6 Organisering av virkemiddelapparatet

I arbeidet med virkemiddelapparatet har regjeringen lagt vekt på at virkemidlene, og forvaltningen av dem, i større grad skal tilpasses brukerne. Et viktig grep vil være å samordne og videreutvikle dagens kontorer i distriktene og i utlandet til et nett av kontorer. Brukerne skal kunne komme i kontakt med hele virkemiddelapparatets tilbud på hvert enkelt kontor. Videre ønsker regjeringen å styrke koblingen mellom innovasjon og internasjonalisering, både faglig og organisatorisk. Endelig har det vært viktig at det nye virkemiddelapparatet fremstår som oversiktlig, og at de ulike institusjonenes roller er klare og hensiktsmessige. I det følgende gjøres det rede for regjeringens forslag til organisatoriske endringer.

6.1 Brukerfronten

SNDs distriktskontorer og Eksportrådets kontorer i utlandet er virkemiddelapparatets viktigste instrumenter for å oppfylle kriteriene om tilgjengelighet, helhet, kompetanse og effektivitet. Disse kontorene skal kobles sammen slik at de utgjør et helhetlig nettverk, og framstår som den primære arena for møtet mellom virkemiddelapparatet og brukerne. Det skal legges til rette for at alle institusjonene i virkemiddelapparatet kan benytte dette nettverket av kontorer. Hvordan kontorene fungerer, vil være avgjørende for hvorvidt det nye virkemiddelapparatet i sin helhet evner å fremstå som brukerorientert.

I utviklingen av den nye kontorstrukturen, eller brukerfronten, vil man ta utgangspunkt i SNDs 17 distriktskontorer og Eksportrådets 38 kontorer i 31 land. På regionalt nivå vil de enkelte fylkeskommunenes valg av operatør på sikt kunne ha betydning for hvordan man velger å organisere brukerfronten i distriktene. Kontorstrukturen skal i hovedsak følge fylkesstrukturen.

Størrelsen på og kompetansen ved de enkelte kontorer bør kunne variere, blant annet i forhold til regionale forutsetninger og behov. Det bør også vurderes om hovedkontorfunksjoner kan flyttes ut til et regionalt kontor.

I utlandet legges det opp til å styrke samordningen mellom virkemiddelapparatets utsendinger og kontorer ute, og utenrikstjenestens stasjoner. Dermed vil også utenriksstasjonene kunne fungere som inngangsporter til det næringsrettede virkemiddelapparatet, og således spille en viktig rolle i apparatets brukerfront.

En felles Internett-tjeneste bør inngå som en del av en samlet brukerfront. I dag har alle virkemiddelinstitusjonene egne nettsider. I det nye virkemiddelapparatet bør dette tilbudet utvides og samordnes. En portal vil kunne bygges opp på basis av dagens BEDIN. Portalen må utvikles til å bli interaktiv, slik at brukerne kan få rask tilbakemelding på innledende spørsmål, og eventuelt bli ledet videre til saksbehandlere i relevante institusjoner. Internett-tjenesten skal utnytte teknologiske muligheter, slik at mange brukere kan få bistand via Internett.

Gjennom portalen bør man kunne få svar på spørsmål om virkemidler innen forskning og næringsliv, lover og regler, internasjonalisering samt EU- og EØS-relaterte spørsmål. Den bør også omfatte virkemidler og institusjoner som ikke berøres av denne virkemiddelgjennomgangen.

6.2 En ny enhet for innovasjon og internasjonalisering

Det nye virkemiddelapparatet skal sette fokus på sammenhengen mellom regional utvikling, innovasjon og internasjonalisering. Organiseringen av virkemiddelapparatet bør reflektere dette. Derfor ønsker regjeringen å legge virkemidlene i Norges Eksportråd, SND og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) inn i en ny enhet som får ansvar for å samordne et bredt spekter av innovasjonsrettede virkemidler. Ved å slå sammen Eksportrådet og SND vil koblingen mellom innovasjon og internasjonalisering i apparatets faglige arbeid styrkes. I tillegg gir denne løsningen en bedre mulighet til å utvikle en helhetlig brukerfront, fordi de to institusjonenes kontorer i distriktene og i utlandet samles under en større enhet.

Den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten skal etableres 1. januar 2004. Styrets sammensetning må reflektere de utfordringer norsk næringsliv står overfor, og de oppgaver enheten er tillagt innenfor nærings- og regionalpolitikken. Regjeringen legger opp til at styret skal ha stor grad av frihet til å utforme strategier for å nå de overordnede politiske mål, og at styret blir fulgt opp på hvorvidt målene nås, heller enn på hvordan de nås.

