5 Nærmere om de viktigste bestemmelsene i protokollen

Fortalen nedfeller bl.a. at miljø- og handelsavtalene gjensidig skal understøtte hverandre med sikte på å oppnå en bærekraftig utvikling. Protokollen skal ikke forstås dithen at den innebærer noen endring i en parts rettigheter og plikter etter andre foreliggende internasjonale avtaler. Samtidig sier man at dette ikke har til formål å underordne protokollen andre internasjonale avtaler.

Artikkel 1 Formål

I tråd med føre-var-tilnærmingen i prinsipp 15 i Rio-deklarasjonen om miljø og utvikling, er protokollens formål å bidra til å sikre tilstrekkelig beskyttelse ved overføring, håndtering og bruk av levende genmodifiserte organismer som er produkter av moderne bioteknologi, og som kan ha skadelige effekter på vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold og menneskelig helse. Protokollen skal særlig fokusere på grensekryssende overføring av GMO.

Artikkel 2 Alminnelige bestemmelser

Det fastslås bl.a. at hver part skal treffe nødvendige og egnede rettslige, forvaltningsmessige og andre tiltak for å oppfylle sine forpliktelser etter protokollen. Videre fastslås det at protokollen ikke skal tolkes som en innskrenkning av en parts rett til å iverksette strengere tiltak for vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold enn det som kreves i protokollen, forutsatt at slike tiltak er i samsvar med protokollens formål og bestemmelser, og i samsvar med vedkommende parts øvrige folkerettslige forpliktelser.

Artikkel 3 Definisjoner

Artikkelen inneholder definisjoner av sentrale begreper i protokollen, bl.a. en definisjon av GMO (på engelsk brukes «living modified organism») som er i overensstemmelse med genteknologiloven.

Artikkel 4 Virkeområde

Protokollen gjelder ved grensekryssende overføring, transitt, håndtering og bruk av alle levende genmodifiserte organismer som kan være skadelige for bevaring og bærekraftig bruk av biologisk mangfold, innbefattet også hensynet til helserisikoer for mennesker.

Artikkel 5 Legemidler

Det presiseres at protokollen ikke gjelder ved grensekryssende overføring av levende GMO som er legemidler for mennesker, og som dekkes av andre relevante internasjonale avtaler eller organisasjoner. Samtidig anerkjennes partenes rett til å gjøre alle levende genmodifiserte organismer til gjenstand for risikovurdering før en importbeslutning fattes.

Artikkel 6 Transitt og innesluttet bruk

Det fastslås at protokollens prosedyre for forhåndssamtykke fra importlandet ikke gjelder ved transitt. Det åpnes imidlertid for at landene i nasjonalt regelverk kan regulere transitt. Prosedyren omfatter heller ikke GMO til innesluttet bruk, forutsatt at overføringen skjer i samsvar med kravene i importlandet. Partenes rett til å foreta risikovurdering som grunnlag for importbeslutning om GMO til innesluttet bruk anerkjennes.

Artikkel 7 Bruk av prosedyren for informert forhåndssamtykke

Artikkelen fastslår at prosedyren for informert forhåndssamtykke fra importlandet kommer til anvendelse forut for første tilsiktede grensekryssende overføring av GMO for utsetting i naturen (f.eks. dyr, planter) i importlandet. GMO til mat, fôr eller til videreforedling omfattes av en alternativ beslutningsprosedyre i artikkel 11.

Artikkel 8 Meldinger

Eksportlandet skal skriftlig melde fra, eller pålegge eksportøren å se til at det skriftlig meldes fra, til vedkommende myndighet i importlandet forut for første gangs eksport av GMO til utsetting i naturen i et importland. Meldingen skal som et minimum inneholde de opplysninger som er angitt i vedlegg I.

Artikkel 9 Bekreftelse på mottatt melding

Et importland skal innen nitti dager etter at melding er mottatt, bekrefte mottaket overfor melder.

Artikkel 10 Beslutningsprosedyre

Det etableres en beslutningsprosedyre for GMO for utsetting i naturen. Punkt 1 fastslår at en importbeslutning skal basere seg på risikovurdering i samsvar med artikkel 15.

Artikkel 11 Prosedyre for GMO beregnet til direkte bruk som mat eller fôr eller til videreforedling

Artikkelen etablerer en alternativ prosedyre for GMO til mat, fôr eller til videreforedling. Under prosedyren anerkjennes en parts rett til å treffe vedtak om import i henhold til nasjonal lovgivning som er i tråd med protokollens formål. De land som mangler nasjonalt regelverk (de fleste u-land og land med overgangsøkonomier), skal kunne basere en importbeslutning på relevante bestemmelser i protokollen, bl.a. reglene om risikovurdering. Importlandet kan basere sin importbeslutning på føre-var-prinsippet.

Artikkel 12 Revurdering av en beslutning

Et importland kan i lys av ny vitenskapelig informasjon om potensielle skadelige virkninger på biologisk mangfold eller helse, revurdere og endre et importvedtak.

