Kulturpolitikken

Kulturpolitikkens viktigste oppgave er å legge til rette for at alle kan delta i og oppleve et mangfold av ulike kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Den skapende kunsten bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og enkeltmennesker ved formidling av et mangfold av kunstopplevelser. Tilgang til kunst- og kulturopplevelser og muligheten til å uttrykke seg gjennom kunst og kultur skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Et godt kunst- og kulturtilbud kan ikke løses av markedet alene. Det er nødvendig med et offensivt offentlig engasjement for å sikre bredde og mangfold.

De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og humor, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelse gjør samfunnet rikere. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst.

Kunstnernes arbeidsvilkår skal styrkes. Det er et mål at flere kan leve av sitt kunstneriske arbeid. En viktig del av dette er å utløse det store næringspotensial som fins innenfor kunst- og kulturfeltet. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet.

Kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitetsbygging og opplevelse. Vi forvalter vår kulturarv på vegne av kommende generasjoner. Derfor er det vårt ansvar at den ikke forringes. Det er viktig å sikre en god museumsstruktur som kan ivareta det brede spekteret av faglige oppgaver et museum må dekke, jf. St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving og Innst. S. nr. 46 (2000-2001).

De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er viktige kulturformidlere. Det er viktig at disse utvikles og fornyes for å tiltrekke seg publikum. Regjeringen styrker også de frie gruppene på scenekunstfeltet.

Regjeringen legger til rette for en satsing på norsk musikk. I budsjettforslaget følges dette opp med økt støtte til en rekke tiltak innenfor ulike sjangre.

Oppbygging og videreutvikling av regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet vil øke mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. Samtidig vil de regionale miljøene kunne skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene.

Norge er et lite språkområde, og det norske språket er under konstant press. Det er behov for en offensiv språkpolitikk, slik at norsk forblir det foretrukne språk i alle deler av norsk samfunnsliv. Skriftkulturen er bærebjelken i norsk samfunns- og kulturliv. Regjeringen vil peke på det verdifulle mangfoldet som ligger i det å ha to norske skriftkulturer. Nynorsk og bokmål er formelt likestilt, men reelt har nynorsk likevel vanskeligere vilkår. Det er derfor særlig viktig å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Det er nødvendig med en målrettet utvikling av litteraturpolitikken som sikrer nyskaping, mangfold og geografisk spredning innenfor både fag- og skjønnlitteratur.

Regjeringen følger opp den norske filmsuksessen ved bl.a. å styrke bevilgningene til filmproduksjon. Målet er at det skal produseres minst 20 langfilmer årlig, og at minst 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

I budsjettforslaget for 2007 legges det opp til en omfattende satsing på kunst og kultur. Dette omfatter bl.a. følgende forslag:

Frivillighet

• 5 mill. kroner til bl.a. opprettelse av minst 20 nye frivillighetssentraler

• Frifondsordningen styrkes med 10 mill. kroner. Sammen med 5 mill. kroner i økte spillemidler gir det 15,6 mill. kroner i friske midler til for­deling i 2007

• 3 mill. kroner til utvikling av et frivillighetsregister

• 3 mill. kroner til ulike utviklingstiltak i regi av frivillige organisasjoner, herunder inkluderingstiltak.

Musikk

• 20,4 mill. kroner i samlet økning til orkestrene

• 10,1 mill. kroner i økning til Rikskonsertene

• 5,9 mill. kroner til styrking av festivaler og musikkensembler

• 6,6 mill. kroner til styrking av musikkverkstedordningen, pop/rock og klubbstøtte

• 3,6 mill. kroner i økning til knutepunktfestivalene, herunder tilskudd til nye knutepunktfestivaler for blues og rock

• 4,0 mill. kroner til Edvard Grieg-markering i 2007 og 0,1 mill. kroner til Griegselskapet i Oslo. I tillegg er det lagt inn 2,0 mill. kroner til Bergen Filharmoniske Orkester i forbindelse med Grieg-markeringen

• 3,5 mill. kroner i økning til Landsdelsmusikerne i Nord-Norge, herunder 2 mill. kroner til Festspillene Turné

• 3,0 mill. kroner i økning til jazz

• 2,5 mill. kroner som styrking av bevilgningen til kjøp av musikkinstrumenter for skolekorps, slik at det i 2007 vil være vel 5 mill. kroner til disposisjon­

• 2,0 mill. kroner til kor

• 2,4 mill. kroner til andre musikkformål.