Den nye enheten bør utvikle en organisasjon som vektlegger nærhet til brukerne, samtidig som brukerne får tilgang til relevante virkemidler og kompetanse i forhold til lokale, nasjonale og internasjonale utfordringer. Enheten skal eie og drive det nettverket av kontorer som skal utgjøre virkemiddelapparatets primære brukerfront. Ulike regionale forutsetninger og behov vil innebære differensiering i sammensetningen av virkemidlene og den regionale kompetansen.

Med utgangspunkt i Eksportrådet, SND og SVO blir den nye enheten stor aktør. Med den porteføljen disse tre institusjonene rår over i dag vil institusjonen forvalte et bredt tilbud av virkemidler som presenteres i de følgende avsnittene.

6.2.1 Norges Eksportråd

Norges Eksportråd er det nasjonale, faglige serviceorgan for alle eksportører av norske varer og tjenester, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter. Eksportrådet bidrar til bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom eksport og internasjonalisering gjennom:

• effektiv formidling av informasjon og kunnskap om internasjonale markedsmuligheter og konkurranseforhold til næringslivet

• behovstilpasset tilrettelegging og gjennomføring av internasjonale markedsaktiviteter, med særlig vekt på små og mellomstore bedrifter

• styrket samarbeid mellom bedrifter og bransjer for å utnytte nye internasjonale markedsmuligheter

• profilering av norsk næringsliv som en attraktiv leverandør og samarbeidspartner

Eksportrådet ble i 1999 tillagt definerte offentlige oppgaver innen internasjonalt teknologisamarbeid. Denne virksomheten er nå integrert i den eksportrettede virksomheten ved 7 kontorer i Nord-Amerika, Europa og Asia. Målet med det statlige tilskuddet er å styrke norske bedrifters konkurranseevne og internasjonale orientering gjennom:

• overføring av teknologi fra utlandet til norsk næringsliv

• kartlegging av markedsmuligheter for norskutviklet teknologi og spredning av informasjon og kunnskap om norsk FoU-virksomhet

• etablering av nettverk og allianser mellom norske og internasjonale bedrifter og FoU-miljøer

En grunntanke bak organiseringen av det eksportfremmende arbeidet har vært å ivareta samarbeidet mellom stat og næringsliv. Dette var sentralt da staten, ved Utenriksdepartementet, og NHO gikk sammen om å etablere stiftelsen Norges Eksportråd i 1996. Ansvaret for Eksportrådet ble overført fra Utenriksdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet i 1997. Omorganiseringen skulle sikre en videreføring av nivået på de eksportfremmende aktivitetene, og samtidig styrke næringslivets deltagelse både ved økt finansierings- og styringsansvar.

Eksportrådet finansieres i dag gjennom en kombinasjon av offentlige bevilgninger og inntekter fra næringslivet. Inntektene fra næringslivets kjøp av ulike tjenester fordeler seg forholdsvis likt på områdene fullt betalte konsulenttjenester, rabatterte konsulenttjenester gjennom SMB-programmet og ulike deltageravgifter.

Det offentlige oppdraget til Norges Eksportråd vil i sin helhet bli overført til den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. Den nye enheten bør fortsatt kunne kreve brukerbetaling for enkelte av de tjenester som tilbys. Dette vil bidra til en skarpere prioritering og skjerpe kravene til kompetanse i apparatet. Brukerbetalte tjenester bør imidlertid ikke tilbys på områder hvor det er et godt utviklet tilbud fra private konsulentfirmaer, eller hvor disse kommer i konflikt med de prioriteringer som er lagt til grunn for virksomheten i den nye enheten. Brukerbetaling må være tilpasset enhetens offentlige karakter, og skje i overensstemmelse med Wienkonvensjonens bestemmelser. Slike inntekter bør komme virksomheten til gode.

I tillegg til ulike former for medfinansiering, har næringslivets eget arbeid med internasjonalisering og eksportfremme kommet til uttrykk gjennom etableringen av ulike bransjerettede organisasjoner. Eksempler på slike organisasjoner er Norske Maritime Eksportører (NME), Music Export Norway (MEN), Intsok og Eksportutvalget for fisk (EFF). Mange av de aktivitetene disse organisasjonene driver, ikke minst knyttet til næringsprofilering, ligger tett opptil de arbeidsoppgavene som følger med det offentlige oppdraget for eksportfremme og internasjonalisering. Det vil derfor være viktig at den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten søker å etablere tett samarbeid med disse og tilsvarende organisasjoner. Slikt samarbeid vil kunne gi samordningsgevinster, og sikre at virkemiddelapparatets aktiviteter er relevante for næringslivet.