Artikkel 13 Forenklet prosedyre

Artikkelen omhandler adgangen for et importland til å velge og anvende en forenklet prosedyre for visse importtilfeller av GMO.

Artikkel 14 Bilaterale, regionale og multilaterale avtaler og ordninger

Partene kan inngå slike avtaler for grensekryssende overføringer av GMO, forutsatt at slike avtaler ikke medfører et lavere beskyttelsesnivå enn protokollen forutsetter, og forutsatt at slike avtaler er i tråd med protokollens formål. En part kan også bestemme at nasjonale reguleringer skal gjelde for spesifikke importer, og skal gi beskjed om dette til Mekanismen for informasjonsutveksling.

Artikkel 15 Risikovurdering

Før første gangs import av en ny GMO skal importlandet foreta en risikovurdering som grunnlag for en beslutning. Risikovurderingen skal utføres i samsvar med vedlegg III i protokollen.

Artikkel 16 Risikohåndtering

Det fastslås bl.a. at partene skal samarbeide for å identifisere GMO eller bestemte egenskaper ved GMO som kan ha skadelige virkninger på biomangfold eller menneskelig helse, for deretter å treffe egnede tiltak for behandling av slike GMO (jf. Stortingsvedtak om utfasing av gener som gir antibiotikaresistens i GMO).

Artikkel 17 Utilsiktet grensekryssende overføring og beredskapstiltak

Partene plikter å melde og treffe egnede tiltak ved potensielt skadelige utslipp av GMO som oppstår under deres jurisdiksjon.

Artikkel 18 Håndtering, transport, emballering og identifikasjon

Punkt 1 fastslår at partene skal sørge for sikker håndtering, emballering og transport av alle GMO som faller innenfor protokollens virkeområde.

GMO til mat, fôr eller til videreforedling skal merkes (identifiseres) med «kan inneholde GMO». Partsmøtet skal utvikle detaljerte identifikasjonskrav innen to år etter at protokollen trer i kraft. GMO til innesluttet bruk skal identifiseres, og eventuelle krav til sikker håndtering, transport eller bruk bør oppgis. GMO til utsetting i naturen skal tydelig identifiseres som slike.

Artikkel 19 Ansvarlige nasjonale myndigheter og nasjonale kontaktpunkter

Partene skal utpeke ansvarlig nasjonal myndighet og nasjonalt kontaktpunkt. Hvert land skal utpeke et nasjonalt kontaktpunkt som skal fungere som bindeledd til sekretariatet, samt en eller to ansvarlige myndigheter som skal utføre administrative funksjoner som følger av protokollen.

Artikkel 20 Mekanismen for informasjonsutveksling

Partene skal sende inn informasjon til Mekanismen for informasjonsutveksling. Informasjonen skal omfatte nasjonal lovgivning for gjennomføring av protokollen, eventuelle bilaterale eller multilaterale avtaler, og endelige beslutninger angående import eller utsetting av GMO.

Artikkel 21 Fortrolige opplysninger

Artikkelen inneholder bestemmelser om fortrolige opplysninger. Den meldepliktige kan anmode importlandet om å behandle opplysninger i søknaden som fortrolige.

Pkt. 2 innebærer visse prosessuelle rettigheter for den som gir opplysninger. Han eller hun har rett til å bli informert om den forestående offentliggjøringen, rett til konsultasjon og rett til å få overprøvd avgjørelsen om offentliggjøring. Slike rettigheter inngår verken i Offentlighetsloven eller Forvaltningsloven.

Disse rettighetene anses å kunne ivaretas ved å utarbeide retningslinjer/saksbehandlingsrutiner til genteknologiloven. Det kan med tiden vurderes om det vil være hensiktsmessig å lovfeste art. 21 nr. 2 i genteknologiloven.

Pkt. 5 innebærer at myndighetene plikter å bevare visse opplysninger som konfidensielle dersom søker trekker eller har trukket en notifikasjon, også informasjon som søker og importland er uenige om skal anses som konfidensiell eller ikke. Dette er problematisk idet søker selv skal kunne binde myndighetenes avgjørelse av om opplysningene skal offentliggjøres - også i tilfeller hvor det ikke finnes noen hjemmel for å unnta opplysningene fra offentlighet. I pkt. 6 heter det at enkelte typer opplysninger aldri skal kunne unntas fra offentlighet. Imidlertid omfattes ikke pkt. 5 av denne bestemmelsen. Det antas likevel at pkt. 5 vil kunne ivaretas. Dette fordi de opplysninger som berøres i pkt. 5 i mange tilfeller vil være taushetsbelagte. I tillegg vil offentlighetslovens § 6 første ledd nr. 1 om at dokumenter kan unntas fra offentlighet dersom det vil skade forholdet til fremmede makter eller internasjonale organisasjoner, i de aller fleste tilfellene være tilstrekkelig til å gjennomføre pkt. 5. Det synes for øvrig som om protokollens art. 2 nr. 4 åpner for en viss fleksibilitet her. Det antas at man etter en tid vil få erfaringer med omfanget av tilfeller som omfattes av pkt. 5, slik at det kan foretas eventuelle justeringer hvis det anses påkrevd.

