8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Budsjettmessige konsekvenser av kontantstøtten

De budsjettmessige konsekvensene er beregnet til 760 mill kroner for 1998, der 673 mill kroner gjelder kontantstøtte til ett-åringer mens det resterende, 87 mill kroner, gjelder overgangsordningen for to-åringene. I anslaget er det ikke tatt hensyn til reduksjon i skatteinntekter som følge av at foreldre med barn under tre år eventuelt vil redusere arbeidstiden når kontantstøtten innføres. Beregningene er basert på at barnehageutbyggingen for ett-åringer blir i samsvar med målene for 1997 og 1998. Det innebærer en beregnet barnehagedekning for denne gruppen på ca 30 prosent i 1998, det vil si at ca 70 prosent av kullet er beregnet å utløse full kontantstøtte. I tillegg er det lagt til grunn at om lag en av fire ett-åringer i barnehagen vil kombinere deltids barnehagetilbud med delvis kontantstøtte.

For 1999 er det foreløpig anslått at kontantstøtten til barn mellom ett og tre år vil medføre utbetalinger over statsbudsjettet i størrelsesorden 2 870 mill kroner. Av dette er det beregnet at støtten til ett-åringer vil beløpe seg til om lag 1 620 mill kroner mens støtten til to-åringer anslås til om lag 1 250 mill kroner. Det er lagt til grunn at barnehagedekningen for både ett- og to-åringer er på samme nivå som ved utgangen av 1998, dvs henholdvis ca 30 og ca 50 prosent eller ca 40 prosent i gjennomsnitt for begge grupper. På samme måte som for ett-åringene, er det for to-åringene lagt til grunn at om lag en av fire vil kombinere deltidsplass i barnehagen med delvis kontantstøtte.

Siden kontantstøtten er en ny ordning er det en del usikkerhet knyttet til hvordan familiene vil tilpasse seg når det gjelder valg av omsorgsform. Det betyr at det ovennevnte anslaget for budsjettvirkning er beheftet med usikkerhet.

I statsbudsjettet for 1999 vil Regjeringen komme tilbake med mer oppdaterte anslag for tilskuddsutbetalinger i 1999. I dette ligger blant annet at en satsing på etablering av nye barnehageplasser for den ovennevnte aldersgruppen vil kunne redusere behovet for kontantstøttemidler.

Kontantstøtteordningen vil medføre reduksjon i skatteinntekter som følge av mulig redusert arbeidstid for barnefamiliene. Som omtalt i kapittel 7.3 vil trolig innføringen av kontantstøtte ha relativt begrensede virkninger i arbeidsmarkedet.

8.2 Administrative konsekvenser

Iverksetting og drift av ordningen med kontantstøtte vil kreve administrative ressurser. Det dreier seg om kostnader for trygdeetaten, kommunene og noen grad i den sentrale forvaltningen.

Trygdeetaten vil få kostnader både i forhold til saksbehandling og til utbetaling av ytelsen. Dette innebærer at det må utarbeides en tilfredsstillende EDB-rutine både for selve utbetalingen av kontantstøtte og for effektiv kontroll av utbetalingen mot opplysninger fra kommunene om hvem som har barn i barnehage.

Kostnadselementene for trygdeetaten kan sammenfattes på følgende måte:

• Utvikling av EDB rutine for utbetaling av støtte og kontroll av opplysninger. Utviklingskostnaden i forbindelse med dette er beregnet til 1,275 mill kroner.

• Kostnader i forbindelse med saksbehandling. Dette punktet inkluderer både førstehånds saksbehandling samt revurderingssaker, klagesaker og eventuelle feilutbetalingssaker. Punktet inkluderer også det kontrollarbeid som må gjøres mot kommunenes opplysninger over barn i barnehage. Totalt anslår Rikstrygdeverket at det for 1998 vil være behov for 64 årsverk knyttet til saksbehandling av kontantstøtte til ett-åringer. Kostnadene er beregnet til 22,6 mill kroner.

• Innføringen av kontantstøtte vil medføre opplæring av personell på trygdekontorene og fylkestrygdekontorene. Kostnadene for dette er beregnet til 1,8 mill kroner.

• Aktuelle stønadsmottakere må informeres om ordningen. Dette bør gjøres i form av et informasjonsbrev med kravblankett og brosjyre. Det bør også legges opp til noe bredere informasjon i form av for eksempel statsannonse, TV- spot med videre. Det vil også påløpe noe utgifter til rundskriv, standardbrev og lignende. Totalt er behovet for midler til informasjonstiltak beregnet til ca 3,4 mill kroner.