6.2.2 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er myndighetenes sentrale organ for finansiering og iverksetting av tiltak innen nærings- og distriktspolitikken. SNDs hovedmål er å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter. I dette arbeidet er SND en utviklingspartner for kundene og bidrar med kompetent risikokapital. SNDs distriktskontorer skal være en inngangsport til virkemiddelapparatet. Videre er SND en viktig premissleverandør for myndighetenes politikkutforming. SND forvalter tilskudds-, låne-, garanti- og fondsordninger.

SND eies av Nærings- og handelsdepartementet, som i tillegg til landsdekkende virkemidler bevilger et administrasjonstilskudd. I tillegg bevilges midler til ulike ordninger over budsjettene til Kommunal- og regionaldepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet.

Eierskapet i Argentum Fondsinvesteringer AS foreslås overført fra SND til Nærings- og handelsdepartementet. Utover det vil samtlige ordninger i SND gå inn i den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten, inklusive Nærings- og handelsdepartementets administrasjonstilskudd.

Med dette følger ansvaret for investeringsfondene for Nordvest-Russland og Øst-Europa. SND investerer i dag direkte i enkeltbedrifter gjennom disse fondene. Den nye enheten bør invitere private forvaltningsmiljøer til å overta forvaltningen av disse fondene, forutsatt at det finnes kompetente og interesserte tilbydere. Det vises for øvrig til omtale av disse fondene i kapittel 4.5.

6.2.3 Statens veiledningskontor for oppfinnere

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) har som hovedmål å stimulere og medvirke til industriell nyskaping i Norge. Virkemidlene for å nå dette hovedmålet er å yte veiledning i alle faser fra idé til kommersialisering av produktet, forretningsmessige vurderinger og støtte til oppfinnelser med potensial for kommersialisering. Målgruppen er frittstående oppfinnere og småbedrifter. SVO har et nært samarbeid med etablerte nyskapingsmiljøer i regionene gjennom samarbeid med SNDs distriktskontorer, forsknings- og kunnskapsparker, fylkeskommunene og høgskolemiljøer.

Regjeringen er opptatt av å videreutvikle den kompetansen som er bygget opp på SVOs arbeidsområde. Enhetens formål, arbeidsmåte og målgrupper er i samsvar med det innovasjonsperspektivet som skal ligge til grunn for virkemiddelapparatet generelt, og for den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten spesielt. Regjeringen foreslår derfor å legge virksomheten i sin helhet inn i den nye institusjonen.

6.2.4 Ordninger fra Norges forskningsråd

Grensesnittet mellom den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten og Norges forskningsråd har vært drøftet i forbindelse med virkemiddelgjennomgangen. De såkalte innovasjonstiltakene er spesielt relevante i denne sammenheng. Dette er tiltak som skal bidra til å rekruttere nye FoU-bedrifter, øke kommersialiseringen av FoU-miljøenes ideer og bidra til å utvikle grunnlaget for innovasjon og nyskaping. Enkelte av innovasjonstiltakene har lavt forskningsinnhold, mens både målene og målgruppene for disse tiltakene i stor grad samsvarer med den nye enhetens fokus på innovasjon og nyskaping. Dessuten vil den nye enhetens regionale kontornett kunne være et nyttig verktøy i driften av tiltakene.

Den nye enheten for innovasjon og internasjonalisering vil på denne bakgrunn ta opp i seg enkelte av Forskningsrådets innovasjonstiltak. Regjeringen vil komme tilbake til hvilke konkrete programmer som bør overføres når de berørte departementer, i samarbeid med den nye enheten og Norges forskningsråd, har vurdert saken nærmere. Uavhengig av en eventuell overføring av virkemidler til den nye enheten, er det et mål at FoU-kompetanse gjøres tilgjengelig gjennom kontorene i distriktene og i utlandet, i tråd med ambisjonen om at brukerfronten skal kunne formidle hele skalaen av bedriftsrettede virkemidler.

Forskningsrådet beholder ansvaret for instituttsektoren, men det er naturlig at også den nye enheten kanaliserer midler til forskningsinstitutter for å trekke disse med i regionale innovasjonsmiljøer. Dette kan for eksempel skje ved bruk av instituttene som operatører ved gjennomføring av programmer.

