8 Europaparlaments- og rådsvedtak nr. 676/2002/EF av 7. mars 2002 om rammeregler for radiospektrumpolitikk i Det europeiske fellesskap (radiospektrumvedtaket)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1
,
under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komité 2
,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 3
og
ut fra følgende betraktninger:
10. november 1999 framla Kommisjonen en melding for Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen med forslag til videre utvikling av radiospektrumpolitikken på grunnlag av resultatene av det offentlige samrådet om grønnboken om radiospektrumpolitikk sett i sammenheng med Fellesskapets politikk på områdene telekommunikasjon, kringkasting, transport og forskning og utvikling (FoU). Meldingen ble hilst velkommen av Europaparlamentet i en resolusjon av 18. mai 2000 4
. Det bør understrekes at en viss grad av ytterligere harmonisering av Fellesskapets radiospektrumpolitikk for tjenester og anvendelser, særlig tjenester og anvendelser som dekker hele Fellesskapet eller hele Europa, er ønskelig, og at det er nødvendig å sikre at medlemsstatene gir visse beslutninger truffet av Den europeiske post- og telekonferanse (CEPT) anvendelse på rett måte.
Det bør derfor fastsettes politiske og rettslige rammeregler i Fellesskapet for å sikre samordning av politikken og, dersom det er hensiktsmessig, harmoniserte vilkår for tilgang til og effektiv utnyttelse av det radiospektret som er nødvendig for det indre markeds opprettelse og virkemåte, på de områder som omfattes av Fellesskapets politikk, som elektronisk kommunikasjon, transport og FoU. Politikken med hensyn til radiospektrumbruk bør samordnes og, dersom det er hensiktsmessig, harmoniseres på fellesskapsplan slik at målene for Fellesskapets politikk kan virkeliggjøres på en effektiv måte. Samordning og harmonisering på fellesskapsplan kan også i visse tilfeller bidra til å oppnå harmonisering og samordning av radiospektrumbruken på globalt plan. Samtidig kan det ytes hensiktsmessig teknisk støtte på nasjonalt plan.
Radiospektrumpolitikken i Fellesskapet bør bidra til ytringsfrihet, herunder meningsfrihet og frihet til å motta og spre opplysninger og tanker uten hensyn til landegrenser, samt mediefrihet og mediemangfold.
Dette vedtak bygger på prinsippet om at dersom Europaparlamentet og Rådet er blitt enige om en fellesskapspolitikk som er avhengig av radiospektrum, bør det gjøres bruk av komitéframgangsmåter for å vedta oppfølgende tekniske gjennomføringstiltak. Tekniske gjennomføringstiltak bør særlig gjelde harmoniserte vilkår for tilgang til og effektiv utnyttelse av radiospektret samt tilgang til opplysninger om radiospektrumbruk. Tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre dette vedtak, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 5
.
Ethvert nytt politisk fellesskapsinitiativ som er avhengig av radiospektrum, bør tas av Europaparlamentet og Rådet i henhold til gjeldende regler etter forslag fra Kommisjonen. Uten at Kommisjonens initiativrett berøres, bør forslaget inneholde blant annet opplysninger om følgene av den påtenkte politikken for eksisterende radiospektrumbrukergrupper samt opplysninger om eventuelle allmenne omfordelinger av radiofrekvenser den nye politikken vil kreve.
Ved utarbeiding og vedtakelse av tekniske gjennomføringstiltak og med sikte på å bidra til utforming, forberedelse og gjennomføring av Felleskapets radiospektrumpolitikk, bør Kommisjonen bistås av en komité, kalt Radiospektrumkomiteen, sammensatt av representanter for medlemsstatene og ledet av en representant for Kommisjonen. Komiteen bør behandle forslag til tekniske gjennomføringstiltak i forbindelse med radiospektrum. Forslagene kan utarbeides på grunnlag av drøftinger i komiteen, og kan i særlige tilfeller kreve at nasjonale myndigheter med ansvar for spektrumforvaltning utfører forberedende arbeid av teknisk art. Dersom det gjøres bruk av komitéframgangsmåter for å vedta tekniske gjennomføringstiltak, bør komiteen også ta hensyn til synspunkter fra næringslivet og fra alle berørte brukere, både kommersielle og ikke-kommersielle, samt fra andre berørte parter, på utvikling innen teknologi, marked og lovgivning som kan påvirke radiospektrumbruken. Brukere av radiospektrum bør fritt kunne framlegge alle opplysninger de mener er nødvendige. Komiteen kan vedta å høre representanter fra radiospektrumbrukergrupper på sine møter dersom det er nødvendig for å belyse situasjonen i en særskilt sektor.
