Kjønns- og likestillingsperspektivet i budsjettet

Kulturområdet

Kultur- og kirkedepartementet har i 2006 satt i gang et arbeid for å få oversikt over likestillings­dimensjonen når det gjelder aktiviteten i kultur­institusjoner og fordeling av stipend og andre støtteordninger. Som ledd i dette arbeidet innhenter departementet likestillingsstatistikk fra de statsstøttede institusjonene på kulturfeltet. Opplysninger om kjønnsfordeling skal legges inn i de ordinære rapporteringsrutinene for disse institusjonene fra og med 2007.

Underliggende virksomheter på kulturområdet

Virksomhetene rapporterte følgende tall for 2005:

Garantiinntekter og kunstnerstipend

Fordelingen av ulike typer stipend og garantiinntekter under kap. 321 viser følgende kjønnsprofil i 2005:

Likestillingsdimensjonen i teatrene

Norsk teater- og orkesterforening har levert oversikt over andel kvinner og menn med kunstneriske oppgaver i de institusjonene som får støtte over Kultur- og kirkedepartementets kap. 324, post 01, 70 og 71. Utgangspunktet er teatrenes årsmeldinger for 2004 og 2005. Det er regnet ut hvor stor prosentandel kvinner som har hatt ansvaret for kunstneriske oppgaver ved de ulike teatrene i 2004 og 2005. Det er undersøkt hvor mange kvinner som er teatersjefer, direktører, dramaturger og informasjonsledere. På bakgrunn av opplysninger om de to årenes produksjoner har NTO og undersøkt hvor mange kvinner som har fått ansvaret for ulike kunstneriske oppgaver – det vil si regi, scenografi, kostymedesign og rolletolkning, men også mindre framtredende oppgaver som lys- og lyd­design, masker, musikk, koreografi, dukker, rekvisitter og videoproduksjoner. Det er også undersøkt antall kvinnelige dramatikere, manusbearbeidere, dramaturger og oversettere.

I 2004 var kvinneandelen for kunstneriske oppgaver i alle teatrene 38 pst. I 2005 var kvinnean­delen 34 pst. Prosentandelen kvinner varierer sterkt – fra 20 pst. ved Teatret Vårt i 2005 til 50 pst. ved Riksteatret samme år. Stort sett ligger andelen kvinner på mellom 30 og 40 pst.

Den Norske Opera rapporterte at kvinnean­delen blant det faste personalet med kunstneriske oppgaver var 41 pst. Kvinneandelen blant det faste personalet for øvrige arbeidsoppgaver var 60 pst.

Styresammensetningen for de samme institusjonene i 2005 viser denne fordelingen:

Blant de statlig oppnevnte styrerepresen­tantene er fordelingen 49 pst. kvinner og 51 pst. menn.

Orkestrene m.m.

Norsk teater- og orkesterforening har levert en oversikt over kjønnsfordelingen blant tilsatte i symfoniorkestrene under kap. 323 og Det Norske Blåse­ensemble for årene 2004 og 2005. Samlet for de to årene var situasjonen følgende:

Ser man på styresammensetningen i 2005 for alle institusjonene som fikk støtte over kap. 323, post 70, 71 og 72, var situasjonen følgende:

Blant de styremedlemmene som staten har oppnevnt, var fordelingen 48 pst. kvinner og 52 pst. menn.

Museene

Departementet har sommeren 2006 gjennomført en undersøkelse om likestillingssituasjonen blant de museer som får tilskudd over kap. 328, post 01 og 70. Rapporteringen gjelder for 2005. Av 1 636 rapporterte årsverk var 54 pst. utført av kvinner og 46 pst. av menn. Fordelt på ulike stillingskate­gorier er bildet som følger:

Sammensetning av styrene i de aktuelle museene var slik i 2005:

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken er ikke en del av statsbudsjettet, men finansieres med overskuddet av spillemidler fra Norsk Tipping. I 2006 er det fordelt i alt 160 mill. kroner til Den kulturelle skolesekken. 80 pst. av midlene fordeles via fylkeskommunene, mens 20 pst. fordeles via sentrale tilskuddsmottakere.

