2 Reform av kvoter og stemmerett

Kvoten avgjør hvor stort innskudd et medlemsland må bidra med til IMF, og setter rammen for hvor mye landet selv kan låne av IMF. Stemmevekten i IMF er basert på en kombinasjon av basisstemmene som hvert medlemsland får uavhengig av størrelse, og kvotene.

Sterk økonomisk vekst over flere år har medført at en del framvoksende økonomier har en kvote og en stemmevekt som er mindre enn det deres relative posisjon i verdensøkonomien skulle tilsi. Disse landene kan derfor sies å være underrepresenterte i IMF. Samtidig har mange land – inkludert Norge – tatt til orde for at utviklingsland generelt og lavinntektslandene spesielt bør få økt innflytelse. Lavinntektslandene har i dag en større del av kvotene enn det rent økonomiske størrelser gir grunnlag for. Men demokratiske grunner, og at disse landene er hyppige brukere av IMFs finansielle og tekniske bistand, taler for større innflytelse for lavinntektslandene.

I forbindelse med IMFs årsmøte i Singapore høsten 2006 vedtok guvernørrådet at de fire mest underrepresenterte landene – Kina, Mexico, Sør-Korea og Tyrkia – med én gang skulle få en ad hoc-kvoteøkning. Guvernørrådet vedtok også å gjennomføre en reform av kvoter og stemmerett i løpet av en toårsperiode. Målet med reformen er å få til en ny kvotefordeling som i større grad er i samsvar med de ulike medlemslandenes andel av verdensøkonomien, samtidig som både framvoksende økonomier og lavinntektsland får større innflytelse. Det har også vært et ønske om å få en ny kvoteformel som gir en fast ramme for tildelingen av nye kvoter og erstatter dagens fem ulike formler. Det er likevel ikke automatikk i overgangen fra den teoretiske kvoten som kvoteformelen gir, til den faktiske kvoten hvert land får tildelt.

De framvoksende økonomiene vil få økt stemmevekt ved bruk av en revidert kvoteformel, mens en økning i basisstemmene 1 vil være viktigst for lavinntektslandene. Guvernørrådet vedtok derfor i 2006 at disse to elementene av pakken skal sees i sammenheng: Kvoteøkningen som følger av en revidert kvoteformel, vil ikke bli gjennomført før systemet for basisstemmene er endret.

Etter guvernørrådets vedtak i Singapore har IMF-styret arbeidet for å få på plass en revidert kvoteformel og forslag til kvoteøkninger. Den 28. mars 2008 vedtok styret å tilrå følgende reformpakke:

• Kvoteformelen skal være enklere enn i dag og bedre gjenspeile den relative størrelsen mellom landene i verdensøkonomien. Verdiskapingen i landet målt ved BNP skal derfor ha 50 prosent vekt i formelen, det vil si større betydning enn i de nåværende formlene. I tillegg skal økonomisk åpenhet, valutareserver og sårbarhet for økonomiske sjokk inngå i formelen med henholdsvis 30, 5 og 15 prosent.

• Omregningen av BNP i de ulike medlemslandene til en felles måleenhet skal skje med 60 prosent vekt på kursene i valutamarkedet og 40 prosent vekt på såkalte kjøpekraftspariteter (PPP). Måling ved kjøpekraftspariteter vil favorisere framvoksende økonomier og andre land som har et relativt lavt innenlandsk prisnivå.

• Det skal benyttes en kompresjonsfaktor i kvoteformelen som reduserer forskjellene i beregnet kvotestørrelse mellom land, men uten at rekkefølgen blir endret. Det vil favorisere små økonomier, dvs. små og/eller fattige land.

• Når den nye kvoteformelen er vedtatt, skal det gjennomføres en kvoteøkning til de landene som ifølge den nye formelen er mest underrepresenterte.

• Basisstemmene skal tredobles. Systemet for basisstemmer blir samtidig endret slik at de fra nå av skal utgjøre en fast del av samlet stemmevekt (5,502 prosent). Dermed unngår en at basisstemmenes betydning blir utvannet ved framtidige kvoteøkninger.

• Bemanningen ved kontorene til de store valgkretsene skal styrkes gjennom en ekstra stedfortredende styrerepresentant. Dette vil i praksis gjelde kontorene til de afrikanske styremedlemmene, som begge har om lag 20 land i valgkretsene sine.