Dersom det av hensyn til gjennomføringen av Fellesskapets politikk er nødvendig å vedta harmoniseringstiltak som går lenger enn tekniske gjennomføringstiltak, kan Kommisjonen framlegge et forslag for Europaparlamentet og Rådet i henhold til traktaten.
Radiospektrumpolitikken kan ikke bygge utelukkende på tekniske parametrer, men må også ta hensyn til økonomiske, politiske, kulturelle, helsemessige og sosiale forhold. Dessuten kan den stadig økende etterspørselen etter frekvenser i radiospektret, som er tilgjengelige i begrenset antall, føre til press på grunn av motstridende krav om å ta hensyn til ulike radiospektrumbrukergrupper innenfor sektorer som telekommunikasjon, kringkasting, transport, lov og orden, forsvar og vitenskapelig forskning. Radiospektrumpolitikken bør derfor ta hensyn til alle sektorer og avveie de respektive behov.
Dette vedtak bør ikke påvirke medlemsstatenes rett til å innføre begrensninger som er nødvendige av hensyn til offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvaret. Dersom et teknisk gjennomføringstiltak ville påvirke blant annet radiofrekvensbånd som en medlemsstat bruker utelukkende og direkte for formål som gjelder dens offentlige sikkerhet og forsvar, kan Kommisjonen, dersom medlemsstaten av berettigede grunner anmoder om det, samtykke i overgangsperioder og/eller delingsordninger for å lette den fullstendige gjennomføringen av tiltaket. I denne forbindelse kan medlemsstatene også underrette Kommisjonen om nasjonale radiofrekvensbånd som brukes utelukkende og direkte for formål som gjelder offentlig sikkerhet og forsvar.
For å ta hensyn til synspunktene fra medlemsstatene, Fellesskapets organer, næringslivet og alle berørte brukere, både kommersielle og ikke-kommersielle, samt andre berørte parter, på utvikling innen teknologi, marked og lovgivning som kan påvirke radiospektrumbruken, kan Kommisjonen holde samråd utenfor rammen av dette vedtak.
Teknisk forvaltning av radiospektrum omfatter harmonisering og fordeling av radiospektrum. Harmoniseringen bør gjenspeile kravene som følger av alminnelige politiske prinsipper fastlagt på fellesskapsplan. Teknisk forvaltning av radiospektrum omfatter imidlertid ikke framgangsmåter for tildeling og for å gi tillatelse, og heller ikke avgjørelser om hvorvidt det skal benyttes konkurransebaserte utvelgingsmetoder ved tildeling av radiofrekvenser.
Med sikte på vedtakelse av tekniske gjennomføringstiltak for å harmonisere fordelingen av radiofrekvenser og tilgangen til opplysninger, bør komiteen samarbeide med sakkyndige innenfor radiospektrum fra nasjonale myndigheter med ansvar for radiospektrumforvaltning. Med utgangspunkt i erfaringene med tildeling av mandater i særskilte sektorer, for eksempel som et resultat av anvendelsen av europaparlaments- og rådsvedtak nr. 710/97/EF av 24. mars 1997 om en samordnet framgangsmåte for å gi tillatelse på området satellittbaserte personkommunikasjonstjenester i Fellesskapet 6
og europaparlaments- og rådsvedtak nr. 128/1999/EF av 14. desember 1998 om samordnet innføring av et tredjegenerasjons mobilt og trådløst kommunikasjonssystem (UMTS) i Fellesskapet 7
, bør tekniske gjennomføringstiltak vedtas som et resultat av mandater gitt til CEPT. Dersom det er nødvendig å vedta harmoniserte tiltak for å gjennomføre fellesskapspolitikk som ikke hører under CEPTs ansvarsområde, kan Kommisjonen vedta gjennomføringstiltak med bistand av Radiospektrumkomiteen.