6.2.5 Grenseflater mot andre virkemiddelaktører

Regjeringen er opptatt av at hele virkemiddelapparatets arbeid må sees i sammenheng, slik at det samlede tilbudet til målgruppene blir helhetlig og slagkraftig. I denne forbindelse vil det være aktuelt å overføre oppgaver knyttet til forvaltning av enkelte virkemidler fra Nærings- og handelsdepartementet til den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. I første omgang vil regjeringen overføre tilskuddet til programvirksomheten i regi av Teknologisk Institutt (TI) og VINN til den nye enheten. Denne virksomheten vil da i større grad kunne sees i sammenheng med og prioriteres opp mot den aktiviteten som institusjonen selv har ansvaret for. Det er ønskelig at tilskuddet benyttes til å kjøpe tjenester fra private som i dag. TI og VINN vil være aktuelle leverandører. På sikt vil man også vurdere om forvaltningen av hele eller deler av bevilgningene til designformål og reiseliv bør overføres til den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten.

6.2.6 Forholdet til utenrikstjenesten

Regjeringen legger opp til at den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenhetens utsendinger integreres i utenriksstasjonene. Dette vil innebære, i samsvar med bestemmelsene i Utenriksloven og Utenriksinstruksen, at utsendingene ansettes midlertidig i Utenriksdepartementet for tjenestegjøring i utlandet, og får status som «spesialutsendinger». I dag har disse status som «andre utsendinger». Utsendingene stilles dermed i samme kategori som tjenestemenn fra departementer og andre offentlige etater som i perioder tjenestegjør i utenrikstjenesten.

Gjennom det faglige ansvaret for virksomheten vil det ligge til virkemiddelinstitusjonens styre å vedta strategiske og faglige prioriteringer. Med strategisk og faglig ansvar følger også beslutninger om hvilke markeder man vil ha utsendinger i, hvor mange kontorer man til enhver tid skal ha, og hvilken kompetanse utsendingene ved de enkelte kontorer bør ha. Med dette følger også ansvaret for rekruttering, opplæring og faglig instruksmyndighet. Finansiering av apparatets egne utsendinger vil skje gjennom rammeoverføring av midler til Utenriksdepartementet fra institusjonen selv. Øvrig finansiering av drift og lokalt ansatte ved kontorene i utlandet vil virkemiddelinstitusjonen selv ha ansvar for.

I enkelte land hvor det ikke er sammenfall mellom «politisk» og «økonomisk» hovedstad, vil det være riktig å legge kontorene der hensynet til næringslivet tilsier det. På steder hvor spesielle forhold gjør formell tilknytning til en utenriksstasjon lite hensiktsmessig bør virkemiddelapparatet kunne ha egne kontorer. På de steder hvor den nye enheten ikke har eller vil få egne utsendinger, noe som vil gjelde i de fleste land, vil den angjeldende utenriksstasjon kunne representere enheten.

Begrunnelsen for å integrere utsendingene i utenrikstjenesten er å sikre god samordning mellom det som vil være den primære virkemiddelaktøren innen internasjonalisering, og utenrikstjenestens om lag 100 stasjoner. Ved en slik integrering vil man kunne oppfylle det overordnede målet om en mest mulig enhetlig brukerfront, og dessuten få en sterkest mulig utenlandsrepresentasjon for den nye enheten.

6.2.7 Enhetens tilknytning til staten

Nærings- og handelsdepartementet vil være den nye enhetens eier. Regjeringen går inn for at den opprettes som et særlovsselskap, det vil si at det etableres en ny lov om selskapet. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et slikt lovforslag.

I kapittel 5 drøftes prinsipielle sider ved valg av tilknytningsform. I vurderingen av tilknytning for den nye enheten er følgende argumenter spesielt relevante:

• Det må opprettes et klart skille mellom politisk og administrativt nivå for å sikre faglig og uavhengig behandling av enkeltsaker.

• Enheten vil få en bred og heterogen portefølje av virkemidler. Dette gjør det naturlig å organisere enheten som et selvstendig juridisk subjekt, med et styre som har et klart ansvar for hele virksomheten.

• Staten har et styringsbehov utover fastsetting av formål og virkefelt.

• Gjennom fylkeskommunenes nye rolle vil enheten motta oppdrag fra fylkeskommunene enkeltvis. Departementene vil ikke være involvert i hvordan disse oppdragene spesifiseres, og dette taler for at enheten blir et selvstendig rettssubjekt.

• Enheten vil bli finansiert ved bevilgninger over statsbudsjettet og lån i statskassen.

• Enhetens utsendinger i utlandet skal integreres i utenrikstjenesten. Utsendingene må være ansatt i en statlig etat, eller i en institusjon som har eksplisitt unntak om dette fra Utenriksloven (for eksempel i en særlov).