• Tildelingen av nye kvoter gjennomføres med noen skjønnsmessige tillempninger. Blant annet har fire av G7-landene sagt seg villig til å avstå fra kvoter som de kunne kreve med utgangspunkt i den nye, teoretiske kvoteformelen (Tyskland, Italia, Japan og USA). Videre er det benyttet en regel som begrenser kvoteøkningen til maksimalt 50 prosent. I praksis rammer dette kun Luxembourg og Irland. I tillegg har noen framvoksende økonomier fått en ekstra kvoteøkning. Det ville trolig ikke blitt enighet om reformpakken uten at disse skjønnsmessige justeringene. Norge er ikke berørt av disse tillempningene.

Gjennom en skriftlig avstemning fram til 28. april gav guvernørrådet sin tilslutning til denne reformpakken. Norge støttet reformforslaget gjennom stemmegivningen til Norges guvernør, sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Norge, sammen med de andre landene i nordisk-baltisk valgkrets, har ønsket å få til en kvote- og stemmerettsreform som gir IMF mer demokratisk representasjon og dermed større legitimitet enn i dag. Norge har særlig pekt på hvor viktig det er å styrke innflytelsen til lavinntektslandene, og argumenterte tidlig for en tredobling av basisstemmene. En økning i basisstemmene, sammen med en kompresjonsfaktor i kvoteformelen, er den mest effektive måten å styrke stemmevekten til lavinntektslandene. Norge har støttet forslaget om at de afrikanske styremedlemmene får økt bemanningen på sine kontorer, noe som vil sette dem bedre i stand til å forberede saker til styret og således styrke deres påvirkningsmuligheter.

Et sentralt kriterium for å vurdere utfallet av reformen er i hvilken grad utviklingslandene, dvs. gruppen av framvoksende økonomier og lavinntektsland, får styrket stemmevekt. Disse landene hadde før første runde av reformen en stemmevekt på 39,4 prosent. Forslaget innebærer en samlet overføring av stemmevekt fra industriland til ut­viklingsland og overgangsøkonomier på 2,7 prosentpoeng. Lavinntektslandene vil øke stemmevekten med 1,1 prosentpoeng til 9,4 prosent. Norge vil få en noe større kvote, og kvoteandelen vil øke fra 0,782 til 0,790 prosent. Som følge av økningen i basisstemmer vil imidlertid Norges stemmeandel være den samme som før kvotereformen startet, dvs. 0,777 prosent.

Tabell 2.1 gir en oversikt over fordelingen av kvote- og stemmevekt på ulike landgrupper før og etter reformen. Vedlegg 2 viser kvote- og stemmeandeler etter medlemsland. Andelene er angitt på tre ulike tidspunkt: Før reformen ble satt i gang i Singapore i 2006 («før første runde»), status etter gjennomføringen av første runde med ad-hoc økninger til fire land («etter første runde»), samt andelene dersom andre runde blir ratifisert i tråd med vedtaket i guvernørrådet («etter andre runde»). I vedlegget framkommer også de teoretiske kvoteandelene som følger av gammel og ny kvoteformel.

Reform av internasjonale organisasjoner er en svært krevende prosess. Hvis kvote- og stemmerettsreformen blir ratifisert av medlemslandene, vil IMF være den første organisasjonen under FN-paraplyen som gjennomfører omfattende endringer i styresettet som ble etablert etter andre verdenskrig. Reformpakken guvernørrådet har sluttet seg til er viktig for å øke innflytelsen til framvoksende økonomier og lavinntektsland i IMF. Selv om mange, inkludert Norge, gjerne skulle sett en større omfordeling av stemmevekt til utviklingslandene, er denne reformen likevel et viktig skritt som gir IMF fornyet legitimitet.

De delene av stemmerettsreformen som gjelder basisstemmene og styrerepresentasjonen til de største valgkretsene, vil kreve endringer i statuttene til IMF. Siden reformen er fremmet som en pakke, vil den ikke tre i kraft før statuttendringene er ratifisert av medlemsland som samlet har tilstrekkelig stemmevekt, det vil si minst 60 prosent av medlemslandene med minst 85 prosent av stemmevekten. Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir sitt samtykke til at Norge godkjenner statuttendringene som er beskrevet i vedlegg 1. Endringen under punkt 1 i vedlegget vil gjøre det mulig for styrerepresentanter med mange land i valgkretsen å få styrket representasjonen med en ekstra stedfortredende styrerepresentant. I praksis vil dette berøre de to afrikanske valgkretsene. Endringene under punkt 2 muliggjør en tredobling av basisstemmene og fastlåser dem som en viss andel av total stemmevekt.

Finansdepartementet tilrår videre at Stortinget gir sitt samtykke til en økning i Norges kvote i tråd med vedlegg 2.