3 Budsjettets inntekter

3.1 Innledning

Kapittel 3 inneholder en samlet oversikt over statsbudsjettets inntekter. Skatte- og avgiftsopplegget i budsjettforslaget blir nærmere omtalt i St. meld. nr. 1 (2000-2001) Nasjonalbudsjettet 2001, St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatteopplegget 2001. Lovendringer. De ulike fagproposisjonene inneholder en mer detaljert oversikt over departementenes inntekter.

De samlede inntektsbevilgningene på statsbudsjettet for 2001 er anslått til 797,0 mrd. kroner. Dette er en brutto budsjettstørrelse som inkluderer lånetransaksjoner og overføringene fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettets inntekter, eksklusive lånetransaksjonene og overføring fra Statens petroleumsfond, er anslått til 681,2 mrd. kroner. Tilbakebetalinger på statens utlån og lån staten må oppta for å dekke finansieringsbehovet, representerer endringer i sammensetningen av statens netto formue. Slike endringer vil framgå av kapitalregnskapet.

3.2 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge

I den nåværende konjunktursituasjonen vil det etter Regjeringens syn være uansvarlig å legge fram et budsjett som forsterker presset i norsk økonomi. Regjeringen ser på denne bakgrunn et behov for å dempe presset i privat sektor, bl.a. gjennom innføring av konjunkturavgift for å gi rom for økte bevilgninger på prioriterte områder.

Samlet innebærer forslaget til skatte- og avgiftsopplegg for 2001 en økning i påløpte skatter og avgifter med drøyt 12 mrd. kroner. Innbetalte skatter og avgifter i 2001 anslås å øke med knapt 8,9 mrd. kroner som følge av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg. Utover forslaget til skatte- og avgiftsopplegg foreslås inntektene på statsbudsjettet økt med om lag 2 mrd. kroner, som følge av auksjonsinntekter fra tildelinger av konsesjoner for fiskeoppdrett, bruk av frekvenser for mobilkommunikasjon og reklamefjernsyn.

Hovedtrekkene i Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg er følgende:

• Innføring av en konjunkturavgift på 1 pst. av utbetalt lønn og på grunnlaget for trygdeavgift for næringsinntekt.

• Innføring av skatt på mottakers hånd for aksjeutbytte. Det foreslås også visse innstramminger i delingsmodellen.

• Lettelser i beskatningen av lønnsinntekter ved å øke øvre grense i minstefradraget.

• Det foreslås å oppheve søskengraderingen i barnetrygden. Forsørgerfradraget i skatt foreslås fjernet og innlemmet i barnetrygden.

• Det foreslås økt likningsverdi på fast eiendom.

• Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om å frita næringsaktiva for formuesskatten.

• Reduksjon i drivstoffavgifter.

• Økt el-avgift på 1,5 øre/kWh, kombinert med økt grunnavgift på fyringsolje. Det foreslås også innført el-avgift på 1 øre/kWh på industrien og veksthusnæringen.

• Det foreslås en merverdiavgiftsreform som innebærer generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester, med visse unntak. Reformen iverksettes 1. juli. Merinntektene foreslås bl.a. brukt til lettelser i særavgifter på grensehandelsutsatte varer, som bensin, diesel og alkohol, samt momskompensasjonsordning for kjøtt.

Anslagene for skatter og avgifter for 2001 tar utgangspunkt i reviderte tall for 2000. Reviderte anslag for 2000 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i 2000, samt på de vekstforutsetninger for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2001. I tillegg er det tatt hensyn til virkningene av forslaget til skatte- og avgiftsopplegg, jf. nærmere omtale nedenfor. Anslagene for skatteinntektene til staten er også påvirket av opplegget for kommuneøkonomien i 2001, som innebærer at skattørene for kommuner og fylkeskommuner skal økes slik at kommunesektorens skatteinntekter skal utgjøre 46 pst. av samlede inntekter for kommuner og fylkeskommuner. Opptrappingen av den kommunale skatteandelen gjennom økte skattører motsvares av tilsvarende lavere inntekter til staten fra fellesskatten. De kommunale skattørene for personlige skattytere foreslås økt med 1 prosentenhet til 12,2 pst. og de fylkeskommunale skattørene for personlige skattytere foreslås økt med 0,45 prosentenheter til 6,90 pst.

