2 Budsjettets profil

2.1 Hovedprioriteringer i budsjettet

Regjeringen vil videreutvikle det offentlige velferdstilbudet og sikre grunnlaget for verdiskapingen og en mer rettferdig fordeling. Følgende satsingsområder er Regjeringens viktigste prioriteringer for 2001:

• Sikre en rettferdig fordeling .

• Mer penger til velferdstjenester i kommunene.

• Forbedre og styrke helsevesenet .

• Styrke innsatsen innen forskning og utdanning.

• Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen.

• Styrke tilbudet til barn og unge.

• Satse på kultur og miljø.

• Målrette innsatsen innen nærings- og dis-triktsutvikling.

• Styrke den internasjonale solidariteten .

• Redusere prisene på kjøtt, drivstoff og alkohol.

I punktene 2.1.1–2.1.10 nedenfor gis en nærmere omtale av satsingsområdene:

2.1.1 Sikre en rettferdig fordeling

Regjeringen foreslår skatte- og avgiftsendringer som har gode fordelingsvirkninger, blant annet forslag om redusert skatt på arbeidsinntekt og forslag om skatt på aksjeutbytte. Arbeidstakernes rettigheter ved sykdom og uførhet videreføres. I tillegg foreslår Regjeringen å øke inntektsgrensen slik at flere kommer inn under ordningen for fri rettshjelp. Regjeringen vil våren 2001 legge fram en handlingsplan for oppfølging av Utjamningsmeldinga.

Renteøkninger har uheldige fordelingsvirkninger. Derfor vil Regjeringen føre en økonomisk politikk som bidrar til å begrense presset i økonomien og som samtidig bidrar til høy sysselsetting.

2.1.2 Mer penger til velferdstjenester i kommunene

Regjeringen vil øke kommunesektorens handlingsrom ved å øke de frie inntektene med 1,6 mrd. kroner reelt i forhold til anslag på regnskap for 2000. De samlede bevilgningene til kommunene og fylkeskommunene foreslås økt med vel 4 mrd. kroner reelt i forhold til anslag på regnskap for 2000 og 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. I forbindelse med behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000, sluttet Stortinget seg til Regjeringens plan for avvikling eller innlemming av enkelte øremerkede tilskudd i inntektssystemet i perioden 2001-2007. Dette vil gi en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren, bl.a. ved at fylkeskommuner og kommuner kan tilpasse tjenestetilbudet til lokale behov, og ved at gevinsten tilfaller fylkeskommunen/kommunen selv. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2001 at øremerkede tilskudd som utgjør i underkant av 1,1 mrd. kroner innlemmes i inntektssystemet.

Regjeringen har foreslått tilleggsbevilgninger i 2000 knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere. Tilleggsbevilgningene foreslås videreført til 2001. Som følge av ekstra kostnader knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere i 2001, innebærer Regjeringens opplegg at kommunesektoren i 2001 kompenseres med om lag 3,4 mrd. kroner. Regjeringen mener effektiviseringspotensialet knyttet til disse tiltakene til sammen utgjør minst en halv milliard kroner. Effektiviseringsgevinsten kommer i tillegg til den realinntektsveksten som følger av budsjettforslaget. Regjeringen vil understreke at den nye arbeidstidsavtalen for lærere gir grunnlag for en bedre utnyttelse av lærerårsverket. Kommunene blir i tillegg kompensert for utgiftene knyttet til forslaget om å innføre konjunkturavgift og merkostnader i forbindelse med merverdiavgiftsreformen.

2.1.3 Forbedre og styrke helsevesenet

Norge var i 1998 det landet i EU-området som hadde de høyeste utgiftene per innbygger til helse- og omsorgstjenester. Fra å ligge i nedre sjikt blant de nordiske land i 1990, har vi nå innhentet og passert de andre nordiske landene. Offentlige utgifter til helse- og omsorgstjenester beløp seg i 1998 til vel 100 mrd. kroner. Av dette sto somatiske spesialisthelsetjenester for 37 mrd. kroner, pleie- og omsorgssektoren for 37 mrd. kroner og psykisk helsevern for 7,5 mrd. kroner

Det er fortsatt mange uløste oppgaver i helse- og sosialsektoren. Regjeringen vil derfor forbedre og styrke helsevesenet gjennom økte bevilgninger til pasientbehandling ved sykehusene, ved å videreføre bevilgningen til nytt sykehusutstyr, ved å øke innsatsen innen kreftbehandling og ved en videre utbygging av psykiatrien.

Innsatsstyrt finansiering startet opp 1. juli 1997. I løpet av denne tiden har aktiviteten ved landets somatiske sykehus økt, noe som var hovedmålet med innføringen av ordningen. Finansieringsordningen omfatter nå både pasienter som legges inn på sykehus og pasienter som behandles poliklinisk eller dagkirurgisk. Aktivitetsveksten ble om lag 4 prosent i 1999 og forventes å bli om lag 2 prosent både i 2000 og 2001. Det ble tilleggsbevilget nærmere 940 mill. kroner i 2000 i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 47 (1999-2000). 700 mill. kroner var knyttet til aktivitet i 2000. Dette videreføres i 2001. Bevilgningen til innsatsstyrt finansiering av sykehus øker reelt med om lag 950 mill. kroner fra saldert budsjett. Samlet sett vil den økte kapasitetsutbyggingen i sykehusene inkludert poliklinisk behandling, kunne kreve om lag 300 mill. kroner i medfinansiering fra fylkeskommunene. Den foreslåtte styrkingen av fylkeskommunenes frie inntekter gir rom for dette.

Regjeringen foreslår å bevilge 795 mill. kroner til kjøp av nytt sykehusutstyr i 2001. Medregnet fylkeskommunenes egenandel gir dette om lag 1,3 mrd. kroner til nytt sykehusutstyr i 2001. Dette er et ledd i Stortingets femårige plan (1998-2002)for å bedre utstyrssituasjonen ved norske sykehus. Planen har en samlet statlig bevilgningsramme på nær 3,0 mrd. kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til ca. 5,3 mrd. kroner til investeringer i medisinsk teknisk utstyr i løpet av planperioden.

Regjeringen øker bevilgningen til Nasjonal kreftplan med 40 mill. kroner. Dette er i tråd med Nasjonal kreftplan (1999-2003). Dette innebærer at de samlede bevilgningene for 2001 til kreftplanen kommer opp i 325 mill. kroner. Kreftplanen har tre sentrale hovedmål: å redusere antall nye krefttilfeller, å øke mulighetene for bedre helbredelse ved tidlig diagnose og å øke behandlingskapasiteten, herunder til lindrende behandling. I planperioden skal innsatsen mot tobakk og tiltak for et riktigere kosthold og mosjon økes for på sikt å redusere veksten i antall krefttilfeller. Mammografiscreening er planlagt utvidet til et landsdekkende tilbud til kvinner i alderen 50-69 år. Innen 2003 skal masseundersøkelser og utbygging av tiltak for påvisning av arvelig kreft gi et bedre system for tidlig diagnose og redusert dødelighet av kreft. Den nasjonale strålebehandlingskapasiteten skal bygges opp til en tilstrekkelig kapasitet på landsbasis. Innen 2003 skal utdanningskapasiteten ha økt slik at Norge utdanner nok helsepersonell til å utvikle landsdekkende mammografiscreening og til driften av økt antall strålemaskiner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til psykiatrien med 365 mill. kroner i 2001. Psykiatriplanen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden (1999-2006), og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen ser det som viktig at feltet psykisk helse gis høy prioritet. Dette gjelder ikke minst tiltak for barn og unge. Regjeringen følger derfor opp satsingen på psykisk helse ved at det i budsjettforslaget for 2001 settes av 365 mill. kroner mer til opptrappingsplan for psykisk helse enn i saldert budsjett for 2000.

Behovet for bevilgninger til investeringstilskudd til fylkeskommunene i psykiatriplanen vil bli lavere i 2001 enn tidligere forutsatt, og en stor del av bevilgningen for 2000 vil bli overført til 2001. Dette skyldes at det tar lengre tid å ferdigstille prosjekter enn tidligere anslått, og at investeringstilskudd først utbetales ved ferdigstillelse. For å få et bedre samsvar mellom bevilgning og antatt behov for utbetaling til investeringsformål i 2001, omdisponeres det midler fra investeringer til drift slik at driftsbevilgningen totalt sett trappes opp med 419 mill. kroner. Opplegget for 2001 medfører en noe sterkere opptrapping av driftstilskudd enn de foregående år. Til sammenlikning var økningen i driftsmidler i 1999 og 2000 henholdsvis 262 og 365 mill. kroner. For at investeringene i opptrappingsplanen skal kunne gjennomføres som forutsatt, må det kunne gis klarsignal om videre utbygging i fylkeskommunene utover det som vil være bevilgningsbehovet det enkelte år. Det arbeides med et opplegg for tilsagnsstyring av investeringsdelen i psykiatriplanen. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

2.1.4 Styrke innsatsen innen forskning og utdanning

Regjeringen går inn for å styrke innsatsen på de prioriterte forskningsområdene grunnforskning, marin forskning, IKT, medisin og helse og forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi. Satsingen på grunnforskningen vil bl.a. gi rom for opprettelse av nye doktorgradsstipendiatstillinger, postdoktorstillinger og kjøp av nytt vitenskapelig utstyr.

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2001. Dette gir en samlet kapital i fondet på 7 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet i 2001 vil være 203,5 mill. kroner. Dette er en økning på 113,5 mill. kroner fra 2000. I 2002 vil avkastningen bli om lag 410 mill. kroner. Avkastningen fra fondet vil særlig styrke langsiktig, grunnleggende forskning.

Regjeringen ønsker å stimulere til større grad av samarbeid og kontakt mellom næringsliv og forskning. Regjeringen foreslår derfor at det etableres en tilskuddsordning med en ramme på 200 mill. kroner som skal stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.

Med utgangspunkt i data fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), som angir hvilken andel av bevilgningene på statsbudsjettet som nyttes til FoU, kan man beregne et anslag over statsbudsjettets samlede FoU-utgifter. Korrigert for bruttobudsjettering angir forslaget til statsbudsjett for 2001 et samlet anslag for bevilgning til forskning på om lag 10,4 mrd. kroner. Det tilsvarer en økning på om lag 500 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2000, dvs. en vekst på om lag 5 pst. Korrigert for reduksjonen som følge av ferdigstilling av det nye Rikshospitalet og Realfagsbygget ved NTNU, er veksten om lag 700 mill. kroner, dvs. om lag 7 pst.

UNINETT tilbyr nettjenester som binder det norske forskningsmiljøet sammen med det internasjonale akademiske miljøet. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å bygge ut et nytt bredbånd forskningsnett. I tillegg vil Regjeringen legge fram en egen handlingsplan for satsing på bredbånd.

Den nye arbeidstidsavtalen med lærerne (2 lønnstrinn per 1. august 2000) vil øke lønnskostnadene med om lag 950 mill. kroner i 2001. Regjeringen foreslår videre at kommunesektoren blir kompensert for det ekstra lønnstrinnet som blir gitt lærerne med virkning fra 1. januar 2001, knyttet til at lærerne ikke reduserer undervisningstiden som følge av den tariffestede utvidelsen av ferien. Dette utgjør 474 mill. kroner. I tillegg til at økningen i kommunenes frie inntekter gir rom for kommunal satsing på skolen, foreslår Regjeringen å bevilge 100 mill. kroner som en ekstra satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen. Dette omfatter kompetanseutvikling for lærere i grunnskolen og i videregående opplæring, utprøving og forsøk med bredbånd i noen fylker og ulike former for organisering av drift og nettverk. I tillegg skal midlene gå til utvikling av elektroniske læremidler for grunnskolens ungdomstrinn og videregående opplæring. Regjeringen vil dessuten videreutvikle ordningen med utlån av bøker i videregående opplæring og foreslår å bevilge 100 mill. kroner til dette også i 2001.

2.1.5 Fortsette utbyggingen av eldreomsorgen

Utbyggingen av eldreomsorgen er et viktig satsingsområde for Regjeringen. Stortingets handlingsplan skal følges opp. I løpet av perioden 1998-2001 vil det kunne gis tilsagn om bygging av 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og kommunenes pleie- og omsorgstjenester vil bli styrket med over 12 000 nye årsverk. For å styrke tjenestetilbudet foreslår Regjeringen at de øremerkede midlene til drift økes med ytterligere om lag 800 mill. kroner i 2001. Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, foreslås fastsatt slik at det kan gis tilsagn om bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001. Samlet er det foreslått satt av om lag 5,5 mrd. kroner til gjennomføring av eldreplanen i 2001. For å møte behovet for flere plasser med heldøgns pleie og omsorg, foreslår Regjeringen nå å utvide handlingsplanen med ytterligere 5 000 plasser i 2002, fra 24 400 til 29 400.

2.1.6 Styrke tilbudet til barn og unge

Regjeringen vil prioritere utbygging av barnehager. Regjeringen har som hovedmål å sikre at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass til en rimelig pris. Derfor ønsker Regjeringen en rask utbyggingstakt, og har som målsetting at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser for dem under 3 år i 2001.

Det er et mål at staten skal dekke en større andel av kostnadene ved drift av barnehager slik at nivået på foreldrebetalingen kan reduseres. I 2001 økes statstilskuddet for barn under 3 år med reelt 2 pst. ut over full priskompensasjon som gjelder alle barnegrupper.

Kvalitetsutvikling i barnehagene står sentralt i Regjeringens barnehagepolitikk. Dette arbeidet vil være særlig viktig i forbindelse med den siste utbyggingen og tilpasningen av barnehagene mot full behovsdekning. Regjeringen foreslår at det bevilges 5,6 mill. kroner i 2001 til satsing på kvalitet i barnehagene.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å styrke barn og unges oppvekst- og læringsmiljø. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet. Regjeringen foreslår også å styrke tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner innenfor kultur og idrett med 30 mill. kroner. Videre foreslår Regjeringen at det bevilges 15 mill. kroner over Kulturdepartementets budsjett til kulturtilbud for skolebarn – prosjektet «kulturell skolesekk». Tiltaket skal utvikles i samarbeid med kommunene og skoleverket.

