4 Protokollens hovedinnhold

Protokollen omfatter alle levende genmodifiserte organismer som kan formere seg og eksistere i naturen. Protokollens målsetting er å bidra til å sikre et passende beskyttelsesnivå når det gjelder overføring, håndtering og bruk av levende genmodifiserte organismer som kan ha skadelige effekter på miljø og helse.

Første gangs import av GMO for utsetting i naturen (dyr, planter, mikroorganismer), omfattes av en prosedyre for forhåndssamtykke fra importlandet. Eksportlandet skal i slike tilfeller notifisere eller pålegge eksportøren å notifisere den kompetente myndigheten i importlandet. Importlandets beslutning skal basere seg på en risikovurdering i henhold til vedlegg III til protokollen.

GMO til mat, fôr og videreforedling (f.eks. mais, raps og soya) - som utgjør over 90 % av alle GMO på markedet i dag - dekkes under en alternativ beslutningsprosedyre. Under denne prosedyren anerkjennes importlandets rett til å basere en importbeslutning på nasjonal lovgivning, som skal være i overensstemmelse med protokollens målsetting. De land som mangler nasjonalt regelverk, dvs. de fleste utviklingsland og land med overgangsøkonomier, skal kunne basere en importbeslutning på relevante bestemmelser i protokollen, bl.a. reglene om risikovurdering.

Landene skal kunne basere en importbeslutning på føre-var-prinsippet. Dette betyr at mangel på vitenskapelig sikkerhet grunnet utilstrekkelig informasjon eller kunnskap vedrørende eventuelle skadelige effekter på biomangfold eller helse, ikke skal forhindre en part fra å forby eller begrense import for å unngå eller minske slike skadelige effekter.

Partene bes om å sørge for sikker håndtering, emballering og transport av alle GMO som faller innenfor protokollens virkeområde. GMO til mat, fôr og videreforedling skal merkes med «kan inneholde GMO». Partsmøtet skal utarbeide detaljerte identifikasjonskrav innen to år etter at protokollen trer i kraft. GMO til utsetting i naturen skal tydelig identifiseres som slike. GMO til innesluttet bruk skal identifiseres, og krav til sikker håndtering, transport eller bruk bør oppgis.

Partene skal samarbeide for å identifisere GMO eller spesifikke egenskaper ved GMO som kan ha skadelige virkninger på biomangfold eller helse, for deretter å gjennomføre nødvendige tiltak for behandling av slike GMO.

Protokollen inneholder bestemmelser om kompetanseoppbygging for en effektiv gjennomføring av protokollen i utviklingslandene og land med overgangsøkonomier (østeuropeiske land).

Når det gjelder forholdet til andre internasjonale avtaler, bl.a. WTO-avtalen, sies det i innledningen at miljø- og handelsavtalene skal støtte hverandre gjensidig. Protokollen skal ikke tolkes slik at den innebærer en endring av rettigheter og plikter en part har under andre eksisterende internasjonale avtaler. Samtidig sier man at hensikten ikke er å underordne protokollen andre internasjonale avtaler.