CEPT omfatter 44 europeiske stater. CEPT utarbeider tekniske harmoniseringstiltak med sikte på harmonisering av spektrumbruk utenfor Fellesskapets grenser, noe som er særlig viktig for medlemsstater der spektrumbruk kan påvirkes av spektrumbruk i stater som er medlem av CEPT, men ikke medlem av Fellesskapet. Beslutninger og tiltak truffet i samsvar med dette vedtak bør ta hensyn til den særlige situasjonen i medlemsstater med ytre grenser. Dersom det er nødvendig, bør Kommisjonen kunne gjøre resultatene av mandater gitt til CEPT obligatoriske for medlemsstatene, og dersom resultatene av slike mandater ikke er tilgjengelige eller ikke anses for å være akseptable, bør den kunne treffe egnede alternative tiltak. Det vil særlig bane vei for en harmonisering av bruken av radiofrekvenser i hele Fellesskapet i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/21/EF av 7. mars 2002 om felles rammeregler for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (rammedirektivet) 8
og bestemmelsene i europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/20/EF av 7. mars 2002 om tillatelse for elektroniske kommunikasjonsnett og -tjenester (tillatelsesdirektivet) 9
.
Samordnet og rettidig formidling til offentligheten av passende opplysninger om fordeling av, tilgang til og bruk av radiospektrum i Fellesskapet er av vesentlig betydning for investeringer og politiske beslutninger. Det er også teknologisk utvikling som gir opphav til nye metoder for fordeling og forvaltning av radiospektrum og nye metoder for tildeling av radiofrekvenser. Utviklingen av langsiktige strategier krever en riktig forståelse av hvilke følger den teknologiske utviklingen kan få. Slike opplysninger bør derfor gjøres tilgjengelige i Fellesskapet, uten at dette berører vernet av fortrolige forretnings- og personopplysninger i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/66/EF av 15. desember 1997 om behandling av personopplysninger og vern av privatlivets fred innen telekommunikasjonssektoren 10
. Gjennomføringen av en radiospektrumpolitikk på tvers av sektorer gjør det nødvendig å ha tilgang til opplysninger om hele radiospektret. I lys av det overordnede målet om å harmonisere radiospektrumbruken i Fellesskapet og andre steder i Europa, er det behov for å harmonisere tilgangen til slike opplysninger på europeisk plan på en brukervennlig måte.
Det er derfor nødvendig å utfylle gjeldende fellesskapskrav og internasjonale krav til offentliggjøring av opplysninger om spektrumbruk. På internasjonalt plan inneholder referansedokumentet om reguleringsprinsipper, framforhandlet av gruppen for grunnleggende tjenester innenfor rammen av Verdens handelsorganisasjon, også krav om at den nåværende fordelingen av radiofrekvensbånd må gjøres offentlig tilgjengelig. Ved kommisjonsdirektiv 96/2/EF av 16. januar 1996 om endring av direktiv 90/388/EØF med hensyn til mobil- og personkommunikasjon 11
ble medlemsstatene pålagt hvert år å offentliggjøre eller etter anmodning å utlevere en oversikt over fordelingen av radiofrekvenser, herunder planer for framtidige utvidelser av slike frekvenser, men direktivet omfattet bare mobil- og personkommunikasjonstjenester. I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/5/EF av 9. mars 1999 om radioutstyr og teleterminalutstyr og gjensidig godkjenning av utstyrets samsvar 12
samt europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter samt regler for informasjons- og samfunnstjenester 13
, skal medlemsstatene dessuten underrette Kommisjonen om grensesnitt som de har fastsatt regler for, slik at det kan vurderes om reglene er i samsvar med fellesskapsretten.
