7 Ulike konsekvenser av å innføre kontantstøtte

7.1 Innledning

Innføring av kontantstøtte representerer noe grunnleggende nytt i norsk familiepolitikk og innebærer at alle familier med barn fra ett til tre år skal få tilnærmet samme tilskudd fra staten til barneomsorg. Dette vil gjelde uavhengig av hvordan familiene velger å organisere omsorgen. I motsetning til for eksempel stønads- og permisjonsordningene i tilknytning til fødsel, vil kontantstøtten ikke diskriminere mellom familier der begge er yrkesaktive og familier der den ene av foreldrene av ulike årsaker ikke er i arbeid utenfor hjemmet. Kontantstøtten vil også skape likhet i valget mellom private og offentlige økonomisk støttede omsorgsløsninger.

Det er begrenset grunnlag for å kunne si noe sikkert om hvordan en slik ny ordning vil bli brukt. Romsligere økonomi i flertallet av småbarnsfamilier må antas å påvirke atferden, men det er likevel vanskelig å forutsi hvilke familier som vil velge kontantstøtte og på hvilken måte de vil velge å bruke den. Det er også begrenset erfaring å trekke fra kontantstøttemodeller som er prøvd ut i våre naboland.

Finland har lenge hatt kontantstøtte. Denne ordningen er langt mer sammensatt enn det legges opp til i Norge. Det vises til nærmere redegjørelse i kapittel 3.

Sverige hadde kontantstøtte i en periode på seks måneder. Deres ordning hadde mange likhetstrekk med det foreliggende forslaget til kontantstøtteordning. Den korte tiden den svenske ordningen gjaldt gjør at det er vanskelig å trekke ut erfaringer om langsiktige konsekvenser.

I Danmark har de i noen år hatt en ordning med «orlov for børnepasning». Dette er et arbeidsmarkedstiltak og gir foreldre med små barn rett til permisjon for å være hjemme med barna i inntil ett år. Dette er en svært populær ordning som på mange måter kan betegnes som en kontantstøtteordning. Den danske foreldrepermisjonen er betydelig kortere enn den norske, og mange velger «orlov for børnepasning» i forlengelsen av den betalte permisjonen ved fødsel. Dette gjelder hovedsakelig kvinner. Det er viktig å merke seg at dette er en ordning utelukkende for foreldre som har en tilknytning til yrkeslivet, og dermed blir heller ikke den danske ordningen sammenlignbar med Regjeringens forslag til kontantstøtte.

En vurdering av konsekvensene av å innføre kontantstøtte i Norge kan derfor bare i begrenset grad basere seg på relevante erfaringer fra andre land. Konsekvensene av innføring av kontantstøtte kan først vurderes i sin fulle bredde noen tid etter at ordningen har trådt i kraft. Evalueringen av kontantstøtten blir derfor spesielt viktig. Men det foreligger utredninger og relevant forskning som kan gi en pekepinn på hvilke konsekvenser som en kan regne med.

7.2 Hvem vil velge kontantstøtte

I Levekårsundersøkelsen 1995 ble småbarnsforeldre spurt om preferanser med hensyn til valg av arbeidstid. 19 prosent av de ansatte småbarnsfedrene og 29 prosent av småbarnsmødrene svarte at de kunne tenke seg redusert arbeidstid mot en tilsvarende reduksjon i lønn. Det er særlig foreldre med relativt lang arbeidstid som har svart på denne måten.

Opplysninger om arbeidstidsønsker er vanskelige å tolke. Etter arbeidsmiljølovens § 46 har arbeidstakere rett til redusert arbeidstid dersom vektige velferdsgrunner tilsier det. Omsorg for små barn regnes som en slik vektig velferdsgrunn. Forutsetningen for en slik rett er riktignok at arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten særlige ulemper for arbeidsplassen. Det kan derfor reises spørsmål ved hvor stor vekt foreldrene i levekårsundersøkelsen har lagt på ønsket om redusert arbeidstid. Men uavhengig av om disse foreldrene har realisert sitt ønske om redusert arbeidstid, så gir undersøkelsen en sterk indikasjon på at en stor gruppe foreldre; både mødre og fedre, ideelt sett ønsker å arbeide mindre mens de har små barn.

For å få mer kunnskap om hvordan og i hvilken utstrekning familiene planlegger å ta i bruk ordningen med kontantstøtte, ga departementet Opinion AS i oppdrag å foreta en spørreundersøkelse. Foreldre med barn i førskolealder ble blant annet spurt om planer og preferanser ved innføring av kontantstøtte.

75 prosent av foreldrene som har barn som vil bli omfattet av ordningen med kontantstøtte høsten 1998 svarte at de vil benytte ordningen. Foreldre med barn som vil være ett år ved innføring av kontantstøtte er spurt om hvordan de planlegger at deres barn skal passes til høsten når kontantstøtten innføres. 47 prosent svarer at de vil passe barnet selv, 29 prosent planlegger å ha barnet i barnehage, 16 prosent vil bruke dagmamma, mens 8 prosent svarer at de planlegger å bruke andre løsninger eller at de ikke er sikre på hvordan de vil ordne seg til høsten.

Blant foreldre som sier de vil benytte kontantstøtte oppgir 63 prosent at de vil passe sine ett-åringer selv til høsten. 23 prosent oppgir at de vil benytte dagmamma. 5 prosent oppgir at de vil benytte barnepark, praktikant eller at barnet vil bli passet av familie/venner. En del foreldre har oppgitt at de vil benytte kontantstøtte, men at de ennå ikke er sikre på hvordan de vil innrette seg praktisk. Undersøkelsen viser at en fjerdedel av foreldrene til ettåringene tar sikte på å kombinere ulike tilsynsordninger med å passe barnet selv noen dager i uken.

I familier som oppgir at de vil passe barnet selv, er det ikke uventet mor som i de fleste tilfellene vil være hjemme. I 65 prosent av tilfellene er det bare mor som skal være hjemme, mens det er mor som hovedsakelig skal være hjemme i 21 prosent av familiene. 3 prosent av familiene svarer at fedrene skal være hjemme for å passe barnet. 11 prosent av familiene opplyser at foreldrene skal dele likt på å være hjemme og passe barnet.

7.3 Konsekvenser for arbeidsmarkedet

Et av målene med å innføre kontantstøtte er at foreldrene skal kunne prioritere å tilbringe mer tid med sine barn. Det ligger i dette en antakelse og forutsetning om at en del foreldre vil velge å være hjemme på heltid i en periode eller redusere sin yrkesaktivitet i forhold til i dag. Resultatene fra levekårsundersøkelsen som er referert over, tyder på at relativt store grupper foreldre med lang arbeidstid ønsker å arbeide mindre. Departementet antar at det på kort sikt vil være flest kvinner som vil velge å være hjemme med barna en periode. Konsekvensene for arbeidsmarkedet vurderes derfor i denne sammenhengen hovedsakelig ut i fra kvinners yrkesaktivitet.

Opplysninger fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU) gir en god beskrivelse av småbarnsmødres yrkesaktivitet i dag. To hovedtrekk er framtredende:

Småbarnsmødres deltakelse på arbeidsmarkedet varierer med yngste barns alder. 68 prosent av kvinnene med barn under ett år er yrkesaktive (dette inkluderer gruppen som har fødselspermisjon). Tilsvarende tall for kvinner hvor yngste barn er 3 år, er 77 prosent yrkesaktivitet. Det har vært en jevn økning i kvinners sysselsetting de senere årene.

Det andre utpregede trekket er at om lag halvparten av de sysselsatte småbarnsmødrene arbeider i deltidsstillinger.

Med utgangspunkt i en normalarbeidsuke på 37,5 timer tilsvarer disse småbarnsmødrenes totale arbeidstilbud i underkant av 60 000 årsverk. Tabellen under viser hvordan omfanget av deltids- og fulltidsarbeid fordeler seg blant samtlige sysselsatte kvinner med barn ett til tre år:

32 prosent av de sysselsatte kvinnene arbeider innen helse- og sosialsektoren. Av disse arbeider 58 prosent i deltidsstillinger.

