3 Menneskerettigheter og demokratiutvikling

I OSSE er det utviklet et omfattende sett av politiske normer og standarder for hvordan medlemslandene skal beskytte menneskerettighetene og styrke demokratiet. Disse prinsippene er nedfelt i de sentrale dokumentene fra perioden 1990-92, særlig København-dokumentet, Paris-pakten og Helsingforserklæringen, og omtales som den menneskelige dimensjon.

Det er en allmenn oppfatning at det i hovedsak ikke er behov for utvikling av nye normer og standarder, men at man bør konsentrere seg om å få medlemslandene til å respektere de forpliktelsene de har påtatt seg. OSSEs engasjement i konfliktforebygging og konfliktløsning har i stadig større grad lagt vekt på tiltak for å styrke menneskerettigheter og demokrati. Den menneskelige dimensjon har derfor blitt bedre integrert i OSSEs virksomhet. Ministermøtet i København i desember 1997, vedtok at det skulle fremlegges et konkret forslag om hvordan man kunne utnytte OSSEs faste råd i arbeidet for menneskerettigheter og demokrati. Videre har man innenfor sendelagenes mandat lagt stadig større vekt på gjennomføring av demokratitiltak og opplæring om menneskerettigheter. I likhet med andre land har Norge lagt særlig vekt på at sendelaget i Bosnia og Hercegovina må prioritere dette feltet innenfor sitt mandat. Ministermøtet i København opprettet en egen støttegruppe i Hviterussland med hovedoppgave å overvåke menneskerettigheter og bistå i gjennomføring av demokratitiltak.

OSSEs liaison-kontoret i Tasjkent i Usbekistan, gjør en viktig jobb med hensyn til å bistå i demokratiseringsprosessen i landene i Sentral-Asia. Kontoret har meget begrensede ressurser, men fungerer som en spydspiss i en region hvor behovet for assistanse i demokratiseringsprosessen er stor, og hvor det er få andre internasjonale organisasjoner til stede.

Norge støtter bestrebelsene på å gjøre OSSE mer operativ i felten, ikke minst gjelder dette tiltak for å fremme demokrati og menneskerettigheter. Man støtter videre forslaget om å tilføre større ressurser til at denne siden av OSSEs virksomhet.

3.1 ODIHR

ODIHR (Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter) har hovedansvaret for OSSEs engasjement innen den menneskelige dimensjon. Kontorets betydning og aktivitet har økt, og i dag har institusjonen igangsatt et betydelig antall prosjekter i flere av OSSEs nye medlemsland i Sentral Asia og Kaukasus. Et annet satsingsområde er valgovervåking. Større vekt på operativ virksomhet har satt nye krav til kompetanse og ressurser, som Kontoret kun delvis har kunnet oppfylle. Det er fortsatt ingen omforenet politikk blant medlemslandene med hensyn til hvor langt OSSE bør gå i å utvikle sin operative kapasitet, og det er derfor heller ikke konsensus om gi organisasjonen de nødvendige ressurser til dette formål.

ODIHR har en allsidig virksomhet, som spenner fra teknisk bistand til medlemsstatene i menneskerettighetsspørsmål, overvåking av valg, avviklingen av seminarer og konferanser til å samle informasjon om hvordan statene etterlever OSSE-forpliktelsene innen den menneskelige dimensjon. ODIHRs direktør rapporterer regelmessig til OSSEs faste råd i Wien og til OSSEs formannskap.

ODIHR har ansvaret for å overvåke menneskerettighetssituasjonen i de enkelte medlemsland. Kontoret har imidlertid hatt begrenset kapasitet til selv å gjennomføre dette oppdraget. Man har i stor grad hatt nytte av samarbeid med frivillige organisasjoner som Amnesty International og Helsingforskomiteen, særlig i de land hvor OSSE ikke er representert med sendelag.