Videre foreslår Regjeringen å øke rammene for etableringslån, slik at antall unge som får slike lån øker fra om lag 8 000 til om lag 10-12 000. Aktivitetsnivået for boligtilskuddet økes med om lag 30 pst. som eksempelvis gir rom for å bygge 750-1 000 flere utleieboliger enn tidligere år. Det foreslås i tillegg å bygge 1 000 nye studentboliger. Innvilgningsrammene til Husbanken økes med 2 mrd. kroner til 13 mrd. kroner. Dette er en økning på 4 mrd. kroner i forhold til 1999.

2.1.7 Satse på kultur og miljø

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kulturformål med om lag 175 mill. kroner og bevilgningen til miljøformål med om lag 82 mill. kroner i 2001. I tillegg til kulturtiltakene nevnt under 2.1.6 foreslår Regjeringen å øke pressestøtten og å starte utbyggingen av bredbåndstilknytning til folkebibliotekene. Regjeringen legger også opp til økte bevilgninger til norsk film og omfattende fornyelse og omorganisering av filmsektoren. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til kulturminner med 20 mill. kroner og sikring av nye friluftsområder for allmennhetens tilgang foreslås økt med 12 mill. kroner. Regjeringen foreslår videre å øke bevilgningene til klimaforskning, bl.a. til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk. Ved utgangen av 2000 skilles det ut 1 mrd. kroner fra Statens petroleumsfond i et Miljøfond som skal plassere midler av petroleumsformuen i selskaper som har en god miljøprofil.

2.1.8 Målrette innsatsen innen nærings- og distriktsutvikling

Regjeringen forsterker den nærings- og distriktspolitiske satsingen, blant annet ved at det fremmes forslag om:

• etablering av et nyskapingsprogram for kommersiell utnyttelse av marine ressurser hvor det bevilges 90 mill. kroner.

• å bruke 40 mill. kroner til et e-handelsprogram knyttet til anvendelse av IKT i bedriftene.

• å sette av 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon for å legge til rette for økt verdiskaping i jordbruk og foredlingsindustri.

• at bevilgningene til havnetjenesten og fyrtjenesten økes nominelt med til sammen 70 mill. kroner i 2001 i forhold til saldert budsjett 2000.

• å øke bevilgningen under Kommunal- og regionaldepartementet til tilrettelegging for næringsutvikling og etablererstipend med til sammen 21 mill. kroner.

• at det settes av 2,45 mrd. kroner til statlig aksjekapital i et nytt investeringsselskap. Selskapet skal bygges opp med en samlet kapitalbase på 5 mrd. kroner, hvorav staten skal skyte inn 49 pst. og private investorer 51 pst. Formålet med investeringsselskapet er å kanalisere kapital til norske bedrifter slik at de kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser.

• å øke utviklingstilskuddet for å styrke programmer for nyskaping og kompetanseutvikling under Statens nærings- og distriktsutvik-lingsfond, samt å øke tilskuddet til risikoavsetningsfondet for GIEKs SUS/Baltikumordning.

• å bevilge 165 mill. kroner i aksjekapital til IT-Fornebu og 134 mill. kroner i kompensasjon til næringslivet i 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift samt 280 mill. kroner i lån og innskuddskapital til SIVA. Økt arbeidsgiveravgift var en følge av at EFTA-domstolen stadfestet ESAs vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61

å øke bevilgningen med 60 mill. kroner til bredbåndsrelaterte formål. Det er satt av 10 mill. kroner til styrking av forskningsnett med høy overføringskapasitet (UNINETT), 15 mill. kroner til bredbåndssatsing i helsesektoren, 15 mill. kroner til bredbånd til folkebibliotekene samt 20 mill. kroner til bredbåndstiltak under Nærings- og handelsdepartementet. Det vises for øvrig til Regjeringens handlingsplan for bredbånd.

2.1.9 Styrke den internasjonale solidariteten

Offisiell utviklingshjelp (ODA-godkjent bistand)

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til norsk bistand i 2001 med 1 523 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning av bistandsrammen med 14,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2000. De samlede bevilgninger til norsk bistand utgjør etter dette 12 345,5 mill. kroner, dvs. 0,89 pst. av BNI. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI.

Det overordnede målet om å bidra til redusert fattigdom ligger til grunn for Regjeringens politikk. Ut fra dette legger Regjeringen spesielt vekt på følgende satsingsområder for norsk bistand i 2001-budsjettet:

Vaksineprogram for barn

Regjeringen foreslår at Norge går aktivt inn i den Globale vaksinealliansen for å sikre barns helse. Alliansen bistår de fattigste landene med støtte til innkjøp av vaksiner, utvikling og gjennomføring av vaksineprogrammer og forskning på vaksiner mot sykdommer som AIDS, malaria og tuberkulose. GAVI er et samarbeid mellom internasjonale organisasjoner og institusjoner som WHO, UNICEF og Verdensbanken, enkeltland, frivillige organisasjoner og privat sektor, inkludert farmasøytisk industri.

HIV/AIDS-bekjempelse

HIV/AIDS-epidemien representerer mer enn et helseproblem. Epidemien er i økende grad blitt et globalt utviklingsproblem, og noen steder en utviklingskatastrofe som Norge som giver må forholde seg til med fornyet styrke. Regjeringen foreslår derfor en betydelig økning i den norske støtten til bekjempelse av AIDS.

Forsterket innsats for fred og forsoning

Fred er den mest sentrale forutsetning for utvikling. Ressurskonflikter, manglende utvikling og økende økonomiske forskjeller fører svært ofte til ødeleggende væpnede konflikter. Regjeringen vil bidra til å styrke det internasjonale samfunns og særlig FNs evne til konfliktforebygging, konfliktløsning og forsoning, samt videreføre det omfattende fredsarbeid som Norge allerede er involvert i. Regjeringen vil legge økt vekt på institusjonsbygging etter krig og konflikter.

I tillegg legger Regjeringen opp til en opptrapping av den multilaterale bistanden, økt satsing på verdiskaping gjennom næringsutvikling i Sør, styrking av det regionale samarbeidet og fortsatt prioritering av gjeldslettearbeidet.

Bistand til Sentral- og Øst-Europa

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Sentral- og Øst-Europa med om lag 140 mill. kroner. Norge har viktige nasjonale interesser å ivareta overfor Russland, særlig knyttet til forvaltning og utnyttelse av ressurser, næringslivssamarbeid og når det gjelder stabilitet i nordområdene. Vi har også en betydelig egeninteresse av å bistå Russland i demokratiske reformer, miljøvern og bærekraftig utvikling. Som søkerland til EU er de baltiske landene og landene i Sentral-Europa også våre kommende partnere i EØS. EU/EØS-utvidelsen vil styrke stabiliteten og velferden i Sentral-Europa, og utvide det indre marked. Siden en slik utvikling også er i norsk interesse, er Regjeringen av den oppfatning at Norge bør støtte opp om prosessen. For øvrig foreslår Regjeringen en betydelig innsats knyttet til vaksineringstiltak i Østersjøregionen.

Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner

Regjeringen foreslår at Norge opprettholder deltakelsen i internasjonale operasjoner på et høyt nivå også i 2001. Det foreslås derfor avsatt i overkant av 1,9 mrd. kroner til dette formålet. Forsvarets største bidrag i internasjonale fredsoperasjoner vil også i 2001 være deltakelsen i den NATO-ledede fredsstyrken i Kosovo (KFOR), inkludert ledelsesansvaret for KFOR (5)-hovedkvarteret i 6 mnd. i 2001.

2.1.10 Redusere prisene på kjøtt, drivstoff og alkohol

I forbindelse med merverdiavgiftsreformen som trer i kraft fra 1. juli 2001, foreslår Regjeringen å innføre en momskompensasjonsordning for kjøttprodukter som tilsvarer en reduksjon i momsen ned til 18 pst. Det foreslås at avgiftene på bensin og diesel reduseres nominelt med 50 øre pr. liter fra 1. januar 2001, og med ytterligere 32 øre pr. liter i forbindelse med merverdiavgiftsreformen fra 1. juli 2001. Inkludert merverdiavgift innebærer dette at det reelle avgiftsnivået på bensin og diesel reduseres med hhv. 1,20 og 1,13 kroner pr. liter fra 1. juli 2001 i forhold til dagens nivå. Avgiften på brennevin reduseres med 17,5 pst.

2.2 Utgifter under de ulike departementene

I omtalen av utgiftene under hvert departement er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer i saldert budsjett 2000 og forslag til statsbudsjett for 2001. En må imidlertid vise varsomhet når en sammenlikner budsjettene for to år. Tabellene viser utgiftene i det enkelte departement. En overføring av oppgaver med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementene vil dermed framstå som en endring i bevilgningsrammene uten at dette er uttrykk for reell omprioritering mellom forskjellige formål.

Siden tabellene viser saldert budsjett for 2000, vil for eksempel ikke tilleggsbevilgninger i 1. halvår være inkludert i tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2001-budsjettet, vil tabellen dermed vise en økt bevilgning fra 2000 til 2001 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av inntektsoppgjørene våren 2000 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett, men der helårsvirkningen av inntektsoppgjørene er innarbeidet i 2001-budsjettet.

Det ble fra og med 1.1.2000 innført refusjon til statlige etater for utbetalte sykepenger til statlig ansatte. Driftsbevilgningen i saldert budsjett 2000 var basert på bruttobevilgning inklusive utgifter til sykepenger. Driftsutgiftene for 2001 er imidlertid eksklusive utgifter til sykepenger som vil bli dekket gjennom refusjon. Finansdepartementet fikk i forbindelse med salderingen av 2000-budsjettet fullmakt til å redusere driftsutgiftene under departementene som følge av at det ble innført direkte refusjon av statlige etaters utgifter til sykepenger for statlige ansatte. De reduserte driftsrammene for departementene lå derfor ikke inne i det salderte budsjettet for 2000, men er innarbeidet i forslaget til statsbudsjett for 2001. Innføring av sykepengerefusjon vil dermed i oversiktstabellene framstå som en reduksjon i departementenes rammer som ikke er reell.

2.2.1 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Til utenriksforvaltning foreslås for 2001 bevilget 2 414,8 mill. kroner. Dette er en økning på 360 mill. kroner i forhold til 2000, som bl.a. skyldes økninger i utbetalingene til låne- og til­skudds­ordningen under EØS-avtalen.

Regjeringen vil føre en aktiv Europa-politikk gjennom nært samarbeid med Den europeiske union, såvel som gjennom andre europeiske samarbeidsordninger. Forholdet til Russland og nærområdene vil inngå som en integrert del av Europa-politikken. Regjeringen vil legge stor vekt på NATO- og OSSE-samarbeidet. På globalt nivå vil Regjeringen styrke arbeidet i forhold til FN, arbeidet med nedrustning, menneskerettigheter, en bære­kraftig ressursforvaltning, styrking av det multilaterale handels­system samt presse- og kulturtiltak.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Til internasjonal bistand foreslås for 2001 bevilget 12 764,2 mill. kroner, fordelt med 12 345,5 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 418,7 mill. kroner til bistand i ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

• Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til norsk bistand i 2001 med 1 523 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 14,1 pst. i forhold til saldert budsjett 2000. De samlede bevilgningene til norsk bistand utgjør etter dette 12 345,5 mill. kroner, dvs. 0,89 pst. av BNI. Regjeringen fastholder målet om en opptrapping av bistanden til 1 pst. av BNI.

Norsk bistand er primært rettet inn mot å bekjempe fattigdommen mange mennesker lever i. Det overordnete målet er å bidra til at innen 2015 skal bare halvparten så mange som i dag leve i ekstrem fattigdom. Dette målet skal nås ved samarbeid med andre giverland, et effektivt fungerende multilateralt system og et nært samarbeid med norske organisasjoner.

Regjeringen foreslår en betydelig opptrapping av den multilaterale andelen av utviklingshjelpen, ved å øke multilateral bistand med om lag 880 mill. kroner. Den multilaterale bistanden vil dermed utgjøre anslagsvis 32 pst. av det totale bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslår et betydelig bidrag til en bred satsing for at alle verdens barn skal få vaksine, med 200 mill. kroner til den globale vaksinealliansen GAVI. HIV/AIDS er den andre store satsingen som primært rettes mot barn og unge, med forslag om en økning på 65 mill. kroner av den multilaterale bevilgningen øremerket til HIV/AIDS. Også for øvrige multilaterale og bilaterale bevilgninger foreslås en betydelig styrking for en ytterligere mobilisering mot HIV/AIDS i våre samarbeidsland. Satsing på grunnutdanning foreslås opprettholdt på samme høye nivå som i inneværende år. Samlet gir dette en profil som prioriterer barn og unge og reduserer deres sårbarhet.

Regjeringen foreslår dessuten en betydelig styrket innsats for å slette de fattigste landenes gjeld, med en økning på 100 mill. kroner til et samlet forslag på 350 mill. kroner. Bevilgningene til forskning og høyere utdanning foreslås trappet opp med 40 mill. kroner. Miljøsatsingen foreslås opprettholdt på samme høye nivå som i 2000-budsjettet, med muligheter for ytterligere økning gjennom regionalbevilgninger og multilaterale fond.

Regionalt samarbeid foreslås styrket gjennom 160 mill. kroner i frigjorte midler som er tilført næringslivsordningene. I tillegg foreslås 45 mill. kroner til ny regionbevilgning til Midtøsten.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen til humanitær bistand. Til kortsiktig humanitær bistand foreslår Regjeringen at det blir frigjort 75 mill. kroner, bl.a. ved overføring av langsiktige programmer til andre deler av bistandsbudsjettet. Bevilgningen til naturkatastrofer foreslås økt med 60 mill. kroner.

• Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak (programkat. 03.50)

Det foreslås bevilget 418,7 mill. kroner i 2001 til bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak. I tillegg til bevilgningsforslaget foreslås 250 mill. kroner i tilsagnsfullmakt under kap. 197, post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak og Samarbeids­programmet med Sentral- og Øst-Europa. De viktigste innsatsområdene vil være styrking av demokratiske styreformer gjennom tiltak for frie valg og respekt for grunnleggende menneskerettigheter samt tiltak for forbedring av miljøsituasjonen.

Regjeringen vil også gi et bidrag til EUs utvidelsesprosess gjennom en handlingsplan i forhold til søkerlandene til EU.

Regjeringen vektlegger videre tiltak som kan bidra til levedyktig næringsvirksomhet gjennom kompetansebygging og teknologioverføring, og til å utvikle samarbeidet innenfor utdanning og forskning på helse- og sosialsektoren og på kulturområdet. Geografisk foreslås hovedtyngden av det prosjektrettede samarbeidet konsentrert om Nordvest-Russland og Baltikum.

2.2.2 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Regjeringens forslag til bevilgning til kirke-, utdannings- og forskningsformål utgjør 43 334,8 mill. kroner. Dette er en økning på 12,1 pst. i forhold til saldert budsjett for 2000 inkludert en økning i kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 3 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår 100 mill. kroner som en ekstra satsing på informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen. De prioriterte områdene er kompetanseutvikling, forsøk med bredbånd og nettverk samt utvikling av elektroniske læremidler.

Regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner til videreføring av ordningen med utlån av lærebøker i videregående opplæring.

Regjeringen og hovedsammenslutningene/Norsk lærerlag har gått sammen om en intensjonserklæring om et målrettet samarbeid over en 3-års periode som skal gi nye og mer fleksible arbeidstidsordninger. Som følge av dette er det inngått ny arbeidstidsavtale for lærere. Den nye arbeidstidsavtalen (2 ekstra lønnstrinn per 1. august 2000) vil øke lønnskostnadene med om lag 950 mill. kroner. I tillegg blir kommunene kompensert for det ekstra lønnstrinnet som blir gitt lærerne med virkning fra 1. januar 2001 knyttet til at lærerne ikke reduserer undervisningstiden som følge av den tariffestede utvidelsen av ferien. Dette utgjør 474 mill. kroner.

Som et ledd i å gi kommunene større lokalt handlingsrom, foreslår Regjeringen å innlemme det øremerkede tilskuddet til leirskoleopplæring i inntektssystemet.

Regjeringen ser det som en viktig oppgave å styrke elevenes oppvekst- og læringsmiljø. Det foreslås å bevilge 15 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen mot barne- og undomskriminalitet (St.meld. nr. 17 (1999-2000)). Bevilgningen fordeles mellom Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Budsjettforslaget inneholder forslag om noen mindre innstramminger under kapitlet for private skoler. Videre foreslås det å redusere tilskuddet til lærebedrifter, blant annet å avvikle det ekstra tilskuddet til formidling av lærlinger. Regjeringen foreslår også å redusere tilskuddet til språklige minoriteter i videregående opplæring med 10 mill. kroner. Tilskuddsordningen for privateide skole- og kirkebygg foreslås avviklet.

Regjeringen foreslår å opprette 387 nye studieplasser for å videreføre den økte opptakskapasiteten, hovedsakelig innenfor IKT-utdanninger og helsefag. Det er i tillegg prioritert å opprette 16 studieplasser til økt opptak i psykologi, 135 studieplasser til økt opptak i sykepleierutdanning, 30 studieplasser til økt opptak i allmennlærerutdanningen og 60 studieplasser til økt opptak innenfor IKT-utdanninger.

Høgre utdanning må dimensjoneres slik at en på en best mulig måte tar hensyn til både studentenes ønsker og samfunnets behov for tilgang på arbeidskraft. Årskullene som er aktuelle for studier, går i dag ned. Alle som søker, får et studietilbud. Inklusive de nye studieplassene nevnt over, innebærer budsjettforslaget en netto reduksjon på om lag 2 200 studieplasser ved universiteter, vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. I tillegg er tilskuddet til private høgskoler reelt redusert med om lag 10 mill. kroner. Regjeringen vil videreføre 20 mill. kroner til særskilte omstillingstiltak.

For å realisere 1 000 nye studentboliger i 2001, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til dette formålet med om lag 44 mill. kroner. Dette gir en ramme for nye tilsagn på om lag 245 mill. kroner.

Som en del av Regjeringens satsing på forskning, foreslås det å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3 mrd. kroner fra 1. januar 2001. Dette gir en samlet kapital i fondet på 7 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet i 2001 vil være 203,5 mill. kroner, noe som er en økning på 113,5 mill. kroner fra 2000. I 2002 vil avkastningen bli ca. 410 mill. kroner. Avkastningen fra fondet vil særlig styrke langsiktig, grunnleggende forsk-ning.

Satsingen på grunnforskning vil i tillegg bl.a. gi rom for opprettelse av 100 nye doktorgradsstipendiatstillinger, 40 postdoktorstillinger og 25 mill. kroner i økte bevilgninger til vitenskapelig utstyr. For å bedre rekrutteringen av kvinner til faste vitenskapelige stillinger, vil Regjeringen øremerke de nye postdoktorstillingene til kvinner. Budsjettforslaget innebærer også en opprettelse av 20 nye professorater øremerket kvinner.

UNINETT tilbyr nett-tjenester som binder det norske forskningsmiljøet sammen med det internasjonale akademiske miljøet. Regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til å bygge ut et nytt bredbånd forskningsnett.

Regjeringen foreslår å styrke kompetanseutviklingsprogrammet for videreutvikling av markedet for etter- og videreutdanning med 50 mill. kroner, slik at bevilgningen i 2001 blir på 100 mill. kroner. Dessuten foreslås å videreføre andre tiltak knyttet til Kompetansereformen med totalt 50 mill. kroner. Satsingsområdene omfatter prosjekter for å utvikle fleksible undervisnings­modeller og prosjekt til dokumentasjon av realkompetanse. En vil også øke innsatsen for voksne med lese- og skrivevansker.

Budsjettforslaget inneholder forslag om noen endringer under Statens lånekasse for utdanning, blant annet en viss innstramming i regelverket for gebyrstipend.

I budsjettforslaget for Den norske kirke er prestetjenesten særlig prioritert. Forslaget for neste år gir rom for 35 nye prestestillinger. Det foreslås ellers at Opplysningsvesenets fond tar over finansieringsansvaret for de kommunale presteboligene. Statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene foreslås videreført i 2001 med 85 mill. kroner. Dette har sammenheng med at overgangsperioden med ny kirkelovgivning nå må regnes som avsluttet. Regjeringen ønsker å støtte forsøk der menighetsråd ønsker å gjennomføre valg til nytt menighetsråd til samme tid og på samme sted som kommende stortingsvalg.

2.2.3 Kulturdepartementet

I en tid med raske endringer og store omstillinger vil kunst og kultur få en stadig viktigere plass i samfunnet. Kulturen tjener både til å skape identitet og visshet om vår historie – og til å gi oss en robust plattform i en ny tid.

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2001 en klar kulturpolitisk profil med følgende statlige satsinger:

• mer kunst og kultur til barn og unge – innføring av «den kulturelle skolesekk»

• satsing på bibliotekene som møteplass – øremerkede bevilgninger til bredbåndstilknytning

• satsing på norsk film – en omfattende fornyelse og omorganisering av hele sektoren – og økte bevilgninger

• en understrekning av avisenes betydning – pressestøtten økes.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til kulturformål med 177,6 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 5,0 pst. i forhold til saldert budsjett 2000.

Kulturdepartementet vil i samarbeid med institusjoner og fagorgan på kulturfeltet legge til rette for at skolebarn lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et aktivt og positivt forhold til kulturytringer av alle slag. Det er derfor lagt inn 15,0 mill. kroner til prosjektet «kulturell skolesekk», som forutsettes utviklet i nært samarbeid med kommunene og skoleverket.

Som ledd i Regjeringens Handlingsplan for bredbåndsutbygging i Norge, er det foreslått satt av 15,0 mill. kroner til bredbåndstilknytning i folkebibliotekene. Dette vil bl.a. styrke folkebibliotekenes funksjon som ressurssentre for lokaladministrasjonen og det lokale næringsliv, og bidra til å sikre at en størst mulig del av befolkningen har tilgang til moderne datatjenester.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tilskuddsordningen for frivillige organisasjoner innenfor kulturfeltet med 30,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Beløpet fordeles mellom Barne- og familiedepartementet og Kulturdepartementet. På Kulturdepartementets budsjett foreslås det å øke bevilgningen til frivillige organisasjoners lokale lag og virke på musikk- og amatørteaterområdet med 11,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Midlene kanaliseres gjennom Norsk musikkråd og Norsk amatørteaterråd.

Regjeringen foreslår å legge inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Rogaland Teater, Kunstnernes Hus og Nes Verk, samt til nye tiltak ved Det Norske Teatret, Den Norske Opera, Norsk Folkemuseum, Jærmuseet og Vestlandske Kunstindustrimuseum. Regjeringen foreslår også å sette i gang bygging av underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. I tillegg er det lagt inn investeringsmidler til fylkestusenårsstedene i Oppland, Hedmark, Vestfold, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Regjeringen foreslår å øke driftstilskuddene til en del institusjoner, bl.a. Nasjonalgalleriet, Det Norske Teatret, Maihaugen, Rogaland Teater, Agder Teater, Tromsø Symfoniorkester, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Jugendstilsentret i Ålesund og Den Norske Opera. Videre er ensemblestøtteordningen under Norsk kulturråd foreslått økt. Det er også foreslått en styrking av Norsk Scenekunstbruk. Det er lagt inn midler til satsinger innenfor feltet arkitektur og design under Norsk Form, Norsk Arkitekturmuseum, Kunstindustrimuseet i Oslo og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg.

For å kunne innpasse kulturbudsjettet er det foretatt visse innsparinger, jf. bevilgningsforslaget til Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og lokale og regionale kulturbygg.

Regjeringen foreslår å øke støtten til filmproduksjon med 58,9 mill. kroner eller om lag 45 pst. Økningen er ment å føre bevilgningen tilbake til realnivået fra 1999 samt bidra til å dekke tilsagn gitt i 2000, jf. tilsagnsfullmakten som ble knyttet til bevilgningen til filmproduksjon i forbindelse med saldert budsjett 2000. Driftsstøtten til Norsk Film AS videreføres på et noe lavere nivå i 2001. Produksjonstilskuddet til aviser foreslås økt med 15,8 mill. kroner eller 9,6 pst. Kringkastingsavgiften foreslås økt med 75 kroner fra 1 640 kroner til 1 715 kroner for å sikre NRK en forsvarlig økonomisk ramme, samt å dekke utgifter i forbindelse med innføring av digital teknologi.

2.2.4 Justis- og politidepartementet

For programområde 06 Justissektoren foreslår Regjeringen en bevilgning på 10,7 mrd. kroner i 2001. Dette er en økning på 2,3 pst. i forhold til saldert budsjett for 2000. Hovedtyngden av bevilgningen går til straffesakskjeden, dvs. til politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. I overkant av 91 pst. av den samlede bevilgningen går til å dekke driftsutgifter.

Justisdepartementet har utformet en ny målstruktur. Hovedmålene i 2001 er:

• Redusert kriminalitet.

• God og effektiv konfliktløsning og forebygging.

• Sikre rettssikkerhet for individer og grupper.

• Et godt og tilgjengelig regelverk.

• Redusert sårbarhet i samfunnet.

• Helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene.

• En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning.

Hovedinnsatsområdene i 2001 vil være knyttet opp mot redusert kriminalitet, effektivisering av justissektoren og redusert sårbarhet i samfunnet.

Det er fortsatt en prioritert oppgave å få til en raskere saksbehandling i hele straffesakskjeden, og å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet, særlig blant barn og ungdom. Regjeringen foreslår i den sammenheng å bevilge 15 mill. kroner til å følge opp handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet (St.meld. nr. 17 (1999-2000)). Bevilgningen fordeles mellom Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. For å redusere tilbakefall er det en hovedutfordring å videreutvikle programvirksomheten og det individuelt tilpassede soningsopplegget. Straffegjennomføringen bør tilrettelegges slik at lovbryterne skal kunne gjøre en egeninnsats for selv å motvirke et kriminelt handlingsmønster.

Bekjempelse av vold er fortsatt et høyt prioritert område for å sikre individets og gruppers grunnleggende behov og rett til trygghet. Det er samtidig viktig å styrke kriminalitets- og voldsofrenes stilling.

I lys av merverdiavgiftsreformen og som et ledd i arbeidet med å styrke rettssikkerheten til befolkningen, foreslås det å heve inntektsgrensen for fri rettshjelp, slik at flere kan benytte seg av dette tilbudet. Det foreslås også en betydelig heving av advokatsalærsatsen i løpet av 2001.

Foruten at en rekke virksomheter og områder overføres fra Justisdepartementet til andre departementer fra 1.1.2001, vil regionaliseringen av kriminalomsorgen og opprettelsen av Politidirektoratet fra 1.1.2001, utgjøre betydelige strukturendringer internt i justissektoren. Hensikten er å få et enklere og mer effektivt departement, en bedre styring av justissektoren og å sikre en god utnyttelse av sektorens samlede ressurser. Justisdepartementet arbeider med stortingsmeldinger både om domstolene og politiet. Det arbeides også med lovforslag vedrørende den sentrale domstolsadministrasjonen. Avhengig av konklusjonene i meldingene og den videre behandlingen, vil dette kunne medføre ytterligere, betydelige endringer av organisatorisk art både i justissektoren og i departementet.

Justisdepartementet har et samordningsansvar for den sivile beredskapen. Dette innebærer ansvar for å utarbeide overordnede retningslinjer, tilrettelegge rammebetingelser og å treffe prinsipielle avgjørelser på beredskapssektoren. Departementene har ansvar for beredskapsplanleggingen innenfor sine fagområder. Hovedmålet for den sivile beredskapen er redusert sårbarhet i samfunnet.