Teater og dans

• 17,5 mill. kroner i samlet økning til de regionale teatrene

• 7,9 mill. kroner i økning til Dansens Hus og andre tiltak innen dans

• 6,0 mill. kroner til basisfinansiering av fri scenekunst

• 5,4 mill. kroner til diverse tiltak på scenekunstområdet

• 4,8 mill. kroner i økning til Riksteatret

• 2,5 mill. kroner til styrking av tilskuddene til diverse teatre.

Opera

• 34,9 mill. kroner i økning til Den Norske Opera, opptrapping mot innflytting i nytt operahus

• 3,7 mill. kroner i økning til ulike region- og distrikts­operatiltak.

Billedkunst, kunstformidling, design, utsmykking m.m.

• 2,25 mill. kroner i økning til Norsk Form

• 2,0 mill. kroner til regionale formsentre

• 1,7 mill. kroner til Office for Contemporary Art, Norway (OCA)

• 1,3 mill. kroner til styrking av Utsmykkings­fondet for offentlige bygg

• 0,7 mill. kroner i økning til Henie Onstad Kunstsenter

• 0,5 mill. kroner til Kaare Espolin Johnson-­markering

• 3,1 mill. kroner til diverse andre formål.

Språk og litteratur

• 6,0 mill. kroner til videreføring av Ibsen-prosjekter

• 3,0 mill. kroner til Ibsenpris m.m.

• 2,5 mill. kroner i økning til bibliotektjeneste i fengsel

• 2,0 mill. kroner til styrking av innkjøpsordningene for barn og unge

• 1,0 mill. kroner til videreføring av språkkonsulenttjenesten under Språkrådet

• 1,0 mill. kroner til innkjøpsordningen for oversatt litteratur

• 3,3 mill. kroner til styrking av andre formål.

Digitalisering

• 10,0 mill. kroner til digitalisering – med 3,0 mill. kroner til hver: ABM-utvikling, Nasjonalbiblioteket og Riksarkivaren, samt 1,0 mill. kroner til Norsk Ordbok.

Museer

• 21,0 mill. kroner til styrking og utvikling av museene over hele landet

• 8,0 mill. kroner til prosjekter og særskilte tiltak ved kulturhistoriske museer (overført fra Norsk kulturfond), fordelt med 0,1 mill. kroner til hvert museum

• 3,0 mill. kroner til innkjøp av samtidskunst i kunstmuseene (overført fra Norsk kulturfond), fordelt med 0,2 mill. kroner til hver institusjon

• 8,0 mill. kroner i økning til Nasjonalmuseet for kunst som skal åpne arkitekturavdeling

• 1,0 mill. kroner til Jødisk Museum i Oslo

• 1,0 mill. kroner til Norsk Skogfinsk museum.

Nasjonale kulturbygg

• 20,0 mill. kroner til Østsamisk museum i Neiden­

• 10,0 mill. kroner til Museum for Visuell­ Kunst og Musikk, avd. Bergen Kunstmuseum

• 5,0 mill. kroner til Norsk Industriarbeider­museum

• 1,5 mill. kroner til Ája Samisk Senter

• 1,0 mill. kroner til monument over trolldomsdømte, Vardø

• 17,0 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehold m.m.

Andre kulturtiltak

• 20,0 mill. kroner til Stavanger europeisk kulturhovedstad 2008

• 5,0 mill. kroner til Den kulturelle spaserstokken

• 3,7 mill. kroner i økning til Sametinget

• 3,5 mill. kroner i økning til Fond for lyd og bilde

• 2,0 mill. kroner til prøveordning med kulturkort for ungdom i flere fylker

• 2,0 mill. kroner til tiltak for de yngste barna

• 2,0 mill. kroner til forberedelser og prosjekter i forbindelse med Mangfoldsåret 2008

• 0,5 mill. kroner til markering av Hauge/Tveitt-jubileet

• 1,0 mill. kroner til Thor Heyerdahl-instituttet

• 4,2 mill. kroner til styrking av diverse andre formål.

