5 Nærmere om sammenslåingen

Hydro og Statoil inngikk 18. desember 2006 en integrasjonsavtale om sammenslåing av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil. Selskapene har siden integrasjonsavtalen ble kunngjort forhandlet frem en Sammenslåingsplan.

Sammenslåingen gjennomføres i korte trekk ved at Hydros samlede olje- og gassvirksomhet og virksomhet innenfor vindenergi, dets aksjer i Naturkraft AS, Hydro IS Partner AS samt eierinteresser i Norsk Hydro Canada Inc. heretter Hydros petroleumsvirksomhet overføres til Statoil. Aksjeeierne i Hydro får som vederlag utstedt aksjer i Statoil. Bytteforholdet er beskrevet nærmere nedenfor. Statoilaksjene som skal tildeles Hydros aksjeeiere som vederlag, utstedes gjennom en kapitalforhøyelse etter allmennaksjeloven kapittel 10. I henhold til Sammenslåingsplanen vil 70 prosent av Hydros nettoverdier bli overført Statoil og inngå i det sammenslåtte selskapet.

5.1 Transaksjonsmodell

Styret i Hydro og styret i Statoil behandlet og undertegnet en plan for fisjon av Norsk Hydro ASA som ledd i sammenslåing av Hydros petroleumsvirksomhet med Statoil ASA henholdsvis den 12. og 13. mars 2007. Denne planen, også kalt Sammenslåingsplanen, vil legges frem for selskapenes generalforsamlinger til godkjenning. Sammenslåingsplanen er vedlagt som vedlegg 2.

Selskapsrettslig skjer sammenslåingen ved at Hydros petroleumsvirksomhet skilles ut fra Hydro konsernet (fisjon) og overføres til Statoil som overtakende selskap. Fisjonen og overføringens selskapsrettslige sider er regulert i allmennaksjelovens kapittel 14.

Sammenslåingsplanen bygger på integrasjonsavtalen partene inngikk 18. desember 2006. I tillegg til Sammenslåingsplanen har styrene i selskapene utarbeidet hver sin utførlig skriftlige rapport om sammenslåingen. Sammenslåingsplanen og dens vedlegg ble offentliggjort den 13. og 14. mars ved børs- og pressemeldinger. Disse ble også vedlagt prospektutkastet som 20. mars 2007 ble oversendt Securities and Exchange Commission (SEC) i USA ettersom begge selskapene er notert ved New York Stock Exchange. Utvidet børsmelding (prospektutkastet) ble samme dag sendt Oslo Børs. Hydro har også sendt en utvidet børsmelding som omhandler selskapets virksomhet etter utskillelsen av petroleumsvirksomheten.

Når prospektutkastet er godkjent av SEC, vil selskapene senest en måned før de ekstraordinære generalforsamlingene sende alle saksdokumenter til aksjeeierne. Styrene anbefaler aksjeeierne i selskapene å stemme for Sammenslåingsplanen. Det planlegges å avholde ekstraordinære generalforsamlinger i de to selskapene i månedsskiftet juni/juli 2007. Sammenslåingen kan forventes gjennomført i løpet av 3. kvartal 2007.

Forut for generalforsamlingenes behandling, skal Sammenslåingsplanen med vedlegg gjøres kjent for de ansatte, tillitsvalgte og bedriftsforsamlingen i begge selskapene. Tillitsvalgte har rett til drøfting etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. En uttalelse fra bedriftsforsamlingen skal inngå i saksdokumentene ved den videre saksbehandlingen til generalforsamlingen. Det samme gjelder innkomne uttalelser fra de ansatte.