Direktiv 96/2/EF lå til grunn for vedtakelsen av et første sett tiltak innenfor rammen av CEPT, som Den europeiske radiokommunikasjonskomités beslutning (ERC/DEC/(97)01) om offentliggjøring av nasjonale tabeller for fordeling av radiospektrum. Det er nødvendig å sikre at CEPTs løsninger gjenspeiler fellesskapspolitiske behov, og at de har det nødvendige rettslige grunnlag slik at de kan gjennomføres i Fellesskapet. For dette formål må det treffes særlige tiltak i Fellesskapet med hensyn til både framgangsmåter og innhold.
Foretak i Fellesskapet bør få en rimelig og lik behandling med hensyn til tilgang til radiospektrum i tredjestater. Fordi tilgang til radiospektrum er avgjørende for utviklingen av næringslivet og virksomhet i offentlighetens interesse, er det også nødvendig å sikre at Fellesskapets behov med hensyn til radiospektrum gjenspeiles i internasjonal planlegging.
Gjennomføring av Felleskapets politikk kan gjøre det nødvendig å samordne radiospektrumbruken, særlig med hensyn til tilbud av kommunikasjonstjenester, herunder streifingsmuligheter i hele Fellesskapet. Videre medfører visse typer radiospektrumbruk en geografisk dekning som overskrider en medlemsstats grenser og gir mulighet for tverrnasjonale tjenester uten at personer behøver å forflytte seg, som satellittkommunikasjonstjenester. Fellesskapet bør derfor være tilstrekkelig representert i virksomheten til alle relevante internasjonale organisasjoner og konferanser som behandler spørsmål om forvaltning av radiospektrum, som Den internasjonale teleunion (ITU) og dens verdenskonferanser innen radiokommunikasjon.
De nåværende ordninger for forberedelse av og forhandlinger under ITUs verdenskonferanser innen radiokommunikasjon har gitt glimrende resultater takket være samarbeidsvilje innen CEPT, og Fellesskapets interesser er blitt tatt hensyn til under forberedelsene. I internasjonale forhandlinger bør medlemsstatene og Fellesskapet komme fram til en felles tilnærming og ha et nært samarbeid under hele forhandlingsprosessen for å sikre at Fellesskapet i internasjonal sammenheng opptrer som en enhet, etter framgangsmåtene som ble fastsatt i Rådets konklusjoner av 3. februar 1992 innenfor verdens radiokonferanse og bekreftet ved Rådets konklusjoner av 22. september 1997 og 2. mai 2000. I forbindelse med slike internasjonale forhandlinger bør Kommisjonen underrette Europaparlamentet og Rådet om hvorvidt Fellesskapets politikk er berørt, med sikte på å få Rådets godkjenning av de fellesskapspolitiske mål som skal nås, og av de standpunkter medlemsstatene vil innta på internasjonalt plan. For å sikre at disse standpunktene også tar tilbørlig hensyn til den tekniske dimensjon i forbindelse med forvaltning av radiospektrum, kan Kommisjonen gi mandater til CEPT for dette formål. Medlemsstatene bør ved ethvert samtykke til en avtale eller regler i internasjonale fora som har ansvar for eller behandler spørsmål i forbindelse med forvaltning av radiospektrum, samtidig avgi en felles erklæring om at de vil anvende avtalen eller reglene i samsvar med sine forpliktelser etter traktaten.
I tillegg til internasjonale forhandlinger som særskilt omhandler radiospektrum, finnes det andre internasjonale avtaler som berører Fellesskapet og tredjestater, som kan påvirke bruken av radiofrekvensbånd og delingsplaner, og som kan omfatte spørsmål i forbindelse med handel og markedsadgang, herunder innenfor rammen av Verdens handelsorganisasjon, fri omsetning og bruk av utstyr og kommunikasjonssystemer med regional eller global dekning som satellitter, sikkerhets- og nødoperasjoner til havs, transportsystemer, kringkastingsteknologi og forskningsanvendelser som radioastronomi og jordobservasjon. Det er derfor viktig å sikre at Fellesskapets ordninger for forhandling av spørsmål om handel og markedsadgang er forenlige med de mål for radiospektrumpolitikken som skal oppnås i henhold til dette vedtak.