Samlede skatter og avgifter til statskassen fra Fastlands-Norge anslås å utgjøre 419,2 mrd. kroner i 2001, en økning på 19,9 mrd. kroner eller 5,0 pst. fra anslag på regnskap for 2000. Økningen tar hensyn til forutsatt lønns- og prisvekst fra 2000 til 2001, økte innbetalte skatter og avgifter som følge av skatte- og avgiftsopplegget, samt reduserte inntekter fra fellesskatten som følge av en opptrapping av skattørene for kommuner og fylkeskommuner.

Innføringen av konjunkturavgift på 1 pst. av utbetalt lønn og næringsinntekt anslås å innbringe 7,7 mrd. kroner. Offentlig forvaltning gis en kompensasjon for konjunkturavgiften. Øvrige skatter på inntekt og formue er anslått til 91,3 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2001, en reduksjon på 1,3 pst. fra anslag på regnskap for 2000. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift til folketrygden i 2000 er samlet anslått til 127,1 mrd. kroner, og anslås å øke med 5,1 pst. fra 2000.

Merverdi- og investeringsavgiften er anslått å utgjøre 124,5 mrd. kroner i 2001, som tilsvarer en økning på 4,0 pst. fra året før. Øvrige særavgifter medregnet tollinntekter er samlet anslått til 68,6 mrd. kroner i 2001, som tilsvarer en økning på 3,6 pst. fra året før.

3.3 Statens forretningsdrift

Det samlede avskrivningsbeløpet for de statlige forvaltningsbedriftene føres under kapittel 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter (maskiner og utstyr, bygninger og anlegg, transportmidler mv.) varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avskrivningen må dermed også inntektsføres på statsbudsjettet for å få samsvar med kontantprinsippet. Avskrivningene i 2001 beløper seg til om lag 698 mill. kroner.

Renter av statens kapital i forvaltningsbedriftene tas samlet til inntekt under kapittel 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegning er den delen av bedriftenes investeringer som ikke i det enkelte år finansieres ved kontantoverskudd fra driften. Dette regnes som lån fra statskassen. Rentesatsen for lån til forvaltningsbedriftene skal være lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i en 12-månedersperiode fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet regnes for å være gitt for en 5-års periode, og må deretter eventuelt fornyes. Renten på statens kapital forventes å utgjøre om lag 152 mill. kroner i 2001.

Avsetning til investeringsformål tas til inntekt under hver enkelt forvaltningsbedrift. Avsetningen utgjør den delen av kontantoverskuddet fra driften som benyttes til å finansiere investeringer i bedriften. Avsetning til investeringsformål utgiftsføres på driftsbudsjettet under hver enkelt forvaltningsbedrift før driftsresultatet fastsettes, og må derfor også inntektsføres samtidig på statsbudsjettet inntektsside.

I tabell 3.2 nedenfor er renteinntekter, avskrivninger og tilskudd til investeringsformål på statsbudsjettet under forvaltningsbedriftene splittet opp.

Beregning av rente for mellomværende med statskassen

Forvaltningsbedriftens mellomværende med statskassen kan betraktes som en bruks- og kassakredittkonto for håndtering av kortsiktige likviditetssvingninger. For samtlige bedrifter under statens forretningsdrift skal det beregnes renter av mellomværende med statskassen. Renten som settes for forvaltningsbedriftene bør reflektere det norske rentenivået. Renten til forvaltningsbedriftene ble derfor knyttet opp mot renten på statssertifikater etter en nærmere bestemt beregningsregel med virkning fra 1. januar 2000. Omleggingen vil ha begrenset effekt for forvaltningsbedriftene.

Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift, post 81 Renter av mellomregnskapet, budsjetteres ikke.

3.4 Renteinntekter og utbytte

3.4.1 Renteinntekter

Statens renteinntekter, bortsett fra renteinntekter fra kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift og petroleumsvirksomhet, består i hovedsak av renter fra statsbankene, renter av statens kontantbeholdning og renter av lån til statsforetak og statsaksjeselskaper. Renteinntektene fra statsbankene og kontantbeholdningen anslås til 16,9 mrd. kroner i 2001, det vil si en økning i forhold til anslag på regnskap for 2000 på 2,7 mrd. kroner.

