7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Norge betaler allerede organisasjonskostnader til sekretariatet for konvensjonen, som også skal være sekretariat for protokollen. Merkostnadene til sekretariatet som følge av gjennomføring av protokollen ventes ikke å bli vesentlige, og utgiftene vil bli dekket under Miljøverndepartementets ordinære budsjett. Det følger av artikkel 28 om den finansielle mekanismen og ressurser som skal stilles til rådighet for gjennomføringen av protokollen, at Den globale miljøfasiliteten (GEF) skal fungere som finansieringsmekanisme. Bidraget til GEF dekkes over Utenriksdepartementets budsjett. Oppfølging av de finansielle forpliktelsene under artikkel 28 foreslås dekket under Utenriksdepartementets ordinære budsjettrammer. En ny påfyllingsforhandling for den tredje påfyllingsperioden i GEF er imidlertid initiert. Økte behov i forbindelse med de nye miljøavtalene og videreutvikling av eksisterende konvensjoner, herunder Cartagena-protokollen, vil være en viktig del av grunnlaget for denne påfyllingsprosessen. Forhandlingene ventes avsluttet i 2002.

Når det gjelder de økonomiske konsekvenser forbundet med den praktiske gjennomføring av protokollen i Norge, er aktiviteten i Norge på GMO-området foreløpig beskjeden og begrenset til forskning. Noen offentlige forskningsinstitusjoner fremstiller GMO i forsøkssammenheng, eller importerer slike til forskning. Det foregår i dag ingen eksport av levende GMO fra Norge til andre land. Import av GMO til andre formål, bl.a. til direkte konsum, som råvarer i mat- og dyrefôrproduksjon, og som såvarer, kan bli aktuelt i fremtiden. Dersom slik aktivitet skulle bli etablert, vil protokollens forpliktelser medføre at eksportør skal innhente forhåndssamtykke, og skal foreta risikovurdering i henhold til det importlandet krever i hver enkelt sak. For eksempel må en regne med at eksportør normalt skal foreta en risikovurdering som retter seg mot mottakerlandets økologi. For myndighetene vil fremtidig eksport medføre noe administrative kostnader for forvaltningen.

Ratifikasjon av protokollen vil ikke kreve lovendringer. Protokollens krav i forbindelse med import er allerede gjennomført ved EØS-avtalens bestemmelser og genteknologiloven. Det vil utarbeides forskrift om regler for eksport av genmodifiserte organismer, som skal ivareta Norges krav til eksportører. Ved endring av genteknologiloven i 1995 ble hjemmel for eksportregler innført som ny § 9 i. For å oppfylle merkekravene i protokollen og i relasjon til EU Direktiv 90/220 vil det også i henhold til hjemmel i genteknologiloven § 14 bli utarbeidet merkeforskrift for andre produkter enn mat og fôr.

Bestemmelsen i art. 21 nr. 2 gir visse prosessuelle rettigheter til den som gir opplysninger som anses som fortrolige. Disse rettighetene anses å kunne ivaretas ved å utarbeide retningslinjer/saksbehandlingsrutiner. Det kan med tiden vurderes om det vil være hensiktsmessig å lovfeste art. 21 nr. 2 i genteknologiloven.

Miljøverndepartementet tilrår ratifikasjon av Cartagena-protokollen om genmodifiserte organismer. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.