En annen sektor som sysselsetter en stor gruppe småbarnsmødre er varehandel og hotell- og restaurantvirksomhet. 22 prosent av småbarnsmødrene arbeider her og av disse er hele 63 prosent i deltidsstillinger.

Flere studier har sett på hvordan nivået på skatter og overføringer påvirker arbeidstakeres beslutning om hvor mye de skal arbeide. Det er påvist sammenheng mellom størrelsen på arbeidsfrie inntekter og arbeidstilbudet. Kontantstøtten vil være å betrakte som en slik arbeidsfri inntekt. På bakgrunn av denne typen undersøkelser vil det være grunnlag for å anta at foreldre i et visst omfang vil velge å redusere sitt arbeidstilbud.

Svært mange høringsinstanser har pekt på at innføring av kontantstøtte vil kunne føre til mangel på arbeidskraft på enkelte områder, og helse- og omsorgssektoren ble særlig framhevet. Høringsinstanser både fra utkantstrøk og fra sentrale deler av landet har gitt uttrykk for disse synspunktene. Også enkelte kommuner som har egne kommunale ordninger med kontantstøtte viser til at de har hatt rekrutteringsproblemer i helse- og omsorgssektoren etter at de innførte kontantstøtten.

En kan legge til grunn at om lag 16 000 kvinner med barn ett til tre år har en arbeidstid på mindre enn 16 timer per uke. Disse kvinnene arbeider hovedsakelig i helse- og sosialsektoren eller i varehandel, dvs sektorer som har utstrakt bruk av deltidsarbeid.

Det er vanskelig å anslå hvor mange kvinner med slike korte deltidsprosenter som vil tre ut av yrkeslivet dersom de får kontantstøtte. Dette henger sammen med at mange antakelig jobber på tidspunkter som gjør at de ikke har behov for tilsynsordninger for barna utenfor hjemmet. Det er dermed grunn til å anta at relativt mange i denne gruppen ikke har barna sine i barnehager og at de dermed vil være berettiget til kontantstøtte uten å endre atferd.

Dersom en går ut fra at 1/3 av kvinnene med lave deltidsprosenter vil velge bort arbeidet når familien gjennom kontantstøtten får bedre råd vil dette tilsvare vel 5 000 personer eller 1 000-2 000 årsverk.

I underkant av 60 000 kvinner med barn ett til tre år arbeider lang deltid eller i heltidsstillinger. Dersom en legger til grunn at 1/3 av disse vil redusere sin arbeidstid med 20 prosent, vil dette svare til 4 000 årsverk. Dersom reduksjonen i arbeidstid blir 40 prosent i snitt vil dette tilsvare 8 000 årsverk samlet.

Beregningene ovenfor antyder at innføring av kontantstøtte for ett-åringer og to-åringer trolig kan redusere arbeidstilbudet med 5 000 og 10 000 årsverk når ordningen er vel innarbeidet. En betydelig del av mødrene til ett- og to-åringer er imidlertid sysselsatt i helse og sosialsektoren hvor det i dag er rekrutteringsproblemer. Kontantstøtten vil kunne forsterke rekrutteringsproblemene i disse sektorene.

En reduksjon i antall sysselsatte på 5 - 10 000 årsverk kan skjønnsmessig anslås til å redusere skatteinntektene med i størrelsesorden 300-600 millioner kroner årlig.

Arbeidsdirektoratet presenterer i sin høringsuttalelse anslag over hvor mange de mener vil trekke seg ut av arbeidslivet som en følge av innføring av kontantstøtte. Deres anslag er at mellom 10 000 og 15 000 årsverk vil trekke seg tilbake fra arbeidsstyrken pr. år. Arbeidsdirektoratet antar også at personer som mottar delvis trygd (dagpenger eller ytelser til enslige forsørgere) vil få mindre motivasjon til å øke arbeidstilbudet som en følge av at de får kontantstøtte i tillegg til trygdeytelser.

Både departementets og Arbeidsdirektoratets anslag om konsekvensene for arbeidsmarkedet, er basert på stor usikkerhet. Kontantstøttens innvirkning på arbeidstilbudet vil bli fulgt spesielt og vil bli vektlagt i evalueringen av ordningen.