Som det framgår av punktene ovenfor vil virksomheten være preget av forhold som både trekker i retning av organisering innenfor og utenfor staten. Det er imidlertid lagt avgjørende vekt på behovet for å formalisere en avgrensning i departementets instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, og behovet for å gi institusjonen og dens styre selvstendig resultatansvar. En vil derfor få de beste forutsetningene for god styring ved å opprette et særlovsselskap med en lov tilpasset virksomhetens omfang og kompleksitet.

6.3 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er regjeringens sentrale forskningspolitiske organ. Rådet er organisert som forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, og er administrativt underlagt Utdannings- og forskningsdepartementet. Den største bevilgningen til næringsrettede formål gis over Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og det overordnede målet med bevilgningen er å bidra til økt verdiskapning i næringslivet og til å utvikle et konkurransedyktig næringsliv i hele landet. Bevilgningen er fordelt på brukerstyrt forskning, strategisk forskning, innovasjonstiltak og infrastrukturtiltak. 1 Stortinget har besluttet å videreføre ett forskningsråd, og denne proposisjonen går derfor ikke inn på Forskningsrådets organisering.

I 2002 ble det vedtatt å gjennomføre vesentlige endringer i Forskningsrådets organisasjon og styre. Stortinget har sluttet seg til at Forskningsrådet skal ha tre avdelinger, herunder en avdeling for innovasjon og brukerinitiert forskning. Det er dessuten lagt vekt på at Forskningsrådets innovasjonsrettede arbeid skal styrkes. For øvrig ligger ansvaret for Forskningsrådets organisering hos hovedstyret.

De virkemidlene i Forskningsrådet som i hovedsak retter seg mot næringslivet, anses for å være en del av virkemiddelapparatet. I arbeidet med gjennomgangen av virkemiddelapparatet har man fokusert på grenseflaten og samhandlingen mellom Forskningsrådet og det øvrige apparatet. Siktemålet har vært å sikre brukerne et oversiktlig apparat gjennom å tydeliggjøre en rollefordeling, samt å utvikle en helhetlig brukerfront for hele virkemiddelapparatet som gir en mest mulig brukervennlig formidling av innovasjonsrettede virkemidler. Forskningsrådet skal etter sine nye vedtekter arbeide for innovasjon i hele landet. Forholdet til virkemiddelapparatets nettverk av kontorer vil derfor bli viktig.

Norges forskningsråd samarbeider blant annet med SND, Norges Eksportråd og SIVA. Samarbeidet er avtalebasert, og finner sted både på strategisk og operativt nivå. Mest omfattende er samarbeidet med SND, som omfatter blant annet Skattefunn (der Forskningsrådet bruker SNDs distriktskontorer), Arena-programmet, FORNY-programmet og Verdiskaping 2010. Gjennom teknologiarbeidet i utlandet har Norges forskningsråd et samarbeid med Norges Eksportråd, og i forskningsparkene er SIVA en viktig samarbeidspartner.

6.4 Eksportfinans ASA og Garantinstituttet for eksportkreditt

De fleste industriland har offentlige kreditt- og garantiordninger for å fremme eksport. For norske eksportører er det viktig at det norske eksportfinansieringssystemet er konkurransedyktig med andre lands systemer. I Norge forvaltes statlige garantiordninger av forvaltningsbedriften Garantinstituttet for eksportkreditt (GIEK), mens offentlig støtte til eksportkreditter sikres gjennom en statlig renteutjevnings- og valutasikringsordning (108-ordningen) som forvaltes av Eksportfinans.

GIEK gav i løpet av 2002 statlige garantitilsagn til en verdi av ca. 8 mrd. kroner. Ved utgangen av 2002 hadde staten ved GIEK et utestående garantiansvar på ca. 20 mrd. kroner. Fra og med 2001 er GIEKs konkurranseutsatte virksomhet skilt ut i et heleid datterselskap, GIEK Kredittforsikring AS.

Eksportfinans er bankenes felles institusjon for å utvikle og tilby konkurransedyktige og langsiktige finanstjenester til eksportnæringene og kommunal sektor. Staten ved Nærings- og handelsdepartementet ble ved en rettet emisjon i 2001 eier av 15% av aksjekapitalen i Eksportfinans.

En tettere samordning av GIEK og Eksportfinans vil kunne styrke kompetansen i det norske eksportfinansieringsmiljøet. I tillegg vil kundene gjennom en slik samordning kunne få én inngangsport knyttet til eksportfinansiering og garantistilling. Man har derfor vurdert hvorvidt en utkontraktering av GIEKs administrasjon til Eksportfinans kunne gi en ønsket samordning av kreditt- og garantisiden. På bakgrunn av vurderingene, der habilitetskonflikter har vært et sentralt punkt, har man kommet til at utkontraktering ikke er ønskelig. Et utvidet samarbeid må skje innfor dagens organisering.