Sårbarhetsutvalgets innstilling ble avgitt i juli 2000 og skal nå sendes på høring. Oppfølgingen av utvalgets innstilling, herunder organisering, ansvarsfordeling og samordning av landets framtidige sikkerhets- og beredskapsarbeid, vil bl.a. bli vurdert i forbindelse med Regjeringens arbeid for fornyelse av offentlig sektor og vil bli forelagt Stortinget i egnet form.

Regjeringen har kommet til at dagens budsjettordning med tildeling over programområde 05 Sivilt beredskap er uhensiktsmessig, dels fordi bare deler av de faktiske utgiftene til den sivile beredskap bevilges over dette programområdet, og dels fordi ordningen bidrar til å skape uklar ansvarsfordeling mellom berørte departementer. Regjeringen foreslår derfor å nedlegge programområde 05 Sivilt beredskap fra og med 2001, og overføre midlene til eksisterende programområder under de enkelte fagdepartementer i tråd med fordelingen i 2000-budsjettet. De berørte fagdepartementer er: Justisdepartementet, Kulturdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

2.2.5 Kommunal- og regionaldepartementet

Kommuneopplegget for 2001 innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på vel 4 mrd. kroner eller vel 1  pst. i forhold til anslag på regnskap for 2000 og en vekst på 5 mrd. kroner i forhold til inntektsnivået i 2000 slik det ble anslått i Kommuneøkonomiproposisjonen. Det legges videre opp til en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2000. Kommunesektoren blir i 2001 kompensert med om lag 3,4 mrd. kroner som følge av ekstra kostnader knyttet til utvidet ferie og arbeidstidsavtalen for lærere. Konjunkturavgiften på 1,5 pst. som foreslås lagt på utbetalt lønn og næringsinntekt blir også kompensert. Regjeringen mener at effektiviseringspotensialet knyttet til disse tiltakene til sammen vil utgjøre minst en halv milliard kroner. Dette kommer i tillegg til den realveksten som følger av budsjettopplegget.

Ved behandling av kommuneøkonomiproposisjonen for 2001 (St.prp. nr. 62 (1999-2000)) gikk et flertall på Stortinget inn for å øke skattenes andel av de samlede inntektene til 46 pst. i 2001. Denne opptrappingen av skatteandelen medfører en reell vekst i sektorens skatteinntekter på om lag 5,6 mrd. kroner.

Med en gitt inntektsramme gir økt skatteandel og derav økte skatteinntekter en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene. Det legges i 2001 opp til en reell nedgang i rammeoverføringene på om lag 4,0 mrd. kroner. Rammeoverføringene fordeles gjennom inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner (programkategori 13.70). For år 2001 utgjør rammeoverføringene 54,1 mrd. kroner fordelt med 35,5 mrd. kroner på kommunene og 18,6 mrd. kroner på fylkeskommunene.

Bevilgningen på programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 2 706 mill. kroner i saldert budsjett for 2000 til 3 569,9 mill. kroner i 2001, det vil si en økning på 31,9 pst. Økningen skyldes hovedsakelig økte utgifter til drift av statlige mottak for asylsøkere og flyktninger, utbetaling av integreringstilskudd for flyktninger som blir bosatt i kommunene og etablering av Utlendingsnemnda. Utlendingsnemnda skal behandle alle klager over vedtak etter utlendingsloven, der Utlendingsdirektoratet er førsteinstans. Formålet er å styrke utlendingers rettssikkerhet og tilliten til utlendingsforvaltningen.

Rask og god bosetting er et viktig mål for Regjeringen. For å bedre bosettingskommunenes rammebetingelser og dermed bidra til raskere bosetting, foreslår Regjeringen å heve tilskuddssatsen for integrering fra 300 000 kroner til 365 000 kroner over de fem tilskuddsberettigede årene. Samtidig foreslår Regjeringen at det innføres en bosettingsordning basert på at kommunene tar et større kollektivt ansvar for å sikre at antall kommuneplasser er i samsvar med behovet. Regjeringen vil komme tilbake til ordningen i en stortingsmelding i løpet av høsten. Det legges til grunn at den vesentlige økningen i tilskuddet og den nye bosettingsordningen bidrar til at kommunene stiller tilstrekkelig antall bosettingsplasser til disposisjon. Dersom bedringen i kommunenes økonomiske rammer og den nye bosettingsordningen ikke fører til at det blir et tilstrekkelig antall bosettingsplasser, må Regjeringen vurdere andre ordninger som sikrer at vi får bosatt det antallet og de enkeltpersoner som til enhver tid er nødvendig.

Innenfor området arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikk legger Regjeringen til grunn at alle skal ha trygge og gode arbeidsforhold. Sikkerheten for mennesker, miljø og materielle verdier skal være forsvarlig, og det skal være demokrati i arbeidslivet. Utfordringene i arbeidslivet knytter seg til at altfor mange blir skadd eller syke pga. arbeidet, selv om vi har en høy arbeidsmiljø- og sikkerhetsstandard. Samtidig øker sykefravær og uførepensjonering knyttet til psykiske lidelser og utstøting. Det er fortsatt nødvendig å opprettholde en høy bevissthetsgrad både hos virksomhetene og allmennheten i forhold til aktiviteter som har et stort ulykkespotensial, som petroleumsvirksomheten, transport av farlig gods og brann i tunneler.

Regjeringen vil bidra til at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet prioriteres også i framtiden, for å opprettholde og videreutvikle det gode arbeidsmiljø- og sikkerhetsnivået vi har i Norge.

Bevilgningen på programkategori 13.40 Samiske formål foreslås økt fra 103,12 mill. kroner i saldert budsjett for 2000 til 110,3 mill. kroner i 2001, det vil si en økning på 7 pst. Økningen skal bl. a. knyttes til planlegging og oppstart av et kompetansesenter for urfolks rettigheter samt en økning av bevilgningen til Sametinget.

På området regional- og distriktspolitikk foreslås for 2001 en bevilgning på 2 356,5 mill. kr, inkludert 270 mill. kroner i lån til SIVA, 10 mill. kroner i innskuddskapital i SIVA, 165 mill. kroner i aksjekapital til IT-Fornebu og 134 mill. kroner i kompensasjon til næringslivet i 14 kommuner som fikk økt arbeidsgiveravgift etter at EFTA-domstolen stadfestet ESAs vedtak om at differensiert arbeidsgiveravgift må regnes som statsstøtte i henhold til EØS-avtalens art. 61. Dette gir en bevilgningsøkning inklusive lånetransaksjoner på 7 pst. i forhold til saldert budsjett 2000. Hovedmålet for Regjeringens regional- og distriktspolitikk er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å sikre likeverdige levekår i alle deler av landet. Ungdom og kvinner er høyt prioriterte målgrupper. I 2001 foreslås det at følgende innsatsområder prioriteres:

• Utvikling av robuste regioner

• Utvikling av et konkurransedyktig regionalt næringsliv

• Bred innsats for fornyelse av offentlig sektor.

Boligpolitikken er et sentralt politikkområde når det gjelder fordeling, bedre levekår, velferd og bærekraftig utvikling. Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte er det blitt vanskeligere å etablere seg i eierbolig eller midlertidig utleiebolig. For at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø, også i pressområdene, kreves en solidarisk boligpolitikk. Det er i dag for store forskjeller mellom det store flertall som allerede bor godt og de som er boligsøkende eller bor utilfredsstillende og dyrt.

Regjeringen har derfor prioritert å øke innsatsen for dem som har problemer med å etablere seg på boligmarkedet, for eksempel bostedsløse, funksjonshemmede, flyktninger og ungdom. Dette gjøres ved at boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, foreslås økt med over 30 pst., ved at lånerammen i Husbanken øker fra 11 mrd. kroner til 13 mrd. kroner, ved at bostøtteordningen bedres slik at høyere boutgifter enn før omfattes av ordningen og ved at innsatsen overfor de bostedsløse prioriteres. Det foreslås at den økte lånerammen skal sørge for at Husbanken skal kunne påvirke boligbyggingen i pressområdene mer aktivt, i tillegg til å følge opp de behovsprøvde låneordningene som kjøpslån og etableringslån.

Regjeringen foreslår å videreføre den sterke satsingen på bygging av omsorgsboliger og sykehjem, jf. Handlingsplan for eldre. Videre skal det legges vekt på å fremme økt tilgjengelighet i boligmassen. Statens tilskudd til byfornyelse vil bli sidestilt med tilskudd til øvrig utbedring av boliger. Bostøtteregelverket foreslås harmonisert ved at særordningene vedrørende ekstra støtte for lys og varme og den såkalte overgangsordningen fjernes. Dette er særordninger som ikke kommer alle bostøttemottakere til gode og som dermed bidrar til ulikheter.

2.2.6 Sosial- og helsedepartementet

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag for 2001 er på vel 196 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 14 pst. av anslått bruttonasjonalprodukt for 2001. Folketrygdens utgifter utgjør om lag 84 pst. av Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag.

Budsjettforslaget innebærer en vekst på om lag 9,2 pst. i løpende priser, eller om lag 16,4 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2000. Utgiftene til folketrygden øker med om lag 13,3 mrd. kroner. Om lag 4,8 mrd. kroner av denne veksten skyldes økt grunnbeløp i folketrygden fra 1. mai 2000.

Budsjettforslaget innebærer en prioritering av helsetjenester og eldreomsorg.

Programområde 09 Sosiale formål omfatter hovedsakelig øremerkede tilskudd til omsorgstjenester til eldre og funksjonshemmede, tiltak for rusmiddelmisbrukere og kontantytelser som krigspensjon og AFP.

Regjeringen vil følge opp Stortingets behandling av Utjamningsmeldinga – om inntekt og levekår i Norge (Innst. S. nr. 222 (1999-2000)) ved å legge fram en handlingsplan våren 2001.

Gjennomføring av Stortingets vedtatte handlingsplan for eldreomsorgen er et viktig satsingsområde for Regjeringen. I løpet av perioden 1998-2001 legger handlingsplanen opp til en utbygging av 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og en styrking av kommunenes pleie- og omsorgstjenester med over 12 000 nye årsverk. For å styrke tjenestetilbudet foreslår Regjeringen at de øremerkede midlene til drift økes med ytterligere om lag 800 mill. kroner. Rammene for tilsagn om tilskudd til investeringer i sykehjem og omsorgsboliger på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett foreslås fastsatt slik at det kan gis tilsagn om bygging av 5 800 nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2001. Samlet er det foreslått satt av om lag 5,5 mrd. kroner til gjennomføringen av eldreplanen i 2001. For å møte behovet for flere plasser med heldøgns pleie og omsorg, foreslår Regjeringen nå å utvide handlingsplanen med ytterligere 5 000 plasser i 2002, fra 24 400 til 29 400.

Programområde 10 Helsevern omfatter i hovedsak utgifter til statssykehusene og andre statlige institusjoner, ulike øremerkede tilskudd til fylkeskommunale sykehus samt andre tilskuddsordninger til helseformål, psykiatri og forebyggende arbeid.

Regjeringen foreslår å bevilge 325 mill. kroner til Nasjonal kreftplan i 2001. Dette innebærer en økning på 40 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Kreftplanen har tre sentrale hovedmål: å redusere antall nye krefttilfeller, øke mulighetene for bedre helbredelse ved tidlig diagnose og øke behandlingskapasiteten, herunder lindrende behandling. Regjeringen foreslår å bevilge 795 mill. kroner til kjøp av nytt sykehusutstyr. Dette er et ledd i Stortingets femårige plan (1998-2002). Planen har en samlet statlig bevilgningsramme på nær 3,0 mrd. kroner. Medregnet fylkeskommunal medfinansiering legges det opp til ca. 5,3 mrd. kroner til investeringer i medisinsk-teknisk utstyr i løpet av planperioden.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til psykiatrien i 2001 med 365 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2000. Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over 8 år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og det forebyggende arbeidet på dette området. Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen ser det som viktig at feltet psykisk helse gis høy prioritet.

Behovet for bevilgninger til investeringstilskudd til fylkeskommunene vil bli lavere i 2001 enn tidligere forutsatt i psykiatriplanen, og en del av bevilgningen for 2000 vil bli overført til 2001. Grunnen er at det tar lengre tid å ferdigstille prosjekter enn tidligere anslått. Investeringstilskudd utbetales først ved ferdigstillelse. For å få et bedre samsvar mellom bevilgning og antatt behov for utbetaling til investeringsformål i 2001, omdisponeres det midler fra investeringer til drift.

Opplegget for 2001 medfører en noe sterkere opptrapping av driftstilskudd enn de foregående år, samtidig som investeringstilskuddet tilpasses det faktiske investeringsforløpet. Det foreslås å øke driftstilskuddene med til sammen 419 mill. kroner. Til sammenlikning var økningen i driftsmidler i 1999 og 2000 henholdsvis 262 og 365 mill. kroner.

For at investeringene i opptrappingsplanen skal kunne gjennomføres som forutsatt, må det kunne gis klarsignal om videre utbygging i fylkeskommunene utover det som vil være bevilgningsbehovet det enkelte år. Det arbeides med et opplegg for tilsagnsstyring av investeringsdelen i psykiatriplanen. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Bevilgningen til innsatsstyrt finansiering av somatiske sykehus er foreslått økt reelt med om lag 900 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Aktivitetsveksten ble om lag 4 pst. i 1999, forventes å bli om lag 2 pst. både i 2000 og 2001.

Programområde 29 Sosiale formål omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering mv., alders- og uførepensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike stønader i forbindelse med uførhet og funksjonshemming, og ved gravferd og utgifter til trygdeadministrasjonen.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) ble det vedtatt en rekke tiltak innenfor gjeldende regelverk for å begrense veksten i nytilgangen til uføreordningen. Blant tiltakene er skjerpet kvalitetssikring i uføresaker og innskjerping av kravet om at attføring skal være forsøkt før uførepensjon tilstås.

For 2001 foreslås en utvidelse av tiltakene i St. prp. nr. 61 (1999-2000) ved økt bruk av unntaksbestemmelsen for tidsbegrensning av rehabiliteringspenger.