Departementet antar imidlertid at en kontantstøttemodell med stor valgfrihet, i noen grad vil kompensere for tap av arbeidskraft. Muligheten til å bruke praktikant/dagmamma, samt mulighetene til å kombinere jobb og barnehage med for eksempel halv kontantstøtte, vil kunne føre til at en har mer igjen ved å jobbe ute enn før. I denne sammenheng vil departementet påpeke at arbeidsmarkedet har et potensiale blant annet hos de sykepleiere og hjelpepleiere som til nå har vært helt eller delvis hjemme på grunn av for dårlig økonomisk uttelling.

7.4 Økonomiske konsekvenser for familiene

Sosialøkonomisk teori er opptatt av under hvilke forutsetninger et valg lønner seg økonomisk. Terskelverdier er betegnelsen som brukes for det punktet på f eks en inntektsskala hvor arbeid går over fra å være ulønnsomt til å bli lønnsomt. Innføring av kontantstøtte medfører at det blir mindre lønnsomt enn før å være i arbeid i den forstand at den effektive marginalskatt på arbeid øker for husholdninger som benytter offentlig støttet barnehageplass. Dette betyr at inntektstaker nummer to må ha inntekt på et visst nivå for at det skal lønne seg økonomisk for familien at vedkommende er i arbeid framfor å ta barnet ut av barnehage, være hjemme og motta kontantstøtte.

I tabellen nedenfor er det konstruert eksempler som viser når et ektepars samlede inntekt etter skatt er like stor, enten biinntektstaker velger å være i arbeid eller å være hjemme med barnet og motta kontantstøtte. I beregningene er det lagt til grunn at ektefellene skattes i skatteklasse 1 når begge er yrkesaktive og at den yrkesaktive ektefellen skattes i skatteklasse 2 dersom den andre ektefellen ikke er i arbeid, jf avsnitt 4.4. Videre er det lagt inn forutsetninger om at familiene ikke har spesielle inntektsfradrag og at de betaler en gjennomsnittlig pris for barnehagen.

Tabellen illustrerer terskelverdier for ektepar under ulike forutsetninger om hovedinntektstakers inntekt, barn og om biinntektstaker jobber heltid eller deltid med tilsvarende oppholdstid og betaling i barnehage for barn i kontantstøttealder.

I eksemplene er det forutsatt at barnet har full barnehageplass når biinntektstaker arbeider heltid. Tilsvarende er det forutsatt at barnet har halv plass når biinntektstaker jobber i halv stilling.

Det første eksempelet viser en familie med ett barn i fulltids barnehage der hovedinntektstaker tjener 248 000 kroner eller mindre. Biinntektstaker har før innføring av kontantstøtte hatt en inntekt på 84 800 kroner og barnet har full barnehageplass. Dersom familien velger å motta kontantstøtte og biinntektstaker slutter å arbeide og barnet tas ut av barnehage, vil familien sitte igjen med samme samlede inntekt etter skatt som før innføring av kontantstøtte.

Dersom biintektstaker arbeider deltid og barnet har halv barnehageplass, vil skjæringspunktet eller terskelverdien være lavere. Med inntekter under 47 950 kroner vil det ikke lønne seg for biinntektstaker å være i arbeid under de gitte forutsetninger.

Dersom hovedinntektstaker tjener mer enn 305 000 kroner, vil tilsvarende skjæringspunkt for når det ikke lenger gir merinntekt at ektefelle arbeider være på 93 900 kroner. Dersom biinntektstaker arbeider deltid og barnet går i deltidsbarnehage vil det ikke lønne seg å være i arbeid dersom inntekten er 55 400 kroner eller lavere.

Dersom familien i tillegg har et eldre barn som også tas ut av barnehage, blir skjæringspunktet for når det blir økonomisk lønnsomt å være i arbeid for biinntektstaker høyere.

Eksemplene over viser at ut fra et rent økonomisk resonnement vil kontantstøtten bidra til at det blir lønnsomt for flere familier å være hjemme med barn, spesielt der biinntektstakers inntekt fra før er lav.

