6 Administrative og økonomiske konsekvenser

Gjennomføringen av reguleringspakken vil kunne få konsekvenser for myndighetens ressursbruk. Post- og teletilsynet vil kunne få behov for økte ressurser knyttet til utarbeidelse av markedsanalyser, vurdering av sterk markedsstilling og pålegg av tilpassede virkemidler. Dette skyldes hovedsakelig at det vil være mer ressurskrevende å utarbeide slike analyser etter det nye regelverket sammenlignet med gjeldende regelverk. Også etter den første overgangsfasen vil det måtte settes av betydelige ressurser til dette arbeidet, da Post- og teletilsynet vil få en plikt til å vurdere og analysere de relevante markedene jevnlig. Dette vil igjen kunne føre til økte gebyrinnbetalinger til Post- og teletilsynet. På lengre sikt vil ressursbruken, avhengig av markedsutviklingen, kunne bli mindre.

Det nye harmoniseringsleddet i form av konsultasjonsordningen vil også medføre økt ressursbruk, bl.a. knyttet til oversetting av visse typer varslede vedtak til engelsk og oversendelse av slike vedtak til EFTAs overvåkningsorgan. Konsultasjonsordningen innebærer dessuten at Post- og teletilsynet blir høringsinstans for tilsvarende varslede vedtak fra EU- og EØS-landenes tilsynsmyndigheter.

Rammedirektivets krav til at klageinstansen skal være effektiv og uavhengig av de involverte partene innebærer en endring av den nasjonale klageordningen. Som følge av vedtagelsen av ekomloven, er Statens teleforvaltningsråd lagt ned og det er innført en toinstans klageordning der Samferdselsdepartementet er klageinstans for klager på enkeltvedtak som Post- og teletilsynet treffer. Denne endringen av organiseringen av klageordningen, kombinert med at det forventes en utvikling med flere og tyngre klagesaker, kan komme til å innebære behov for å tilføre Samferdselsdepartementet flere ressurser for å sikre at klagesakene håndteres på en effektiv og betryggende måte.

Andre deler av reguleringspakken kan også få konsekvenser for myndighetens ressursbruk, men her er usikkerheten større. Det legges, som nevnt ovenfor, opp til at leveringspliktige tjenester (universelle tjenester, jf. USO-direktivet) skal sikres gjennom avtale eller pålegg. Dersom myndigheten vil måtte sikre leveringspliktige tjenester gjennom en anbudsutlysning, vil dette kunne føre til økt ressursbruk.

Kommunikasjonsverndirektivets bestemmelse om anonymisert behandling av lokaliseringsdata kan medføre omlegging av rutiner og økte kostnader for tilbyderne. Flere bestemmelser innebærer en skjerpet informasjonsplikt for tilbyder, og en plikt til å innhente brukers samtykke for behandling av personopplysninger. I tillegg vil etablering av en utvidet forbrukerklageordning for tjenester, jf. USO-direktivet, kunne føre til at behovet for finansiering fra tilbyderne økes noe.

En av hensiktene med det nye reguleringsregimet fra EU har bl.a. vært å tilrettelegge for en gradvis overgang fra sektorspesifikk konkurranseregulering til mer generell konkurranseregulering. Den nye loven om elektronisk kommunikasjon tilrettelegger for en slik overgang også i Norge. Dersom dette målet nås, vil det trolig være mindre behov for ressurser knyttet til regulering av markedet sammenlignet med dagens situasjon.

Samlet sett antas det at et eventuelt økt ressursbehov i inneværende budsjettår kan håndteres innenfor eksisterende budsjettrammer for Samferdselsdepartementet og Post- og teletilsynet. Eventuelle økte behov fremover avhenger bl.a. av antall klagesaker, og vil eventuelt bli tatt opp i de årlige budsjettfremleggene.

Når det gjelder administrative og økonomiske spørsmål vises det også til omtalen i Ot.prp. nr. 58 (2002-2003) kapittel 15.