Ettersom de opplysningene nasjonale myndigheter kan få tilgang til i forbindelse med sin radiospektrumpolitikk og forvaltning av radiospektrum kan være særlig forretningsmessig følsomme, må de nasjonale myndigheter anvende felles prinsipper for fortrolighet som fastsatt i dette vedtak.
Ettersom målene for det foreslåtte tiltak, å fastsette et felles regelverk for radiospektrumpolitikk, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av omfanget og virkningene av tiltaket bedre kan nås på felleskapsplan, kan Felleskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet som fastsatt i nevnte artikkel går dette vedtak ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
Medlemsstatene bør gjennomføre disse felles rammereglene for radiospektrumpolitikk særlig gjennom sine nasjonale myndigheter og meddele Kommisjonen relevante opplysninger som er nødvendige for å vurdere om rammereglene gjennomføres på rett måte i hele Fellesskapet, samtidig som det skal tas hensyn til Fellesskapets og medlemsstatenes internasjonale handelsforpliktelser.
Vedtak nr. 710/97/EF og nr. 128/1999/EF gjelder fortsatt.
Kommisjonen bør hvert år framlegge rapport for Europaparlamentet og Rådet om resultatene som er oppnådd ved anvendelsen av dette vedtak, samt om planlagte framtidige tiltak. På den måten kan Europaparlamentet og Rådet i påkommende tilfeller uttrykke sin politiske støtte -
GJORT DETTE VEDTAK:
Artikkel 1
Mål og virkeområde
Målet med dette vedtak er å fastsette politiske og rettslige rammeregler i Fellesskapet for å sikre samordning av politikken og, dersom det er hensiktsmessig, harmoniserte vilkår for tilgang til og effektiv utnyttelse av det radiospektret som er nødvendig for det indre markeds opprettelse og virkemåte på de områder som omfattes av Fellesskapets politikk, som elektronisk kommunikasjon, transport og forskning og utvikling (FoU).
For å nå dette målet er det i dette vedtak fastsatt framgangsmåter med sikte på å
forenkle utformingen av en politikk for den strategiske planleggingen og harmoniseringen av radiospektrumbruk i Fellesskapet, samtidig som det skal tas hensyn til blant annet økonomiske, sikkerhetsmessige, helsemessige, samfunnsmessige, ytringsfrihetsmessige, kulturelle, vitenskapelige, sosiale og tekniske sider ved Fellesskapets politikk samt radiospektrumbrukergruppenes ulike interesser, med sikte på å gjøre radiospektrumbruken best mulig og unngå skadelig interferens,
sikre en effektiv gjennomføring av radiospektrumpolitikken i Fellesskapet og særlig fastsette en generell metode for å sikre harmoniserte vilkår for tilgang til og effektiv utnyttelse av radiospektret,
sikre at opplysninger om fordeling, tilgjengelighet til og bruk av radiospektrum i Fellesskapet gis samordnet og i rett tid,
sikre effektiv samordning av Fellesskapets interesser i internasjonale forhandlinger der spektrumbruk berører Fellesskapets politikk.
Virksomhet som utføres i henhold til dette vedtak, skal ta tilbørlig hensyn til det arbeidet som utføres i internasjonale organisasjoner i forbindelse med radiospektrumforvaltning, for eksempel Den internasjonale teleunion (ITU) og Den europeiske post- og telekonferanse (CEPT).
Dette vedtak berører ikke tiltak truffet på fellesskapsplan eller nasjonalt plan i samsvar med fellesskapsretten for å ivareta mål av allmenn interesse, særlig i forbindelse med fastsettelse av regler for innhold og audiovisuell politikk, bestemmelsene i direktiv 1999/5/EF og medlemsstatenes rett til å tilrettelegge og bruke sitt radiospektrum til formål som gjelder offentlig orden, offentlig sikkerhet og forsvar.
