1 Innledning

FNs konvensjon om biologisk mangfold av 5. juni 1992 er den første globale avtale som omfatter vern og bærekraftig bruk av alt biologisk mangfold. Konvensjonen har som sentral målsetting å sikre en rettferdig global fordeling av godene som produseres på basis av genetiske ressurser. Dette er en rammekonvensjon som forutsetter utarbeidelse av protokoller med mer detaljerte oppfølgingsforpliktelser. Konvensjonen har i dag 178 parter.

Under konvensjonen er det nå forhandlet fram og undertegnet en protokoll om handel med og bruk av levende genmodifiserte organismer, Cartagena-protokollen av 29. januar 2000. Genmodifiserte organismer (GMO) er dyr, planter, sopp, mikroorganismer og virus hvor det ved hjelp av gen- eller celleteknologi er satt inn nytt genetisk materiale, eller det genetiske materialet er endret med slike teknikker.

Protokollforhandlingene var hjemlet i artikkel 19 (3) i konvensjonen. Mandatet ble gitt av det andre partsmøtet under konvensjonen i 1995, som nedsatte en åpen ad hoc arbeidsgruppe for å framforhandle en protokoll om sikker overføring, håndtering og bruk av levende GMO, med særlig vekt på grensekryssende forflytninger av GMO og prosedyrer for forhåndssamtykke fra importlandet.

En av grunnene til at partene besluttet å utarbeide en protokoll om GMO var særlig å beskytte utviklingslandenes interesser gjennom et internasjonalt regelverk. De fleste utviklingsland har dårlig kapasitet til både å etablere og håndheve et nasjonalt regelverk for utsetting og import av GMO. Derimot har alle OECD-land slikt regelverk, med unntak av regler for eksport av GMO. En annen begrunnelse var at konsekvensene ved utsetting av levende GMO må vurderes i forhold til de økologiske forhold på brukerstedet.

Protokollen ble vedtatt med konsensus på ekstraordinært partsmøte under konvensjonen i Montreal, Canada 29. januar 2000. Protokollen ble undertegnet av Norge og 67 andre land på partsmøtet under konvensjonen i Nairobi, Kenya, 24.-25. mai 2000, i henhold til kongelig resolusjon av 12. mai 2000.

I påvente av at protokollen skal tre i kraft arbeides det på internasjonalt nivå med oppfølgingen av protokollen. Partene under konvensjonen har vedtatt et arbeidsprogram for den mellomstatlige komiteen som er opprettet for å forberede det første partsmøtet. Framdrift og prioritering av dette arbeidet vil i stor grad bli bestemt av møtene i denne komiteen. Det første møtet vil bli avholdt i Frankrike i desember 2000.

Protokollen antas å være av slik særlig viktighet at Stortingets samtykke til ratifikasjon er nødvendig i medhold av Grunnlovens § 26, annet ledd.

Protokollen i engelsk originaltekst med oversettelse til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen.