3 Mål og målgrupper

Regjeringen legger opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal ha økt fokus på innovasjon. Arbeidet med å fornye virkemiddelapparatet tar utgangspunkt i at de næringsrettede virkemidlene må sees som instrumenter i en innovasjonspolitisk sammenheng. Mens gode rammebetingelser skal sørge for økt innovasjon i bredden av norsk næringsliv, skal virkemiddelapparatet bidra til å utløse konkrete prosjekter med potensial for verdiskaping. Målrettingen av de direkte virkemidlene for næringslivet skal medføre en klarere avgrensning og prioritering av innsatsen, slik at virkemidlene blir effektive verktøy for innovasjonspolitikken. Det sentrale målet for virkemiddelapparatet skal være å bidra til økt innovasjon i næringslivet over hele landet.

En slik målformulering muliggjør konkrete vurderinger i forhold til hvilke brukere virkemiddelapparatet skal rette seg mot, og hvilke oppgaver apparatet bør prioritere. Regjeringen legger til grunn at virkemiddelapparatet skal søke å prioritere sin virksomhet inn mot følgende tre fokusområder:

• Forskning og kompetanseheving

• Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen

• Internasjonalisering

Innenfor rammen av disse fokusområdene er det betydelig rom for prioritering av målgrupper, virkemidler og arbeidsmåter. Fokusområdene og målgruppene som er omtalt under er valgt både fordi de er viktige for samlet innovasjonsevne, og fordi offentlige virkemidler kan øke verdiskapingen på disse områdene.

Hensikten med å etablere fokusområdene er å sørge for at apparatet i større grad trekker sammen i retning av et felles mål om å styrke innovasjonen i næringslivet. Innenfor alle fokusområdene skal virkemiddelapparatet bidra til bærekraftig utvikling, integrere hensynet til effektive miljømessige løsninger og fremme bedrifters konkurransekraft basert på miljømessige fortrinn.

3.1 Forskning og kompetanseheving

Det er av stor betydning for framtidig verdiskaping at man bygger opp en bred norsk kunnskapsbase. Sterke miljøer innenfor både grunnforskning og næringsrettet forskning er avgjørende for å holde kontakt med den internasjonale kunnskapsfronten, noe både det eksisterende næringslivs innovasjonsevne og det ufødte næringsliv er avhengig av. Virkemiddelapparatet spiller en viktig rolle i forhold til å bedre samspillet mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Ordningen med skattefradrag for bedrifters FoU-investeringer (Skattefunn) har som mål å stimulere både til økt forskningsinnsats i næringslivet og styrket samarbeid mellom bedrifter og FoU-miljøer. Ordningen ble innført i 2002, og er fra og med 2003 utvidet til å omfatte alle bedrifter. Det drives i dag forskning og utvikling på en lang rekke områder i både private og offentlige forskningsinstitusjoner som er av betydning for bedriftene og for innovasjonsevnen i næringslivet. Det er imidlertid svært viktig at forholdene er lagt til rette for at ideer og oppfinnelser i disse miljøene blir kommersialisert. Virkemiddelapparatet må i denne sammenheng styrke sitt fokus på koblinger mellom forskningsmiljøer, investorer og bedrifter.

I en innovativ økonomi er kunnskapsnivået i bedriftene en kritisk faktor. Virkemiddelapparatet skal bidra til at næringslivet har tilgang til relevant kompetanse, enten dette gjøres i form av informasjon og rådgivning fra apparatets institusjoner, eller at det på annen måte formidles kompetanse til bedriftene.

3.2 Idé-, utviklings- og kommersialiseringsfasen

Kommersialisering handler om å utnytte ideer eller kunnskap forretningsmessig. For å øke graden av innovasjon og nyskaping i norsk næringsliv, må det bli lettere å introdusere nye ideer eller ny kunnskap med kommersielle muligheter i form av produkter eller tjenester i markedet.

Behovet for å stimulere til kunnskapsintensiv næringsvirksomhet gjør spesielt kommersiell utnyttelse av forskningsresultater relevant, enten det er snakk om et produkt eller en prosess som kan forventes å kaste av seg økonomisk. For virkemiddelapparatet er det en utfordring å få forskere og forskningsinstitusjoner til å kommersialisere flere ideer. De nylige endringene i Universitets- og høgskoleloven og i Arbeidstakeroppfinnelsesloven kan bidra til dette, jf. omtale i kapittel 2. Det er også et mål å øke kommersialiseringen av ideer fra privat næringsliv og offentlig sektor for øvrig.

