3 Konsolidering av driftsbudsjettet og utvidet investeringsmandat

Den sterke nedbetalingen av lån i 2005 og 2006 har svekket inntektsgrunnlaget for IMF. I siste budsjettår 1 budsjetterte IMF med inntekter på 825 millioner USD og utgifter på 960 millioner USD. Framskrivninger basert på dagens ordninger, bemanning og forventet utlån indikerer at underskuddet ville ha økt til om lag 400 millioner USD i budsjettåret 2010. Samtidig har IMF store reserver. Ledelsen i IMF er, i samarbeid med styret, i gang med et arbeid for å konsolidere budsjettsituasjonen i organisasjonen. Dette vil i korte trekk innebære en diversifisering og økning av inntektene, kombinert med et utgiftskutt. Styret og administrasjonen har allerede satt i gang utgiftskutt og nedbemanning med sikte på å redusere utgiftene med 100 millioner USD per budsjettår. Dette vil blant annet innebære at staben blir redusert med om lag 13 pst. fra dagens nivå. Sentrale land har krevd at en må gjennomføre tiltak samlet på både utgifts- og inntektssiden.

Våren 2007 la en ekstern ekspertgruppe, den såkalte Crockett-gruppen, fram sine tilrådinger om en ny modell som skulle gi et mer stabilt inntektsgrunnlag over tid. Crockett-gruppen tok utgangspunkt i at fondet har tre hovedoppgaver: Økonomisk overvåkning, teknisk assistanse og lån til land med betalingsbalanseproblem. Til nå har rentemarginen (rentedifferansen mellom innskudd og utlån) finansiert alle disse hovedoppgavene. Crockett-gruppen mente det var en lite tilfredsstillende modell. På den ene siden risikerte en å få for lave inntekter dersom etterspørselen etter lån falt, slik situasjonen er nå. På den andre siden kunne låntakerlandene måtte betale mer for lånene enn det IMF trengte til låneadministrasjon og oppbygging av nødvendige reserver. Ekspertgruppen argumenterte for at de ulike delene av virksomheten til IMF burde finansieres ulikt. Grovt sett gikk gruppen inn for at rentemarginen skal finansiere utlånsvirksomheten, at mottakerne finansierer teknisk assistanse, og at den økonomiske overvåkningen er et fellesgode som skal betales gjennom inntekter fra midler som medlemslandene i fellesskap har skutt inn i IMF. Dersom lavinntektsland skal få gunstigere vilkår for teknisk assistanse og lån enn det som følger av disse prinsippene, må det finansieres ved særskilte tilskudd.

Styret i IMF har diskutert utformingen av den nye inntektsmodellen flere ganger det siste året. Problemstillingene har også vært diskutert på møter i den nordisk-baltiske valgkretsen. Forslaget om brukerbetaling på teknisk assistanse vil bli diskutert i styret på et senere tidspunkt.

Forslaget til statuttendringer som guvernørrådet vedtok gjennom en skriftlig avstemning fram til 5. mai 2008, tar sikte på å øke avkastningen på midlene medlemslandene har skutt inn i IMF. Guvernørrådet er enig om å selge 403 tonn gull, investere inntektene fra dette salget i finansielle instrumenter, samt å utvide investeringsmandatet med sikte på å oppnå høyere avkastning på disse og andre midler som medlemslandene har betalt inn til IMF. Dette vil innebære å lempe på de statuttmessige begrensningene som i dag gir IMF et svært snevert investeringsmandat. Investeringene kan dermed spres på flere instrumenter på linje med hva tilsvarende institusjoner gjør, for eksempel Verdensbanken. Konkret inneholder forslaget følgende elementer:

• IMFs statutter endres slik at investeringsmyndigheten vedrørende to spesielle plasseringskonti (Investment Account og Special Disbursement Account) utvides. Kravet om at midlene må investeres i salgbare instrumenter utstedt av medlemslandene eller internasjonale organisasjoner, fjernes. Kravet om å innhente samtykke fra et land til å investere i instrumenter denominert i dets valuta, fjernes. Kravet om at IMF må investere eksklusivt i instrumenter denominert i SDR eller i valutaen til det landet som har utstedt instrumentet, fjernes. Styret gis fullmakt til å bestemme strategisk aktivaallokering og hvilke instrumenter det kan investeres i.

• Fondet skal selge 403 tonn gull og investere inntektene fra dette salget. Mengden på 403 tonn gull velges fordi det er denne mengden som er opparbeidet etter den andre endringen av IMFs statutter som ble vedtatt av guvernørrådet i 1976 og iverksatt 1978. Gull som IMF har mottatt før dette tidspunktet, er underlagt spesielle restriksjoner, blant annet har medlemslandene forkjøpsrett til den gamle, offisielle gullprisen. Inntektene fra salget plasseres på Investment Account og investeres etter de endrede retningslinjene.

Norge støttet vedtaket i guvernørrådet gjennom stemmegivningen til Norges guvernør, sentralbanksjef Svein Gjedrem. Forslaget om å utvide IMFs investeringsmandat har blitt støttet fra norsk side, både fordi det trolig vil øke avkastningen og fordi det vil spre risikoen på flere instrumenter. Styringsmessig er det i seg selv viktig at IMF-styret får fullmakt til å bestemme investeringsstrategien. Det er ikke hensiktsmessig at den er detaljbestemt i statuttene. Selv om en mer aktiv investeringsvirksomhet er ønskelig, må fondet gå forsiktig fram slik at variasjonene i den årlige avkastningen ikke blir for store. Diskusjonene i styret tyder på at IMF vil velge en konservativ strategi med passiv indeksforvaltning og lav risiko. Styrebeslutninger om investeringsstrategi vil kreve et kvalifisert flertall på 70 prosent av stemmene.

Vår valgkrets har i hovedsak støttet den nye inntektsmodellen. Valgkretsen har argumentert for at salget av gull må være ekstraordinært og begrenset, og at legale skranker må sikre dette. Et større salg er ikke aktuelt fordi enkelte medlemsland da vil ha forkjøpsrett til en svært lav pris. Salget bør gjøres så snart som mulig innenfor rammen av gjeldende sentralbankavtale for gullsalg.

Samlet sett er det Finansdepartementets vurdering at guvernørrådets vedtak om gullsalg, samt de foreslåtte statuttendringene for å utvide IMFs investeringsmandat, er godt i samsvar med Norges ønske om å øke IMFs inntekter på en forsvarlig måte. Norge har derfor støttet endringene gjennom sin stemmegivning i guvernørrådet. Anslag på inntektsøkningen tyder på at den, i kombinasjon med de utgiftskuttene som Norge har støttet, og som nå gjennomføres, vil være tilstrekkelig til å kunne dekke budsjettunderskuddet. Hvis IMF skulle gå med overskudd, er det støtte i styret for å vurdere utbetaling av dividende i tråd med innskutt kapital, noe dagens statutter allerede åpner for.

Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykker i at Norge godkjenner statuttendringene for å kunne utvide IMFs investeringsmandat, slik de er beskrevet i vedlegg 3.