9 Fordelingsberegninger for den enkelte kommune og fylkeskommune av bortfall av kommunal selskapsskatt

Datagrunnlag og beregningsmetoder

Datagrunnlaget for etterskuddspliktige (selskapsskatten) er utliknede skatter for inntektsårene 1992 til 1996. Et gjennomsnitt av disse årene er brukt fordi det er store svingninger i selskapsskatten for enkeltkommuner fra år til år, særlig for ensidige industrikommuner. Skatt på kraftselskaper er behandlet særskilt. Datagrunnlaget for personlige skattytere er gjennomsnittlig utliknet skatt fra inntektsårene 1995 og 1996.

For kraftkommunene er det lagt til grunn et samlet tap på 200 millioner kroner. I beregningene er dette tapet illustrasjonsmessig fordelt med grunnlag i inntektsskatten etter de gamle kraftskattereglene. Bedre informasjon vil først foreligge med likningen for inntektsåret 1997 ved utgangen av 1998.

I beregningene er det lagt til grunn at den kommunale skatten for etterskuddspliktige (selskapsskatten) er gjort om til en statlig skatt, mens den kommunale formueskatten for personlige skattytere beholdes som en kommunal skatt. Bortfallet av selskapsskatten medfører isolert sett om lag 6 milliarder kroner mindre i skatteinntekter for hele kommunesektoren, fordelt med 3,8 milliarder på kommunene og 2,2 milliarder på fylkeskommunene.

Inntektsbortfallet kommunene og fylkeskommune får ved fjerning av selskapsskatten, er i beregningene erstattet med skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, slik at det blir en ren omfordeling mellom kommunene. Økningen i skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere vil skje i form av økning i de kommunale og fylkeskommunale skattørene, og vil tilsvare beløpet på om lag 6 milliarder kroner.

Det er i beregningene innarbeidet indirekte virkninger av å avvikle den kommunale selskapsskatten. Avvikling av den kommunale selskapsskatten medfører en relativ sterk reduksjon i inntektsutjevningen, siden selskapsskattene er relativt ujevnt fordelt kommuner imellom, i forhold til skatter fra personlige skattytere. Reduksjonen i inntektsutjevningen samlet blir på til sammen om lag 600 millioner kroner, fordelt med 375 millioner på kommunene og 225 millioner på fylkeskommunene. Skattegrunnlaget vil med avvikling av kommunal selskapsskatt bli mye jevnere kommunene imellom. Redusert inntektsutjevning gis ut igjen i form av økt innbyggertilskudd, det vil si at innbyggertilskuddet blir tilsvarende om lag 600 millioner kroner større. Også denne indirekte effekten innebærer en ren omfordeling mellom kommunene.

Beregningene er gjort ut fra at opptrappingen av inntektsutjevningen er fullt gjennomført, det vil si at referansenivået er 110 prosent for kommuner og 120 prosent for fylkeskommuner, mens kompensasjonsgraden er 90 prosent for både kommuner og fylkeskommuner. Det er lagt foreløpige innbyggertall pr. 1.1.98 til grunn for beregningene.

Fordelingsvirkninger

Kommunene

Tabell 9.1 viser omfordelingsvirkningene for samtlige kommuner. Kolonne 1 viser kommunenes netto endring i skatteinntekter som følge av bortfall av kommunal selskapsskatt og økt personskatt. Endring i skatteinntekter fordelt på forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere er vist i kolonne 2 og kolonne 3. Kolonne 4 viser netto endring i rammetilskudd ved bortfall av kommunal selskapsskatt, som følge av at inntektsutjevningen totalt sett reduseres og innbyggertilskuddet øker tilsvarende. Nettovirkningen totalt er vist i kolonne 5, det vil si kolonne 1 + kolonne 4. Kolonne 6 viser nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av selskapsskatten.

Fylkeskommunene

Tabell 9.2 viser omfordelingsvirkningene for fylkeskommunene. Kolonne 1 viser fylkeskommunenes endring i netto skatteinntekter totalt som følge av bortfall av fylkeskommunal selskapsskatt og økt personskatt. Endring i skatteinntekter fordelt på forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere er vist i kolonne 2 og kolonne 3. Kolonne 4 viser netto endring i rammetilskudd ved bortfall av kommunal selskapsskatt, som følge av at inntektsutjevningen totalt sett reduseres og innbyggertilskuddet øker tilsvarende. Nettovirkningen totalt er vist i kolonne 5, det vil si kolonne 1 + kolonne 4. Kolonne 6 viser nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av fylkeskommunal selskapsskatten.