I vid forstand omfatter kommersialisering hele veien fra unnfangelse av en idé og fram til produktet er etablert på markedet. Virkemiddelapparatet skal bidra til at det støtteapparat som trengs i forbindelse med kommersialisering er tilgjengelig for entreprenører og små bedrifter som opplever at etableringskostnader og risiko gjør prosessen vanskelig. På markedssiden innebærer kommersialisering dessuten ofte at virksomheten må internasjonaliseres på et tidlig stadium, noe som kan være svært krevende, ikke minst finansielt. Et godt støtteapparat må derfor bidra til formidling av både kapital og risikoavlastning, patentering og markedskompetanse.

3.3 Internasjonalisering

Globaliseringen gir næringslivet nye muligheter og markeder. Samtidig medfører globalisering stadig sterkere konkurranse for næringslivet, både ute og i hjemmemarkedene. Bedriftene opplever ikke bare at varer og tjenester, men også at kunnskap, kompetanse og teknologi beveger seg uavhengig av landegrenser.

Eksponeringen for internasjonal konkurranse bidrar gjerne til å fremme en bedrifts innovasjonsevne, fordi innovasjon og nyskaping er nødvendig for å overleve. Tilgang til nødvendig kunnskap og teknologi er dermed blitt viktige konkurransefaktorer. Dette stiller nye krav til virkemiddelapparatets kompetanse, organisering og arbeidsmåter.

Virkemiddelapparatet skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon i norsk næringsliv. Vektleggingen av den internasjonale dimensjonen i arbeidet vil være kritisk for å kunne bidra til et konkurransedyktig og innovativt næringsliv. Apparatet vil måtte prioritere sin innsats rettet mot internasjonalt forskningssamarbeid, kunnskapsutveksling, teknologioverføring og nettverksbygging.

Som fokusområde for hele virkemiddelapparatet vil internasjonalisering fremdeles omfatte oppgaver knyttet til mer tradisjonell eksportfremme, som informasjon og veiledning, profilering og døråpning. Fokuset for denne delen av virksomheten bør særlig rettes mot nye markeder for norske bedrifter. Myndighetene har også et ansvar for finansielle støtte- og garantiordninger for eksportbedrifter. I tillegg kan virkemidlene innen bistands- og utviklingssamarbeidet spille en viktig rolle for næringslivets muligheter for internasjonalisering i utviklingsland.

Innovasjon skjer ofte på en lokal arena basert på regionale forutsetninger og med nødvendige koblinger til regionale, nasjonale og internasjonale nivåer. Med et slikt utgangspunkt er det viktig at virkemiddelapparatets tjenester knyttet til internasjonalisering også har en regional forankring. Å koordinere den distriktsbaserte virksomheten og det internasjonale arbeidet vil være helt sentralt.

3.4 Målgrupper

Brukerne må stå i sentrum når virkemidlene for næringslivet og apparatet som forvalter dem skal utformes. Derfor er det viktig, både med tanke på innretning og forvaltning av offentlige virkemidler, at man er tydelig på hvem virkemidlene er rettet mot og hvilke behov de skal ivareta. En slik tydeliggjøring av målgruppene vil gjøre det lettere å fokusere innsatsen for de som forvalter virkemidlene. Dette vil igjen øke virkemidlenes verdi for målgruppene. Ønsket om hensiktsmessig forvaltning og en brukervennlig kundefront forutsetter altså at man er tydelig på hvem virkemidlene er rettet mot.

I det følgende omtales de gruppene av brukere som det legges opp til at virkemiddelapparatet skal prioritere. I arbeidet overfor alle målgrupper skal virkemiddelapparatet legge vekt på å fremme kvinners deltakelse i næringslivet. Dette er viktig for å skape større mangfold og økt kreativitet.

3.4.1 Entreprenører

Entreprenører, enten de kommer fra bedrifter, forskningsmiljøer eller er selvstendig næringsdrivende, utgjør en viktig gruppe. Enkeltpersoners innsats og kompetanse er avgjørende for å få til nyskaping. Entreprenører er ikke rent kalkulerende aktører som først og fremst reagerer på pisk og gulrot. De drives også av nysgjerrighet, gleden ved å prøve ut nye muligheter, vilje til å ta risiko, ønsker om å realisere seg selv eller det å høste sosial anerkjennelse. Det offentlige bør bidra til å utløse mer kreativitet og selvtillit, samt oppmuntre til eksperimentering og skape mer lærings- og handlingsdyktige miljøer. Virkemiddelapparatet skal koble entreprenøren opp mot ulike typer nettverk, og bidra med kompetanse og finansiering.