Hvis familien før innføring av kontantstøtte ikke bruker barnehage, men f eks dagmamma eller at foreldrene passer «på skift» i forbindelse med den ene ektefelles arbeid, vil ikke eksemplene ovenfor gjelde dem. Kontantstøtten vil her øke husholdningens inntekt. Betydningen i disse familiene må antas å bli at foreldrene står friere økonomisk til å velge mer tid sammen med barna.

Kontantstøttens innflytelse på familieøkonomien kan også illustreres ved andre typer eksempler. Eksemplene i tabellen under viser disponibel inntekt til en familie med ett barn i kontantstøttealder ved tre ulike kombinasjoner av inntekt og barnetilsyn.

I alternativ 1 arbeider begge foreldrene full tid, barnet har fulltidsplass i barnehage og familien mottar ikke kontantstøtte. I alternativ 2 arbeider en av foreldrene i halv stilling og barnet har halv plass i barnehage. Familien mottar delvis kontantstøtte. I alternativ 3 er en av foreldrene hjemme med barnet på full tid. Barnet går ikke i barnehage, og familien mottar kontantstøtte.

Resultatene fra Opinions undersøkelse tyder på at det er betydelige forskjeller i interessen for å bruke kontantstøtte avhengig av mors inntekt. Interessen er synkende med økende inntekt. Blant kvinner som tjener over 250 000 svarer 57 prosent at de er interessert i benytte kontantstøtte. Tilsvarende tall for kvinner med inntekter mellom 150 og 200 000 kroner er på 72 prosent. 87 prosent av kvinnene med inntekter under 150 000 svarer at de er interessert i å benytte kontantstøtte. I sistnevnte gruppe finner man de som allerede er hjemmearbeidende.

Undersøkelsen påviser ingen klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og sannsynligheten for at de vil bruke kontantstøtte framfor barnehage. Undersøkelsen tyder videre på at kvinner med få år bak seg i yrkeslivet vil benytte seg av ordningen i større grad enn kvinner som har lengre yrkeserfaring, og at det i familier med flere barn også er flere som vil bruke kontantstøtte.

7.5 Likestillingsmessige konsekvenser

De likestillingspolitiske konsekvensene har stått sentralt i debatten om kontantstøtten. I høringsrunden hevdet en del høringsinstanser at kontantstøtten vil være i strid med dagens likestillingsidealer fordi kvinner vil velge å bruke mer tid hjemme med barna, mens menn vil bruke mer tid i yrkeslivet. Det er blitt påpekt at dette vil få følger for kvinners yrkeskarriere og for deres økonomiske selvstendighet. Andre derimot har gitt utrykk for at innføring av kontantstøtte er en fornyelse av likestillingspolitikken fordi det innebærer en anerkjennelse av omsorgsarbeidet i hjemmet.

Regjeringen vil vise til at småbarnsfamiliene innretter familielivet og kombinasjonen av omsorg og yrkesarbeid på ulike måter allerede i dag. En stor andel av dagens unge kvinner har god utdanning og mange ønsker heltidsarbeid, andre må arbeide av økonomiske grunner, og atter andre prioriterer å bruke mye tid til familien og velger derfor å arbeide deltid eller være hjemme en periode mens barna er små. Kvinner er ikke en ensartet gruppe og gjør ulike praktiske og likestillingspolitiske valg. Konsekvenser av kontantstøtteordningen må også vurderes i dette lys. Til nå har likestillingspolitikken i hovedsak tatt opp yrkeskvinnenes interesser. Rettferdighet tilsier en bredere likestillingspolitikk.

Innføring av kontantstøtte bygger på et prinsipp om at alle skal ha samme valgmuligheter når det gjelder barneomsorg og at det statlige tilskuddet skal være det samme, uavhengig av familiens tilpasning til yrkeslivet.

Likestilling er ikke at alle må velge likt, men at det i tråd med likestillingsloven legges til rette for at kvinner og menn har like muligheter til deltakelse i familien og i samfunnslivet. Dette krever ordninger som gjør det til en reell valgmulighet for foreldre å være mer hjemme med barna når de er små, så vel som mulighet til å kombinere yrkesaktivitet med god og stabil barneomsorg.