Generalforsamlingenes beslutning om godkjennelse av Sammenslåingsplanen krever tilslutning fra minst 2/3 så vel av de avgitte stemmene som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingene. Generalforsamlingene blir forelagt Sammenslåingsplanen. Generalforsamlingens myndighet er begrenset til å godkjenne eller forkaste Sammenslåingsplanen. Ved å stemme for Sammenslåingsplanen som helhet, gjøres det også implisitt vedtak for alle forhold som inngår i Sammenslåingsplanen, herunder bytteforhold, vedtektsendringer, kapitalendringer med videre. Denne behandlingsmåten følger av allmennaksjeloven. Statens eierandel i Statoil er 70,9 prosent, mens statens eierandel i Hydro er 43,8 prosent. I Statoils ekstraordinære generalforsamling vil beslutning om sammenslåing treffes dersom staten stemmer for sammenslåingen, mens i Hydros ekstraordinære generalforsamling vil beslutning om fisjon og sammenslåing være avhengig av tilslutning fra andre aksjonærer i tillegg til staten med mindre statens aksjer utgjør minst 2/3 av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen.

I følge Sammenslåingsplanen er det en betingelse for sammenslåingens gjennomføring at det ikke forut for godkjennelsen i de respektive generalforsamlinger inntrer forhold, endringer, hendelser eller utvikling som vesentlig endrer grunnlaget for sammenslåingen. Dersom styrene kommer til enighet om det, kan Sammenslåingsplanen endres frem til den er godkjent i generalforsamlingene. Endringer må behandles som en ny plan og blant annet gjøres kjent for ansatte, tillitsvalgte og bedriftsforsamlingen, meldes Foretaksregisteret og sendes aksjeeierne med lovfestet én måneds varsel før generalforsamlingsbehandling.

Når generalforsamlingene har godkjent Sammenslåingsplanen, er det ifølge planen en betingelse for sammenslåingens gjennomføring at det sammenslåtte selskapet oppnår de tillatelser fra offentlige myndigheter som er nødvendige for å gjennomføre sammenslåingen, og at tillatelsene ikke inneholder vilkår som vil ha vesentlig negativ betydning for det sammenslåtte selskapet. Dette gjelder med mindre styrene i Hydro og Statoil finner at virkningen av eventuelle manglende tillatelser eller eventuelle vilkår for tillatelser for det sammenslåtte selskapet ikke vil ha vesentlig negativ betydning for noen av selskapene når det tas hensyn til kompensasjon som eventuelt måtte bli avtalt i denne forbindelse.

5.2 Vederlag

I henhold til Sammenslåingsplanen vil aksjeeierne i Hydro motta 0,8622 aksjer i det sammenslåtte selskapet for hver aksje de eier i Hydro som vederlag for overføringen av petroleumsvirksomheten. I tillegg vil de beholde sine aksjer i det videreførte Hydro. Dette medfører at aksjeeierne i Statoil og aksjeeierne i Hydro vil inneha henholdsvis 67,3 prosent og 32,7 prosent av aksjene i det sammenslåtte selskapet. Det foreslåtte bytteforholdet er et resultat av forhandlinger om verdien av henholdsvis Statoil og Hydros petroleumsvirksomhet og basert på råd innhentet av selskapenes finansielle rådgivere.

5.3 Statens eierandel i det sammenslåtte selskapet

Ved børsnoteringen av Statoil i 2001 forutsatte Stortinget at statens eierandel ikke skulle være lavere enn 2/3. Dette er nærmere redegjort for i St.prp. nr. 36 (2000-2001) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE som ble lagt frem av Stoltenberg I- regjeringen. Det ble åpnet for nye eiere i Statoil med inntil 1/3 av selskapets aksjekapital. Etter børsnoteringen i 2001 beholdt staten en eierandel i selskapet på 81,7 prosent. I juli 2004 og februar 2005 ble det under Bondevik II-regjeringen gjennomført ytterligere nedsalg til institusjonelle investorer og privatpersoner. Staten eier nå 70,9 prosent av aksjene i Statoil. Høsten 2006 la regjeringen frem St. meld. nr. 13 (2006-2007) Et aktivt og langsiktig eierskap hvor regjeringen legger opp til at eierandelen i Statoil skal opprettholdes.

