3 Fornyelse-, organisasjons- og strukturendringer i statsforvaltningen

Den landsomfattende museumsreformen, som er den største forenklings- og moderniseringsprosessen under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde, vil i 2007 fortsette. Etter de planer som opprinnelig ble skissert, skulle reformen i hovedsak vært fullført etter fem år, men det ligger nå an til at prosessen vil fortsette utover dette tidsrom, selv om betydelige resultater til nå er oppnådd. Det har allerede avtegnet seg et museumslandskap som er langt mindre fragmentert enn tidligere. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste nærmere 350, mens den omfattende samorganiseringen som hittil er gjennomført, har brakt antallet ned i ca. 100 konsoliderte museumsinstitusjoner. Hovedutfordringen i det videre arbeidet er å sikre god kvalitet og framdrift i de pågående prosessene. Det er samtidig viktig i enda større grad å vektlegge reformens­ faglige tyngdepunkt, der konsoliderte enheter skal stå bedre rustet til å håndtere og formidle samlinger til beste for brukere og samfunn.

Midler til kulturformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett er hovedfinansieringskilden for kunst- og kulturlivet i Norge. Fordeling av midlene skjer i hovedsak etter et todelt system der tilskudd til institusjoner og faste tiltak bevilges av Stortinget etter forslag fra departementet gjennom de årlige budsjettproposisjonene, mens det er Norsk kulturråd som gjennom fordeling av tilskudd fra Norsk kulturfond er hovedfinansieringskilden for ”det frie” kunst- og kulturlivet utenfor institusjonene.

Det er viktig å sørge for at midlene forvaltes og beslutninger fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av kulturmidlene kommer kulturlivet til gode. Dessuten må ordningene på feltet være innrettet i henhold til sektorens behov, og statlige tilskudd til samme formål bør i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Utøvelse av kunstnerisk skjønn og beslutning om anvendelse av midler skal skje så nær mottaker som mulig. Videre må prinsippet om likebehandling av like­artede søknader/tiltak/prosjekter/institusjoner iva­re­tas. Krav til søknader og rapporter om bruk av bevilgede midler skal ikke gjøre søknads- og oppfølgings­arbeid mer omfattende enn det som følger av økonomiregelverket for staten.

Departementet vil ta initiativ til at det blir satt ned et offentlig utvalg som skal gå gjennom funksjonsdelingen mellom Norsk kulturfond og andre budsjettområder under kulturbudsjettet. Som en del av denne gjennomgåelsen skal det også vurderes hva slags arbeidsmåter som er best egnet for å gi et godt grunnlag for beslutning om fordeling av kulturmidlene.

Departementet vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som skal se nærmere på virkemiddelapparatet på filmsektoren. Meldingen vil ta opp en rekke sentrale tema på filmområdet, bl.a. tilskuddsordningene, organisering av de statlige virksomhetene, tiltak for å fremme eksport av norsk film, regional filmsatsing, digitalisering og tiltak for å fremme likestilling. Departementet har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå organiseringen av de statlige virkemidlene på området. Utvalgets innstilling vil bli et viktig innspill til stortingsmeldingen.

Overgang til digital teknologi fører til store endringer på medieområdet. Norsk filminstitutt er langt fremme og gjennomfører flere digitaliseringsprosjekter. Et av prosjektene er utviklingen av et nasjonalt digital cinematek som skal etablere samarbeid mellom cinematekene om felles programmering, rettighetsklarering, distribusjon og redaksjonelt forarbeid for digital visning av film på cinematek. I tillegg arbeider Norsk filminstitutt med å tilgjengeliggjøre den nasjonale filmarven for vanlige bredbåndsbrukere via filmarkivet.no. I tillegg pågår to prøveprosjekter med digital kino i Norge, initiert av Film & Kino og utføres i samarbeid med bl.a. Norsk filminstitutt. Også på tv- og radiofeltet er digitalisering av nytt og gammelt materiale i full gang. I forbindelse med overgangen til digitalt fjernsyn, er det nødvendig at NRK får fortgang i digitaliseringen av NRKs arkivmateriale. Pr i dag er 2/3 av radiomaterialet digitalisert, men det gjenstår svært mye arbeid med digitalisering av fjernsynsarkivene.

