1 Innledning og sammendrag

Hovedmålene i regjeringens økonomiske politikk er arbeid til alle, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og en bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor kunnskap, teknologi og verdiskaping. Regjeringen vil at Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, preget av holdninger og kultur for å skape nytt.

Gode rammevilkår er det viktigste grunnlaget for å nå målene i den økonomiske politikken. Regjeringen er opptatt av at næringslivet skal ha rammebetingelser som bidrar til nyskaping og langsiktig lønnsomhet. De direkte virkemidlene skal supplere rammevilkårene på områder der verdiskapingen kan økes utover det åpne markeder gir.

Regjeringen ønsker at de direkte virkemidlene skal bidra til å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter som ellers ikke ville blitt iverksatt. De direkte virkemidlene skal rettes inn mot utvalgte områder og målgrupper, men ingen del av næringslivet skal være avhengig av slike virkemidler. Virkemidlene skal ikke kompensere for svak lønnsomhet i enkeltbedrifter eller næringer.

Virkemidlene for næringslivet skal bidra til å nå ulike sektorpolitiske mål, men regjeringen legger stor vekt på at de i større grad enn før skal trekke i samme retning. Det er derfor behov for en felles målsetting som hele virkemiddelapparatet kan arbeide i forhold til.

Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Det legges til grunn at innovasjon skal være det sentrale målet for de næringsrettede virkemidlene sett under ett. Konklusjonene er en del av regjeringens arbeid med en helhetlig innovasjonspolitikk.

1.1 Overordnede målsettinger

Mange områder har betydning for utformingen av de direkte virkemidlene. Nedenfor beskrives disse for å gi en ramme for virkemiddelapparatets arbeid og organisering.

Kunnskapsbasert næringsliv vil utgjøre en stor del av nytt næringsliv i årene som kommer. Disse bedriftene er avhengig av godt utdannet arbeidskraft og høy innsats innenfor forskning, utvikling og kommersialisering. Regjeringen vil legge til rette for mennesker med pågangsmot og skaperevne. Humankapital er den viktigste ressursen for å skape verdier. Det skal bli enklere å starte og drive egen bedrift, og Norge skal være et attraktivt land for utvikling av nye ideer og virksomheter.

Det skal være godt å leve og bo i alle deler av landet. Lønnsomme arbeidsplasser er en forutsetning for å nå dette målet. Programmer og satsinger i virkemiddelapparatet skal ta utgangspunkt i situasjonen i den aktuelle regionen. Dette krever et system basert på lokal frihet og lokalt ansvar. Gjennom desentralisering av myndighet til fylkeskommunene, har regjeringen lagt til rette for bedre regional tilpasning av virkemiddelbruken. Denne reformen gir fylkeskommunene en sterkere rolle som regionale utviklingsaktører, og kobler nasjonale og regionale parter sammen i partnerskap for regional utvikling. Viktige beslutninger om virkemiddelbruk er flyttet fra nasjonalt til regionalt nivå.

Offentlig sektor skal gi brukerne likeverdige tjenester av god kvalitet og tilgjengelighet. Næringslivet skal oppfatte forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk, og norsk offentlig tjenesteytelse som et internasjonalt konkurransefortrinn. Brukerne skal ha én inngangsport til virkemidlene, og denne må være enkel å forholde seg til uavhengig av hvordan virkemiddelapparatet er organisert. Brukerfronten skal formidle tilbud fra hele virkemiddelapparatet og befinne seg i nærheten av brukerne. Denne nærheten betyr både at geografiske avstander mellom brukere og institusjoner skal være overkommelige, at brukerfronten har eller formidler riktig kompetanse, og at beslutningsmyndighet i stor grad er desentralisert.

Lisboa-strategien er EU-landenes strategi for å bli verdens mest konkurransedyktige økonomi innen 2010. Regjeringen vil, med tanke på norsk næringslivs konkurransekraft, aktivt følge opp EUs arbeid med Lisboa-strategien på områder som er av interesse for Norge, og arbeide for EFTA/EØS-deltakelse i prosjekter og tiltak. Videre vedtok Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 16 (2002-2003) at Norge skal delta i EUs 6. rammeprogram for forskning og teknologi, den største internasjonale satsingen på dette feltet noensinne for Norges del. Norske bedrifters deltakelse i bistands- og utviklingsarbeidet vil dessuten kunne bidra til internasjonalisering av næringslivet og økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse i utviklingslandene. Regjeringen har som mål at Norge skal være blant de fremste landene i verden innenfor ny teknologi, kompetanse og kunnskap. Det skal derfor legges større vekt på kommersialisering av forskningsresultater. Den norske forskningsinnsatsen må økes. Det kreves betydelig innsats om vi skal nå målet om å være på OECD-landenes gjennomsnittlige nivå i 2005. I dag ligger OECD-gjennomsnittet på 2,2% av BNP. EU har lansert en enda mer ambisiøs målsetting om at FoU-investeringene innen 2010 skal være 3% av BNP. Norge hadde i 2001 en samlet FoU-andel på 1,62%. Sverige hadde i samme år en andel på 4,3%, og Finland en andel på 3,4%. Utvikling og bruk av informasjonsteknologi har stor betydning for verdiskapingen i næringslivet. I eNorge 2005 presenterer Nærings- og handelsdepartementet strategier for at Norge skal være på høyde med den informasjonsteknologiske utviklingen i EU i årene som kommer. 1

Universiteter og høyskoler spiller en betydelig rolle i utviklingen av en kunnskapsbasert økonomi, noe særlig Lisboa-prosessen har bidratt til å synliggjøre. Det er et mål at universitetene og høgskolene styrker sitt samarbeid med næringslivet, slik det er lagt opp til i de nylige endringene i Universitets- og høgskoleloven og Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Denne proposisjonen diskuterer ikke universitetets og høgskolenes rolle i forhold til det offentlige virkemiddelapparatet for næringslivet. UH-institusjonenes rolle i forhold til næringslivet vil bli behandlet i handlingsplanen for enhelhetlig innovasjonspolitikk, som vil bli lagt fram for stortinget i St.prp. nr. 1 (2003-2004).

Regjeringen ønsker et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur. Landbruket spiller en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting. Utnyttelse av markedsmuligheter og bruk av ny teknologi er viktig i dette bildet. Det må bli enklere å starte ny virksomhet i og i tilknytning til landbruket. Virkemiddelapparatet skal bidra til å utvikle et allsidig næringsliv som gir flere ben å stå på.

Regjeringen legger vekt på mulighetene som ligger i fiske, havbruk og oppdrett som grunnlag for bo- og sysselsetting langs kysten. Det skal føres en politikk som bidrar til å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser. Et overordnet mål er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv. I tillegg til primærnæringene landbruk og fiskeri danner industrien et viktig grunnlag for å sikre bosetting og sysselsetting i distriktene og langs kysten. Olje- og gassindustrien er et viktig eksempel på dette. Bedrifter innenfor olje- og gassnæringen er representert i samtlige av landets 19 fylker og i 135 av landets kommuner. De direkte virkemidlene har betydning for fortsatt positiv utvikling i industrien. Ved å rette virkemidlene inn mot innovasjonsevnen i næringslivet, ønsker regjeringen å bidra til fortsatt levedyktige bedrifter over hele landet.

1.2 Sammendrag

Et høyt innovasjonsnivå er avgjørende for økonomisk vekst, og et godt samspill mellom næringslivet og offentlig sektor er viktig for å oppnå dette. Regjeringen legger opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon. Arbeidet med å fornye virkemiddelapparatet tar utgangspunkt i at de næringsrettede virkemidlene må sees som instrumenter i en innovasjonspolitisk sammenheng. Mens gode rammebetingelser skal sørge for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv, skal virkemiddelapparatet bidra til å utløse konkrete prosjekter med potensial for verdiskaping. Målrettingen av de direkte virkemidlene for næringslivet skal medføre en klarere avgrensning og prioritering av innsatsen, slik at virkemidlene blir effektive verktøy i en helhetlig innovasjonspolitikk. Målsettingen innebærer at det etableres et felles overordnet rammeverk for hele virkemiddelapparatet. Det sentrale målet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.

