2 Bakgrunn

2.1 Hva er nødnettet

Brannvesenet, helsevesenet og politiet har i dag separate radiosamband bygget på gammel analog teknologi. Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nød- og beredskapsetatene - nødnett – skal sikre at etatenes radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav. Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en nødvendighet for håndtering av store ulykker og naturkatastrofer. Ved landsdekkende utbygging legges det opp til at ca. 40 000 radioer innen brann, politi og helse skal tilknyttes nødnettet.

2.2 Behandling av saken i 2004

Dagens separate analoge radiosamband i politiet, brannvesenet og helsevesenet tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige krav. Brudd i radiosambandet kan føre til farlige misforståelser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Politiet vurderer radiosambandet som sitt viktigste verneutstyr. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen Bondevik II i 2004 fremmet forslag om realisering av et første utbyggingsområde av et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Det ble understreket at dette var et ledd i en prosess med sikte på ferdigstillelse av et landsdekkende nett i løpet av 2009.

Stortinget samtykket 02.12.2004 i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne:

innhente tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt om første utbyggingsområde. Dette området utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.

innhente tilbud fra leverandør på utbygging i resten av landet.

2.3 Utvikling siden 2004

Siden 2004 har behovet for nytt nødsamband blitt understreket ytterligere. Etatene har nå ventet svært lenge på nytt nødnett. Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig grad i oppdatering av eksisterende nettverk og situasjonen, bl.a. i politiet, er nå alvorlig. Flere hendelser har påvist svakheter i etatenes nåværende systemer. Gjennom NOKAS-rettssaken har det fremkommet at ranerne lyttet på politiradioen under ranet for å kunne sette inn mottiltak mot politiets aksjon. Evalueringen av Øvelse Oslo høsten 2006 konkluderer med at sambandsproblemene med dagens systemer reduserer mulighetene for effektiv krisehåndtering, både innad i og mellom nødetatene. Tilbakemeldinger spesielt fra Sivilforsvaret og frivillige organisasjoner som deltok i øvelsen, dokumenterer at mulighetene til å kunne kommunisere med nødetatene og andre organisasjoner i felles operasjoner er meget begrenset med dagens sambandssystemer.

Selv om terrortrusselnivået i Norge i dag generelt er lavt, er terrortruslene kommet nærmere Norge gjennom det som har skjedd i Storbritannia og Danmark, og truslene er mer uforutsigbare enn tidligere. Erfaringene fra terrorhandlingene i London og Madrid påpeker behovet for et felles samband 1 for nødetatene.

I 2004 iverksatte Datatilsynet en prosess 2 overfor nødetatene for å sikre at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband, ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene skulle informasjonssikres ved kryptering. På bakgrunn av Stortingets vedtak 2. desember 2004 om nytt nødnett aksepterte imidlertid Datatilsynet at nødetatene, som en midlertidig løsning, instruerte sine ansatte om å bruke mobiltelefon og ikke de analoge sambandsnettene i de tilfeller personopplysninger må formidles inntil nytt nødnett er etablert. Dette har medført en større bruk av mobiltelefon i nødetatene.

De fleste land i Europa har nå enten realisert eller påbegynt realisering av landsdekkende, digitale nødnett. I Finland, Storbritannia, Belgia og Nederland er landsdekkende TETRA-nett i drift, mens det er under utbygging i Sverige, Østerrike, Italia og Portugal. I Tyskland er det inngått avtale med systemleverandør. Danmark har startet forhandlinger med tanke på å inngå kontrakt i 2007. Samtlige av disse prosjektene baserer sine nett på TETRA-standarden. I tillegg har Sveits, Frankrike, Spania og Tsjekkia landsdekkende Tetrapol-nett. TETRA og Tetrapol er de to teknologier som er anbefalt for nødsamband innenfor Schengen-samarbeidet. Risikoen for at TETRA ikke skal utvikles i takt med markedets behov er derfor lav, noe som også fremholdes av analyseselskapet Gartner, som nylig har gjennomgått det norske prosjektet 3 . I følge Gartner har utvikling av TETRA til en løsning som tilfredsstiller brukerkrav på nødetatenes spesialområder, vært tid- og ressurskrevende, og det anses derfor lite sannsynlig at det foreligger alternativ teknologi til TETRA som oppfyller brukerkravene i løpet av kort tid. Gartner uttaler videre at det ikke er noen tegn til at det utvikles adekvat tilleggsutstyr til de kommersielle nettene slik at disse kan tilfredsstille kravene for nød- og beredskapskommunikasjon. Mer informasjon om status i andre land er gitt i vedlegg 1.