Den sterke og bekymringsfulle økningen i sykefraværet og den store tilgangen av nye uførepensjonister på slutten av 1990-tallet var bakgrunnen for at det ble nedsatt et offentlig utvalg for å utrede årsakene til økningen i sykefraværet og nytilgangen av uførepensjonister, og foreslå tiltak for å redusere sykefraværet og begrense uføretilgangen. Sykefraværet og antall uføre har fortsatt å øke.

Utvalget ble nedsatt 9. april 1999 og avga sin innstilling 15. september 2000. Utvalget har vært bredt sammensatt, med deltakelse fra arbeidslivets organisasjoner, brukerorganisasjonene, berørte departement, Rikstrygdeverket og uavhengige fagpersoner, og har vært ledet av fylkesrådmann Matz Sandman. Utvalget har lagt fram en enstemmig innstilling, bortsett fra et forslag om redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget legger til grunn at det høye og stigende sykefraværet, og tilsvarende den høye tilgangen til uførepensjoner, er et problem både for den enkelte, bedriftene og samfunnet. Sterkere tilknytning til arbeidslivet er derfor et hovedelement i utvalgets innstilling.

Hovedprinsipper i innstillingen når det gjelder tiltak for å redusere sykefraværet, er sterkere ansvarliggjøring av arbeidsgiver, arbeidstaker og offentlige etater. Utvalgets flertall har fremmet en helhetlig og økonomisk balansert tiltakspakke for å redusere sykefraværet og få et bedre oppfølgingssystem for sykemeldte. Utvalget foreslår at det legges følgende prinsipper til grunn for en slik tiltakspakke: Det primære fokus i det sykefraværsforebyggende arbeid må være arbeidsplassen. Tiltak må settes i verk i samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Tiltakene skal forsterke arbeidstakernes tilknytning til arbeidslivet. Det åpnes for økonomiske incentiver for å stimulere til nærvær og tilrettelegging av arbeidsplassen. Tiltakene skal være kostnadsnøytrale for partene i forhold til dagens situasjon.

Hovedelementene i den tiltakspakken er følgende:

• Arbeidsgiver får et medfinansieringsansvar på 20 pst. av sykepengeutbetalingene f.o.m. 17. sykedag.

• Arbeidstakerne bidrar med en egenandel på 20 pst. redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden (1. – 16. dag).

• Arbeidstakerne kompenseres gjennom lavere trygdeavgift, anslått til om lag 0,5 pst.

• Gjeldende skjermingsordning for arbeidsgivere som har ansatt arbeidstakere med kronisk sykdom og risiko for stort sykefravær, utvides til å omfatte perioden som arbeidsgiveren har et økonomisk delansvar for. Kronisk syke arbeidstakere som går inn under skjermingsordningen og som har hyppige fravær i «egenandelsperioden», skjermes ved at «egenandelen» begrenses oppad til i alt 12 fraværsdager per kalenderår. Forsikringsordningen for små bedrifter utvides.

• Oppfølgingen av sykmeldte baseres på funksjonsvurdering, dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver og tiltak på arbeidsplassen, med bistand fra trygdeetat. Ved fravær utover 8 uker skal arbeidsgiver og arbeidstaker i samarbeid lage en oppfølgingsplan,

• Dagens egenmeldingsordning utvides til 8 kalenderdager pr. fraværstilfelle, med et øvre tak på 24 dager pr. år. Arbeidstakeren skal gi en utvidet egenmelding med vurdering av egen funksjon i forhold til arbeid. Det vil kunne frigjøre 70 – 100 legeårsverk til bedre oppfølging av sykmeldte.

• Behovet for yrkesrettet attføringstiltak utenfor bedriften skal avklares så raskt som mulig, og senest innen 6 måneder. I de tilfelle det er aktuelt skal saken snarest mulig oversendes til Aetat.

• Trygdeetaten får ansvar og virkemidler for å bistå arbeidsgiverne så lenge det arbeides med tiltak for at sykmeldte arbeidstakere skal kunne gjenoppta arbeidet i bedriften (bedriftsintern attføring). Arbeidslivstjenesten i Aetat overføres til trygdeetaten

Utvalget foreslår en betydelig utvidelse av trygdeetatens ordning med kjøp av helsetjenester for sykmeldte, herunder til kjøp av tverrfaglige utredninger for personer med sammensatte lidelser og rehabiliteringstjenester.

Et mindretall bestående av bl.a. representantene fra LO, YS, AF, FFO og SAFO går imot forslaget om en «egenandel» på 20 pst. redusert sykelønn i arbeidsgiverperioden.

Utvalget finner ikke grunnlag for å redusere tilgangen til uførepensjon gjennom lavere ytelser eller innstramminger i de medisinske vilkår. Derimot skal det stilles strenge krav til at yrkesrettet attføring skal være forsøkt. Utvalget foreslår ikke noen generell endring i inngangsvilkåret om 50 prosent nedsatt inntektsevne. Videre foreslås:

• Det skal rettes større fokus på funksjon og den enkeltes mulighet til å utnytte sin arbeidsevne. Uførepensjon bør ikke uten videre ses som en varig inntektskilde, men som en fleksibel ytelse.

• Utvalget foreslår at det innføres en tidsbegrenset uførestønad kombinert med en varig uførepensjonsordning.

• Varig uførepensjon skal som hovedregel forbeholdes personer som er 100 prosent arbeids-uføre og ikke har utsikt til økt arbeidsevne.

• Personer med framtidig usikker arbeidsevne skal innvilges en tidsbegrenset uførestønad dersom ytterligere behandling eller attføring ikke forventes å gi resultater på kort sikt. Ytelsen skal ikke tilstås for mer enn fire år om gangen. Vedtaket om tidsbegrenset uførestønad skal følges opp med en oppfølgingsplan.

• Ved innføring av en tidsbegrenset uførestønad foreslår utvalget en revurdering av pensjonen til personer som har mottatt uførepensjon i mindre enn fem år, i første omgang begrenses revurderingen til uførepensjonister under 50 år med en uføregrad lavere enn 100 prosent. Etter at det er høstet erfaringer, bør revurderingen også gjelde personer under 40 år med 100 prosent uførepensjon.

• For å stimulere til å kombinere arbeid og trygd, foreslår utvalget å innføre en ordning for gradvis avkorting av tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon ved endret arbeidsinntekt. Dagens ordning med friinntekt lik folketrygdens grunnbeløp har vist seg å ha uheldige terskelvirkninger som ikke stimulerer til økt arbeidsinnsats.

Sandman-utvalgets innstilling vil bli sendt på høring.

Programområde 30 Helsevern omfatter bl.a. folketrygdens refusjoner til ulike helsetjenester (legehjelp, syketransport) og utgifter til legemidler på blå resept.

Det er også under folketrygdens ytelser på dette området en betydelig underliggende vekst.

Sosial- og helsedepartementets budsjettforslag innebærer en betydelig styrking av det offentlige tjenestetilbudet innen helse- og omsorgssektoren. For å skaffe budsjettmessig rom for en slik satsing, har det vært nødvendig å foreta økning av enkelte egenandeler.

Økningene i egenandelene må også ses i sammenheng med forslaget om utvidete skjermingsordninger tilsvarende om lag 40 mill. kroner. Egenbetaling for opptreningsinstitusjoner redusert med gjennomsnittlig ca. 30 kroner per døgn til 190 kroner. Det forutsettes samtidig en harmonisering av egenandelene ved at det settes en fast, lik egenandel for alle pasientgrupper. Tiltaket er beregnet å koste om lag 20 mill. kroner. Det foretas en utvidelse av diagnoselisten som gir grunnlag for fritak for fysioterapi. Det igangsettes forsøk i 2-3 fylker med utvidelse av det fylkeskommunale tannhelsetilbudet, og losjigodtgjørelsen øker med 55 kroner per døgn.

Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 4,5 pst. fra 1. juli 2001. Maksimal egenandel for legemidler på blåresept foreslås økt fra 340 til 360 kroner. Egenandelstaket foreslås økt fra 1 370 kroner for 2000 til 1 450 kroner for 2001. Økningene er samlet anslått å gi en innsparing for folketrygden på om lag 150 mill. kroner. Det foreslås innført egenandel også for bruk av Granheim og Glittreklinikken lik egenbetalingen for opptreningsinstitusjoner.

Det foreslås å innføre en engangsavgift per bruker ved utlån av standard datautstyr på 2000 kroner. Datamaskiner er blitt så alminnelige at tiden nå er inne til å vurdere disse på linje med hvite- og brunevarer. Det gis ikke stønad til hjelpemidler i hjemmet som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemninger. Tiltaket er beregnet å gi en netto mindreutgift på 16 mill. kroner i 2001.

Maksimal betaling for korttidsopphold på sykehjem mv. er foreslått hevet fra 108 kroner til 118 kroner for døgnopphold og fra 54 kroner til 59 kroner for dagopphold. Videre foreslås å øke egenbetalingen for praktisk bistand (hjemmehjelp) for brukere med inntekt under 2 G (dvs. to ganger folketrygdens grunnbeløp) fra maksimalt 50 til 150 kroner per måned. Økningene er samlet anslått å gi kommunene en merinntekt på 74 mill. kroner, som er foreslått trukket ut av kommunenes rammetilskudd.

2.2.7 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2001 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på 31,5 mrd. kroner, hvorav 23,4 mrd. kroner under programområde 11 og 8,1 mrd. kroner under programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til vedtatt budsjett for 2000 på 11,9 pst. Økningen skyldes først og fremst innlemmingen av forsørgerfradraget i barnetrygden.

Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, en trygg økonomi og trygge sosiale forhold for barnefamiliene samt full likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen vil styrke forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet, samt videreutvikle en kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Ved starten av et nytt årtusen er det viktig for Regjeringen at de barne- og familiepolitiske tiltak vi har, tar utgangspunkt i de samlivsmønster og den virkelighet som barn, ungdom og foreldre lever i. Dette krever omstilling og nytenkning når det gjelder de tiltak og rammebetingelser vi har i familiepolitikken.

Regjeringen vil prioritere utbygging av barnehager. Regjeringen har som hovedmål å sikre at alle som ønsker det skal få tilbud om barnehageplass til en rimelig pris. Derfor ønsker Regjeringen en rask utbyggingstakt, og har som målsetting at det skal bygges 6 000 nye barnehageplasser for dem under 3 år i 2001.

Det er et mål at staten skal dekke en større andel av kostnadene ved drift av barnehager slik at nivået på foreldrebetalingen kan reduseres. I 2001 økes statstilskuddet for barn under 3 år med reelt 2 pst. ut over full priskompensasjon som gjelder alle barnegrupper.

Kvalitetsutvikling i barnehagene står sentralt i Regjeringens barnehagepolitikk. Dette arbeidet vil være særlig viktig i forbindelse med den siste utbyggingen og tilpasningen av barnehagene mot full behovsdekning. Regjeringen foreslår at det bevilges 5,6 mill. kroner i 2001 til satsing på kvalitet i barnehagene.

Våren 2001 vil Regjeringen legge fram en melding for Stortinget med en oppsummering og vurdering av evalueringen som er gjennomført av kontantstøtten.

Regjeringen foreslår at forsørgerfradraget i skatt innlemmes i barnetrygden. Barnetrygden og forsørgerfradraget i skatt er begge ordninger som skal bidra til å dekke merutgifter ved å forsørge barn. Endringen representerer således en forenkling.

Regjeringen vil legge fram nye og mer rettferdige regler for barnebidrag.

Regjeringen mener at det å sikre barn og unge gode oppvekst- og levekår er det viktigste virkemiddelet for å forebygge og bekjempe barne- og ungdomskriminalitet.

Regjeringen foreslår å bevilge 15 mill. kroner i 2001 til å følge opp handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet (St.meld. nr. 17 (1999-2000)). Bevilgningen fordeles mellom Barne- og familiedepartementet, Justisdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Regjeringen vil fortsatt ha et sterkt fokus på barnevernet. Barnevernet skal ha høy kompetanse og kvalitet og være en aktiv deltaker for å sikre barns omsorg, gode oppvekstvilkår og hjelp når de trenger det.

Regjeringen har et sterkt engasjement for å bedre lesbiske og homofiles livssituasjon i Norge, og ser det som sitt mål å øke den samfunnsmessige aksepten overfor denne gruppen.

Det lokale frivillige barne- og ungdomsarbeidet er grunnmuren i organisasjonene. Det er et viktig mål for Regjeringen å støtte opp om dette arbeidet, og stimulere til likeverdig deltakelse for jenter og gutter fra alle samfunnslag, medbestemmelse og demokratibygging. Regjeringen vil fortsette satsingen på det lokalt, frivillig barne- og ungdomsarbeid gjennom – FRIFOND, og foreslår at bevilgningen til dette økes med 6,1 mill. kroner i 2001. Den samlede styrkingen av tilskuddsordningene til frivillige organisasjoner innenfor kultur og idrett er på 30 mill. kroner.

2.2.8 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen prioriterer virkemidler som legger grunnlaget for økt verdiskaping gjennom forskning, nyskaping og omstilling. Dette gjelder særlig innsats for å sikre kompetanse, kapital-tilgang og bedre vilkår for næringslivet både på hjemme- og utemarkedet. Som følge av økende globalisering av økonomien og teknologiske nyvinninger, blir det stadig viktigere å legge til rette for at norsk næringsliv oppgraderes kompetansemessig og blir tilstrekkelig omstil-lingsdyktig til å takle sterkere inter­nasjonal konkurranse på alle markeder, samt utvikle sterke næringsmiljøer basert på kompetanse og utvik-lingsevne.

Innenfor Regjeringens budsjettopplegg for 2001 er det på Nærings- og handels­departe­mentets programområde foreslått omdisponeringer og betydelige økte bevilgninger for å styrke tiltak og virkemidler som bidrar til å fremme nyskaping av næringsvirksomhet. Hovedsatsingen skjer innen forskning ved at det foreslås satt av 200 mill. kroner til en ny tilskudds­ordning for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet (oppfølging av Hervik-utvalget) og økte bevilgninger til næringsrettet forskning (bl.a. til IT-, marin- og bioteknologiforskning) og utbygging av IT/bredbånd som ledd i oppfølgingen av forutsatt opptrappingsplan for forskning. Det foreslås å øke bevilgningen for å stimulere til økt bruk av høyhastighetskommunikasjon med 20,5 mill. kroner.