6.5 Norges Turistråd

Målet med det statlige tilskuddet til Norges Turistråd er å fremme den samlede reiselivsnæringens konkurranseevne og lønnsomhet gjennom å profilere og markedsføre Norge som reisemål, stimulere til samarbeid om markedsføringstiltak og å bistå norske reiselivsaktører med informasjon om markeder og internasjonale utviklingstrender.

Regjeringen mener at Turistrådets virksomhet må sees i sammenheng med annet arbeid innen norgesprofilering og generisk markedsføring av norsk næringsliv, som i dag drives av blant annet Eksportrådet og utenrikstjenesten. Her, som på andre områder, bør virkemiddelapparatet søke å utnytte det potensialet som ligger i økt samarbeid og samordning av aktivitetene i utlandet.

Regjeringen ønsker på sikt å vurdere om tilskuddet til merkevarebygging og internasjonal markedsføring av Norge som reisemål bør integreres i den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. Dette kan gjøres ved å la den nye enheten forvalte tilskuddet til Turistrådet, eller at enheten selv tar på seg oppgaver som Turistrådet ivaretar i dag. I denne omgang har regjeringen imidlertid funnet å ville utrede disse alternativene nærmere i samarbeid med de berørte institusjonene. I en slik utredning må en vurdere de første erfaringene med hvordan samarbeidet mellom Turistrådet og den nye enheten utvikler seg.

6.6 Norsk Romsenter

Norsk Romsenter fungerer som et strategisk og administrativt utøvende organ for norsk romvirksomhet, herunder det norske medlemskapet i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA (European Space Agency). Medlemskapet i ESA er et sentralt virkemiddel for å nå nasjonale målsettinger for romvirksomheten. Disse målsettingene er å skape vekst for høyteknologisk nasjonal industri, dekke viktige samfunnsbehov for satellittbaserte tjenester, spille en ledende rolle i det globale markedet for romrelatert bakkeinfrastruktur og oppnå framtredende posisjoner innen romforskning.

Romsenteret er en del av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og må anses som en viktig medspiller i arbeidet med å øke innovasjonen i norsk næringsliv. Med den spesialiserte kompetanse Romsenteret har og den smale brukergruppen det skal betjene, mener regjeringen at Norsk Romsenter bør videreføres som en selvstendig organisasjon.

I Riksrevisjonens gjennomgang av statens bruk av stiftelser i Dok. nr. 3:6 (1998-1999) og Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport, påpekes imidlertid et behov for å endre tilknytningsform for blant andre Norsk Romsenter. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å omdanne Norsk Romsenter fra stiftelse til forvaltningsorgan. En slik organisering vil samsvare godt med at Norsk Romsenter er en organisasjon som hovedsakelig driver forvaltningspreget virksomhet, og at staten finansierer virksomheten tilnærmet fullt ut.

6.7 SIVA - Selskapet for industrivekst SF

SIVA arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer over hele landet, og har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskap som legger til rette for nyskaping. De senere årene har SIVA utviklet seg fra å være eiendomsaktør til et moderne innovasjons- og investeringsselskap. Formålet med SIVA er å bidra til oppnåelse av regjeringens regional- og distriktspolitiske mål, og innenfor denne rammen bidra til utvikling av norsk innovasjonsevne. Dette vil bl.a. skje ved å tilrettelegge for næringsvirksomhet gjennom utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i samarbeid med private og offentlige aktører. I tillegg stiller departementet krav om en tilfredsstillende avkastning på investert kapital.

SIVA er et konsern som foruten morselskapet, som er organisert som et statsforetak, består av ca. 35 datterselskaper. I tillegg kommer omlag 65 tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, samt ca. 20 andre nærstående selskaper. Morselskapet SIVA er en liten organisasjon. Kapasiteten til å løse store oppgaver er derfor sterkt knyttet til det nettverket SIVA bygger opp og selv er en del av. Nettverket gjør det mulig å drive utviklingsprosesser med vesentlig større effektivitet og mangfold enn om SIVA kun skulle satse på egne ressurser for å nå sine mål.

SIVAs arbeid har grenseflater både mot Norges forskningsråd og den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten. Institusjonene må derfor sørge for godt samarbeid, slik at samordningsgevinster kan hentes ut og virkemidlene utfylle hverandre.