Film- og media

• 24,1 mill. kroner til styrking av Norsk filmfond

• 5 mill. kroner til styrking av den regionale filmsatsingen

• videreføring av pressestøtten på samme nominelle nivå som i 2006

• videreføring av tilskuddsordningen til kompensasjon for portokostnader

• økning av kringkastingsavgiften med kr 60 fra kr 1 888 til kr 1 948 ekskl. merverdiavgift.

Mediepolitikken

Regjeringen mener at pressefrihet og godt fungerende medier er en avgjørende forutsetning for ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Statens hovedoppgave er å legge til rette for en vel fungerende offentlig dialog. Mediene har imidlertid et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. Dette gjelder spesielt i redaksjonelle spørsmål – hvor staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn.

Regjeringen vil stimulere til mangfold og kvalitet i norske medier. Dette er nødvendig for at mediene skal kunne tilby troverdig informasjon som ivaretar behovene til alle grupper i vårt samfunn. Norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold er viktige i denne sammenhengen. Norge er i ferd med å bli et flerkulturelt samfunn. Det er derfor viktig at også minoritetenes behov blir ivaretatt av mediene.

Allmennkringkastingen har tradisjonelt stått meget sterkt i Norge. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer et fortsatt sterkt allmennkringkastingstilbud i Norge med klare programforpliktelser overfor brede og smale grupper.

Regjeringen vil legge til rette for et mangfold i medieeierskap, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser og et velfungerende medieetisk system.

Regjeringen vil føre en aktiv likestillingspolitikk på medieområdet. Det er nødvendig med en særlig innsats på filmområdet, hvor det i dag er stor mannsdominans. Målet er at kvinner skal ha minst 40 pst. av nøkkelfunksjonene i norsk film­produksjon innen 2010.

Regjeringen vil føre en politikk på medieom­rådet som ivaretar de funksjonshemmedes behov. Dette blir gjort ved å øke støtten til telefonavis for blinde, samt fortsatt satsing på teksting av spille­filmer for hørselshemmede og utvikling av et system for direkteteksting av fjernsynsprogrammer.

Modernisering av samfunnet er sentralt for regjeringen på alle områder. På medieområdet skaper digitaliseringen nye muligheter og utfordringer. Gjennom det digitale bakkenettet for fjernsyn vil hele befolkningen innen utgangen av 2009 få tilgang til et bredere og teknisk sett bedre fjernsynstilbud. På filmområdet åpner digitaliseringen for nye distribusjons-, lagrings- og formidlingsmuligheter. Arbeidet med digitalisering av NRKs radio- og fjernsynsarkiver er kommet langt. Dette vil ha prioritet framover.

Det er fortsatt en sentral oppgave å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og gi dem et attraktivt norskspråklig innhold.

Frivillighetspolitikken

Regjeringen vil sikre en helhetlig frivillighetspolitikk gjennom:

• å følge utviklingen i sektoren og sikre gode vilkår for frivillig virke lokalt

• å øke oppmerksomheten på sektorens rolle og betydning for velferdssamfunnet

• å samordne og utvikle statlig frivillighetspolitikk.

Frivillig sektor i Norge er av et slikt omfang at sektoren ofte har blitt omtalt som tredje sektor ved siden av offentlig og privat sektor. Frivillig sektor har andre forutsetninger og rammebetingelser enn de øvrige sektorene i samfunnet. Regjeringen vil derfor legge stor vekt på å legge forholdene til rette for frivillig virksomhet.

Frivillig innsats og dugnad er sterkt rotfestet i norsk kultur. Regjeringen vil løfte fram de frivillige organisasjonenes rolle for utviklingen av demokrati og deltakelse i samfunnet. Frivillig sektors bidrag til mangfold, livskvalitet, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. I tillegg yter sektoren betydelige økonomiske bidrag til samfunnet gjennom tjeneste­produksjon og omfattende frivillig innsats.

Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke viktige samfunnsområder i kraft av arbeidet de utfører. Organisasjonene er bygget opp om ulike formål samtidig som de skaper et interessefellesskap hvor deltakelse og samvær er en viktig del av fellesskapet. For regjeringen er det viktig å opprettholde et mangfold av frivillige organisa­sjoner og sammenslutninger for å legge til rette for en bred folkelig deltakelse i det frivillige organisasjonsliv. Frivillige organisasjoner er en nøkkel til sosiale fellesskap og aktiv deltakelse, og har en sammenbindende kraft i samfunnet.

