1 Innledning
Det internasjonale valutafondet (International Monetary Fund, forkortet IMF) har 185 medlemsland og er en sentral aktør i det internasjonale økonomiske samarbeidet. IMF er en selvstyrende institusjon under FN-paraplyen. IMF har et hovedansvar for å fremme stabiliteten i det internasjonale monetære systemet og er et forum for internasjonalt samarbeid om penge- og valutapolitiske spørsmål.
Virksomheten til IMF er konsentrert om tre hovedaktiviteter: Forebygge kriser ved å overvåke økonomien i medlemslandene, låne til land som har betalingsbalanseproblem eller er i krisesituasjoner, og gi teknisk assistanse. Sammen med Verdensbanken spiller IMF en viktig rolle i arbeidet for å lette gjeldsbetalingene for fattige land, sette dem bedre i stand til å bekjempe fattigdom og realisere FNs tusenårsmål.
Det daglige arbeidet i IMF ledes av et styre der styremedlemmene representerer medlemslandene. Norge inngår i en felles valgkrets for de nordisk-baltiske landene, som har en felles styrerepresentant. IMFs høyeste organ er guvernørrådet, der alle medlemslandene deltar med hver sin representant (guvernør). Sentralbanksjefen er guvernør for Norge, mens departementsråden i Finansdepartementet er viseguvernør.
IMF er inne i en fase med til dels store endringer i virksomheten. Nedgangen i utlån de siste årene har gitt et stort underskudd. Konsolideringen av den finansielle situasjonen har åpnet for en gjennomgang av IMFs oppgaver på flere områder. Styret har vedtatt nedbemanning og budsjettkutt, og IMF arbeider med å få på plass en ny inntektsmodell. Videre skjer det endringer i styresettet til IMF gjennom en pågående reform av kvoter og stemmerett. Reformene vil være viktige for IMFs legitimitet og evne til å fylle sin rolle. Hovedpunktene i reformene er også omtalt i Kredittmeldinga 2007, St. meld. nr. 19 (2007-2008), sammen med en bredere omtale av virksomheten til IMF.
I denne proposisjonen tilrår Finansdepartementet at Stortinget gir sitt samtykke til at Norge slutter seg til to endringer i IMFs statutter (Articles of Agreement), samt til en økning av Norges kvote i IMF. Den ene statuttendringen er knyttet til reformen av kvoter og stemmerett i IMF og er omtalt i kapittel 2 sammen med en tilhørende økning i medlemslandenes kvoter. Den andre statuttendringen er knyttet til en ny inntektsmodell for å sikre IMF tilstrekkelige driftsmidler og er omtalt i kapittel 3. Kapittel 4 omtaler økonomiske og administrative konsekvenser av disse endringene. Vedlegg 1 og 3 gjengir de fullstendige forslagene til endringer i IMFs statutter, mens vedlegg 2 gir en oversikt over medlemslandenes nåværende og foreslåtte kvoter og stemmevekter i IMF.