Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og virke­midler omfatter følgende felter:

• Den norske kirke

• museene og andre miljøtiltak

• tilskudd til anlegg og bygninger

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Den norske kirke arbeider kontinuerlig med å bevisstgjøre og fremme engasjement for vern av skaperverket og en mer rettferdig fordeling av jordas ressurser. Kirkebyggene utgjør en viktig del av vår kulturarv, samtidig som de er i bruk som menighetskirker og lokale samlingspunkt. Flertallet av landets kirker er enten fredet etter kulturminneloven eller vernet, og skal forvaltes med dette for øye. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, deriblant mange fredete og verneverdige bygninger. Flere gamle prestegårdseiendommer er beholdt i fondets eie ut fra kulturhistoriske hensyn.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og flere kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirke­departementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til om lag 90 museer i det nasjonale museumsnettverket. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstilskudd til idrettsanlegg og lokaler for kunst og kultur. For å få investeringstilskudd til idrettsanlegg og til kulturbygg stilles det krav til at den estetiske og miljømessige kvaliteten blir ivaretatt. Tilskudd til kunst- og kulturlokaler krever at planene dokumenterer at bygningene blir utformet på en estetisk god måte i samsvar med funksjonene og med respekt for bygde og naturgitte omgivelser.

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og produkter. God kvalitet må ivareta estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn. Statens innsats er spredt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med andre departementer som vil bidra til å samordne statens innsats og ressursbruk.

Rapport 2005

Kirkerådet har som mål å forankre temaet ”Forbruk og rettferd” som en del av Den norske kirkes identitet og strategi. ”Kristent nettverk for Miljø og Rettferd” er etablert for å følge opp kirkens arbeid med økologi, forbruk og rettferd. Nettverket drives­ i samarbeid med andre kirkesamfunn, og gjennom et felles nettsted skal det være en ressurs for menigheter, organisasjoner og enkeltpersoner som ønsker å engasjere seg i disse spørsmålene.

Prosjektet ”Skaperverkets dag” ble i 2005 gjennomført med tilskudd fra, og som et hovedtiltak under ”Friluftslivets År 2005”. Kirkerådet utarbeidet i den forbindelse en fyldig brosjyre med ideer og materiell, som ble formidlet til alle landets menigheter. Friluftsliv innarbeides også som mål og metode i trosopplæringsreformen, foruten at områdene miljø, forbruk og rettferd utgjorde et av kriteriene for prioritet i tildeling av prosjektmidler i 2005. Kirkerådet driver også prosjektet ”Grønne menigheter” som en del av arbeidet med ”Grønn stat”. Prosjektet vinner stadig tilslutning i nye menigheter og bispedømmeråd.

Opplysningsvesenets fond har en aktiv dialog med Riksantikvaren og brukere i sin forvaltning av bygninger og eiendomsmasse. Miljøhensynet er et grunnleggende aspekt i fondsforvaltningen, enten det angår forvaltning av landbrukseiendommer, skogsarealer eller kulturhistoriske bygninger. Fondet har i de senere år hatt økt fokus på ivaretakelse av verneverdige bygninger. En stadig større andel av fondets midler benyttes til vedlikehold og istandsetting av fredete og verneverdige prestegårder.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim utgjør et av landets fremste kulturminner. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er en statlig virksomhet, med hovedoppgave å sikre at begge bygningsanlegg bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.

Kirkebyggene og kirkegårdene er en del av vår felles kulturarv, og utgjør slik sett et viktig område innen kulturminnevernet. Det er kommunene og den lokale kirke som har ansvaret for å ivareta de verdiene som kirkene og kirkegårdene representerer. I de senere år har det vært økt fokus på ved­likeholdssituasjonen for kulturhistorisk verdifulle kirker. Mange fredete og verneverdige kirkebygg har et betydelig behov for istandsetting. I 2005 og 2006 ble det av denne grunn etablert en rentekompensasjonsordning for kirkebyggene. Ordningen innebærer at kommunene/kirkeeier kan få et statstilskudd til dekning av renteutgifter til istandsetting av kirker innenfor en investeringsramme på 1 mrd. kroner. Det bevilges også midler til andre sentrale tiltak som skal stimulere til bedre bygningsforvaltning, sikring og vern av kirkene (skadeforebyggende tiltak m.m.). Over Miljøverndepartementets budsjett er det ellers igangsatt et program for istandsetting av landets stavkirker.