På kort sikt vil det sannsynligvis være flest kvinner som blir hjemme med kontantstøtte. Konsekvensene av kontantstøtten må imidlertid vurderes i lys av den helhetlige familie- og likestillingspolitikk Regjeringen vil føre. Utviklingen går i retning av at fedre tar større del i barneomsorgen. Et positivt resultat av likestillingspolitikken er den mentalitetsforandring som har funnet sted blant fedre. Regjeringen vil videreføre denne politikken og stimulere til mer likestilt omsorg for barna.

Gode permisjonsrettigheter er en forutsetning for at foreldrene kan beholde tilknytningen til arbeidslivet i en periode med kontantstøtte. Arbeidsmiljølovens permisjonsbestemmelser gir hver arbeidstaker rett til ett års ulønnet permisjon i tillegg den lønnede. Ordningen har et viktig innebygget likestillingspolitisk incitament, ved at foreldrene må dele på permisjonen dersom barnet skal få sammenhengende hjemmeomsorg i tre år.

Oppvurdering av omsorgsyrkene og omsorgen i hjemmet henger sammen. Lav kvinnelønn medvirker trolig til at flere kvinner enn menn vil ta imot kontantstøtte. Det er i familiens økonomiske interesse at den som har lavest lønn tar mest av barneomsorgen. Lav status for omsorgsarbeidet i hjemmet er medvirkende til at menn ikke ser dette som en valgmulighet. Kontantstøtten kan bidra til å endre normene for hvilke aktiviteter vi tillegger verdi.

Likestillingskonsekvensene skal inngå i evalueringen av kontantstøtten, og de forhold som er nevnt her vil bli særlig vektlagt.

7.6 Distriktsmessige konsekvenser

Kontantstøtten vil være et tilbud til samtlige barnefamilier i Norge, uavhengig av hvor de bor. Selv om tilbudet i utgangspunktet er likt, kan man ikke se bort fra at konsekvensene kan bli ulike avhengig av bosted. Enkelte høringsinstanser peker på at innføring av kontantstøtte kan få uheldige distriktspolitiske virkninger. Noen små kommuner gir uttrykk for bekymring for at barn vil bli tatt ut av barnehagene, noe de mener kan føre til at barnehager i områder med lite befolkningsgrunnlag må stenges. Det uttrykkes frykt for at dette på sikt vil kunne svekke andre deler av det offentlige tjenestetilbud pga rekrutteringsproblemer mv, og at ringvirkningene på sikt vil være økt fraflytning. Kommunenes Sentralforbund peker også på at det de omtaler som «typiske distriktsbarnehager» vil kunne oppleve at rekrutteringen svekkes som en følge av innføring av kontantstøtte. KS anbefaler spesielle tilskuddsgarantier for å sikre denne typen barnehager.

Regjeringen har merket seg at det er uttrykt bekymring for den videre barnehagedriften i utkantkommuner. Det vil derfor bli lagt særlig vekt på at evalueringen fanger opp om innføring av kontantstøtte får spesielle konsekvenser for utkantkommuner. Det vil særlig bli fokusert på barnehagetilbudet i mindre sentrale strøk.

7.7 Høringen

Responsen i høringsrunden er ikke entydig, men mange av høringsinstansene ga uttrykk for at innføring av kontantstøtte vil kunne ha uheldige konsekvenser. Mange er bekymret for at kontantstøtten vil kunne virke ugunstig inn på foreldrenes arbeidsdeling i hjemmet. Flere høringsinstanser antar at det vil være moren som vil velge å være hjemme og at dette vil føre til at faren vil måtte arbeide mer. Dermed frykter mange at trenden med at fedre tar mer aktivt del i omsorgsarbeidet i hjemmet vil kunne bli reversert. I tillegg påpekes det at kvinners tilknytning til arbeidslivet vil bli svekket.

Videre er det svært mange høringsinstanser som er bekymret for situasjonen på arbeidsmarkedet. Særlig er det mange som antar at rekrutteringsproblemene i pleie- og omsorgssektoren vil øke som en følge av innføring av kontantstøtte.