3.4.2 Unge bedrifter

I likhet med entreprenører er unge bedrifter gjerne utsatt for høye etableringskostnader, mangel på kompetanse og problemer med tilgang til risikovillig kapital. Dette gjør utviklingen av et produkt eller oppstart av kommersiell virksomhet vanskelig. Ikke desto mindre er disse gruppene svært viktige for nyskapingen og omstillingen i næringslivet. Det er i denne sammenheng viktig å være klar over at også bedrifter som prøver ut nye ideer og ikke lykkes, bidrar til økt innovasjon i næringslivet. Entreprenører og gründere som har mislykkes har ofte tilegnet seg verdifulle erfaringer, og apparatet må bidra til at slik kompetanse kommer til nytte i nye prosjekter. Virkemiddelapparatet bør derfor bistå unge bedrifter i form av tjenester som samlet sett legger til rette for nyskaping og lønnsom virksomhet.

3.4.3 Innovasjonssystemer

Virkemiddelapparatet bør være opptatt av alle de aktørene som inngår i innovasjonssystemet. Både bedrifter, forskningsenheter i private og offentlige forskningsinstitusjoner, samt andre aktører innen kompetanse- og FoU-miljøer og i offentlig forvaltning utpeker seg dermed som målgrupper for virkemiddelapparatets innsats. Det er sentralt å styrke den delen av innsatsen som er rettet mot nettverksbygging og å fremme samarbeid og skape møteplasser mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og nasjonale og regionale myndigheter. Fylkeskommunen vil gjennom det regionale partnerskapet også spille en viktig rolle for å skape nettverk og møteplasser.

Svært mange bedrifter vil ha kontinuerlig behov for omstilling, og høyere innovasjonsaktivitet vil bedre deres konkurransedyktighet. Omstilling og innovasjon i eksisterende næringsliv er derfor en naturlig del av oppgavene knyttet til arbeidet mot innovasjonssystemer.

Videre er det viktig å understreke at innovasjon i stor grad er markedsdrevet. Krav fra kunder om mer avanserte produkter er en viktig kilde til innovasjon. I arbeidet med innovasjonssystemer skal det settes fokus på behovet for kobling av unge bedrifter, forskere og gründere i forskningsmiljøene opp mot aktører som representerer kompetent kapital, markedskompetanse og markedstilgang.

3.4.4 Små og mellomstore bedrifter med store vekstambisjoner og -potensial

I et næringsliv med en stor andel av små og mellomstore bedrifter må nødvendigvis mye av næringslivets vekst og fornyelse skje nettopp her. Små og mellomstore bedrifter er ofte mer sårbare overfor endringer i markedet og mer avhengige av riktig «timing» av aktiviteter som markedsintroduksjon og internasjonalisering enn større bedrifter. Til dette kommer at det er de små og mellomstore bedriftene som har mest begrensede ressurser, finansielt og kompetansemessig, til å gjennomføre krevende prosesser knyttet til innovasjon og internasjonalisering.

For å få størst mulig effekt i form av vekst og innovasjon i næringslivet, bør virkemiddelapparatet rette et ekstra fokus mot små og mellomstore bedrifter med ambisjoner om og potensial for vekst. Når det skal legges økt vekt på å se innovasjon og internasjonalisering i sammenheng, er det videre naturlig at små og mellomstore bedrifter med internasjonalt potensial gis særlig prioritet innenfor et offentlig tilbud.

3.4.5 Forskere og FoU-miljøer i næringslivet og i forsknings- og utdanningsmiljøer

Gitt den betydning næringsrettet forskning har for innovasjonskraften i næringslivet, bør forskere og grupper av forskere være en egen målgruppe. Mens store selskaper ofte har egne FoU-divisjoner, er næringslivet sett under ett preget av mange små og mellomstore bedrifter, som i liten grad har anledning til å drive egen forskningsvirksomhet. For mange av disse vil mulighetene for å kunne koble seg opp mot eksterne forskningsmiljøer være avgjørende, enten man har behov for å ansette personer med relevant kompetanse, ny kunnskap fra samarbeidsprosjekter, ny teknologi, eller kontakt opp mot nasjonale og internasjonale nettverk av eksperter.

For å nå målet om økt innovasjon i næringslivet, skal de direkte virkemidlene bidra til at denne målgruppen har tilgang til offentlig informasjon, rådgivning og finansiell støtte. Virkemidlene skal supplere den kapital og kompetanse som er tilgjengelig i det private markedet.