Arbeidet med museumsreformen med sikte på regional konsolidering av institusjonsstrukturen på museumsområdet har fortsatt over hele landet i 2005. Reformen har flere steder ført til økt samhandling mellom museene og kulturminneforvaltningen. Museenes arbeid med tiltak knyttet til sikring, bevaring og dokumentasjon av samlinger og bygninger er videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd ga i 2005 støtte til 156 kulturvernprosjekter. Innenfor rammen av avsetningen til kulturverntiltak har Kulturrådet i 2005 hatt som mål å stimulere prosjektbasert arbeid med bevaring, dokumentasjon og formidling av materiale som utgjør grunnlaget for økt kunnskap om kultur og levesett i Norge. Rådet har lagt til grunn følgende overordnede perspektiv i kulturvernarbeidet: At kulturvernets hovedfunksjon i samfunnet er å dokumentere og formidle endringsprosesser, og at kulturarvinstitusjonene og andre aktører skal ivareta den historiske dimensjonen i samfunnsutviklingen helt fram til i dag.

I 2005 bevilget Kultur- og kirkedepartementet tilskudd til følgende bygge- og anleggsprosjekter for kultur: nybygget Wergelands Hus ved Eidsvoll 1814; Glomdalsmuseets nye romani/tateravdeling; nybygg for Hålogaland Teater; nybygget ved Kvæntunet i Porsanger; istandsetting og tilrettelegging av Fredriksten festning i Halden for kulturtiltak; rekonstruksjon av jernaldergården Hringariki i Ringerike; og istandsetting og oppgradering av anlegg langs Telemarkskanalen. Prosjektene Wergelands Hus, Hålogaland Teater, Fredriksten festning og de fleste tiltakene langs Telemarkskanalen ble ferdige i 2005. Romani/tateravdelingen ved Glomdalsmuseet ble ferdig våren 2006.

Spillemidlene til bygging eller ombygging av kulturbygninger, -lokaler og - arenaer ble delt på to tilskuddsordninger der den ene forvaltes av fylkeskommunene og den andre av Kultur- og kirke­departementet. Den delen som forvaltes av departementet var på 72 mill. kroner og gikk til kulturelle møteplasser og formidlingsarenaer for kultur. Størstedelen av midlene ble gitt til museer og andre kulturvernprosjekter. Den delen som forvaltes av fylkeskommunene var på 48 mill. kroner og ble gitt til kulturhus og forsamlingshus.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknad om forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Følgende temaer skal det redegjøres for: miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep. I 2005 har det blitt behandlet 100 søknader om forhåndsgodkjenning av større idrettsanlegg.

Det er tidligere blitt utgitt to veiledere som retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veileder «Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg» er en grundig gjennomgang av temaet og det er satt opp sjekklister med eksempler. Veilederen «Miljøriktige idrettsbygg» er en enklere utgave med henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederne er et hjelpemiddel for tiltakshaver til å kunne utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt, som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan. Den skal også gjøre det lettere å følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at tiltaks­havers miljømålsettinger og -krav blir overholdt i praksis.

Det har vært reist spørsmål omkring helse- og miljøforhold ved bruk av gummigranulat i kunstgressbaner. For å få vurdert helseeffekten av bruken av gummigranulat ble det i 2005 gjennomført målinger i haller som benytter resirkulert gummigranulat. Det ble gjennomført målinger av innholdet i gummigranulat, konsentrasjoner av svevestøv og flyktige organiske forbindelser i halluften. Det konkluderes med at innendørs kunstgressbaner med granulat framstilt av oppmalt bilgummi, ikke er helsefarlige, men det anbefales at bruken av granulat fra bildekk begrenses.

I tillegg er det vurdert miljørisikoen av avrenning fra utendørs kunstgressbaner. Resultatet av den utførte risikovurderingen er at den totale mengden av miljøfarlige stoffer som lekker ut av en utendørs kunstgressbane med gummigranulat er beskjedne.

Norsk Form og Norsk Designråd er fra 2004 samlokaliserte i Norsk Design- og Arkitektur­senter. Samlokaliseringen gir grunnlag for et utvidet samspill mellom kultur og næring samt gode muligheter for et økt aktivitetsnivå på feltene arkitektur og design.