Artikkel 2
Definisjon
I dette vedtak menes med «radiospektrum», radiobølger med frekvens mellom 9 kHz og 3 000 GHz; radiobølger er elektromagnetiske bølger som forplanter seg i fritt rom.
Artikkel 3
Komitéframgangsmåte
Kommisjonen skal bistås av en komité («Radiospektrumkomiteen»).
Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.
Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF skal være tre måneder.
Komiteen fastsetter sin forretningsorden.
Artikkel 4
Radiospektrumkomiteens oppgaver
For å nå målet fastsatt i artikkel 1 skal Kommisjonen etter framgangsmåten fastsatt i denne artikkel framlegge for Radiospektrumkomiteen relevante tekniske gjennomføringstiltak med sikte på å sikre harmoniserte vilkår for tilgang til og effektiv utnyttelse av radiospektret samt tilgang til opplysninger om radiospektrumbruk som omhandlet i artikkel 5.
Med sikte på utarbeiding av de tekniske gjennomføringstiltakene som er omhandlet i nr. 1 og hører under CEPT, som harmonisering av fordeling av radiofrekvenser og tilgang til opplysninger, skal Kommisjonen gi mandater til CEPT og angi hvilke oppgaver som skal utføres, og en tidsplan for dem. Kommisjonen skal følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 nr. 2.
På grunnlag av arbeid som er fullført i henhold til nr. 2, skal Kommisjonen avgjøre om resultatene av arbeid som er utført i henhold til mandatene, skal få anvendelse i Fellesskapet, og fastsette en frist for gjennomføringen av disse i medlemsstatene. Disse beslutningene skal kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende. For formålet i dette nummer skal Kommisjonen følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 nr. 3.
Uten hensyn til nr. 3 kan Kommisjonen, dersom Kommisjonen eller en medlemsstat anser at framdriften i arbeid som utføres på grunnlag av et mandat gitt i henhold til nr. 2, ikke er tilfredsstillende i forhold til den fastsatte tidsplan, eller dersom resultatene av mandatet ikke er tilfredsstillende, vedta tiltak etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 nr. 3 for å nå mandatets mål.
Tiltakene nevnt i nr. 3 og 4 kan, dersom det er hensiktsmessig, gi mulighet for at Kommisjonen godkjenner overgangsperioder og/eller ordninger med deling av radiospektrum i en medlemsstat, dersom det er berettiget, idet det tas hensyn til den særlige situasjonen i medlemsstaten på grunnlag av en begrunnet anmodning fra vedkommende medlemsstat, og forutsatt at et slikt unntak ikke urettmessig vil forsinke gjennomføringen eller skape urettmessige forskjeller mellom medlemsstatene med hensyn til konkurranse eller lovgivning.
For å nå målet fastsatt i nr. 1 kan Kommisjonen også vedta de tekniske gjennomføringstiltakene som er nevnt i nr. 1, og ikke omfattes av nr. 2, etter framgangsmåten fastsatt i artikkel 3 nr. 3.
For å bidra til utforming, forberedelse og gjennomføring av Fellesskapets radiospektrumpolitikk, og uten å berøre framgangsmåtene fastsatt i denne artikkel, skal Kommisjonen jevnlig holde samråd med Radiospektrumkomiteen i saker som hører under artikkel 1.
Artikkel 5
Tilgang til opplysninger
Medlemsstatene skal sørge for at deres nasjonale oversikt over fordelingen av radiofrekvenser og opplysninger om rettigheter, vilkår, framgangsmåter, gebyrer og avgifter i forbindelse med radiospektrumbruk offentliggjøres dersom det er relevant for å nå målet fastsatt i artikkel 1. De skal ajourføre disse opplysningene og treffe tiltak for å utvikle hensiktsmessige databaser for å gjøre slike opplysninger tilgjengelige for offentligheten, eventuelt i samsvar med relevante harmoniseringstiltak truffet i henhold til artikkel 4.