Frivillige organisasjoner har og en sentral rolle i forholdet mellom enkeltindividet og stat, ved å formidle interesser og krav til staten. Ved siden av formidling av gruppeinteresser, har mange organisasjoner et nært samarbeid med myndighetene for å løse oppgaver på sitt felt i samfunnet.

Tilskudd til frivillige organisasjoner og sammenslutninger sees i sammenheng med de sektorpolitiske målene de er tenkt å realisere. Derfor er det fortsatt et sektorpolitisk ansvar for frivillig virksomhet i de enkelte departementer, mens Kultur- og kirkedepartementet har samordningsansvaret.

Kirkepolitikken

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Regjeringen vil på dette grunnlaget bevare Den norske kirke som en inkluderende folkekirke, som kan ivareta bredden i kirken.

Kristne forestillinger og tradisjoner er sentrale kilder til vår identitet som nasjon og folk. Kristendommens trosgrunnlag, verdi- og menneskesyn utgjør viktige referanserammer i norsk samfunnsliv. Den norske kirke skal invitere til tro og fellesskap. Folkekirken kjennetegnes av nærhet mellom kirke og folk, at den samler bred deltakelse og oppslutning, er der for alle og møter mennesker med respekt i alle livssituasjoner. Regjeringen legger vekt på at Den norske kirke skal ivareta og videreføre vår kristne kulturarv, bidra til å styrke lokalsamfunn, bekrefte menneskeverdet og fremme solidaritetstanken nasjonalt og internasjonalt.

Det offentlige utvalget som i 2003 ble oppnevnt for å utrede forholdet mellom staten og kirken, avga sin utredning på nyåret 2006, jf. NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Utvalgets innstilling er sendt på høring til 2 500 høringsinstanser. Det høye antallet høringsinstanser understreker Den norske kirkes sterke stilling i det norske samfunn, og er samtidig et uttrykk for et ønske om å stimulere til bred debatt om det framtidige forholdet mellom stat og kirke. Saken vil bli lagt fram for Stortinget i en stortingsmelding.

Trosfrihet og religionsfrihet er grunnleggende verdier som samfunnet og lovverket må styrke og beskytte. Åpen samtale og samarbeid mellom de ulike tros- og livssynssamfunnene er avgjørende for å fremme gjensidig respekt for ulikheter og felles verdier i samfunnet. Det påligger Den norske kirke et særlig ansvar å føre dialog og være brobygger i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Opplæring i egen tro gir grunnlag for å utvikle og være trygg på egen identitet i møte med andre. Reform av kirkens trosopplæring ble iverksatt i 2004. Denne skal videreføres.

Et kjennetegn ved Den norske kirke som folkekirke, er at den er landsdekkende og til stede i alle lokalsamfunn. Gjennom 1300 menigheter, flere tusen kirkelig ansatte og mange frivillige medarbeidere, er kirken synlig og tilgjengelig for folk der de bor. I denne sammenheng er det viktig at det lokale eierskapet for kirkebyggene blir understøttet.

Spørsmålet om endringer i statskirkeordningen, er gjenstand for debatt. Den brede og viktige diskusjonen om endringer i kirkeordningen må imidlertid ikke være til hinder for utvikling, omstilling og endringer innenfor dagens kirkeordning. I samarbeid med kirkens valgte organer skal det stimuleres til reform- og utviklingsarbeid.

Budsjettforslaget for 2007 inneholder følgende hovedprioriteringer for kirkepolitikken:

• reform av trosopplæringen i Den norske kirke videreføres og styrkes med 24 mill. kroner. Den årlige budsjettinnsatsen på området vil være 100 mill. kroner i 2007

• organisasjonsjonsutvikling innen prestetjenesten, også kalt ”prostereformen”, styrkes med 7 mill. kroner. Formålet er å bedre prestetjenestens funksjon og menighetenes betjening, bl.a. gjennom bedret ledelse og arbeidsdeling

• videreføring av sentrale tiltak overfor kirkebyggene med 24 mill. kroner, bl.a. til den sentrale forsikringsordningen for kirkebyggene, kirkebyggdatabasen og brann- og innbruddsforebyggende tiltak

• driftstilskuddet til de kirkelige fellesrådene videreføres med 44 mill. kroner i 2007. For 2006 var tilskuddet 49 mill. kroner.