Kongen tildelte 2. juni 2006 NTV as konsesjon for etablering og drift av et digitalt bakkenett for fjernsyn. Det digitale bakkebaserte fjernsynsnettet vil sikre at hele befolkningen får tilgang til NRK 2 og et bredere kanaltilbud; mer effektiv bruk av frekvensressursene; lavere sendekostnader pr kanal og økt konkurranse. Etter planen skal digitale fjernsynssendinger starte høsten 2007 og introduseres regionvis og i etapper. NRKs generalforsamling har akseptert at NRK avvikler sine analoge sendinger fra 2007-2009 forutsatt at en rekke vilkår er oppfylt, herunder krav om det digitale bakkenettets dekning, bredere digitalt tilbud fra NRK, informasjon, kundestøtte og beredskap. Avviklingen av eksisterende analoge sendinger vil skje regionvis og i etapper. Overgangen fra analog til digitalt kringkasting av fjernsynssignaler vil berøre ca. 500.000 husstander som benytter det analoge bakkenettet som primærnett for mottak av fjernsyn og et større antall husstander som benytter bakkenettet til sine biapparater. Sett i forhold til antallet enkeltpersoner som berøres, vil dette være den største moderniseringsprosessen som gjennom­føres innenfor Kulturdepartementets ansvarsområde på mange år.

Den norske kirke omfatter 11 regionale bispedømmeråd, 433 kirkelige fellesråd i hver kommune og nær 1 300 sokn og menighetsråd. Det er behov for tiltak som kan bidra til en bedre organisert forvaltning i samspill mellom sentrale, regionale og lokalkirkelige organer. I de siste årene er det over statsbudsjettet bevilget midler til forsøks- og utviklingsarbeid som kan gi besparelser og effektiviseringsgevinster innen kirkesektoren, særlig med tanke på å prøve ut alternative organisasjonsformer på lokalplan i kirken. Departementet anser det som viktig å stimulere til økt innsats innen forsøks- og utviklingsarbeidet. Det er særlige utfordringer knyttet til de kirkelige felles­rådene i kommuner med lavt innbyggertall.

I Norge er det mer enn 1 600 kirker. For å understøtte forvaltningen av kirkebyggene lokalt i kommunene, er det i løpet av de siste årene igangsatt tiltak som kan lette og effektivisere forvaltningen. Tiltakene er i stor grad gjennomført i samarbeid med den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen KA, og innbefatter bl.a. sentrale energiøkonomiseringstiltak, felles forsikrings­ordring og etablering av en sentral kirkebygg­database. Disse tiltakene vil bli videreført.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Kirkerådet og KA er det gjennomført prosjekter som innebærer forenklinger i forhold til den årlige rapporteringen av kirkedata og regnskapsdata fra menighetene og fellesrådene. Rapportene vil heretter i økende grad bli levert elektronisk, og har paralleller til KOSTRA-systemet i kommunesektoren. Tilsvarende forenkling og modernisering av kirkebokføringen er til vurdering. I forhold til de 11 regionale bispedømmerådene er det igangsatt et arbeid om i større grad å samordne rutiner innen økonomi- og personalforvaltning. Det er forventet at dette arbeidet vil gi effektiviseringsgevinster i tiden framover.

Omstilling og omorganisering av prestetjenesten har pågått over lengre tid. Arbeidet med dette vil fortsatt ha prioritet i tiden framover, med bl.a. vekt på styrket ledelsesfunksjon, bedre arbeidsdeling, økt samarbeid og kompetanseutveksling.

For å styrke utviklingen av frivillig sektor legger regjeringen vekt på å bidra til å redusere det administrative arbeidet i organisasjonene slik at sektoren kan frigjøre mer tid til frivillig arbeid. En arbeidsgruppe under Kultur- og kirkedepartementet har anbefalt at det bør etableres et eget frivillighetsregister. Registeret skal bl.a. være en opplysningsbank som kan bidra til forenkling i samhandlingen mellom frivillig virksomhet og offentlige myndigheter. Det tas sikte på å legge fram en lovproposisjon med forslag til lov om frivillighets­register våren 2007. Ansvaret for utvikling og etab­lering av registeret legges til Brønnøysund­registrene. Arbeidet kan igangsettes etter at lovforslaget er behandlet av Stortinget og utviklings­perioden anslås til ett år.