Artikkel 6
Forbindelser med tredjestater og internasjonale organisasjoner
Kommisjonen skal med hensyn til radiospektrum i tredjestater og i internasjonale organisasjoner overvåke utvikling som kan få følger for gjennomføringen av dette vedtak.
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om eventuelle vanskeligheter som tredjestater eller internasjonale organisasjoner rettslig eller faktisk skaper for gjennomføringen av dette vedtak.
Kommisjonen skal jevnlig framlegge rapport for Europaparlamentet og Rådet om resultatene av anvendelsen av nr. 1 og 2, og kan eventuelt foreslå tiltak som har til formål å sikre at prinsippene og målene i dette vedtak oppfylles. Dersom det er nødvendig for å nå målet fastsatt i artikkel 1, skal felles politiske mål avtales av medlemsstatene for å sikre samordning innen Fellesskapet.
Tiltak truffet i henhold til denne artikkel berører ikke Fellesskapets og medlemsstatenes rettigheter og forpliktelser i henhold til internasjonale avtaler på området.
Artikkel 7
Underretning
Medlemsstatene skal meddele Kommisjonen alle nødvendige opplysninger slik at den kan kontrollere gjennomføringen av dette vedtak. Særlig skal medlemsstatene umiddelbart underrette Kommisjonen om gjennomføringen av resultatene av mandatene i henhold til artikkel 4 nr. 3.
Artikkel 8
Fortrolighet
Medlemsstatene skal ikke videreformidle opplysninger som utgjør forretningshemmeligheter, særlig opplysninger om foretak, deres forretningsforbindelser eller deres kostnadsforhold.
Nr. 1 berører ikke vedkommende myndigheters rett til å videreformidle opplysninger dersom det er viktig for at den skal kunne utføre sine oppgaver, men i slike tilfeller skal videreformidlingen stå i forhold til omstendighetene og ta hensyn til foretaks rettmessige interesse i å verne sine forretningshemmeligheter.
Nr. 1 skal ikke være til hinder for å offentliggjøre opplysninger om vilkår knyttet til tildeling av rett til å bruke radiospektret dersom slike opplysninger ikke er av fortrolig art.
Artikkel 9
Rapport
Kommisjonen skal hvert år framlegge for Europaparlamentet og Rådet en rapport om virksomhet som er utført og tiltak som er truffet i henhold til dette vedtak, samt om framtidige tiltak som er planlagt i henhold til dette vedtak.
Artikkel 10
Gjennomføring
Medlemsstatene skal ved lov eller forskrift treffe alle de tiltak som er nødvendige for å gjennomføre dette vedtak og alle tiltak som følger av det.
Artikkel 11
Ikrafttredelse
Dette vedtak trer i kraft den dag det kunngjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.
Artikkel 12
Adressater
Dette vedtak er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel, 7. mars 2002.
For Europaparlamentet | For Rådet |
P. COX | J. C. APARICIO |
President | Formann |
Fotnoter
EFT C 365 E av 19.12.2000, s. 256 og EFT C 25 E av 29.1.2002, s. 468.
EFT C 123 av 25.4.2001, s. 61.
Europaparlamentsuttalelse av 5. juli 2001 (ennå ikke offentliggjort i EFT), Rådets felles holdning av 16. oktober 2001 (EFT C 9 av 11.1.2002, s. 7) og europaparlamentsbeslutning av 12. desember 2001 (ennå ikke kunngjort i EFT). Rådsbeslutning av 14. februar 2002.
EFT C 59 av 23.2.2001, s. 245.
EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23.
EFT L 105 av 23.4.1997, s. 4. Vedtaket endret ved vedtak nr. 1215/2000/EF (EFT L 139 av 10.6.2000, s. 1).
EFT L 17 av 22.1.1999, s. 1.
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 33.
EFT L 108 av 24.4.2002, s. 21.
EFT L 24 av 30.1.1998, s. 1.
EFT L 20 av 26.1.1996, s. 59.
EFT L 91 av 7.4.1999, s. 10.
EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet endret ved direktiv 98/48/EF (EFT L 217 av 5.8.1998, s. 18).