Videre følges handlingsplanen for små bedrifter opp gjennom bevilgninger og pro­sjekter under flere programkategorier, med spesiell fokus på å gjennomføre regel­verks­endringer og andre for-enklingstiltak for å lette innrapportering for bedriftene. Samlet er det satt av ca. 15 mill. kroner særskilt til tiltak under handlingsplanen. I tillegg foreslås bevilgninger på Finansdepartementets budsjett til videreføring av prosjekt for for­enkling og samordnet elektronisk innrapportering av data fra næringslivet til Skatte­direktoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene (SLN-prosjektet). Brønnøysundregistrene overføres fra Justisdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra 2001.

Det foreslås 2,45 mrd. kroner som statlig aksjekapital i et nytt investeringsselskap. Selskapet skal bygges opp med en samlet kapitalbase på 5 mrd. kroner, hvorav staten skal skyte inn 49 pst. og private investorer 51 pst. Formålet med investeringsselskapet er å kanalisere kapital til norske bedrifter slik at de kan delta offensivt i strukturendringer og fusjonsprosesser.

Under Statens nærings- og distriktsutviklingsfond foreslås å øke utviklings­tilskuddet med 17 mill. kroner for å styrke programmer for nyskaping og kompetanseutvikling. Prosjektutviklingstilskuddet foreslås økt med 10 mill. kroner.

Under Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er det ført opp 200 mill. kroner i aksjekapital til utskilt datterselskap for forretningsdelen, GIEK Kredittforsikring AS. Videre foreslås tilskudd til risikoavsetningsfondet for GIEKs SUS/Baltikum-ordning ut­videt fra 35 til 45 mill. kroner, bl.a. for at GIEK skal kunne garantere ved bygging/eksport av fiskefartøyer til Nordvest-Russland.

Det er ikke avsatt midler til videreføring av den kontraktsregulerte verftsstøtten på Nærings- og handelsdepartementets programområde, fordi den ifølge foreliggende EU-forordning skal avvik-les per 31. desember 2000. Saken er imidlertid ikke endelig avklart i EU, og i påvente av dette er midler (687,5 mill. kroner, tilsvarende bevilgningen for 2000), avsatt på ymseposten i statsbudsjettet for 2001. Dersom EU vedtar avvikling fra 1. januar 2001 og innfører nye støtteordninger, vil Regjeringen vurdere spørsmålet om å innføre slike ordninger for norsk verftsnæring.

For øvrige ordninger er det mindre endringer. Det vises til fagproposisjonen for Nærings- og handelsdepartementet.

2.2.9 Fiskeridepartementet

Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2001 har en utgiftsramme på 2 148,4 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2001 fremmet som en egen proposisjon. I forhold til saldert budsjett for 2000 innebærer forslaget en nominell økning på utgiftssiden på 39,2 mill. kroner eller 1,9 pst. Utenom fiskeriavtalen for 2000 er rammen 149,2 mill. kroner eller 7,1 pst. høyere enn i saldert budsjett 2000.

Regjeringen vil styrke forskningsinnsatsen innenfor marin sektor. I statsbudsjettet for 2001 foreslås det en styrking av marin FoU, bl.a. ved at tilskuddet til Norges forskningsråd foreslås økt reelt med om lag 20 mill. kroner, og bevilgningene til Havforskningsinstituttet foreslås økt reelt med 15 mill. kroner. Siden anbudsrunden for bygging av nytt forskningsfartøy viste at kostnadsrammen vil bli vesentlig høyere enn tidligere antatt, foreslår Regjeringen at bygging av forskningsfartøyet utsettes. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med kostnadsramme og framdriftsplan i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001. Bevilgningen til Ernæringsinstituttet over kap. 1023 post 01 er i budsjettforslaget gitt en reell økning på 6,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av potensielt skadelige stoffer i havmiljø og sjømat.

Innen fiskeri- og havbruksforvaltningen økes Fiskeridirektoratets driftsbudsjett reelt med 9,7 mill. kroner for å dekke økte kostnader på 6,6 mill. kroner til veterinær grensekontroll og 3,1 mill. kroner til økning av antall prøver i forbindelse med EØS-overvåkingsprogrammet for medisinrester og uønskede stoffer i akvakulturprodukter.

Under kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak er det opprettet en ny post 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor. Posten skal dekke tiltak som bygger opp under de øvrige satsingsområdene i budsjettet, og hvor eksisterende virkemiddelapparat ikke fullt ut dekker de utfordringer fiskeri- og havbruksnæringen står overfor. Det foreslås bevilget 30 mill. kroner på posten i 2001.

På kystforvaltningsområdet foreslås det at havnebevilgningene økes nominelt med 49,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000, til 256,5 mill. kroner. Det foreslås også en nominell økning på til sammen 20,7 mill. kroner på kap. 1065 Fyrtjenesten for å styrke satsingen på sikkerhet til sjøs, bl.a. ved bedre merking av hurtigbåtleder.

2.2.10 Landbruksdepartementet

I Regjeringens budsjettforslag for Landbruksdepartementet for 2001 er det lagt vekt på å sikre forbrukerne trygge matvarer og tiltak for å sikre et mer forbrukerrettet landbruk. Budsjettforslaget følger opp retningslinjene som er trukket opp for mat- og landbrukspolitikken ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000). Forslaget er om lag 400 mill. kroner lavere enn saldert budsjett 2000. Nedgangen skyldes i hovedsak jordbruksoppgjøret 2000 og overføring av Fylkesmannens landbruksavdeling til Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Som ledd i Regjeringens merverdiavgiftsreform foreslås innført en ordning med merverdiavgifts­kompensasjon for kjøttprodukter. Det er budsjettert med 250 mill. kroner til ordningen i 2001.

Regjeringen foreslår 643 mill. kroner til tiltak for å sikre forbrukerne trygge matvarer av god kvalitet. Dette skal skje gjennom en systematisk kvalitetskontroll i alle ledd i matkjeden fra jord og fjord til bord. Regjeringen vil særlig øke tiltak knyttet til forbruker­perspektivet, trappe opp tilsynsarbeidet knyttet til bruk og forekomst av genmodifisering i mat og fôrvarer og øke innsatsen for dyrevern og veterinær beredskap mot alvorlige, smittsomme sykdommer.

Regjeringen mener det bør legges til rette for å øke verdiskapingen i jord- og skogbruk og i foredlings­industrien. Det er derfor satt av 100 mill. kroner til et verdiskapingsprogram for norsk matproduksjon, og bevilgningen til Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke er økt med 6 mill. kroner til 25 mill. kroner. Samtidig legges det opp til at grunneierne må ta et større ansvar for investeringene i egen skog.

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på økologisk landbruk med 17,5 mill. kroner.

Regjeringen vil prioritere arbeidet med samfunnsplanlegging og areal­forvaltning, og et tilstrekkelig jordvern for å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjon.

Regjeringen vil styrke arbeidet for å få til en bedre balanse mellom reintall og ressursgrunnlaget for reindriften.

Regjeringen vil prioritere forskning og utvik-lingstiltak. Forsknings­innsatsen baseres bl.a. på Langtidsplan for landbruksforskning og vil særlig bli rettet mot forbrukerholdninger, matvarekvalitet og matvaretrygghet, samt kunnskaps­utvikling knyttet til verdiskaping i jord- og skogbruk.

Landbruksdepartementet vil aktivt følge opp Regjeringens program for fornying av offentlig sektor. Landbruksdepartementet har opprettet Statens landbruksforvaltning og vil bl.a. endre organiseringen av jordskiftearbeidet.

Regjeringen vil i jordbruksoppgjøret 2001 videreføre hovedprinsippene i årets jordbruksoppgjør, bl.a. ved å prioritere landbrukets rolle i distriktspolitikken, bruk der jordbruket gir et viktig bidrag til sysselsetting og inntekt, samt tiltak som kan bidra til betydelige kostnadsreduksjoner og omstillinger i hele matvarekjeden.

Forhandlinger i WTO, avtaler med EU og andre internasjonale prosesser påvirker rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Regjeringen vil arbeide aktivt for å påvirke disse prosessene. Regjeringens mål for landbruksforhandlingene i WTO er å sikre handlefrihet for utforming av en aktiv norsk landbrukspolitikk.

2.2.11 Samferdselsdepartementet

Samferdselsdepartementets budsjettforslag for 2001 er på 17,2 mrd. kroner. Dette er om lag 850 mill. kroner eller 4,7 pst. lavere enn saldert budsjett 2000. Av dette skyldes at 715 mill. kroner av tidligere øremerkede ordninger på samferdselsbudsjettet er innlemmet i det generelle rammetilskuddet til fylkeskommunene. Når det også tas hensyn til andre tekniske endringer, er budsjettforslaget for 2001 om lag på samme nivå som saldert budsjett 2000. Sammenliknet med nivået etter behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2000 er det en viss økning.

Saldert budsjett 2000 og budsjettforslaget for 2001 representerer et lavere aktivitetsnivå i sektoren enn tidligere år, bl.a. på grunn av ferdigstillelsen av Oslo lufthavn Gardermoen og Gardermobanen. Aktivitetsnivået i samferdselssektoren må vurderes i sammenheng med det samlede aktivitetsnivået i norsk økonomi. Innenfor et stramt økonomisk opplegg er drift og vedlikehold prioritert. Dette er nødvendig for å begrense forringelsen av eksisterende infrastruktur.

Justert for budsjettekniske endringer er forslaget til vegbevilgning om lag 2 pst. høyere enn saldert budsjett 2000. Det er lagt vekt på rasjonell anleggsdrift og tiltak knyttet til trafikksikkerhet. Satsingen på rassikring og økt vegstandard i distriktene vil bli videreført. Budsjettforslaget for Jernbaneformål er om lag det samme som saldert budsjett 2000. Tiltak som bidrar til økt kapasitet og sikkerhet vil bli prioritert. Budsjettet til Statens jernbanetilsyn innebærer en økning i forhold til saldert budsjett 2000.

Innenfor bevilgningen til Luftfartsformål er det lagt inn en økning i kjøp av bedriftsøkonomisk ulønnsomme flyruter pga. helårsvirkningen av nye anbud på kortbanenettet fra 1.4.2000, mens tilskudd til regionale flyplasser går betydelig ned. Det henger sammen med at staten har gjort opp sin gjeld til de tidligere eierne. Havarikommisjonen for sivil luftfart er styrket fordi kommisjonen også skal ha ansvar for å granske hendelser og ulykker i jernbanesektoren. Luftfartsverkets investeringer er foreslått økt noe. Nedgangen i budsjettforslaget til Særskilte transporttiltak skyldes at den tidligere ordningen med øremerket avgiftskompensasjon for autodieselavgift for tilskuddsberettiget bussdrift er innlemmet i rammetilskuddet til fylkeskommunene.

Budsjettforslaget for Post og telekommunikasjoner er betydelig lavere enn saldert budsjett 2000. Det har sammenheng med at bevilgingen til kjøp av posttjenester ble redusert med 190 mill. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000. Budsjettforslaget er nominelt på samme nivå som gjeldende budsjett 2000.

2.2.12 Miljøverndepartementet

Fra og med 2001 samles alle driftsutgifter til fylkesmennenes virksomhet på Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Dette er en teknisk endring som ikke endrer aktivitetsnivået på miljøområdet regionalt. Det er samtidig foretatt en omlegging av budsjetteringsrutinene for Statens Miljøfond, noe som forklarer den øvrige reduksjonen som framkommer i tabellen ovenfor. Korrigert for de tekniske endringene, økes Miljøverndepartementets budsjettramme reelt med 81,9 mill. kroner. Økningen omfatter i hovedsak bevilgninger til Regjeringens hovedsatsinger på områdene kulturminner, friluftsliv, biologisk mangfold og klimaforskning. I tillegg er det avsatt ekstra midler til miljøgifter og opprydding av forurensede fjorder og havner. I budsjettforslaget for 2001 er for øvrig all miljøovervåking samlet i programkategori 12.10, og midlene til kalking og lokale fiskeformål er overført fra kategori 12.10 til 12.20.

Regjeringen starter en langvarig og omfattende opptrapping av kulturminnearbeidet for å sikre viktige kulturminner og kulturmiljøer et forsvarlig vedlikeholds- og istandsettingsnivå. Satsingen omfatter hele kulturminnefeltet, og det foreslås betydelig økte midler til vern og sikring av bl.a. fredede bygninger i privat eie, stavkirkene, Bryggen i Bergen, fartøyene mv.

Rovdyrbestandene har økt de senere årene i tråd med vedtatte nasjonale målsettinger. Det er en sentral oppgave for Regjeringen å bidra til å redusere konfliktnivået i forhold til utmarksnæringene samt å sikre en lokal forankring av rovdyrpolitikken. Statsbudsjettet for 2001 innebærer finansiering av nye tiltak for å styrke og effektivisere rovdyrforvaltningen. Dette er i første rekke tiltak knyttet til endret organisering av arbeidet med skadedokumentasjon, etablering av statlig jegerkorps, samt sterkere satsing på andre forebyggende tiltak for å redusere rovdyrskader på bufe og tamrein.

Statsbudsjettet innebærer en ytterligere styrking av arbeidet med å sikre de ville laksebestandene. Regjeringen foreslår en sterkere satsing på tiltak som bl.a. skal redusere forekomsten av lakselus og hindre rømming fra oppdrettsanlegg.

Regjeringen vil i 2001 fortsette arbeidet med å øke allmennhetens tilgang til friluftsområder og forbedre tilgjengeligheten til kyst- og strandsonen på Sørlandet og i Oslofjorden. I denne sammenheng økes bevilgningene til sikring av nye friluftsområder betydelig.