• styrking av bevilgning til lokalt forsøks- og utviklingsarbeid i Den norske kirke for å stimulere til omstillingsprosesser og prosjekter som kan virke kostnadsbesparende for kirkesektoren og gi en mer funksjonell kirkeforvaltning

• statstilskuddet til Sjømannskirken styrkes med 1 mill. kroner. Dette som kompensasjon for merutgifter som Sjømannskirken har fått som følge av justert skattegrunnlag i enkelte vertsland.

De eldste kirkene er blant de mest betydningsfulle kulturminnene vi har. Alle kirker bygget før 1650 er derfor automatisk fredet etter kulturminne­loven. For å sette disse kirkene i forsvarlig stand, vurderer Regjeringen å gi investeringstilskudd til de kommunene der kirkene er lokalisert, i et omfang inntil 30 pst. av istandsettingskostnaden, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Departementet vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med revidert budsjett 2007.

Idrettspolitikken

Regjeringen ønsker å stimulere til økt aktivitet, både innen topp- og breddeidrett. Det er et mål for regjeringen å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode, samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Primære målgrupper for den statlige idrettspolitikken er barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Departementet vil ivareta hensynet til likestilling gjennom både aktivitetstilbud og tilgjengelighet til anlegg.

Regjeringen er opptatt av økt inkludering og deltakelse og å motvirke alle former for diskriminering i samfunnet, også innenfor idretten. Det er viktig at alle i størst mulig grad gis like muligheter til å delta i organisert idrett, uavhengig av bl.a. kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell legning og økonomi.

Tilgjengelighet til idrettsanlegg er det viktigste virkemiddelet for at flest mulig skal gis mulighet til å drive fysisk aktivitet. Departementet legger derfor stor vekt på å sikre god planlegging og prioritering innenfor anleggssektoren. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organisert eller egenorganiserte former, prioriteres. Når det gjelder ungdom, er det et mål å utvikle anlegg som tilfredsstiller ungdommens behov for utfordringer og variasjon. Ungdom må gis mulighet til å medvirke i utformingen av anlegg. Det er av stor verdi at anleggene fungerer som gode sosiale møteplasser i lokalsamfunnene.

Gjennom regjeringens anleggspolitiske program er fokus rettet mot anleggsutbygging i tettbefolkede områder, fordelig av midler til utstyr og bygging av moderne anlegg. Søknadssummen fra kommunene for 2006 viser at det er vilje lokalt til å prioritere idrettsanlegg. Samspillet mellom idrettslag, kommuner og staten er avgjørende for å få til en vellykket anleggsutbygging. Lokal politisk behandling er en forutsetning for tilskudd fra spillemidlene.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i førte rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Det er satt inn ekstra spillemidler til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har videre igangsatt et prosjekt som omhandler jenters tilgang til idrettsanlegg.

I Soria Moria erklæringen understrekes viktigheten av fri tilgang til natur og bedre tilrettelegging for fysisk aktivitet. Regjeringen har derfor over spillemidlene til idrettsformål, økt tilskuddet til anlegg for friluftsliv i fjellet, og tilskuddet til friluftslivstiltak for barn og ungdom. Dessuten kan det til turveier og turstier søkes om inntil 50 pst. i tilskudd mot en tredjedel for ordinære idrettsanlegg.

Spillemidler til aktivitetsrettede formål blir i første rekke kanalisert gjennom Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF), som er departementets mest sentrale samarbeidsparter på aktivitetssiden. Medlemstall for 2005 viser at NIF er den største frivillige organisasjonen i Norge. Statens overordede mål med tilskuddet til NIF er:

• bidra til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig medlemsbasert organisasjon

• bidra til å opprettholde og utvikle et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten

• bidra til å bevare og sikre NIF som en åpen og inkluderende organisasjon, og at idrettslagene framstår som arenaer for meningsdannelse og verdifulle rammer for sosialt fellesskap.