De overordnede målsettingene med Den kulturelle skolesekken er:

• å medvirke til at alle elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud

• å legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag

• å medvirke til å utvikle en helhetlig innlemmelse av kunstnerlige og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål

Kulturbruksstatistikken viser at jenter/kvinner generelt bruker kulturtilbud i større grad enn gutter/menn. Dette gjelder alle aldersgrupper. Gjennom Den kulturelle skolesekken skal alle skolebarn få et tilbud innenfor områder som musikk, litteratur, film, scenekunst, kulturarv, kulturminner og vitensenter. Dette kan bidra til å utjevne tradisjonelle kjønnsbaserte mønster med hensyn til kulturbruk, og gi både gutter og jenter en økt interesse for og kunnskap om ulike kunst- og kultur­uttrykk.

Seminar for kvinner i kulturlivet

På kvinnedagen 8. mars 2006 inviterte kulturministeren sentrale kvinnelige aktører fra hele kulturfeltet var til en samtale om likestilling og mulige tiltak på kulturfeltet. Departementet følger opp flere av forslagene fra seminaret, bl.a. når det gjelder tiltak for kvinnelige ledere i kulturlivet. Et slikt seminar skal også arrangeres i 2007.

Filmområdet

Det uteksamineres omtrent like mange kvinner som menn fra Den norske filmskolen hvert år. Likevel er kvinner fremdeles sterkt underrepresentert i filmbransjen, særlig i nøkkelposisjoner som manusforfatter, regissør og produsent. Regjeringens mål er derfor at innen 2010 skal minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i filmbransjen innehas av kvinner. Målet har dels en rettferdighetsbegrunnelse: å gi like muligheter for kvinner og menn, dels en kvalitetsbegrunnelse: økt kvinneandel bak kamera vil øke mangfoldet og kvaliteten på lerretet og skjermen. For å nå målet må ulike tiltak vurderes, som talentutvikling, nettverksbygging og mentorordninger. I tillegg må det vurderes om det er behov for å gjøre noe med de strukturelle årsakene til den skjeve kjønnsfordelingen, herunder kvoteringstiltak. Departementet kommer tilbake til konkrete tiltak for å nå målet om likestilling i filmbransjen i stortingsmeldingen om film som skal legges fram våren 2007.

Idrettsområdet

Sentrale verdier for norsk idrett er frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd. På denne bakgrunn er likestilling mellom kjønnene spesielt ivare­tatt i ”Lov for Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). I § 2-4 heter det bl.a:

”Ved valg/oppnevning av representanter til årsmøte/ting, samt medlemmer til styre, råd og utvalg i NIF og NIFs organisasjonsledd skal det velges kandidater/representanter fra begge kjønn.”

NIF har i flere sammenhenger vektlagt arbeidet med likestilling innenfor idrettsorganisasjonen. Dette har gitt seg uttrykk både i form av prioritering av aktiviteter for jenter og kvinner, og gjennom arbeid for en jevnere kjønnsfordeling blant trenere og tillitsvalgte. I ”Idrettspolitisk dokument” for perioden 2003-2007 er det utformet konkrete målsettinger for likestillingsarbeidet.

Kultur- og kirkedepartementet ønsker å støtte opp om likestillingsarbeidet innenfor idretten. I tilskuddsbrevet til NIF datert 16. desember 2005 heter det bl.a. at det er av særlig viktighet å tilrettelegge for at begge kjønn gis mulighet til aktiv idrettsdeltakelse. NIF bes derfor prioritere nødvendige ressurser til dette arbeidet.

På anleggsområdet benyttes alle typer anlegg av begge kjønn. Det er anleggseier, i førte rekke kommunene, som fordeler trenings- og brukstid. Det er satt inn ekstra spillemidler (12,5 mill. kroner­) til utbygging av rideanlegg, samt gitt ekstra tilskudd til idrettshaller og kunstgressbaner i pressområdene. Dette er anleggstyper som i stor grad benyttes av jenter. Departementet har videre igangsatt et prosjekt som omhandler jenters tilgang til idrettsanlegg.