I henhold til Sammenslåingsplanen vil statens eierandel i det sammenslåtte selskapet bli om lag 62,5 prosent. I tråd med Stortingets beslutning fra 2001 om minst 67 prosent statlig eierandel i Statoil samt St. meld. nr. 13, legger regjeringen opp til at statens eierandel i det sammenslåtte selskapet over tid skal økes fra 62,5 prosent til 67 prosent, jf. forslag til vedtak III og IV. Et eierskap på 67 prosent vil bidra til at intensjonene fra beslutningen om å børsnotere Statoil opprettholdes også for det sammenslåtte selskapet. Regjeringens intensjon er at kjøp av aksjer i det sammenslåtte selskapet vil skje i markedet over tid.

Det vil bli fremmet en Odelstingsproposisjon om endringer i lov om Statens pensjonsfond. Av § 3 i loven følger det at salg av aksjer i Statoil inngår i inntektene til Statens pensjonsfond-Utland. Kjøp av aksjer er imidlertid ikke nevnt. En symmetrisk behandling av kjøp og salg av aksjer i definisjonen av fondets inntekter, krever således en lovendring. En slik proposisjon må fremmes etter at transaksjonen er godkjent på selskapenes ekstraordinære generalforsamlinger.

5.4 Vedtekter

Statoil vil være det overtakende selskapet. Vedtektene i det sammenslåtte selskapet baserer seg på Statoils nåværende vedtekter, men det vil bli foretatt nødvendige endringer. Endringene knytter seg særlig til navn, aksjekapital og formuleringer rundt styre og bedriftsforsamling. Videre er det foretatt mindre tekniske og språklige endringer. Forslag til vedtekter for StatoilHydro er vedlagt (Vedlegg 1).

Navn

Selskapets navn vil være StatoilHydro ASA. Selskapene har blitt enige om at styret i det sammenslåtte selskapet skal utvikle forslag til nytt navn og logo som skal symbolisere selskapets forretningsstrategi, verdigrunnlag og visjon og være forskjellig fra nåværende selskapsnavn. Et nytt navneforslag vil bli lagt frem til avgjørelse av generalforsamlingen i StatoilHydro i 2008.

Skifte av navn og logo skal ikke være til hinder for at Statoils nåværende navn og logo kan benyttes i tilknytning til det sammenslåtte selskapets virksomhetsområde «energy and retail» i den utstrekning det anses hensiktsmessig.

Forretningskontor

De to styrene har i Sammenslåingsplanen foreslått at selskapets forretningskontor skal være i Stavanger. Konsernfunksjonene vil ligge både i Stavanger og Oslo, og konsernsjefen vil ha kontor begge steder. De viktigste forretnings- og virksomhetsområdene vil drives fra Stavanger, Oslo, Bergen og Trondheim.

Styre og bedriftsforsamling

Selskapets styre skal ha ti medlemmer. Styrets medlemmer, herunder leder og nestleder, skal velges av bedriftsforsamlingen. I Sammenslåingsplanen er det forutsatt at Eivind Reiten skal velges som styreleder og at det skal være sju aksjonærvalgte styremedlemmer. Valgkomitéen i Statoil skal innstille fire av medlemmene og valgkomitéen i Hydro skal innstille de øvrige to aksjonærvalgte medlemmene i styret. Styremedlemmene skal velges frem til ordinær generalforsamling i 2010. Selskapet skal ha en bedriftsforsamling på atten medlemmer samt varamedlemmer, hvorav tolv medlemmer og fire varamedlemmer velges av generalforsamlingen. De resterende medlemmer og varamedlemmer velges av og blant selskapets ansatte etter forskrifter i medhold av allmennaksjelovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i aksjeselskapers styre og bedriftsforsamling. I henhold til sammenslåingsplanen vil ansattes representanter til bedriftsforsamling og styre søkes fordelt mellom de ansatte med bakgrunn fra henholdsvis Statoil og Hydro i et forhold som reflekterer prinsippet om likeverdighet. Statoils valgkomité skal nominere sju personer til bedriftsforsamlingen, mens Hydros valgkomité skal nominere fem personer. Medlemmene skal velges frem til ordinær generalforsamling i 2010.