Artikkel 22 Kapasitetsoppbygging

Partene skal samarbeide om gjennomføring av protokollen i utviklingslandene og i land med overgangsøkonomier.

Artikkel 23 Bevisstgjøring av publikum og folkelig deltakelse

Partene skal fremme og underlette bevisstgjøring, opplæring og deltagelse av allmennheten i prosesser vedrørende sikker overføring, håndtering og bruk av levende genmodifiserte organismer.

Artikkel 24 Ikke-parter

Handel mellom parter og ikke-parter skal være i tråd med protokollens formål. Partene kan inngå bilaterale, regionale og multilaterale avtaler med ikke-parter om slik handel.

Artikkel 25 Ulovlig grensekryssende overføring

Artikkelen omhandler ulovlig grensekryssende overføring av GMO. Hver part skal vedta egnede nasjonale tiltak for å hindre og eventuelt straffe grensekryssende overføring av GMO som skjer i strid med dens nasjonale tiltak for å gjennomføre protokollen.

Artikkel 26 Samfunnsøkonomiske hensyn

Artikkelen fastslår at en part ved vedtak om import kan ta hensyn til samfunnsøkonomiske forhold som følger av den innvirkning GMO har på biologisk mangfold, særlig når det tas hensyn til den betydning mangfoldet har for urbefolkningsgrupper og lokalsamfunn.

Artikkel 27 Ansvar og erstatning

Det første partsmøtet under protokollen skal vedta en prosess for å utarbeide egnede regler for ansvar og erstatning som skal gjelde for eventuelle skader fra GMO på biologisk mangfold.

Artikkel 28 Finansieringsmekanisme og økonomiske ressurser

Punkt 1 sier at partene skal ta hensyn til bestemmelsene i artikkel 20 i konvensjonen som omhandler finansielle ressurser for å gjennomføre protokollen. I henhold til konvensjonens artikkel 20 påtar hver part seg, i tråd med sine muligheter, nasjonale planer og prioriteringer, å yte finansiell støtte til nasjonale tiltak for å gjennomføre konvensjonens bestemmelser. De ulike landegruppenes særlige situasjoner understrekes.

Finansieringsmekanismen som er etablert i konvensjonens artikkel 21 skal også gjelde for gjennomføring av protokollen. Konvensjonens artikkel 21 fastslår at det skal være en finansieringsmekanisme for finansielle ressurser til utviklingslandspartene på gave- eller favørbetingelser.

Protokollens artikkel 28 punkt 6 fastslår at parter som er utviklede land kan yte, og parter som er utviklingsland, kan nyttiggjøre seg av finansielle ressurser knyttet til gjennomføringen av protokollen. Dette skal kunne skje gjennom bilaterale, regionale og multilaterale kanaler, og slik bistand skal skje på frivillig basis.

Artikkel 29-31 har bestemmelser om protokollens organer

Artikkel 29 etablerer et partsmøte. Etter artikkel 30 kan det etableres underliggende organer. Av artikkel 31 framgår det at sekretariatet opprettet etter konvensjonens artikkel 24 også skal fungere som sekretariat for protokollen.

Artikkel 32 Forhold til konvensjonen

Med mindre annet er foreskrevet i protokollen, skal konvensjonens bestemmelser vedrørende dens protokoller gjelde for denne protokoll.

Artikkel 33 Kontroll og rapportering

Hver part skal overvåke gjennomføringen av sine forpliktelser i protokollen, og skal med de mellomrom som fastsettes av partsmøtet fremlegge rapport om de tiltak den har iverksatt for å gjennomføre protokollen.

Artikkel 34 Overholdelse

Partenes overholdelse av protokollens bestemmelser skal overvåkes etter prosedyrer og institusjonelle mekanismer som skal vurderes av det første partsmøtet under protokollen.

Artikkel 35 Evaluering og revidering

Partene skal evaluere protokollens effektivitet, prosedyrer og vedlegg. Den første evalueringen skal gjøres innen fem år etter at protokollen har trådt i kraft.

Artikkel 36 Undertegning

Protokollen er åpen for undertegning i Nairobi fra 15. mai til 26. mai 2000, og ved De Forente nasjoners hovedkvarter i New York fra 5. juni 2000 til 4. juni 2001. Protokollen er åpen for undertegning av alle stater og regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon.

Artikkel 37 Ikrafttredelse

Protokollen trer i kraft på den nittiende dagen etter dato for deponering av det femtiende ratifikasjons-, godkjennings-, godtakings- eller tiltredelsesdokument.

Artikkel 38 Forbehold

Det er ikke adgang til å ta forbehold til protokollen.

Artikkel 39 Tilbaketreden

En part kan når som helst si opp protokollen, men tidligst to år etter at denne trådte i kraft for vedkommende part. Oppsigelsen får virkning fra utgangen av året etter at den ble innlevert.