SIVA spiller i dag en rolle både som eier av fysisk infrastruktur, tilrettelegger gjennom innovasjonsselskaper, og som investor i såkorn- og venturefond. Det er behov for å vurdere SIVAs virksomhet nærmere, både med tanke på hva statens rolle skal være på disse områdene, og i forhold til en samordning med øvrige virkemidler. Dette gjelder særlig investeringene i såkorn- og venturefond, som må ses i sammenheng med såkornordningen. Regjeringen har imidlertid ikke funnet det riktig å inkludere noen av SIVAs aktiviteter i den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten nå. SIVA har en spesiell sammensetning av virkemidler og har en betydelig statlig lånefinansiering. Departementet vil derfor gjennomgå SIVAs virksomhet, herunder også selskapets økonomiske og finansielle situasjon, med sikte på en avklaring av SIVAs framtidige rolle. I denne forbindelse vil også en eventuell omdanning til statsaksjeselskap bli vurdert, slik det ble omtalt i St.meld. nr. 22 (2001-2002) Et mindre og bedre statlig eierskap.

SIVAs eierandel i Argentum Fondsinvesteringer AS vil bli overført til Nærings- og handelsdepartementet.

6.8 Argentum Fondsinvesteringer AS

Argentum Fondsinvesteringer AS ble opprettet ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap. Investeringsselskapet skal være et slagkraftig verktøy for framtidig verdiskaping og tilførsel av kapital i hele landet. Selskapet er en kommersiell aktør, med stor grad av autonomi. SND og SIVA eier 50% hver i Argentum.

Argentum ble opprettet med en forvaltningskapital på 2,45 mrd. kroner ved årsskiftet 2001/ 2002. Det skal investeres i private fond, og den nedre grensen for størrelsen på fondene er 300 mill. kroner. Argentum skal bidra til å utvikle aktive eiermiljøer med bred kompetanse. Dette krever at investeringene har en profil i forhold til enkelte bransjer eller sektorer. Ved behandlingen av St.meld. nr. 38 (2000-2001) Om organisering av investeringsselskap ble følgende investeringsområder plukket ut for etablering av investeringsfond:

• Teknologi/IKT

• Marin

• Bioteknologi

• Energi

• Miljø

• Maritim

• Helse/medisin

Argentum har gått inn i tre ulike venturefond så langt. Fondene investerer innenfor energibransjen, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og biovitenskap (life sciences), og investeringene beløper seg pr. 1. mars 2003 til om lag 680 mill. kroner. Argentums eierandel i fondene er mellom 40 og 50%, mens resten er privateid.

Ved opprettelsen av Argentum ble statens eierskap i SIVA forvaltet av Kommunal- og regionaldepartementet. Eierskapet til SIVA ble overflyttet til Nærings- og handelsdepartementet fra og med 2002. Argentums mandat og arbeidsmåte har små samordningsgevinster med virksomheten i SND og SIVA. For å styrke eierfunksjonen vil både SNDs og SIVAs eierandeler i Argentum bli overført til Nærings- og handelsdepartementet. Argentum skal utvikles til å bli en sterk aktør som skal tilføre venturekapital til bransjer og prosjekter med høyt verdiskapingspotensial, bidra til å styrke aktivt privat eierskap i Norge, bidra til å bygge opp kompetente forvaltningsmiljøer i Norge, og trekke utenlandsk kapital til norsk næringsliv.

Regjeringen vil komme tilbake med forslag om bevilgningsendringer som følge av at Argentum overføres til Nærings- og handelsdepartementet i forbindelse med statsbudsjettet 2004.

6.9 Intsok

Norske myndigheter etablerte i samarbeid med industrien stiftelsen Intsok i 1997, for å fremme internasjonalisering og eksportfremme innen olje- og gassnæringen. Stifterne er Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Olje- og energidepartementet, Norges Rederiforbund, Oljeindustriens Landsforening, Teknologibedriftenes Landsforening, Norsk Hydro og Statoil. Intsok er delvis finansiert ved offentlige tilskudd og delvis av industrien gjennom en medlemsavgift for de deltagende bedrifter (partnere).

Intsok teller i dag 90 medlemsbedrifter og har siden stiftelsen vært det ledende organ for eksportfremme innen denne bransjen. Olje- og gassindustrien omsatte for 35 mrd. kroner internasjonalt i 2001. Målet er 50 mrd. kroner i omsetning innen 2005 og 80 mrd. kroner innen 2010. Intsok har et næringslivsledet styre, øvrige styrerepresentanter er fra de tre stifterdepartementene og næringslivet. Intsok vil bestå i den nåværende form ved etableringen av den nye virkemiddelenheten. Det er imidlertid svært viktig at samarbeidet mellom Intsok og den nye enheten styrkes og at en unngår uhensiktsmessige dupliseringer. Intsok har bred og verdifull erfaring innen nettverksbygging, rådgivning, profilering av norsk industri i utlandet og i å formidle kontakt med de sentrale kundene. Intsok har samtidig viktig erfaring i å profilere norsk forskning og teknologi, gjennom samarbeid med Demo 2000, OG 21 og Olje- og gassprogrammet i Norges forskningsråd. Intsok har i dag lokale rådgivere i Nigeria, Angola, Iran og Brasil. I tillegg er en fulltids medarbeider ansatt i Houston, USA, tilknyttet generalkonsulatet. Videre er en person under rekruttering i Moskva i tilknytning til den norske ambassaden.

6.10 Bedriftsrettet kompetanseoverføring

De statlige tilskuddene til Norsk Designråd, Teknologisk Institutt (TI) og VINN har som formål å bidra til å øke kompetansen i norsk næringsliv. Disse institusjonene ivaretar således viktige oppgaver innenfor det nye virkemiddelapparatets fokusområder.

6.10.1 Norsk Designråd

Formålet med det statlige tilskuddet til Norsk Designråd er å fremme næringslivets kunnskap om betydningen av design som innovasjonsverktøy og konkurransefaktor. Målet er å øke andelen av norske bedrifter som bruker design aktivt i produktutvikling og markedsføring. En viktig nyskaping for å skape oppmerksomhet om og synliggjøre verdien av målrettet bruk av design, er Norsk Senter for Design og Arkitektur som etter planene skal være klart første halvår 2004. Norsk Designråd og Norsk Form skal samlokaliseres i senteret som gir mulighet til å kombinere utstillinger med høy kompetanse og rådgiving overfor næringslivet. Designrådet arbeider dessuten aktivt for å fremme norsk design og norske designere i utlandet. 2

Gjennom en samarbeidsavtale med SND når Designrådet ut til bedrifter over hele landet ved hjelp av SNDs distriktskontorer. Det er gitt opplæring til egne designansvarlige ved kontorene. Designarbeidet innen virkemiddelapparatet fremstår dermed som et godt eksempel på hvordan økt samarbeid mellom institusjonene kan bidra til en mer helhetlig og kompetent brukerfront. Designrådet bør videreføre dette samarbeidet i den nye enhetens kontorstruktur, slik at virksomheten blir en aktiv del av det nye virkemiddelapparatets samlede brukerfront.

Den nye enheten vil også ha et ansvar for å integrere design i innovasjonsarbeidet, slik som SND har hatt til nå. Som en del av oppfølgingen av den nye enheten vil det være aktuelt å vurdere om hele eller deler av bevilgningen til design, herunder tilskuddet til Norsk Designråd, også skal kanaliseres via den nye enheten. Dette vil kunne forsterke vektleggingen av design i det øvrige nyskapingsarbeidet.

6.10.2 Teknologisk Institutt

Teknologisk Institutt (TI) er en privat stiftelse. Juridisk og økonomisk er TI uavhengig av staten, og tilskuddet fra Nærings- og handelsdepartementet er å anse som kjøp av tjenester. Formålet med statens kjøp av tjenester er å bidra til økt innovasjon og nyskaping i små og mellomstore bedrifter gjennom teknologi- og kompetanseoverføring. Gjennom tilskuddet prioriteres teknologidrevet omstilling, konkurransedyktig og bærekraftig havbruk, og internasjonalisering.

Regjeringen ønsker å la Nærings- og handelsdepartementets tilskudd til TI bli kanalisert gjennom den nye enheten. Dette innebærer at enheten stilles fritt til å vurdere alternative leverandører.

6.10.3 VINN

VINN er i likhet med TI en privat stiftelse. VINN retter sin virksomhet mot etablerere, samt små- og mellomstore bedrifter, og det statlige tilskuddet skal bidra til innovasjon og nyskaping gjennom teknologiformidling og kompetanseheving. Det fokuseres spesielt på at små og mellomstore bedrifter og etablerere i Nord-Norge skal motta et rimelig veiledningstilbud. I samarbeid med VINN prioriteres strategisk kompetanseutvikling og e-læring, bedriftstilpasset bruk av kompetanse og avanserte verkstedteknologier, samt design og produktutvikling med ny teknologi. En vesentlig del av tilskuddet til VINN går til drift av Narvik-telefonene og Internett-portalen BEDIN. Disse tjenestene har som målsetting å bidra til å gjøre det enklere å starte og drive næringsvirksomhet i Norge.

På samme måte som med tilskuddet til TI, ønsker regjeringen å la den nye innovasjons- og internasjonaliseringsenheten forvalte hele eller deler av dette tilskuddet til VINN.