Renteinntektene fra statsbankene (Hus-banken, Lånekassen for utdanning og SND (inkl. tidligere Landbruksbanken)) anslås til 11,8 mrd. kroner i 2001. Dette er en oppgang på 1,7 mrd. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2000 på 10,1 mrd. kroner. Statens renteinntekter fra statsbankene er knyttet til rentene på statssertifikater og -obligasjoner. Økningen skyl-des i hovedsak at renter på statssertifikater forutsettes å bli noe høyere i 2001 i forhold til inneværende år.

3.4.2 Utbyttepolitikk

Statens samlede inntekter fra utbytte anslås til 7 848 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett 2000 på 2 433 mill. kroner. Økningen skyldes i stor grad en forbedring av resultatet i Statoil. Tabell 3.3 viser budsjetteringen av utbytte fra de enkelte selskapene. Det vises for øvrig til nærmere omtale av utbytteforslagene i de enkelte departementers budsjettproposisjoner.

Ved fusjonen av DnB og Postbanken som trådte i kraft 1. desember 1999, mottok staten aksjer i DnB. Disse aksjene er overført til Statens Bankinvesteringsfond. Staten mottok et kontantbeløp på 300 mill. kroner i forbindelse med fusjonen. Dette beløpet ble i saldert budsjett 2000 inntektsført på kap. 5622 Aksjer i Postbanken AS, post 81 Utdeling ved fusjon mellom Postbanken og DnB.

Kommunalbanken ble omdannet til et statlig aksjeselskap 1. november 1999. I januar 2000 solgte staten 20 pst. av aksjene i selskapet til KLP. På bakgrunn av at Kommunalbanken ikke er et heleid statlig aksjeselskap, kan ikke staten fastsette utbyttet. Regjeringen mener at staten som majoritetseier likevel bør signalisere hva en mener vil være riktig utbyttepolitikk for selskapet, samt hvilket avkastningskrav som stilles til den innskutte kapitalen i Kommunalbanken.

Regjeringen mener at avkastningskravet for Kommunalbanken bør settes til 3 prosentpoeng over risikofri rente på 3-års statsobligasjoner etter skatt (nominelt) av verdijustert egenkapital fra regnskapsåret 2001. Utbyttet bør settes til 5 pst. av verdijustert egenkapital begrenset oppad til 75 pst. av årsresultatet etter skatt fra regnskapsåret 2001 (dvs. budsjettåret 2002). Utbyttepolitikken og avkastningskravet bør i tråd med de generelle retningslinjer som er gjengitt nedenfor ligge fast over en periode på 3-5 år. Oppnådd avkastning bør måles ved hjelp av eksterne verdivurderinger som innhentes med jevne mellomrom. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen for Kommunal- og regionaldepartementet.

Generelt

Omfanget av det statlige eierskapet i næringslivet stiller krav til oppfølgingen fra eiersiden. En sentral del av eieroppfølgingen er utbyttepolitikk og avkastningskrav. Regjeringen vil legge de prinsipper som omtales i det følgende til grunn for statens eieroppfølging på disse områdene.

I St.meld. nr. 40 (1997-98) Om eierskap i næringslivet omtales viktige faktorer for styring av statlige selskaper, herunder krav til avkastning og utbyttepolitikk. De statlige selskapene skal, så langt det er mulig, kunne drive sin virksomhet etter tilsvarende linjer som de private selskapene de konkurrerer med.

Med statlige selskaper forstås i denne sammenheng selskaper som helt eller delvis er eid av staten, herunder ordinære aksjeselskaper, statsaksjeselskaper, statsforetak og særlovselskaper. Eierinteresser forvaltet av fond holdes utenfor. Det kan gjøres helt eller delvis unntak for enkelte selskaper, dersom dette kan begrunnes særskilt.