ODIHR arrangerte i oktober 1997 et seminar om å fremme kvinners deltakelse i samfunnet. Det var første gang siden 1991, da Moskva-dokumentet ble vedtatt, at man tok opp kvinnespørsmål som et eget tema for diskusjon i OSSE. Diskusjonen konsentrerte seg i vesentlig grad om rettslige og arbeidslivsrelaterte spørsmål, og hvordan OSSE i fremtiden bør ta opp likestillingsspørsmål. Norge var aktivt engasjert i debatten og deltok med ekspertise på flere områder. Det var i tråd med et grunnleggende mål om at likestillingsspørsmål i langt større grad må integreres i OSSEs arbeid. Man har gått inn for at det etableres en kontaktperson i OSSE-sekretariatet med særlig ansvar for at dette blir gjennomført. Man har også gått inn for å sette temaet på dagsorden i Det faste råd i Wien og at sendelagene skal være spesielt oppmerksomme på problemstillinger relatert til likestilling. Et oppfølgingsmøte om kvinnespørsmål vil etter planen bli arrangert i 1999.

ODIHR arrangerte i løpet av 1997 også seminarer om blant annet religionsfrihet, Roma og Sinti-spørsmål, miljøproblemer i sørøst Europa, forholdet mellom sentrale og regionale myndigheter, samarbeid mellom internasjonale organisasjoner i Bosnia og Hercegovina, samt regional stabilitet og sikkerhet.

I 1997 ga Norge et frivillig bidrag på 2,5 mill. kroner til ODIHRs prosjektrelaterte virksomhet. Norge har lagt vekt på å støtte prosjekter som legger vekt på samarbeidet mellom myndighetene og det sivile samfunn, samt kvinnerelaterte tiltak. Det ble gitt prioritet til prosjekter i Kaukasus og Sentral-Asia.

Forutsatt at samarbeidet med ODIHR forløper tilfredsstillende, tar Regjeringen sikte på å utvide samarbeidsprogrammet med ytterligere økonomiske bidrag under det norske formannskapet. Det vil imidlertid dreie seg om mindre beløp, tilpasset ODIHRs aktivitetsnivå og kapasitet.

3.1.1 Valgovervåking

ODIHR er gitt i oppgave å overvåke valg i medlemsstatene, samt å koordinere den internasjonale valglovgivningen. ODIHR samarbeider ofte med andre institusjoner engasjert i valgovervåking, herunder henholdsvis OSSEs og Europarådets parlamentarikerforsamlinger, Europa-parlamentet og frivillige organisasjoner.

I løpet av 1997 var ODIHR engasjert i overvåking av 9 valg i 6 forskjellige land - Albania, Bosnia og Hercegovina, Bulgaria, Den føderale republikk Jugoslavia, Kroatia og Tsjetsjenia (Russland). Norske valgeksperter sekondert til ODIHR, ledet de internasjonale valgobservatørene i forbindelse med valgene i Albania og Serbia. I tillegg sekonderte Norge en rekke lang- og korttidsobservatører til de ulike valgene, rekruttert fra blant annet Institutt for menneskerettigheter og Helsingforskomiteen. I forbindelse med hvert av disse prosjektene offentliggjorde ODIHR en foreløpig rapport og pressemelding med hovedinntrykk fra valget 24-48 timer etter at valget fant sted. I tillegg ble det utarbeidet en endelig rapport basert på de internasjonale observatørenes hovedinntrykk. I disse rapportene fremkom det ofte både positive og negative vurderinger av valgprosessen, samtidig som det ble fremmet konkrete anbefalinger til tiltak for å forbedre situasjonen. I de fleste tilfellene ble selve valgavviklingen beskrevet som tilfredsstillende.

Etter norsk syn er valgovervåking en viktig del av ODIHRs virksomhet. Fra norsk side har vi aktivt støttet opp om dette arbeidet gjennom hele 1997. Det er viktig å overvåke valgprosessen over en lengere tidsperiode. Man har derfor lagt vekt på å sekondere lang- og korttidsobservatører til samtlige observasjonsoppdrag i OSSE-området.

3.2 Implementeringsmøtet for Den menneskelige dimensjon

Under implementeringsmøtet i Warszawa i november 1997 ble det viet oppmerksomhet til medlemslandenes gjennomføring av OSSE-forpliktelsene.