På klimaområdet vil Regjeringen øke bevilgningen til forskning. Dette gjelder både midler til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk og arktisk klimaforskning.

Regjeringen vil øke innsatsen for overvåking av radioaktivitet gjennom etablering av et terrestrisk program og intensivering av den marine overvåkingen. Det foreslås også mer penger til opprydding av fjorder og havner som er forurenset av tidligere tiders utslipp av miljøgifter.

2.2.13 Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Programkategori 00.20 Slottsforvaltningen er knyttet til forvaltning, drift, vedlikehold, ettersyn og prosjekter i forbindelse med Slottet, Bygdø Kongsgård og Oscarshall samt tilhørende parker.

Under Programområde 01 Fellesaministrasjon dekker bevilgningsforslaget samtlige av departementets politikkområder, og den administrative samordningen og koordineringen av disse. Kap. 1507 Datatilsynet, som fra 1.1.2001 er overført fra Justisdepartementet, er lagt under denne kategorien. I tillegg ligger det her midler knyttet til avtalefestede ordninger mellom partene i arbeidslivet. Arbeids- og administrasjonsdepartementets kap. 1500 inneholder dessuten midler til FoU, maktutredning, Regjeringens arbeid med fornyelse i staten og samordning av IT i statsforvaltningen. Budsjettrammen for 2001 er økt med om lag 410 mill. kroner som følge av sammenslåing av tre budsjettkapitler som dekker fylkesmannsembetenes virksomhet til ett budsjettkapittel under Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Landbruksdepartementets og Miljøverndepartementets bevilgninger er redusert tilsvarende.

Av departementsområdets samlede utgiftsside er om lag 75 pst. (i underkant av 13,5 mrd. kroner) knyttet opp mot regelstyrte, lovpålagte og/eller avtalefestede overføringer til pensjonsutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak, og andre tilskuddsordninger. Videre knytter 9 pst. seg til statlig bygg- og anleggsvirksomhet, mens de resterende 16 pst. (i underkant av 3 mrd. kroner) er rene driftsutgifter. Departementets driftsutgifter utgjør i underkant av 0,2 mrd. kroner.

Bevilgningsforslaget knyttet til Statsbyggs virksomhet er redusert ift. budsjettet for 2000. Om lag 2,7 mrd. av reduksjonen skyldes bortfall av engangsbevilgning til etablering av Entra Eiendom AS (tidl. Statens utleiebygg AS). Videre er det lagt opp til vesentlige reduksjoner i bevilgningene til ulike bygge- og utviklingsprosjekter som følge av at flere større prosjekter nå er under avslutning. De samlede inntektene under programkategori 01.60 er vesentlig redusert sammenliknet med saldert budsjett for 2000. Dette skyldes hovedsakelig en engangsbevilgning for 2000 til endring av Statsbyggs balanse i forbindelse med utskilling av eiendommer til Statens utleiebygg AS (nå Entra Eiendom AS).

Med virkning fra 1.1.2001 omdannes Statens Pensjonskasse (SPK) fra ordinært forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift. En omdanning av SPK til forvaltningsbedrift vil ivareta behovet for overordnet styring og kontroll med SPK. Samtidig ivaretas hensynet til nødvendig effektivitet, handlefrihet og omstillingsevne for SPK. Herunder ligger muligheten til en mer fleksibel driftsorganisasjon som lettere kan tilpasses til økningen i antall pensjonister i årene framover. Omleggingen til forvaltningsbedrift innebærer at SPKs driftsbudsjett nettobudsjetteres. SPKs utgifter til drift, renter og avskrivninger vil bli dekket ved at det fastsettes betaling for de ulike ytelser, eksempelvis oppstart, endringer og stopp av pensjoner. Omleggingen påvirker ikke budsjettbalansen.

Programområde 19 Arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet i 2001 forventes å være stramt, med fortsatt vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. Parallelt med etterspørselsvekst og etablering av nye arbeidsplasser karakteriseres arbeidsmarkedet ved at arbeidsplasser nedlegges. På denne bakgrunn står arbeidsmarkedspolitikken overfor følgende hovedutfordringer:

• Motvirke knapphet på arbeidskraft ved at flere kan delta i arbeidslivet, herunder personer med lengre ledighetsperioder, bl.a. innvandrere og yrkeshemmede, og at sysselsatte kan bli lenger i arbeidslivet.

• Bidra til at ledige stillinger kan besettes raskt.

• Bidra til at arbeidskraft som blir ledig i virksomheter som trapper ned, raskt kan bli tilgjengelig for andre deler arbeidsmarkedet.

For å møte disse utfordringene vil Arbeidsmarkedsetaten (Aetat) bidra med informasjon slik at ledige stillinger raskt kan bli besatt av personer med nødvendige kvalifikasjoner, samt videreut-vikle informasjonstilbudet i tråd med brukernes behov. I tillegg vil Aetats formidlings- og rekrutteringsbistand videreføres på et høyt nivå. Aetat vil også utnytte adgangen til å tilby arbeidsmarkedstjenester mot betaling for å bedre sysselsettingsmulighetene for alle grupper arbeidssøkere, og særlig for prioriterte målgrupper som langtidsledige og yrkeshemmede arbeidssøkere.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil i første rekke bli satt inn overfor ungdom og langtidsledige som har behov for kvalifisering og arbeidstrening for å komme i arbeid. Tiltak vil også bli satt inn for å mobilisere arbeidskraftressursene blant innvandrere, bl.a. gjennom tidligere og mer systematisk innsats for kvalifisering av nylig bosatte innvandrere i kommunene. Budsjettforslaget under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak tilsvarer et gjennomsnittlig tiltaksnivå på om lag 9 000 plasser i 2001. I 1. halvår 2001 vil det bli planlagt 10 000 plasser. Tiltaksnivået for 2. halvår vil bli vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001.

Den sterke prioriteringen av tiltak for yrkeshemmede videreføres ved at budsjettforslaget under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede gir rom for til sammen om lag 20 450 plasser i 2001. Et hovedmål med denne innsatsen er å bistå yrkeshemmede arbeidssøkere slik at de blir i stand til å ta ordinært arbeid etter at attføring er gjennomført. Aetat vil fortsatt styrke innsatsen overfor personer med sammensatte lidelser og stort bistandsbehov, herunder personer med psykiske lidelser. I tillegg er kravet til attføring skjerpet, slik at flere prøves før uførepensjon tilstås.

Programkategori 33.30 Arbeidsliv

Dagpengeordningen skal sikre arbeidstakere kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt på grunn av arbeidsledighet, og samtidig motivere til arbeid og tiltaksdeltakelse. Ordningen skal støtte opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved bl.a. å kreve at den arbeidsledige er «reell arbeidssøker» samtidig som den bidrar til inntektssikring for en begrenset periode.

Ytelser til yrkesrettet attføring kan gis den som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig innskrenket, eller har fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt.

Ytelser til yrkesrettet attføring består av attføringspenger og attføringsstønad. Attføringspenger er en ytelse til livsopphold som ytes til personer som fyller vilkårene for å få attføring. Det utbetales attføringspenger til yrkeshemmede under yrkesrettet attføring enten ved at de er på tiltak, i ventetid før attføringstiltak kommer i gang eller i ventetid mellom ulike tiltak. Attføringsstønad er ytelser til dekning av bestemte utgifter som knytter seg til et godkjent attføringstiltak. Hensikten er å dekke de merutgifter som attføringstiltaket medfører for den yrkeshemmede.

2.2.14 Finansdepartementet

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Kongehuset, Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget og underliggende institusjoner. Økningen på 75,7 mill. kroner, dvs. 8,2 pst. fra saldert budsjett 2000, skyldes i hovedsak overføring av Regjeringsadvokaten fra Justisdepartementets budsjettområde.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 525,8 mill. kroner, dvs. 9,2 pst. fra saldert budsjett 2000. En del av økningen skyldes overføring av ansvaret for Statens innkrevingssentral fra Justisdepartementet til Finansdepartementet og økt merverdiavgiftskompensasjon til kommunene. Videre er det en økning i bevilgningene til videreføring av store IT-prosjekter for forvaltningssystemer i Skatteetaten og gjennomføring av regelverksendringer på skatte- og avgiftssiden. Prioriterte oppgaver i 2001 under Finansdepartementet vil omfatte:

• regelverkstilpasninger som følge av endringer i skattelovgivningen.

• utviklingsarbeid på IT-området i skatteforvaltningen, herunder system for likning av næringsdrivende, utvikling av nytt skatteregnskap, modernisering av merverdiavgiftsforvaltningen og oppstart av arbeid med å utvikle et aksjonærregister.

• videre arbeid med oppgradering av GAB-registeret (grunneiendom, adresser og bygninger) og utvidelse av adressebegrepet i GAB-registeret og Folkeregisteret ifm. Folke- og boligtellingen, og gjennomføring av denne i 2001.

• oppfølging av etatsansvar overfor Statens innkrevingssentral.

• gjennomføring av merverdiavgiftsreform og arbeid med Regjeringens langtidsprogram.

  tiltak for å forbedre økonomistyringen i staten.

Under programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. anslås utgiftene å øke med ca. 44,15 mrd. kroner fra saldert budsjett 2000. Økningen skyldes i all hovedsak høyere avdrag på statsgjelden og noe økte renteutgifter. Sammensetningen av statsgjelden medfører at det er betydelige variasjoner i de årlige avdragene.

2.2.15 Forsvarsdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Forsvaret på 27 225 mill. kroner. Det foreslås avsatt 1 922 mill. kroner til Forsvarets deltakelse i internasjonale operasjoner i 2001, hvorav 1 850 mill. kroner er foreslått tilleggsfinansiert. Den ordinære forsvarsrammen som er på 25 375 mill. kroner (dvs. uten tillegget for internasjonale operasjoner), øker reelt med 1,2 pst., hovedsakelig pga. et øremerket tilskudd til anskaffelse av nye fregatter.

Prioriteringene for 2001-budsjettet følger i hovedsak de mål og retningslinjer som Stortinget har sluttet seg til ved behandlingen av St.meld. nr. 22 (1997–1998), som gjelder virksomheten i perioden 1999–2002. Sett i forhold til Forsvarets oppgaver og organisasjon i dag, har den reelle ressurstilgangen til Forsvaret gjort det nødvendig å vurdere mål og virkemidler svært nøye for å skape samsvar mellom budsjettnivå, virksomhet og investeringsprogrammer. Regjeringen tar sikte på å legge fram en langtidsproposisjon tidlig i 2001, hvor den vil redegjøre for de strukturendringer som må gjennomføres. Forsvaret vil satse på utviklingen av et helhetlig styringssystem for særlig å effektivisere fredsorganisasjonen.

Det er avsatt 17 389 mill. kroner til drift i 2001. Avdelinger som skal tjenestegjøre i internasjonale operasjoner, grensevaktavdelinger og HM Kongens Garde vil ha høyest prioritet på utstyr og trening. Deretter vil kampfartøyer, kampfly og 6. divisjon bli prioritert. Kystvaktens virksomhet til havs skal prioriteres, men den gjeldende ressurssituasjonen betyr at øvrig sjømilitært nærvær i våre havområder vil måtte reduseres. Redningstjenestens virksomhet foreslås videreført på samme nivå som for 2000.

Det er avsatt 7 914 mill. kroner til investeringer i 2001. De viktigste investeringene vil være fregatter og tilhørende prosjekter, IT–infrastruktur og prosjekter som anses nødvendig for deltakelse i internasjonale operasjoner. Eiendom, bygg og anleggsinvesteringer konsentreres til områder som i liten grad antas å bli berørt av framtidig omstilling.

Forsvarets største bidrag i internasjonale fredsoperasjoner vil også for 2001 være deltakelsen i den NATO-ledede fredsstyrken i Kosovo (KFOR), med en bataljonsstridsgruppe. Støttefunksjonene i bataljonsstridsgruppen vil reduseres. Norge vil også ha ledelsesansvaret for KFOR (5)-hovedkvarteret i 6 måneder i 2001. Det planlegges for at Forsvaret vil dekke ledelse, administrasjon og en rekke støttefunksjoner i hovedkvarteret. For øvrig videreføres i store trekk vårt FN-engasjement. Vårt bidrag til SFOR trekkes ut av Bosnia i løpet av 2000.

2.2.16 Olje- og energidepartementet

Utgiftene til Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten budsjetteres til om lag 16,9 mrd. kroner, en reduksjon på om lag 3,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. SDØEs andel av investeringene på sokkelen er redusert og forventes å bli 16,2 mrd. kroner for 2001. Statens andel av fjerningsutgiftene er anslått til 150 mill. kroner.

Det foreslås totalt bevilget om lag 610,9 mill. kroner under energi- og vassdragsforvaltning , en reduksjon på om lag 8,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Det foreslås bevilget totalt 287,2 mill. kroner til tiltak som har som formål å fremme mer effektiv bruk av energi og økt produksjon og bruk av ny fornybar energi. Dette er en reduksjon på 52,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Bevilgningsreduksjonen foreslås kompensert ved å øke tilsagnsfullmakten med 50 mill. kroner til 150 mill. kroner. Aktivitetsnivået vil dermed være om lag det samme som planlagt for 2000.

Det er et mål at en større del av naturgassen skal brukes innenlands. Regjeringen ønsker i første omgang å støtte et større pilotprosjekt for bygging av gassrør som kan bidra til at gass blir gjort tilgjengelig for nye brukergrupper. Det er i den forbindelse avsatt 20 mill. kroner til dette formålet i budsjettet for 2001.

Arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon fortsetter. Det vil blant annet bli etablert et nytt organ som skal bidra til å styrke omleggingsarbeidet. I den sammenheng vil det fremmes forslag til lovendring som gjør det mulig å samle midlene til omleggingsarbeidet i et nytt energifond som skal forvaltes av det nye organet. Det nye organet skal overta arbeidet som i dag utføres av NVE og nettselskapene.