Avkastningskrav

Staten har som eier investert store beløp i de statlige selskapene i form av historisk innskutt kapital og tilbakeholdt overskudd. Denne kapitalen kunne staten alternativt brukt til andre formål. Kapitalen har derfor en kostnad som tilsvarer kapitalens alternative verdi. Staten bør på denne bakgrunn stille krav til avkastning i de statlige selskapene.

Avkastningskravet defineres som den forventede avkastningen eieren kunne ha oppnådd ved en alternativ plassering med tilsvarende risiko. Kravet bør stilles i forhold til selskapets avkastning etter skatt på egenkapitalen. Som hovedregel bør avkastningskravet konkretiseres gjennom en tallfesting, eventuelt ved et intervall. En praktisk tilnærming for beregning av avkastningskravet vil være å benytte den såkalte kapitalverdimodellen. Ved bruk av denne modellen må beregning av krav til avkastning ta utgangspunkt i anslåtte/faktiske markedsverdier for selskapene.

Kravet til avkastning bør normalt ligge fast over en periode på 3-5 år før det revideres. Avkastningskravet bør imidlertid justeres før dette dersom det skjer vesentlige endringer i de faktorene som påvirker kravet.

Det er viktig å synliggjøre statens kostnad ved å ha verdier bundet i form av egenkapital for selskapet og for politiske beslutningstakere. Fagdepartementet bør derfor formidle eiers krav til avkastning til selskapet og regelmessig omtale dette i dokumenter til Stortinget.

For børsnoterte selskaper måles oppnådd avkastning ved hjelp av markedsverdier. For ikke-børsnoterte selskaper må oppnådd avkastning måles ved eksterne verdianslag som innhentes med jevne mellomrom. For alle selskaper beregnes i tillegg regnskapsmessig avkastning.

Verdivurderinger foretas først og fremst for å få et anslag på markedsverdien og verdiutviklingen i selskapet, men har verdi utover dette. Eksempelvis er det viktig å få avdekket eksterne faktorer som påvirker lønnsomheten. Dette er av betydning ved vurdering av styrets og ledelsens innsats i selskapet.

Dersom oppnådd avkastning ikke er tilfredsstillende bør departementet ta dette opp med styret slik at nødvendige tiltak blir gjennomført.

Utbyttepolitikk

Det utformes en konkret utbyttepolitikk for det enkelte selskap. Utbyttepolitikken bør ligge fast over en periode på 3-5 år. Vesentlige endringer i selskapets rammebetingelser kan imidlertid gi grunnlag for å endre utbyttepolitikken i perioden. Utbyttet kan beregnes som en andel av selskapets årsoverskudd, en andel av selskapets egenkapital eller som en kombinasjon av disse modellene.

Utbyttenivået fastsettes etter en konkret vurdering av selskapets situasjon. Det bør bl.a. tas hensyn til selskapets lønnsomme investeringsmuligheter og til utbyttenivået i konkurrerende selskaper. Utbyttenivået bør ikke kobles til et eventuelt mål for selskapets egenkapital da dette kan skape uheldige insentiver for ledelsen. Dette utelukker ikke at staten som eier kan sette rammer for størrelsen på selskapets egenkapitalandel.

Det er en sammenheng mellom utbyttepolitikk og avkastningskrav. For selskaper hvor det kan være vanskelig eller lite hensiktsmessig med aktiv eieroppfølging, kan utbyttepolitikken ha betydning som en konkretisering av avkastningskravet og som et bidrag til at avkastningskravet oppnås.

3.5 Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten SDØE, omfatter i hovedsak driftsresultat, kalkulatoriske avskrivninger og renter. Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO₂ -avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil.

Driftsresultatet for SDØE er anslått til 78 200 mill. kroner for 2001. Dette er en reduksjon på 20 700 mill. kroner i forhold til anslag på regnskap for 2000. Den viktigste årsaken til reduksjonen er lavere antatt oljepris. Det legges til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 235 kroner per fat i 2000 og 180 kroner per fat i 2001.

De kalkulatoriske størrelsene avskrivninger og renter inngår som utgifter i beregningen av SDØEs driftsresultat, samtidig som de føres som inntekter på egne poster. På denne måten skiller man ut den delen av driftsinntektene som dekker nedskrivning av investeringer og finansieringskostnadene ved investeringene.

