7 Fordelingsvirkninger for den enkelte fylkeskommune og kommune av bortfall av kommunal selskapsskatt

Datagrunnlag og beregningsmetoder

Datagrunnlaget for etterskuddspliktige (selskapsskatten) er utliknede skatter for inntektsårene 1993 til 1997. Et gjennomsnitt av disse årene er brukt fordi det er store svingninger i selskapsskatten for enkeltkommuner fra år til år, særlig for ensidige industrikommuner. Skatt på kraftselskaper er behandlet særskilt. Datagrunnlaget for personlige skattytere er gjennomsnittlig utliknet skatt fra inntektsårene 1995, 1996, 1997 og 1998.

For kraftkommunene er det lagt til grunn et samlet tap på om lag 200 millioner kroner. Skatt på alminnelig inntekt på kraftverk i kraftkommuner for inntektsåret 1997 er basert på statistikk fra Statistisk sentralbyrå.

I beregningene er det lagt til grunn at den kommunale skatten for etterskuddspliktige (selskapsskatten) er gjort om til en statlig skatt. Bortfallet av selskapsskatten medfører isolert sett om lag 6,3 milliarder kroner mindre i skatteinntekter for hele kommunesektoren, fordelt med 4,02 milliarder på kommunene og 2,28 milliarder på fylkeskommunene.

Inntektsbortfallet kommunene og fylkeskommune får ved fjerning av selskapsskatten, er i beregningene erstattet med skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, slik at det blir en ren omfordeling mellom kommunene.

Det er i beregningene innarbeidet indirekte virkninger av å avvikle den kommunale selskapsskatten. Avvikling av den kommunale selskapsskatten medfører en relativ sterk reduksjon i inntektsutjevningen, siden selskapsskattene er relativt ujevnt fordelt kommuner imellom, i forhold til skatter fra personlige skattytere. Reduksjonen i inntektsutjevningen samlet blir på til sammen om lag 600 millioner kroner, fordelt med 375 millioner på kommunene og 225 millioner på fylkeskommunene. Skattegrunnlaget vil med avvikling av kommunal selskapsskatt bli mye jevnere kommunene imellom. Redusert inntektsutjevning gis ut igjen i form av økt innbyggertilskudd, det vil si at innbyggertilskuddet blir tilsvarende om lag 600 millioner kroner større. Også denne indirekte effekten innebærer en ren omfordeling mellom kommunene.

Beregningene er gjort ut fra at opptrappingen av inntektsutjevningen er fullt gjennomført, det vil si at referansenivået er 110 prosent for kommuner og 120 prosent for fylkeskommuner, mens kompensasjonsgraden er 90 prosent for både kommuner og fylkeskommuner. Innbyggertall pr. 1.1.99 ligger til grunn for beregningene.

Fordelingsvirkninger

Fylkeskommunene

Tabell 7.1 viser omfordelingsvirkningene for fylkeskommunene.

Kolonne 1 til 6 viser nye beregninger med oppdaterte data jf, avsnittet over. Kolonne 1 viser kortsiktig effekt og kolonne 5 viser langsiktig effekt i millioner kroner. Kolonne 7 til 8 viser nye beregninger sammenlignet med beregningene i vedlegg 9, St. prp. nr. 60 (1997-98). I beregningene er det foretatt avrundinger.

Kolonne 1: Fylkeskommunenes netto endring i skatteinntekter for 1999 som følge av bortfall av kommunal selskapsskatt og økt personskatt. Kolonne 2 pluss kolonne 3. Kolonnen summerer seg til null på landsbasis.

Kolonne 2: Endring i skatteinntekter fra forskuddspliktige skattytere for 1999. Kolonnen summerer seg til 2,28 milliarder på landsbasis.

Kolonne 3: Endring i skatteinntekter fra etterskuddspliktige skattytere for 1999. Kolonnen summerer seg til -2,28 milliarder på landsbasis.

Kolonne 4: Netto endring i rammetilskudd ved bortfall av fylkeskommunal selskapsskatt, som følge av at svikt i skatteinntektene blir kompensert med økning i inntektsutjevnende tilskudd fra og med 2000. Det er også tatt hensyn til at inntektsutjevningen totalt sett reduseres med om lag 225 millioner kroner og innbyggertilskuddet øker tilsvarende.

Kolonne 5: Nettovirkningen totalt på lengre sikt. Kolonne 1 + kolonne 4.

Kolonne 6: Nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av selskapsskatten. Kolonne 5 delt på antall innbyggere.

Kolonne 7: Gamle beregninger av nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av selskapsskatten (fra beregningene i vedlegg 9, St. prp. nr. 60 (1997-98)).

Kolonne 8: Avvik mellom gamle og nye beregninger. Kolonne 6 minus kolonne 7.

Kommunene

Tabell 7.2 viser omfordelingsvirkningene for samtlige kommuner.

Kolonne 1 til 6 viser nye beregninger med oppdaterte data jf, avsnittet over. Kolonne 1 viser kortsiktig effekt og kolonne 5 viser langsiktig effekt i millioner kroner. Kolonne 7 til 8 viser nye beregninger sammenlignet med beregningene i vedlegg 9, St. prp. nr. 60 (1997-98). I beregningene er det foretatt avrundinger.

Kolonne 1: Kommunenes netto endring i skatteinntekter for 1999 som følge av bortfall av kommunal selskapsskatt og økt personskatt. Kolonne 2 pluss kolonne 3. Kolonnen summerer seg til null på landsbasis.

Kolonne 2: Endring i skatteinntekter fra forskuddspliktige skattytere for 1999. Kolonnen summerer seg til 4,02 milliarder på landsbasis.

Kolonne 3: Endring i skatteinntekter fra etterskuddspliktige skattytere for 1999. Kolonnen summerer seg til -4,02 milliarder på landsbasis.

Kolonne 4: Netto endring i rammetilskudd ved bortfall av kommunal selskapsskatt, som følge av at svikt i skatteinntektene blir kompensert med økning i inntektsutjevnende tilskudd fra og med 2000. Det er også tatt hensyn til at inntektsutjevningen totalt sett reduseres med om lag 375 millioner kroner og innbyggertilskuddet øker tilsvarende.

Kolonne 5: Nettovirkningen totalt på lengre sikt. Kolonne 1 + kolonne 4.

Kolonne 6: Nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av selskapsskatten. Kolonne 5 delt på antall innbyggere.

Kolonne 7: Gamle beregninger av nettovirkning i kroner pr. innbygger som følge av bortfallet av selskapsskatten (fra beregningene i vedlegg 9, St. prp. nr. 60 (1997-98)).

Kolonne 8: Avvik mellom gamle og nye beregninger. Kolonne 6 minus kolonne 7.