Brukerne skal stå i fokus for virkemiddelapparatet. Dette betyr at virkemidlene skal tilbys gjennom en enhetlig brukerfront hvor så mange av de direkte virkemidlene som mulig er tilgjengelig. Brukerfronten skal være kompetent, helhetlig, tilgjengelig og effektiv.

Det næringsrettede virkemiddelapparatet skal bli mer målrettet. Regjeringen foreslår derfor at hovedmålet for virkemidlene suppleres med tre fokusområder og fem prioriterte målgrupper. Dette skal gi innsatsen en klarere retning og sørge for at ressursinnsatsen blir mer helhetlig og konsistent.

Målrettingen skal sikre at ressursene går til formål som gir mest mulig verdiskaping i Norge. Fokusområdene er pekt ut både fordi disse områdene har stor betydning for innovasjonsevnen, og fordi direkte virkemidler kan bidra til å utløse økt verdiskaping innenfor disse feltene. Målgruppene representerer aktører som står for mye nyskaping, og som ofte har prosjekter der offentlig innsats kan utløse økt verdiskaping. Vektleggingen på fokusområder og målgrupper bør variere i tråd med næringslivets ulike utfordringer over hele landet. Regionale strategier skal derfor spille en viktig rolle for virkemiddelbruken.

Regjeringen foreslår en ny organisering som vil styrke virkemiddelapparatets evne til å oppnå de målsettinger som skisseres og rette innsatsen mot de utpekte fokusområdene. En god organisering med brukerne i sentrum skal sørge for at overordnede prioriteringer og tildelte ressurser benyttes så effektivt som mulig til beste for verdiskapingen over hele landet. Den viktigste organisatoriske endringen som foreslås er å opprette en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering basert på virkemidlene i dagens SND, Norges Eksportråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO).

Både innenfor nærings- og handelspolitikk, forskningspolitikk, regionalpolitikk, fiskeripolitikk og landbrukspolitikk legges nå mange av de samme premisser til grunn for virkemiddelbruk. Dette er en utvikling som har blitt tydeligere de siste årene, ved at aktørene i flere og flere sektorer finner at innovasjon er svært viktig for å nå overordnede målsettinger. Det gjelder både målsettinger om verdiskaping, bosetting og levedyktige primærnæringer. En har dermed et godt grunnlag for å utvikle et mer helhetlig virkemiddelapparat, og for å få ressursene på ulike områder til å trekke i samme retning.

Kapittel 2 i proposisjonen gir et grunnlag for utforming og innretning av virkemidlene. Deretter følger kapitler om mål og målgrupper, hvilke virkemiddeltyper som bør benyttes, premisser for organisering og konkrete forslag til omorganisering av apparatet.

1.3 Forslag i proposisjonen

I denne proposisjonen fremmes følgende forslag:

• Hovedmålet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.

• Virkemiddelapparatet skal fokusere på områdene:

• Forskning og kompetanseheving

• Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen

• Internasjonalisering

• Virkemiddelapparatet skal prioritere følgende målgrupper:

• Entreprenører

• Unge bedrifter

• Innovasjonssystemer

• Små og mellomstore bedrifter med vekstambisjoner og -potensial

• Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer

• Virkemiddelapparatet skal ha en felles front mot brukerne hvor de fleste bedriftsrettede virkemidler skal være tilgjengelige.

• Det opprettes fra 1. januar 2004 en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering basert på virkemidlene i dagens SND, Norges Eksportråd og SVO.

• Rammen for distriktsrettede fond utvides fra 500 mill. kroner 1 mrd. kroner.

• Eierskapet til Argentum Fondsinvesteringer AS overføres til Nærings- og handelsdepartementet.

• SIVAs engasjement i tre næringsparker i Baltikum avvikles på sikt.

• Investeringsfondet for Øst-Europa skal kunne investere i landene i Samveldet av uavhengige stater (SUS), Albania, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Makedonia, Romania og Serbia og Montenegro.

• Den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenhetens utsendinger i utlandet integreres i utenrikstjenesten og får status som spesialutsendinger.

• Den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten organiseres som et særlovsselskap.

• Norsk Romsenter omdannes til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.