Den norske kirke - trosopplæringsreformen

Ved innføringen av trosopplæringsreformen i 2004 ble det avgjort at det skulle foretas en likestillingsvurdering av midlene som bevilges til reformen under kap. 340 Kirkelig administrasjon, post 75, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Målet for trosopplæringsreformen er å utvikle et systematisk og bredt anlagt trosopplæringstilbud for barn døpt i Den norske kirke. For å oppnå et slikt mål, må bevilgningene til reformen sikres mot strukturell og geografisk skjevfordeling. Det innebærer bl.a. at man må unngå at tilbudene i stor grad retter seg mot et av kjønnene, for eksempel ved at prosjektene viser seg bedre tilrettelagt for jenter enn for gutter.

Til å følge opp og evaluere hvorvidt slike indirekte kjønnsforskjeller gjør seg gjeldende i fordelingen av prosjektmidler, har Diakonhjemmets høyskole fått i oppdrag å kartlegge oppslutningen om de ulike prosjektene, basert på kjønn, og fordelt på aldersgrupper og type opplæringstilbud. Høyskolen vil også ha et ansvar for å følge opp dette mot prosjektledelsen lokalt i prosjektmenighetene. Et vesentlig moment er å kartlegge hvorvidt det er sammenheng mellom kjønnsrepresentasjonen i prosjektledelsen og i oppslutningen om prosjektet.

Det er et generelt mål å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i kirkens råds- og embetsstruktur. En likestillingsvurdering av trosopplæringsreformen vil derfor ikke bare bidra til å kartlegge hvorvidt prosjektmidlene kommer både gutter og jenter til gode. Den vil også kunne føre til en større bevisstgjøring av kjønnsproblematikken for øvrig i kirken. Omtale av kjønnsfordelingen i de øvrige stillingene i kirken er gitt under programkategori 08.40 Den norske kirke.

Arbeidet med likestilling i departementet

Målsetting

Det er et mål for Kultur- og kirkedepartementet å oppnå bedre kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Kjønnsfordeling

Av de fast ansatte i departementet er 60 pst. kvinner og 40 pst. menn. Ekspedisjonssjefstillingene er besatt av menn. Blant nestlederne er én kvinne, resten menn. 44 pst. av mellomlederne er kvinner. Andelen kvinnelige seniorrådgivere har økt fra i fjor. Det er nå 50 pst. av hvert kjønn i denne gruppen. I saksbehandlerstillinger er det generelt flest kvinner. Kvinneandelen varierer imidlertid mellom de ulike avdelingene. Kontorstillingene er utelukkende dominert av kvinner.

Lønn

Gjennomsnittlig lønn for kvinnelig ansatte er lavere enn for mannlige. Hovedårsaken er at departementsråden, ekspedisjonssjefene og de fleste avdelingsdirektørene er menn. I gjennomsnitt tjener­ menn mer per år enn kvinner i følgende stillings­kate­gorier:

• mellomledere (avdelingsdirektører, seksjons­ledere og underdirektører): kr 15 618

• seniorrådgivere: kr 16 030

• rådgivere: kr 6 382

• førstekonsulenter: kr 1 865

I konsulentgruppen tjener kvinner kr 1 007 mer i gjennomsnitt per år enn menn.

Deltid

Det er to kvinner som er ansatt i 80 pst. stilling, resten i full stilling. Av de heltidsansatte er det 9 pst. som har redusert stilling for en periode.

Tiltak for å fremme likestilling

Kvinneandelen blant mellomlederne er relativt høy, og vil være et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet. Som ledd i rekrutteringen av kvinner til sentrale lederopp­gaver deltar utvalgte kvinnelige mellomledere i Statskonsults mentorprogram.

Til saksbehandler- og kontorstillinger er det flest kvinnelige søkere. Det blir imidlertid lagt vekt på å ansette både mannlige og kvinnelige søkere som er kvalifiserte, for å oppnå en jevnere kjønnsfordeling i nevnte grupper.

Et sentralt virkemiddel for å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene er de lokale lønnsforhandlingene. Et annet tiltak er etter- og videreutdanning ved høyskoler/universiteter som mange ansatte, flest kvinner, får økonomisk støtte og permisjon til. Flere kvinnelige ansatte har også hatt hospitantopphold i EFTA og EU-kommisjonen i Brussel for et par år med mulighet for forlengelse.