Regjeringen har merket seg disse synspunktene og vil anføre at det på flere av disse områdene er vanskelig å forutsi konkret hvilke konsekvenser som vil komme som en følge av innføring av kontantstøtte. Det vil imidlertid bli lagt stor vekt på å følge opp disse områdene og dette er blant annet bakgrunnen for at arbeidet med evalueringen av kontantstøtteordningen blir spesielt viktig.

7.8 Evaluering

Allerede i høringsnotatet om innføring av kontantstøtte ble det varslet at kontantstøttereformen skal evalueres fra starten. Arbeidet med dette er allerede begynt.

Departementet har gitt Statistisk sentralbyrå i oppdrag å gjennomføre en omfattende spørreundersøkelse til 3 500 familier med barn i førskolealder. Undersøkelsen ble igangsatt i månedsskiftet februar/mars 1998 og en tilsvarende undersøkelse vil bli gjentatt i første halvdel av 1999. Hensikten med den første delen av undersøkelse vil være å kartlegge hvordan småbarnsfamilier i dag organiserer sin hverdag i skjæringspunktet mellom arbeid og barneomsorg.

Departementet har løpende statistikk over barn i barnehager, men har ikke oppdatert oversikt over hvordan øvrige barn blir passet. SSBs undersøkelse vil gi oss dette. Videre er det en målsetting med undersøkelsen å få bedre kunnskap om hvor utbredt det er å ha ulønnet permisjon og for hvor lenge, og videre å få mer utfyllende kunnskap om omfanget av deltidsarbeid. Undersøkelsen legger også opp til å kartlegge foreldrenes preferanser forut for innføring av kontantstøtte.

Med en slik kartlegging som utgangspunkt vil det være mulig å gå tilbake til samme gruppe foreldre og spørre dem om hvordan de faktisk har innrettet seg etter innføring av kontantstøtte. Dette vil være et viktig bakgrunnsmateriale for å kunne evaluere virkningene av kontantstøttereformen. Undersøkelsen vil kunne gi en indikasjon på hvor mange som trekker seg ut av arbeidslivet, hvem av foreldrene og for hvor lenge, og hvorvidt foreldrene faktisk benytter kontantstøtten til å bruke mer tid til egen omsorg for egne barn. Det vil også bli viktig å undersøke om det skjer endringer i arbeidsfordeling mv i hjemmet og om hovedinntektstaker vil arbeide mer dersom den andre forelderen velger å være hjemme på full tid en periode.

Evalueringen vil ta for seg konsekvenser for arbeidsmarkedet som helhet. Men dagens stramme arbeidsmarkedssituasjon tilsier at en særlig følger med på de delarbeidsmarkedene der kvinner er i flertall. Dette gjelder som tidligere omtalt særlig pleie- og omsorgssektoren.

Et annet sentralt punkt i evalueringen vil være kommunenes tilpasning til reformen og den videre utbyggingen av barnehager, herunder også nivået på foreldrebetalingen og situasjonen for de private barnehageeierne. Om reformen fører til økt etterspørsel etter fleksible barnehagetilbud, og hvordan sektoren tilpasser seg dette, blir også sentrale spørsmål.

Evalueringen skal også ta opp hvordan kontantstøtten vil virke inn på omsorgen for ulike grupper barn med spesielle behov. Det vil gjelde for barn med funksjonshemninger, for barn i innvandrerfamilier og for utsatte grupper av barn som har et spesielt behov for det tilbudet barnehagene kan gi.

Høringsrunden avdekket stor tilslutning til at det skal foretas en fortløpende evaluering av kontantstøttereformen. Det var bred enighet om at dette arbeidet må startes parallelt med igangsetting av ordningen. Særlig høringsinstanser som ga uttrykk for bekymring for ulike konsekvenser av innføring av kontantstøtte har understreket at en evaluering må tillegges spesiell vekt.

Flere høringsinstanser ga innspill til hvilke punkter som spesielt må belyses i en evaluering. Disse er ivaretatt i punktene som er nevnt over.