5 Statsbankene

Omtalen av statsbankene i dette kapitlet omfatter Husbanken, Lånekassen for utdanning og Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Landbruksbanken ble integrert i SND fra 1.1.2000, og Kommunalbanken ble omdannet til aksjeselskap 1.11.99. Utlånsvirksomheten til Husbanken og SND styres i 2000 av innvilgningsrammer, dvs. rammer for hvor mye som kan innvilges av nye lån. Innvilgningsrammene til SNDs risikolåneordninger bestemmes av størrelsen på tapsfond. Til forskjell fra de øvrige statsbankene har ikke Lånekassen for utdanning noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen følger av bl.a. studenttall, kostnadsnorm og stipendandel.

Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til bevilgningsforslag i proposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Landbruksdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

5.1 Statsbankenes utlånsrammer

For 2001 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 22 782 mill. kroner. Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av lån i 1999, rammene for 2000, samt forslag til innvilgningsrammer for 2001 for statsbanker med utlånsramme.

Som det framgår av tabellen foreslås det i 2001 en samlet innvilgningsramme på 22 782 mill kroner. Dette innebærer en økning på 2 278 mill. kroner fra 2000, eller om lag 11 pst. Økningen skyldes i hovedsak økt innvilgningsramme for Husbanken og endrede anslag for innvilgninger av lån i Lånekassen for utdanning.

Innvilgningsrammen for Husbanken foreslås økt med 2 mrd. kroner til 13 mrd. kroner i 2001. Dette er en økning på 4 mrd. kroner i forhold til 1999, dvs. nærmere 45 pst. Økningen må sees i sammenheng med utfordringer ved boligetablering for unge og vanskeligstilte, jf. bruken av etableringslån, og at det er viktig å følge opp den økte etterspørselen etter oppføringslån på utbyggersiden. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen til Kommunal- og regionaldepartementet.

Regjeringen legger til grunn at SND får en innvilgningsramme på 800 mill. kroner til grunnfinansieringslån knyttet til fiskeriformål og 800 mill. kroner til lavrisikolån i 2001. Dette innebærer en videreføring av rammene fra inneværende år. Det legges videre til grunn en innvilgningsramme på 400 mill. kroner i 2001 for SND, Lån til landbruksformål (tidligere Landbruksbanken), dvs. en videreføring av rammen i 2000. Innvilgningsrammene for SNDs risikolåneordninger fastsettes ved bevilgning til tapsfond. Tapsfondprosenten angir tapsfondets størrelse som andel av innvilgningsrammene, og gir uttrykk for hvilket risikonivå SND i gjennomsnitt skal legge til grunn. Tapsprosenten foreslås satt til 25 pst. i år 2001, som er en videreføring av tapsprosenten fra 2000. Regjeringen foreslår en bevilgning på 100 mill. kroner til tapsfond for den distriktsrettede risikolåneordningen, og en tapsfondsbevilgning på 60 mill. kroner for den landsdekkende risikolåneordningen. Dette gir en innvilgningsramme på 400 mill. kroner for den distriktsrettede ordningen og på 240 mill. kroner for den landsdekkende ordningen i 2001.

5.2 Integrering av tidligere Statens landbruksbanks låneordninger i SND

Statens landbruksbank (SLB) og SND ble vedtatt slått sammen ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 89 (1998-99). Næringskomiteens flertall pek-te i sin begrunnelse på at «det er viktig at landbruksnæringen sees i sammenheng med øvrig næringsliv. Levende bygdesamfunn avhenger av en helhetlig utvikling, der landbruk og annet næringsliv i sum gir tilstrekkelig levegrunnlag.»

Saken ble behandlet av Stortinget på grunnlag av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3, (1999-2000), jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (1999-2000), og de to organisasjonene ble slått sammen fra 1.1.2000. Stortinget sluttet seg til at to viktige forutsetninger for sammenslåingen skulle være at SLBs kunder skulle «komme ut om lag likt før og etter integreringen» og at driften skulle effektiviseres.

SLBs låneordning er i 2000 videreført som den tidligere ble drevet av Landbruksbanken. I statsbudsjettet for 2000 varslet Regjeringen Bondevik at man tok sikte på å harmonisere låne- og rentesystemene fram mot statsbudsjettet for 2001. Regjeringen tar sikte på at forslag om integrering av låneordningene kan fremmes i tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 for 2001.

5.3 Garantiordningen under SND

Regjeringen legger til grunn at den landsdekkende garantiordningen under SND avvikles fra 2001. Det vises til nærmere omtale i fagproposisjonen for Nærings- og handelsdepartementet.

5.4 Statsgaranterte fiskelån

Det vises til St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000, der Regjeringen varsler at en i statsbudsjettet for 2001 vil foreslå at ordningen med statsgaranterte fiskelån opphører fra og med 2001. Finanskomiteens flertall tok dette til orientering, jf. Innst. S. nr. 220 (1999-2000).

En avvikling av ordningen fra og med 1.1.2001 medfører inntektsføring av tapsfondet på 29,2 mill. kroner i budsjettet for 2001. Forslaget om avvikling er nærmere omtalt i Finansdepartementets fagproposisjon for 2001.