• Driftsutgiftene til EDB rutinen er i 1998 beregnet til 0,35 mill kroner

Utgiftene til utvikling av EDB rutine, opplæring av personell og en del av informasjonstiltakene vil være engangsutgifter for 1998. Utgifter som antas å variere i forhold til antall søknader om kontantstøtte, er først og fremst lønnsrelaterte utgifter i tilknytning til selve saksbehandlingen. I dette ligger arbeid med førstehånds saksbehandling, revurderingssaker, klagesaker og eventuelle feilutbetalingssaker. Utgifter som i liten grad varierer med antall søknader, er driftsutgifter til EDB og en del av utgiftene til informasjon.

Totalt sett vil det i 1998 være behov for å styrke trygdeetatens driftsbudsjett med 29,4 mill kroner.

Beregningene ovenfor tar utgangspunkt i at ordningen iverksettes fra 1. august. Dette innebærer at de administrative driftskostnadene i 1999 vil bli høyere, dels fordi ordningen da vil gjelde ett helt år og dels fordi ordningen er planlagt utvidet med to-åringer fra 1. januar 1999. Totalkostnadene for 1999 er foreløpig beregnet til om lag 43 mill kroner, det vil si i størrelsesorden 13-14 mill kroner mer enn for 1998. I år 2000, når systemet er utbygd for ett- og to-åringer, vil kostnadene antakelig synke fordi saksbehandlingen av nye krav i hovedsak vil gjelde nye ett- åringer. Trygdeetatens driftskostnader for ett år der systemet er utbygd for ett-og to-åringer, vil etter de foreløpige beregningene beløpe seg til om lag 33 mill kroner. Regjeringen vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 1999.

Kommunesektoren blir påført utgifter i forbindelse med å opprette og vedlikeholde registre over barn i alderen ett- og to år som går i barnehage.

Alle barnehager vil bli pålagt å sende inn oppgaver til kommunen over barn i alderen ett- og to år som går i barnehage, jf kapittel 6.3. Det legges opp til at listene sendes til barnas hjemkommune en gang pr. måned. I tillegg til registreringen av opplysningene må kommunene også foreta en viss kvalitetskontroll av opplysningene om barnehagebruk.

I samarbeid med andre aktører vil departementet stå for utvikling av et enkelt dataverktøy som vil være til hjelp for kommunesektoren samtidig som det sikrer at trygdeetaten enkelt kan utnytte data fra barnehageregistrene. Denne programvaren stilles kostnadsfritt til rådighet for kommunene, slik at kommunesektoren ikke blir påført nevneverdige EDB-relaterte utgifter til det ovennevnte registeret.

På oppdrag fra departementet har ECON AS utarbeidet anslag over kommunenes kostnader ved å opprette og vedlikeholde registre som nevnt over. I arbeidet er det foretatt undersøkelser om antatt ressursbruk i et utvalg kommuner. ECON tar forbehold om at det er usikkerhet i anslagene.

ECON anslår at kostnadene ved etablering av registeret og første gangs registrering beløper seg til 13 mill kroner og at driftskostnadene ved å oppdatere registeret høsten 1998 beløper seg til 3 mill kroner.

På grunn av usikkerheten i anslagene og at barnehageregistrene sannsynligvis må inneholde noe mer opplysninger enn det som er lagt til grunn i den ovennevnte undersøkelsen, har departementet valgt å oppjustere anslagene for ressursbruk med om lag 30 prosent. Det innebærer at anslaget for etableringskostnader økes til 17 mill kroner og anslaget for driftskostnader økes til 4 mill kroner.

Driftskostnadene i 1999 vil bli vesentlig høyere enn i 1998, dels fordi ordningen gjelder hele året og dels på grunn av den planlagte utvidelsen med ett årskull. Bortfall av etableringskostnadene vil i stor grad oppveie økte driftskostnader.

For departementetvil det påløpe utgifter til evaluering av ordningen, jf kapittel 7. Dessuten vil det påløpe utgifter til utvikling av EDB-verktøy til kommunesektoren for å registrere barnehagebarn, samt informasjon om kontantstøtteordningen. Kostnaden for dette anslås til 7 mill kroner i 1998. Det foreslås opprettet en egen post 21 under kapittel 844 til disse formålene.

Videre vil det være behov for en personellmessig styrking av departementet både av midlertidig karakter i forbindelse med utredning og implementering av tilskuddsordningen, og av permanent karakter til forvaltning av ordningen. Merutgiftene for 1998 er beregnet til 1 mill kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til spørsmålet om inndekning av de administrative kostnadene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

På grunn av at det er usikkerhet i forhold til familienes valg mellom barnehage og kontantstøtte foreslås det at ny bevilgning til kontantstøtte kan nyttes under bevilgningen til barnehagetilskudd og omvendt.