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂ -avgift, er anslått til 97 300 mill. kroner i 2001. Dette er 38 900 mill. kroner høyere enn anslag på regnskap for 2000.

Påløpte skatter og avgifter anslås til 96 800 mill. kroner i 2000 og 84 400 mill. kroner i 2001. Reduksjonen på 12 400 mill. kroner fra 2000 til 2001 skyldes først og fremst reduserte prisforutsetning. Den store forskjellen mellom betalte skatter og påløpte skatter har sammenheng med reglene om innbetaling av terminskatt. Disse gjør at det er et etterslep i betalte skatter i forhold til påløpte skatter.

Inntektene fra avgiften på utslipp av CO₂ i petroleumsvirksomheten er anslått til 3 100 mill. kroner i 2001. Dette tilsvarer anslag på regnskap for 2000.

Aksjeutbytte fra Statoil er økt med 2 298 mill. kroner i forhold til betalt utbytte i 2000. Anslaget er basert på en politikk der selskapet betaler et utbytte på 50 pst. av overskuddet etter skatt. Økningen kommer som følge av at det forventes et vesentlig høyere overskudd fra Statoil i regnskapsåret 2000 sammenliknet med foregående år. Utbyttet for regnskapsåret 2000 kommer til utbetaling i 2001.

3.5.1 Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene. Tabellen under viser hvordan netto kontantstrøm framkommer. En nærmere omtale av inntektene og utgiftene til petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 3.5 og 4.5.

3.5.2 Overføringer til og fra Statens petroleumsfond

Loven om Statens petroleumsfond slår fast at fondet skal underbygge de langsiktige hensyn ved anvendelse av petroleumsinntektene. Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet skal i sin helhet overføres til fondet fra statsbudsjettets utgiftsside på kapittel 2800. Sammen med avkastningen på fondets kapital utgjør denne overføringen fondets inntekter. Den delen av fondets inntekter som forutsettes anvendt over statsbudsjettet til å dekke opp det oljekorrigerte underskuddet, overføres deretter fra fondet til statsbudsjettets inntektsside. Det blir dermed avsatt midler i fondet dersom overføringen fra fondet til statsbudsjettet er lavere enn netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Det er akkumulert kapital i fondet fra og med 1995. Anslagene på overføringer til og fra Statens petroleumsfond vil bli endret i løpet av budsjettåret basert på oppdaterte anslag på kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten og statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd. Tilbakeføringen fra fondet vil bli endelig fastsatt ut fra anslag på statsregnskapet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet i desember 2001. Fondets forskrifter sier at statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i sin helhet skal overføres til fondet. Denne overføringen fastlegges dermed først endelig ut fra de regnskapsførte netto petroleumsinntekter.

3.6 Andre inntekter

Inntektsbevilgninger som kommer inn under andre inntekter er salg av materiell, leieinntekter, oppdragsinntekter, salg av eiendommer, overføringer fra andre statsregnskap og inntekter under folketrygden, jf. boks 1.1. Av større inntektsbevilgninger som er gruppert under andre inntekter, kan nevnes:

• Overføring fra Norges Bank

• Spilleoverskudd Norsk Tipping AS

• Rettsgebyr

• Inntekter under folketrygden.

Andre inntekter inkluderer også bevilgningen for kap 5309 Ymse inntekter. Under post 29 foreslås det bevilget 2,1 mrd. kroner, jf. omtale i avsnitt 2.2.17 Ymse utgifter og inntekter.

3.7 Lånetransaksjoner

Postene fra 90 til 99 på statsbudsjettets inntektsside inneholder avdrag på lån fra staten, salg av statens aksjer og obligasjoner samt opptak av lån. Postene beskriver endringer i sammensetningen av statens formue som framkommer i statens kapitalregnskap. Først og fremst dreier det seg om avdrag og tilbakebetalinger fra statsbanker og statsbedrifter. Tilbakebetalingene anslås å utgjøre 43,2 mrd. kroner i 2001.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap 5999 Statslånemidler post 90. Brutto finansieringsbehov anslås nå til 60,6 mrd. kroner i 2001.