Avsetning av petroleum

Fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) ble opprettet i 1985 har Statoil vært ansvarlig for å forestå en samlet avsetning av statens olje- og gassvolumer sammen med Statoils egne volumer. Denne ordningen ble videreført og nedfelt i Statoils vedtekter i forbindelse med børsnoteringen av Statoil i 2001. Selskapets generalforsamling kan med alminnelig flertall fastsette instruks for avsetningen. Bestemmelsen i Statoils vedtekter om at Statoil skal forestå avsetningen av statens petroleum videreføres i det sammenslåtte selskapet. Regjeringen legger stor vekt på at denne ordningen videreføres også etter sammenslåingen. Statoil og Hydros olje- og gassvolumer vil likestilles og avsettes sammen med statens petroleum i henhold til selskapets vedtekter og avsetningsinstruksen. Hydro produserer i likhet med Statoil råolje, våtgass og naturgass. Store deler av disse produktene vil typisk være priset mot offentlig tilgjengelige priser/noteringer. Dette gjelder særlig oljeproduktene, men også deler av våt- og tørrgassproduktene.

Frem til opphøret av Gassforhandlingsutvalget (GFU) 1 og etablering av ordningen med selskapsbasert salg den 1. juni 2001, bestod Statoil og Hydros langsiktige gassalgsporteføljer av kontrakter med de samme kundene og med like salgs­betingelser og -priser. Disse kontraktene utgjorde i 2001 den vesentligste delen av både Statoil og Hydros portefølje av gassalgskontrakter. Olje- og energidepartementet har ikke grunn til å tro at dette er vesentlig endret i dag. Ut fra de langsiktige gassalgskontraktenes egenskaper, antas det at utviklingen i disse kontraktene har vært et resultat av den generelle markedsutviklingen og anvendelse av mekanismer i kontraktene hvor det tas hensyn til utviklingen i de relevante markedene for løpende prisjusteringer og enkelte prisrevisjoner. Olje- og energidepartementet har således ikke grunn til å tro at fordelingen av verdier mellom SDØEs gass og det sammenslåtte selskapets gass under Avsetningsinstruksen, vil endre seg i særlig grad etter sammenslåingen.

5.5 Andre forhold

Statoil og Hydro må få godkjenning fra the United States Federal Trade Commission (FTC) eller the Antitrust Division of the United States Departement of Justice (DOJ) som begge har myndighet til å gjennomgå transaksjonen i forhold til gjeldende konkurranselovgivning.

Videre vil EU-kommisjonen behandle konkurranserettslige sider ved sammenslåingen mellom Statoil og Hydros olje- og gassvirksomhet i lys av disse selskapenes rolle som aktører i det europeiske olje- og gassmarkedet. For øvrig vil sammenslåingen kunne medføre krav om notifikasjon eller godkjennelser i andre land hvor selskapene har virksomhet.

Hydro er som tidligere omtalt operatør for og rettighetshaver i en rekke felt på norsk sokkel. Enhver overdragelse krever samtykke av Olje- og energidepartementet i medhold av petroleumsloven § 10-12. Her fremgår det at overdragelse av aksjeposter og andre eierandeler som kan gi bestemmende innflytelse over en rettighetshaver som innehar andel i en utvinningstillatelse, ikke kan skje uten departementets samtykke. Finansdepartementets samtykke til sammenslåingen kreves i medhold av petroleumsskatteloven § 10, som sier at overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 ikke kan skje uten at Finansdepartementet har samtykket i de skattemessige virkningene.