De ovennevnte målene er i første rekke knyttet til virksomheten i idrettslagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idretts­lagenes behov.

Tildelingen av spillemidler til NIF deles inn i fire rammetilskuddsposter; grunnstøtte til NIF sentralt og regionalt, grunnstøtte til særforbund, støtte til aktivitet for barn og ungdom, samt støtte til toppidrett.

Tilskudd til lokale lag og foreninger er en annen viktig kanal for fordeling av spillemidler til aktivitetsrettede formål. Intensjonen med tilskuddsordningen er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes, og det er et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene. Tilskuddet blir fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

I de senere årene har det vært en utvikling i retning av at en større andel av midlene til idrett går til aktivitet og mindre går til administrasjon. Departementet vil bidra til at denne utviklingen fortsetter, både når det gjelder midler som går gjennom idrettens organisasjoner og midler som går direkte til lokal aktivitet.

Departementet vil fra og med 2007 styrke tilskuddet til aktivitetsutvikling og sosial integrering i idrettslag (tidligere Storbyprosjektet).

Kultur- og kirkedepartementet har et særlig ansvar for å legge til rette for at grupper med spesielle behov gis et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. I den forbindelse støtter departementet NIF i det pågående arbeidet med integrering av funksjonshemmede i idrettens organisasjon og aktiviteter.

Arbeidet mot bruk av doping er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Den uavhengige stiftelsen Antidoping Norge (ADN) har som formål å bekjempe doping ved å fremme en ærlig og dopingfri idrett. ADN mottar spillemidler til sin virksomhet rettet mot doping bekjempelse innenfor den organiserte idretten. Regjeringen utreder også aktuelle tiltak, herunder lovregulering, som kan sikre grunnlaget for bekjempelse av dopingmisbruk utenfor den organiserte idretten.

Gjennom årlige finansielle bidrag til det internasjonale antidopingorganet World Anti - Doping Agency (WADA), bidrar departementet til en styrking av det internasjonale antidopingarbeidet. Norge vedtok i desember 2005 å ratifisere en UNESCO konvensjon mot doping i idretten.

For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling ivaretar departementet flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

Utgifter fordelt på programkategorier

Utgifter fordelt på kapitler

I tillegg til de midlene som foreslås bevilget under Kultur- og kirkedepartementets budsjett blir det også foreslått 74,6 mill. kroner til presse-, kultur- og informasjonsformål under Utenriksdepartementet.

Det gjeninnføres differensiert arbeidsgiveravgift fra 2007, jf. nærmere omtale nedenfor. Som følge av dette er budsjettrammen redusert med 7,6 mill. kroner.

Det vil også bli fordelt spillemidler til kulturformål på om lag 416,5 mill. kroner i 2007 utenfor statsbudsjettet. Disse midlene vil, i likhet med spille­overskuddet til idrettsformål, bli fordelt av Kongen.

Utgifter fordelt på postgrupper

Inntekter fordelt på kapitler

Rammereduksjon som følge av gjeninnføring av differensiert arbeidsgiveravgift:

Regjeringen foreslår å gjeninnføre en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift fra 1. januar 2007. Som følge av dette vil enkelte statlige virksomheter få lavere utgifter til arbeidsgiveravgift fra 2007. Ovennevnte reduksjoner innebærer derfor ingen reell reduksjon i de aktuelle virksomhetenes budsjettrammer.

Oversikt over poster med stikkordet "kan overføres", utenom 30-49 poster:

Når stipendperioden for enkelte stipendmot­takere blir endret bl.a. ved permisjoner, blir bevilgningsbehovet på kap. 321, post 73 redusert i en budsjettermin. Behovet vil øke tilsvarende i senere budsjettermin.

Bevilgningene til kontingenter for departementets deltakelse i EUs kultur- og medieprogrammer bygger på anslag og varierer som følge av valuta­svingninger.

Departementets behov for midler under kap. 340, post 79 er vanskelig å forutsi, og behovet varierer fra år til år.

For de øvrige postene blir det gitt tilskudd til prosjekter og formål som trenger lang planleggings- og gjennomføringstid. Tilskuddene til disse prosjektene blir normalt utbetalt over flere år.

Antall årsverk under Kultur- og kirkedepartementet pr. 01.03.2006: