8 Gjennomføringen av inneværende års budsjett

8.1 Endring på statsbudsjettet for 2000

8.1.1 Statsbudsjettets balanse

De samlede inntektene i statsbudsjettet for 2000, saldert høsten 1999, utgjør 544,8 mrd. kroner. Utgiftene er på i alt 472,9 mrd. kroner. Overføring til og fra Statens petroleumsfond og lånetransaksjoner er ikke inkludert i disse beløpene. Saldert budsjett for 2000 viste et oljekorrigert underskudd på 13,3 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet på i alt 85,1 mrd. kroner ble i sin helhet foreslått overført til Statens petroleumsfond. Etter at 13,3 mrd. kroner ble tilbakeført til statsbudsjettet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet, ble det foreslått at det netto settes av 71,8 mrd. kroner i petroleumsfondet. Inkludert 7,4 mrd. kroner i renter og utbytte ble petroleumsfondets overskudd anslått til 79,2 mrd. kroner.

Anslag på regnskap for 2000 viser nå et oljekorrigert underskudd på 17,8 mrd. kroner, som er 4,5 mrd. kroner høyere enn da budsjettet ble saldert. Samtidig anslås statsbudsjettets netto kontantstrøm fra oljevirksomhet å bli 75,0 mrd. kroner høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Inklusive renter og utbytte forventes nå overskuddet i Statens petroleumsfond å bli 152,7 mrd. kroner i 2000.

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter tilbakeføring fra Statens petroleumsfond. Statsbudsjettet vil derfor kun ha et finansieringsbehov for å dekke nye netto utlån og gjeldsavdrag på tidligere opptatte lån. Brutto finansieringsbehov ble i saldert budsjett anslått til 9,9 mrd. kroner. Økte tilbakebetalinger forutsettes nå å redusere statsbudsjettets finansieringsbehov med 9,3 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett, jf. tabell 8.4. Bruttofinansieringsbehovet anslås nå til 2,7 mrd. kroner.

Folketrygden

I det salderte budsjettet er folketrygdens finansieringsbehov ført opp med 49,3 mrd. kroner. Tilleggsbevilgninger som er vedtatt tidligere i år, øker utgiftene under folketrygden netto med 4,4 mrd. kroner. Inntekter under folketrygden er ikke økt vesentlig i 1. halvår. For 2. halvår legges det til grunn at det vil bli fremmet forslag om økte bevilgninger under folketrygden på om lag 1,6 mrd. kroner. Folketrygdens inntekter fra trygdeavgiften og arbeidsgiveravgiften anslås å bli 3,4 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Folketrygdens finansieringsbehov anslås derfor nå til 51,9 mrd. kroner.

Statens petroleumsfond

Av redegjørelsen foran framgår det at nettoinntektene fra petroleumsvirksomhet anslås å bli 75,0 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Statsbudsjettets netto kontantstrøm skal etter lov om Statens petroleumsfond i sin helhet bli overført til dette fondet. Anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ble i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 økt med 53,0 mrd. kroner, i hovedsak som følge av at en la til grunn høyere anslag for oljepriser enn i saldert budsjett. Oppdaterte anslag medfører at overføringen til Statens petroleumsfond på kap. 2800 må økes med ytterligere 22,0 mrd. kroner. Forslaget om økt overføring til petroleumsfondet vil bli fremmet i nysalderingsproposisjonen.

I henhold til retningslinjene for petroleumsfondet, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-96), skal det ved framleggelsen av Gul bok for det kommende år vurderes om det er nødvendig å fremme egen proposisjon med forslag til endringer i kap. 5800 Overføring fra fondet, eller om dette kan vente til nysalderingen. Kap. 5800 skal økes hver gang det vedtas svekkelser av budsjettbalansen f.eks. gjennom tilleggsbevilgninger som ikke dekkes av avsetningen for tilleggsbevilgninger under kap. 2309. Samlet overføring fra fondet er i saldert budsjett fastsatt til 13,3 mrd. kroner. Redegjørelsen i dette kapitlet viser at det oljekorrigerte underskuddet for 2000 nå anslås til 17,8 mrd. kroner eller 4,5 mrd. kroner høyere enn i bevilget beløp. Det er da bl.a. lagt til grunn at salg av DnB-aksjer fra Statens banksikringsfond først gjennomføres i 2001. Det er i anslag på regnskap for 2000 lagt til grunn et anslag på tilleggsbevilgninger som vil bli fremmet i 2. halvår på 3,5 mrd. kroner som ikke dekkes ved reduserte avsetninger for ymse utgifter. Det er imidlertid fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til behovet for tilleggsbevilgninger i 2. halvår og dermed også anslaget for det oljekorrigerte underskuddet i 2000. Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for og eventuelle forslag om endrede overføringer fra fondet til statskassen i nysalderingsproposisjonen for 2000.

8.1.2 Statsbudsjettets inntekter

I tabell 8.2 er det gitt en oversikt over inntektene i saldert budsjett og anslag på regnskap for 2000, mens det i tabell 8.3 er gitt en tilsvarende oversikt over budsjettets utgifter. I anslag på regnskap for 2000 er det bl.a. innarbeidet vedtatte tilleggsbevilgninger i 1. halvår. Utover de endringer Stortinget allerede har vedtatt, er det også innarbeidet forventede tilleggsbevilgninger 2. halvår. I tillegg er det utarbeidet nye anslag for skatte- og avgiftsinntekter, renteinntekter og renteutgifter og inntekter fra petroleumsvirksomhet.

Inntekter utenom petroleumsinntekter

Inntekter utenom petroleumsinntekter anslås nå å bli 9,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

Skatter og avgifter

Anslagene for skatter og avgifter fra Fastlands-Norge er satt opp med 9,1 mrd. kroner siden saldert budsjett. Direkte skatter og trygdeavgift er økt med 2,9 mrd. kroner som følge av økt anslått arbeidsgiveravgift til folketrygden. Merverdi- og investeringsavgiften er oppjustert med 4,6 mrd. kroner, mens øvrige særavgifter og toll samlet sett er satt opp med 1,6 mrd. kroner.

De reviderte tallene for 2000 er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter hittil i år samt nye vekstanslag for bl.a. sysselsetting, etterspørsel, lønninger og priser fra 1999 til 2000.

Statens renteinntekter og utbytte i 2000

Bevilgningene for utbytte er i 1. halvår samlet sett økt med 2,2 mrd. kroner. Statens renteinntekter utenom renter fra statlig petroleumsvirksomhet er for 2000 anslått til 14,6 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,9 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2000. Oppjusteringen gjelder i stor grad statens renteinntekter fra statsbankene og på foliokonti i Norges Bank. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2000 ble disse inntektsanslagene økt med 0,9 mrd. kroner.

Andre inntekter

I saldert budsjett 2000 ble det forutsatt at Statens Banksikringsfond skal foreta et nedsalg av aksjer i Den norske Bank i løpet av 2000. Det er nå forutsatt at nedsalget først skjer i 2001. Isolert sett reduserer dette statsbudsjettets inntekter med 3,2 mrd. kroner i 2000. Bevilgningsendringer i 1. halvår innebærer en oppjustering av andre inntekter med 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Petroleumsinntekter

Inntektene fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) omfatter i hovedsak driftsresultat, avskrivninger og renter. Inntektene fra SDØE anslås til 122,6 mrd. kroner i 2000. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett på 54,4 mrd. kroner.

Videre omfatter inntektene fra petroleumsvirksomheten skatt og avgift på utvinning, inkludert CO₂ -avgift, samt aksjeutbytte fra Statoil. Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, inkludert CO₂ -avgift, anslås å bli 58,4 mrd. kroner i 2000. Anslaget er 23,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett.

8.1.3 Statsbudsjettets utgifter

Utgifter utenom petroleumsutgifter

Utgifter utenom lånetransaksjoner og utgifter til petroleumsvirksomhet forventes å øke med 14,0 mrd. kroner fra saldert budsjett til regnskap for 2000. Bevilgninger på 6,7 mrd. kroner for å dekke en gjeldsnedskrivelse for Gardermobanen AS er da inkludert. Flere forhold bidrar til å forklare økningen i utgifter etter saldert budsjett. Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 å dekke inn tilleggsbevilgningene for 1. halvår. Økte utgifter ble imidlertid dels dekket gjennom økte inntekter. Kompensasjon til kommuneforvaltningen for å dekke avsetning av ekstra feriepenger i forbindelse med utvidelse av ferien med to feriedager fra 2001, på 1,1 mrd. kroner, har Regjeringen tidligere varslet at de ikke vil foreslå dekket inn. Regjeringen har videre fremmet forslag om kompensasjon til kommuneforvaltningen for å dekke ekstrakostnader i forbindelse med læreroppgjøret. I tillegg legges det til grunn at det vil bli foreslått ytterligere tilleggsbevilgninger som netto utgjør 2,0 mrd. kroner i 2. halvår. Av dette utgjør 1,6 mrd. kroner merutgift til overslagsbevilgninger under folketrygden.

Avsetningen for tilfeldige utgifter ble ikke redusert som en del av inndekningen av utgiftsøkninger 1. halvår. Reserven er imidlertid forutsatt brukt til å dekke vårens inntektsoppgjør. Det gjenstår derfor nå ikke igjen reserver for tilleggsbevilgninger i 2. halvår.

Driftsutgifter, utgifter til nybygg og anlegg og overføringer

Driftsutgifter anslås nå å bli 3,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Av dette utgjør lønnsoppgjøret for statsansatte og statsbudsjettets bidrag til Statens pensjonskasse 1,2 mrd. kroner. Om lag 1,3 mrd. kroner av økte driftsutgifter gjelder Forsvarets internasjonale operasjoner. Overføringer til private og kommuneforvaltningen er økt med 7,9 mrd. kroner siden saldert budsjett når en ikke inkluderer tilskuddet til gjeldsnedskrivelse for Gardermobanen. Av dette utgjør trygdedrøftingene og legeoppgjøret til sammen om lag 3,4 mrd. kroner. Utover dette er det foreslått 1,5 mrd. kroner i økte bevilgninger til kommuneforvaltningen i forbindelse med utvidelse av ferien i 2001 og for å bedre lærernes arbeidssituasjon.

Renteutgifter

Anslaget for renteutgifter på statens gjeld er økt med 0,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett.

Tilfeldige utgifter

I saldert budsjett var det avsatt 3,9 mrd. kroner under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Reserven var da redusert med 841 mill. kroner som en motpost for at reduserte driftsutgifter som følge av innføring av refusjon av sykepengeutbetalinger for statsansatte ikke var innarbeidet i departementenes driftsrammer. Finansdepartementet har fått fullmakt til å fordele disse utgiftsreduksjonene på departementene. Dette er nå gjort med en tilsvarende økning av reserven for tilleggsbevilgninger på kapittel 2309. Det gjenstod etter dette 4,7 mrd. kroner som reserve for å dekke tilleggsbevilgninger i inneværende år.

Lønns- og trygdeoppgjørene er nå gjennomført og fordelt på driftsutgifter og overføringer til private. Bevilgningene til inntektsoppgjør utgjør samlet 4,7 mrd. kroner. Det er da tatt hensyn til at lønnsoppgjøret for statsansatte nå anslås å bli 0,2 mrd. kroner lavere enn bevilget beløp.

Kap. 2309 skal også dekke overskridelsestillatelser som Finansdepartementet har fullmakt til å gi. Det bør derfor stå igjen 75 mill. kroner etter at bevilgningen er satt ned ved nysalderingen av 2000-budsjettet. Dette beløpet anses tilstrekkelig til å dekke gitte overskridelser og beløp som direkte regnskapsføres på posten. Det gjenstår da ikke reserver for ytterligere tilleggsbevilgninger i 2. halvår.

Utgifter til petroleumsvirksomhet

Utgiftene til petroleumsvirksomhet består av Statens direkte økonomiske engasjements andel av investeringene på sokkelen, overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond og utgifter knyttet til disponering av innretninger på sokkelen.

Utgiftene til petroleumsvirksomheten anslås til 22,6 mrd. kroner i 2000. Dette er 2,1 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2000. Økningen gjelder økte investeringsutgifter.

8.1.4 Statsbudsjettets finansieringsbehov

Netto finansieringsbehov

Anslaget for utlån, aksjetegning mv. er økt med 2,1 mrd. kroner siden saldert budsjett. Utvidelse av fondskapitalen i Fondet for forskning og nyskaping utgjør 1,0 mrd. kroner av de økte utlånene. I tillegg er det bevilget 670 mill. kroner som lån til NSB BA.

Tilbakebetalinger av lån forventes nå å bli økt med om lag 9,3 mrd. kroner. Tilbakebetalinger fra NSB Gardermobanen AS utgjør da 7,6 mrd. kroner mens tilbakebetalinger fra Husbanken er økt med 1,0 mrd. kroner.

Statsbudsjettet anslås på denne bakgrunn nå til ikke å ha et netto finansieringsbehov mot anslått 7,2 mrd. kroner i saldert budsjett.

Brutto finansieringsbehov

Forventet nedbetaling av statsgjeld i 2000 anslås nå til 2,8 mrd. kroner. Anslaget er som i saldert budsjett.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov i 2000 anslås nå til 2,7 mrd. kroner.

8.2 Statsregnskapet medregnet folketrygden for 1. halvår 2000

8.2.1 Inntekter

De totale inntekter utenom lånetransaksjoner utgjør i perioden 1. januar - 30. juni 2000 306,9 mrd. kroner. Overføringen fra Statens petroleumsfond er da ikke inkludert. De største inntektspostene framgår av tabell 8.5.

8.2.2 Utgifter

Statsregnskapet medregnet folketrygden viser at det per 30. juni 2000 er regnskapsført utgifter på 242,8 mrd. kroner utenom lånetransaksjoner og overføring til Statens petroleumsfond. Tabell 8.6 viser hvordan beløpet fordeler seg på utgiftsarter.

8.2.3 Resultat

Tabell 8.7 viser hovedtallene i statsbudsjettets inntekter og utgifter ekskl. lånetransaksjoner per 30.6.2000.

Utenom oljevirksomheten viser regnskapet for 1. halvår 2000 et overskudd før lånetransaksjoner på 0,6 mrd. kroner.

Brutto finansieringsbehov for å finansiere utlån og gjeldsavdrag var 5,5 mrd. kroner i 1. halvår.

For nærmere detaljer vedrørende statsregnskapet for 1. halvår 2000 vises til tabellene i vedlegg 2.