Den alvorlige situasjonen i Hviterussland med konstitusjonell krise, innskrenkninger i ytringsfriheten og totalitært styre, ble til gjenstand for skarp kritikk. Slovakia fikk kritikk for sin behandling av den ungarske minoritet. Kroatia ble kritisert for en rekke forhold, hovedsakelig relatert til behandlingen av landets serbiske minoritet. Manglende ytringsfrihet ble også påpekt. For Bosnia og Hercegovina sin del uttrykte delegatene bekymring, men positive elementer ble også trukket fram. OSSEs arbeid i landet ble drøftet. Det var allmenn tilfredshet med hva OSSE hadde oppnådd. Makedonia fikk kritikk for sin behandling av den albanske minoritet. Den føderale jugoslaviske republikk ble gjenstand for omfattende kritikk. Kritikken gikk på manglende demokrati, manglende ytringsfrihet og omfattende brudd på menneskerettighetene. Det ble bedt om at anbefalingene fra Gonzales-rapporten fra desember 1996 ble tatt til følge. Situasjonen i Kosovo ble gjenstand for særlig behandling. Tyrkia fikk mye kritikk, særlig fra USA. Terrorismen ble fordømt i generelle ordelag, samtidig som Tyrkia ble bedt om å slutte å bruke terrortrusselen som påskudd for å undertrykke kurderne. Estland og Latvia fikk positiv omtale av vestlige land for sine bestrebelser på å integrere russisktalende befolkningsgrupper. Samtidig ble det påpekt at arbeidet med å integrere disse gruppene ikke på noen måte burde anses som avsluttet. Behovet for et fortsatt internasjonalt engasjement ble understreket.

Norge har tradisjonelt lagt stor vekt på den menneskelige dimensjon i OSSE. Under implementeringsmøtet i Warszawa ble en rekke aktuelle spørsmål tatt opp. Under åpningsinnlegget fremhevet man fra norsk side betydningen av OSSEs demokratiseringsprogram i Bosnia og Hercegovina, viktigheten av OSSEs arbeid med spørsmål i tilknytning til rettighetene til nasjonale minoriteter. Samtidig ble det rettet oppmerksomhet til sigøynernes vanskelige situasjon. Arbeidet med opphevelse av dødsstraff ble også understreket. Under behandling av spørsmål om religionsfrihet la Norge vekt på vilkårene for religiøse minoriteter og behovet for i vareta også disse gruppenes rettigheter og interesser. Norge sluttet seg videre til toneangivende lands bekymring vedrørende den russiske religionslovgivningen, som nylig var vedtatt av Statsdumaen. Ytringsfriheten ble tatt opp som eget tema. Det ble vist til manglende oppfølging av inngåtte forpliktelser i Bosnia og Hercegovina, Kroatia, Den jugoslaviske føderale republikk, Tyrkia og Russland, herunder spesielt til Nikitin-saken. Med hensyn til situasjonen i Tyrkia ble det vist til ønske om å fortsette dialogen om menneskerettighetsspørsmål, samtidig som man fra norsk side tok opp aktuelle enkeltsaker. Norge holdt også egne innlegg om likestilling, nasjonale minoriteter, OSSEs valgovervåkingsarbeid, menneskerettighetsforkjempere, Roma og Sinti, samt oppbygging av demokratiske institusjoner.

Reform av implementeringsmøtet ble et viktig avsluttende tema. Det er tidligere vedtatt at møtet skal strekke seg over 3 uker. Med erfaringen fra møtet i 1997 i minne, er det imidlertid bred enighet om at møtet må kortes noe ned. Det vil skape større oppmerksomhet og mer aktiv deltakelse, både fra medlemslandene, andre internasjonale institusjoner, samt de frivillige organisasjonene. De første forslagene om reform ble fremlagt til uformell debatt av ODIHR under møtet. Senere ble det vedtatt under OSSE-ministermøtet i København at et forslag til reform skulle utarbeides og fremlegges for Det faste råd i Wien for et eventuelt vedtak innen sommeren 1998. Fra norsk side har man støttet ønsket om reform. Det bør videre gis mer plass for uformell meningsutveksling om sentrale tema under møtet, og man må gjøre mer for at konklusjonene fra møtet blir aktivt fulgt opp. Norge har tidligere fått gjennomslag for krav om at arbeidet med den menneskelige dimensjon må få større oppmerksomhet under konsultasjonene i Det faste råd i Wien. Norge har også understreket betydningen av at reformarbeidet legger forholdene bedre til rette for deltakelsen til de frivillige organisasjonene under implementeringsmøtet.