1 Hovedpunkter i proposisjonen

1.1 Hovedpunkter i proposisjonens del I til III

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 1 og 11/4 prosent fra 1998 til 1999. Dette svarer til en reell vekst i kommunesektorens inntekter på mellom 2 og 21/2 milliarder kroner.

Størstedelen av inntektsveksten vil bli knyttet til oppfølgingen av handlingsplanen for eldre og nye handlingsplaner for utstyr til sykehus, psykiatri og kreft.

Innenfor denne vekstrammen legger Regjeringen opp til en reell vekst i de frie inntektene. Denne veksten kan bli på inntil 1/4 prosent, som utgjør om lag 300 millioner kroner.

Regjeringen legger til grunn om lag samme reelle nivå på kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1999 som i 1998, basert på anslag for kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter i 1998 i Revidert nasjonalbudsjett. Dette innebærer at oppjusteringen av kommunesektorens skatteinntekter i 1998 med i alt 1 635 millioner kroner vil bli videreført i 1999.

Regjeringen vil tilrå at en også for 1999 fastsetter de kommunale og fylkeskommunale skattørene først ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten.

I Revidert nasjonalbudsjett er anslagene for kommunesektorens inntekter i 1998 justert opp med om lag 2 000 millioner kroner. Hoveddelen av oppjusteringen kommer som følge av at skatteanslaget er justert opp med 1 635 millioner kroner. I tillegg er anslaget for overføringer fra staten og gebyranslaget justert noe opp.

Som følge av økte anslag på lønns- og prisvekst er kommunesektorens kostnader i 1998 justert opp med om lag 2 000 millioner kroner. Økningen kommer som følge av at anslaget for årslønnsvekst er justert opp fra 31/2 prosent til 5 prosent.

Den reelle veksten i kommunesektorens inntekter i 1998 kan etter dette anslås til 1 prosent, som tilsvarer om lag 2 milliarder kroner.

Alt som temamessig berører resultatrapportering er i foreliggende proposisjon samlet i del II i kapitlene 5-10. I kapittel 5 omtales prinsipper for resultatrapportering. I kapittel 6 drøftes status og framdrift i KOSTRA- og FylkesKOSTRA prosjektene.

I kapittel 7 vises økonomiske nøkkeltall. Gjennom ulike indikatorer vises kommunesektorens plass i norsk økonomi og aktivitetsutviklingen med hovedvekt på perioden 1990-97. I tillegg gjennomgås inntekts- og utgiftsveksten med særskilt fokus på 1997.

I kapittel 8 vises utviklingen i den kommunale og fylkeskommunale tjenesteproduksjonen. Det vises indikatorer for disse sektorene: barnehager, grunnskole, barnevernstjenester, helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, videregående skoler og fylkeskommunale helsetjenester. Indikatorene er i hovedsak basert på tall fra 1996. Det er fokusert på enkle indikatorer som utviklingen i antall plasser, dekningsgrader og ressursinnsats pr. plass. Det vises tall for grupper av kommuner, utvalgte tall for den enkelte kommune og fylkeskommune, samt utviklingen på landsbasis.

På linje med tidligere års kommuneøkonomiproposisjoner omtales i kapittel 9 rapportering fra fylkesmannsembetene.

I kapittel 10 gjennomgås øremerkede tilskudd og nivå på kommunal medfinansiering for utvalgte tjenester. Dette er en oppfølging av de siste årenes kommuneøkonomiproposisjoner.

1.2 Hovedpunkter i proposisjonens del IV

Denne delen omhandler Regjeringens oppfølging av Inntektssystemutvalgets andre delutredning (NOU 1997:8) Om finansiering av kommunesektoren. I denne proposisjonen gis det en bred omtale av konsekvensene av å gjøre den kommunale selskapsskatten statlig. Regjeringens oppfatning er at hensynet til lokal forankring, større stabilitet og forutsigbarhet og en mer rettferdig fordeling tilsier at den kommunale selskapsskatten erstattes med skatt fra personer. Forslaget om å gjøre selskapsskatten statlig vil imidlertid for enkelte kommuner kunne gi forholdsvis store fordelingsvirkninger. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 1999 komme tilbake med forslag om at den kommunale inntektsskatten fra selskaper skal tilfalle staten. Regjeringen vil samtidig foreslå at kommuner som får et betydelig inntektsbortfall som følge av denne endringen, blir delvis kompensert.

Regjeringen foreslår at ordningen med kommunal skatt på formue fra personlige skattytere bør beholdes. Begrunnelsen for dette er at kommunal formueskatt oppfyller kriteriene om stabilitet, forutsigbarhet og lokal forankring.

Forutsatt at selskapsskatten gjøres om til statlig skatt, vil regjeringen foreslå en gradvis økning av kommuneskattens andel av de samlede inntektene fra dagens nivå på ca. 47 prosent til opp mot 50 prosent. Begrunnelsen for økt skatteandel er hensynet til lokal forankring. Skatteinntektene bør utgjøre størstedelen av kommunesektorens inntekter, og en høyere skatteandel reduserer kommunesektorens avhengighet av overføringer.

For å vurdere nærmere hvilken betydning lokal beskatningsfrihet kan ha for det kommunale selvstyret, foreslår regjeringen forsøk med begrenset lokal beskatningsfrihet i inntektsskatten. Begrenset lokal beskatningsfrihet kan styrke den lokale forankringen av kommunesektorens inntekter, og er et mulig tiltak for å bedre oppslutningen om lokaldemokratiet.

Regjeringen vil også sette i gang forsøk i et begrenset antall kommuner og fylkeskommuner med å tildele øremerkede tilskudd som rammetilskudd. Et slikt forsøk kan gi kunnskap om forsøkskommunenes prioriteringer og effektivitet sammenliknet med andre kommuner. Det vil også være av interesse om lokaldemokratiet vitaliseres i de aktuelle kommunene.

Regjeringen slutter seg til Inntektssystemutvalgets forslag om å formalisere kontakten mellom staten og kommunesektoren. Regjeringen mener at siktemålet med en slik formalisert kontakt bør være informasjonsutveksling om forhold som har betydning for kommunesektorens utgiftsnivå og dialog om felles virkelighetsforståelse.