Det foreslås bevilget totalt 202,7 mill. kroner til forskning og utvikling , en økning på 6,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Satsingen på forskning i skjæringsfeltet energi og miljø som er beskrevet i St.meld. nr. 39 Forskning ved et tidsskille, er prioritert i 2001. Det foreslås derfor økt satsing på utvikling av renseteknologi for gasskraftverk. Regjeringen legger opp til å øke bevilgningen til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk med i alt 20 mill. kroner over Miljøverndepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter.

Under petroleumsforvaltning foreslås det bevilget totalt 306,5 mill. kroner, en økning på om lag 24,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen skyldes først og fremst utgifter under Oljedirektoratet som dekkes ved økte inntekter.

Det foreslås bevilget 152,2 mill. kroner til administrasjon, en økning på om lag 27,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2000. Økningen har først og fremst sammenheng med at bevilgninger til oljeforsyningsberedskap er flyttet fra programområde 05 Sivilt beredskap til programområde 18 under administrasjon fra og med 2001.

2.2.17 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde 26 Ymse utgifter foreslås bevilget 8,8 mrd. kroner. Bevilgningen er i sin helhet ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner i folketrygden, jordbruksavtalen og uforutsette utgifter.

Det er ikke avsatt midler på Nærings- og handelsdepartementets budsjett til videreføring av den kontraktsregulerte verftsstøtten på Nærings- og handelsdepartementets programområde, fordi den ifølge foreliggende EU-forordning skal avvik-les per 31. desember 2000. Saken er imidlertid ikke endelig avklart i EU, og i påvente av dette er midler (687,5 mill. kroner, tilsvarende bevilgningen for 2000), avsatt på ymseposten i statsbudsjettet for 2001.

Regjeringen foreslår at det innføres en konjunkturavgift på 1 pst. av utbetalt lønn og næringsinntekt i 2001. Avgiften vil innebære økte lønnskostnader for statlig forvaltning. Økningen er anslått til samlet å utgjøre 555 mill. kroner. Anslaget er basert på samlet lønnsbevilgning over statsbudsjettet. Økte lønnskostnader for Rikshospitalet, Radiumhospitalet og universiteter er imidlertid inkludert ut fra brutto lønnskostnader selv om disse bare mottar et netto tilskudd for å dekke driftsunderskuddet over statsbudsjettet. Det er avsatt reserver under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter for å kompensere statlige etater for merkostnadene. Regjeringen ber i denne proposisjonen om fullmakt til å fordele denne kompensasjonen på departementer mot en tilsvarende reduksjon av kapittel 2309, jf. forslag XI til vedtak under Finansdepartementet.

Regjeringen fremmer en egen odeltingsproposisjon om Merverdiavgiftsreformen 2001. Basert på beregninger som Finansdepartementet har fått gjennomført, er merkostnadene for offentlig forvaltning som følge av reformen, anslått til å være i størrelsesorden 700 mill. kroner på årsbasis. Statsforvaltningen er anslått å få om lag 420 mill. kroner i økte kostnader, mens kostnadene i kommuneforvaltningen kan øke med om lag 280 mill. kroner. Som følge av at merverdiavgiftsreformen først trer i kraft fra 1. juli 2001, er behov for kompensasjon i 2001-budsjettet halvparten av disse beløpene . Regjeringen har foreslått at kommuner og fylkeskommuner får økte rammetilskudd på til sammen 140 mill. kroner som kompensasjon for merverdiavgiftsreformen i 2001. Det er avsatt reserver på kapittel 2309 Tilfeldige utgifter for å kompensere statlige etater for økte driftsutgifter som følge av reformen. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til fordeling av den anslåtte kompensasjonen på 210 mill. kroner på departementer etter at reformen er behandlet i Stortinget og senest våren 2001.

Kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås bevilget med 2 055 mill. kroner, som er 2,0 mrd. kroner høyere enn bevilget beløp for 2000. På kapitlet inntektsføres vanligvis mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektsposter i statsbudsjettet. Regjeringen har i forslaget til statsbudsjettet 2001 innarbeidet inntekter ved tildeling av enkelte konsesjoner. Det gjelder konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, konsesjoner for frekvenser til 2. generasjons mobilkommunikasjon og konsesjon for landsdekkende reklamefjernsyn. I tillegg ble det i juni i år fremmet forslag for Stortinget om å omgjøre Oslo Børs til et aksjeselskap. Det er i denne sammenheng lagt til grunn at verdiene i Oslo Børs overføres til statskassen. Samlet sett er det lagt til grunn at inntekter ved tildeling av konsesjoner og i forbindelse med omdannelsen av Oslo Børs vil være i størrelsesorden 2,0 mrd. kroner.

2.3 Utviklingstrekk og prioriteringer på statsbudsjettet i årene 1994-2000

Endringer i nivået på og sammensetningen av statsbudsjettets utgifter må både sees i sammenheng med den aktuelle situasjonen i norsk økonomi og mer langsiktige utviklingstrekk og samfunnsmessige forhold.

Figur 2.1 viser statsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekst og veksten i BNP for Fastlands-Norge i årene 1994 til 2000. Med unntak av 1999 har veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge vært sterk i hele denne perioden. Som det går fram av figuren var utgiftsveksten i årene 1994-98 lavere enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Dette har motvirket press i den innenlandske økonomien. I 1999 var den reelle, underliggende utgiftsveksten sterkere enn veksten i BNP for Fastlands-Norge, som økte merkbart dette året. I 2000 anslås veksten i disse to størrelsene om lag lik.

Kilde: Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå

2.3.1 Utviklingen på utvalgte politikkområder

I dette avsnittet vurderes utviklingen i statsbudsjettets utgifter i perioden 1993-2000. Forslag til statsbudsjett for 2001 er beskrevet i de foregående avsnitt i dette kapitlet.

Figur 2.2 viser samlet realvekst fra 1993 til 2000 i den statlige ressursinnsatsen på utvalgte politikkområder, mens figur 2.3 viser de samme områdenes beløpsmessige betydning i 2000. Figur 2.2 viser at det har vært til dels kraftig vekst på enkelte områder siden 1993. Sterkest har veksten vært innenfor helsevern, pensjoner, justissektoren og kirke-, utdannings- og forskningsområdet. I tillegg har det vært en sterk vekst innenfor kulturområdet når utgifter i 1993 til Olympiske vinterleker 1994 holdes utenfor. Når fellesadministrasjonen viser vekst etter 1993 kan dette i stor grad forklares med bygging av nytt rikshospital, der Statsbygg er byggherre, og investeringer i forbindelse med Fornebu. Den markerte veksten i disse prioriterte områdene i løpet av perioden 1993-2000 har vært mulig gjennom blant annet omdisponeringer på budsjettet innenfor totalt sett forholdsvis stramme budsjettopplegg. De største reduksjonene er på områdene miljøpolitikk, innvandring, arbeidsmiljø og distriktspolitikk, næringstøtte, energiformål (utenom petroleumsvirksomhet), arbeidsmarked og samferdsel.

Større reduksjoner på enkelte områder har sammenheng med avslutningen av større tiltak, bl.a. tidsbegrensede prosjekter. Nedgangen i forsvarsutgifter fra 1997 til 2000 forklares dels av utgifter på 0,7 mrd. kroner i 1997 til relokalisering av Forsvarets anlegg på Gardermoen. Nedgangen i utgifter til miljøtiltak fra 1997 til 2000 må bl.a. ses på bakgrunn av en midlertidig økning i vrakpanten i 1996, som dels ble utgiftsført i 1997, og reduserte tilskudd til kommunale renseanlegg. Nedgangen i utgifter til arbeidsmarkedstiltak og dagpenger skyldes at arbeidsledigheten har gått ned.

Utviklingen innen de enkelte områdene er omtalt nærmere nedenfor.

Tabell 2.1 inneholder tallgrunnlaget for figurene 2.2 og 2.3 og gir også tall for gjennomsnittlig realvekst for periodene 1993 - 97 og 1997 - 2000. Et viktig utgiftsområde som det ikke har vært mulig å henføre til enkeltområder er rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommuner. Dette medfører at enkelte større satsinger ikke er tatt med i tabellen. Det gjelder blant annet grunnskolereformen, som i hovedsak ble finansiert ved at kommunene er tilført ekstra midler gjennom rammetilskuddet.

Fellesadministrasjon består i stor grad av utgifter under Administrasjondepartementet, Finansdepartementet og Utenriksdepartementet. Underliggende etater som Skattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og NORADs driftsutgifter er inkludert. Bevilgningen til Statsbygg utgjør vel 25 pst. av bevilgningene under dette formålet. Hovedforklaringen på den sterke økningen under Statsbygg fra 1993 til 1997 er byggingen av nytt Rikshospital.

Overføringer til utlandet går reelt ned med gjennomsnittlig om lag 4 pst. per år fra 1997 til 2000. Nedgangen gjelder blant annet reduserte bevilgninger til Øst-Europa. I tillegg har utgiftene til flyktninger i Norge, som finansieres innenfor bistandsrammen, økt. Disse flyktningeutgiftene er inkludert i området innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging og inngår ikke i overføringer til utlandet i tabell 2.1.

Forsvarsutgifter og utgifter i forbindelse med sivilt beredskap reduseres reelt med om lag 2 pst. per år fra 1997 til 2000. Denne reduksjonen skyldes bl. a. ekstraordinære utgifter i 1997 i forbindelse med relokalisering av anleggene på Gardermoen.

Utgiftene til kulturformål er kraftig redusert siden 1993. Dette har imidlertid sammenheng med at det i 1993 ble utgiftsført 1,9 mrd. kroner i forbindelse med De olympiske vinterlekene på Lillehammer i februar 1994. Utenom bevilgningene i forbindelse med De olympiske vinterlekene har det gjennomsnittlig vært en reell økning på 3 pst. per år i perioden 1993 - 2000.

Pensjoner og tiltak for eldre og funksjonshemmede viser en spesielt sterk vekst fra 1997 til 2000. Dette må blant annet ses på bakgrunn av økte bevilgninger til omsorgstjenester for eldre. I tillegg ble satsen for særtillegget økt våren 1998 i forbindelse med trygdeoppgjøret, slik at minstepensjonen for enslige økte med 1 000 kroner per måned. Det har i tillegg vært en sterk vekst i utbetalte sykepenger og uførepensjoner i de senere år.

Utgifter til helsevern øker gjennomsnittlig med 10 pst. per år fra 1993 til 2000. Veksten skyldes i stor grad økte bevilgninger i forbindelse med innføring av innsatsstyrt finansiering av sykehus. En har her ikke tatt hensyn til at en stor del av bevilgningen til innsatsstyrt finansiering fra og med 1997 ble motsvart av reduserte rammetilskudd til fylkeskommunene. Utgifter til helsevern utenom bevilgninger til innsatsstyrt finansiering øker gjennomsnittlig med 5 pst. per år i hele perioden, bl.a. som følge av økte refusjoner for poliklinisk behandling og økte utgifter til dekning av medisiner på blå resept mv.

Familie- og forbrukerpolitikk har i perioden 1993 -97 vært preget av økt satsing på barnehager. Realverdien av barnetrygden har blitt noe redusert gjennom denne perioden. I tillegg ble det i 1993 brukt 494 mill. kroner på et utviklingsprogram for barnevernet, som fra og med 1994 er innarbeidet i rammetilskuddene til kommuneforvaltningen. Når det samlede området viser en reell nedgang fra 1993 til 1997, må dette imidlertid i stor grad tilskrives at merverdiavgiftskompensasjonen for matvarer ble avviklet og at pristilskuddet til regulering av forbrukerprisene er sterkt redusert. Dette området øker fra 1997 til 2000, i stor grad på grunn av økte bevilgninger til boligtiltak og innføring av kontantstøtte. De økte bevilgningene til boligtiltak er en følge av økt tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser, som er en del av omsorgsreformen for eldre.

Utgiftene til miljøvern og regional planlegging har blitt redusert fra 1993 til 2000. Dette kan i stor grad tilskrives reduserte tilskudd til kommunale avløpstiltak. Når reduksjonen blir på gjennomsnittlig hele 6 pst. fra 1997 til 2000, må dette imidlertid også ses på bakgrunn av ekstraordinært høye regnskapsførte utgifter til vrakpant på biler i 1997. Dette er en følge av at satsen for vrakpant ble økt ekstraordinært i 1996. I tillegg til høyere utbetalinger per bil, ble det også vraket vesentlig flere biler enn normalt. En del av utbetalt pant for biler som ble vraket i 1996, ble først regnskapsført i statsregnskapet for 1997.

Bevilgningen til innvandring, arbeidsmiljø og distriktsutbygging vil variere som følge av at tilgangen av asylsøkere og flyktninger varierer. I perioden 1993-97 gikk antall asylsøkere ned. Tilgangen av flyktninger har fra og med 1998 økt, spesielt pga. krisen i Kosovo.

Nedgangen i næringsstøtten på gjennomsnittlig 4 pst. per år fra 1997 til 2000 må dels ses i sammenheng med en større bevilgning i 1997 for å avskrive aksjekapitalen til Kongsberg Våpenfabrikk AS.

Bevilgningene til olje- og energiformål var høye i 1997 på bakgrunn av at det ble utbetalt 291 mill. kroner til refusjon av dokumentavgift i forbindelse med omorganisering av kraftverk.

Et bedret arbeidsmarked har gjort det mulig å redusere omfanget av arbeidsmarkedstiltak i hele perioden. I tillegg gir lavere ledighet automatisk reduserte utgifter til dagpenger for arbeidsledige.

Samferdselbevilgningene reduseres reelt med om lag 3 pst. per år fra 1997 til 2000. Bakgrunnen for denne sterke nedgangen er bl.a. reduserte investeringer i flyplassanlegg og reduserte tilskudd til omstrukturering av Posten Norge AB og Norges statsbaner. I tillegg ble det i 1997 bevilget refusjon av merverdiavgift til NSB Gardermobanen AS. Investeringene i ny hovedflyplass på Gardermoen og ny jernbaneforbindelse til flyplassen skjedde i regi av egne aksjeselskaper og er dermed ikke inkludert i denne oversikten.