Designåret 2005 ble gjennomført av Norsk Form, Norsk Designråd og Innovasjon Norge. Norsk Form hadde en rekke designrelaterte formidlingsaktiviteter i denne forbindelsen og deltok i den internasjonale designkongressen ERA 05 som besto av konferanser i Oslo, Göteborg, Helsinki og København. Norsk Forms prosjekt ”Design uten grenser” som fokuserer på bruk av designkompetanse i utviklingsland og i krisesituasjoner, ble viet særlig oppmerksomhet under designkongressen.

Norsk Form arbeidet også i 2005 med en rekke prosjekter knyttet til uterom og omgivelser innenfor feltene formidling, arkitektur, design, by- og stedsutvikling. Det ble lagt særlig vekt på å etab­lere og konsolidere tre prosjektområder: By- og stedsutvikling, Helse og omgivelser og Industrisamfunn i en postindustriell kultur. Både arbeidet rettet mot barn og unge og profileringsarbeidet mot utlandet ble styrket. Norsk Form la også vekt på kunnskapsformidling i bred forstand og tilrettela tiltak for både smale faggrupper og et bredt publikum. Tiltakene omfattet bl.a. seminarer, publikasjoner, utstillinger, konferanser og nettverksbygging. Institusjonen videreførte arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner. Etter at Norsk Forms ti års virksomhet ble evaluert i 2004, ble det lagt vekt på, utvikling av nytt styringsverktøy for institusjonen. Dette resulterte bl.a. i en mer samfunns- og brukerrelatert vinkling av virksomheten.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg er statens fagorgan for kunst i offentlige rom og skal bl.a. bidra til at kunst av høy kvalitet preger statsinstitusjoner, kommunale og fylkeskommunale bygg og uterom. Utsmykkingsfondet formidler informasjon og kunnskap om kunst i offentlige rom. For å oppnå disse målsettinger organiserer fondet sitt arbeid innenfor tre hovedområder: skape, forvalte og formidle. I 2005 fortsatte fondet satsingen på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg og det ble gjennomført en evaluering av denne ordningen. Prosjekter som gir barn og unge tilgang til kunst, blir prioritert. Dessuten deltok Utsmykkingsfondet i markeringen av unions­oppløsningen som Norge var preget av i 2005, gjennom noen spesielle utsmykkingsprosjekter som Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, Nobels Fredssenter samt en del utsmykkinger av nasjonale kulturbygg. Flere av de statlige utsmykkingssakene fondet har hatt i arbeid er kulturbygg som skal formidle minoritetsgruppers kultur, historie og identitet. Av dem kan nevnes Holocaust-senteret på Bygdøy, Østsamisk museum i Neiden og Glomdalsmuseet på Elverum.

I 2005 arbeidet Utsmykkingsfondet med en revidering av sin flerårige strategiplan. I tillegg ble det lagt ned arbeid i dialog med Kultur- og kirke­departementet vedrørende en strategi som er tilpasset omorganisering av offentlige virksomheter og de endrede forutsetninger for produksjon, forvaltning og formidling av utsmykkinger som denne omorganiseringen medfører.

Usmykkingsfondet styrket formidlingsvirksomheten gjennom, det løpende arbeid i utsmykkingsutvalgene, publikasjoner, fagseminarer, utstillinger, informasjon på hjemmesidene og rådgivning. Det ble spesielt prioritert å formidle kunstneriske prosesser tilknyttet utsmykkingsprosjektene, som f.eks. ved større prosjekter som utsmykkingen av nytt Operahus, Nobels Fredssenter, Holocaustsenteret, Wergelands hus på Eidsvollsenteret.

Grønn stat

Kultur- og kirkedepartementet innførte miljø­ledelse som en del av det løpende lederansvaret i departementet f.o.m. 2003. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet skal måle og følge opp sitt forbruk på utvalgte satsingsområder der departementet kan gjøre en innsats for miljøet.

Kultur- og kirkedepartementets satsingsom­råder er papirforbruk, transport/reiser og innkjøp. De etablerte ordningene for kildesortering som er etablert i regjeringskvartalet og returordningene for kopi- og datautstyr blir benyttet.

Nærmere 2/3 av Kultur- og kirkedepartementets virksomheter innførte miljøledelse i 2005. De resterende virksomhetene vil innføre miljøledelse i løpet av 2006.