2 Drøftingane med organisasjonane om regulering av grunnbeløpet
Etter retningslinjene for trygdeoppgjeret som Stortinget vedtok 28. mai 2003, jf. Innst. S. nr. 223 (2002-2003), skal grunnbeløpet bli regulert ut frå
eventuelle avvik mellom den venta og reelle inntektsutviklinga siste året
venta inntektsutvikling i reguleringsåret
ei vurdering av om det er grunnlag for å ta omsyn til «særlege tilhøve».
I trygdeoppgjeret i 2007 blei det lagt til grunn at lønene til lønstakarane i alt auka med 4,75 prosent frå 2006 til 2007. I rapporten frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjøra av 4. april 2008 er lønsveksten for lønstakarar i alt frå 2006 til 2007 rekna til 5,4 prosent. Det er dermed eit avvik mellom den forventa og den reelle lønsveksten frå 2006 til 2007 på 0,65 prosentpoeng. Ein har ikkje funne grunnlag for å korrigere lønsveksten frå 2006 til 2007 som følgje av «særlege tilhøve».
I Revidert nasjonalbudsjett 2008 er venta lønsvekst for lønstakarar i alt frå 2007 til 2008 sett til 5,5 prosent. Ein har heller ikkje funne grunnlag for å korrigere denne som følgje av «særlege tilhøve».
Kravet frå organisasjonane og tilbodet frå staten i trygdeoppgjeret 2008 er refererte under.
Kravet frå organisasjonane
«Norsk Pensjonistforbund, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO), Unio, Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) og Akademikerne heretter kalt «organisasjonene» viser til at det fra Arbeids og Inkluderingsdepartementets side er blitt varselet at trygdeforhandlingene for 2008 avholdes 27. og 28. mai 2008.
Organisasjonene fremmer med dette følgende krav:
Etterregulering av grunnbeløpet
Grunnbeløpet i forbindelse med trygdeoppgjøret 2007 ble oppregulert slik at pensjonistene fikk en årsvekst på 4,75 %. I følge rapport nummer 1 - 2008 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntekstoppgjørene, var lønnsveksten for alle grupper under ett fra 2006 til 2007 på til 5,4 %. På denne bakgrunn mener organisasjonene at det foreligger et etterslep på 0,65 %. Det fremmes derfor krav om oppjustering av årsinntekten 2007 med samme prosent.
Regulering av grunnbeløpet
Organisasjonene viser til Innstilling S nr 223 (2002 – 2003) om vurdering av retningslinjer for trygdeoppgjøret der det blant annet fremkommer at: «Siktemålet for Regjeringa skal være å gi pensjonister med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklingen for yrkesaktive.» Regjeringens eget anslag for årslønnsvekst for alle grupper fra 2007 til 2008 er på omlag 5 ½ prosent, slik det fremkommer i revidert nasjonalbudsjett for 2008.Vi kjenner til resultatet av lønnsoppgjøret i privat sektor som har en ramme på 5,6%. Videre kjenner vi til det anbefalte forslag i statlig sektor med en ramme på godt over 6 %.
Retningslinjer for reguleringen av grunnbeløpet slår fast at pensjonister med folketrygdpensjon skal ha en inntektsutvikling minst på linje med de yrkesaktive. Organisasjonene er opptatt av at «minst på linje med» må bety at enkelte oppgjør må innebære en regulering som ligger noe over utviklingen for de yrkesaktive.
På bakgrunn av det ovenfor stående, mener organisasjonene at forholdene ved årets oppgjør ligger til rette for et noe høyere tillegg enn Regjeringens anslag for lønnsveksten.
På bakgrunn av dette krever vi en oppregulering av grunnbeløpet på 5,8%.
Tillegg for de med spesielt lave pensjoner
Organisasjonene er særlig opptatt av minstepensjonistenes og unges uføres økonomiske situasjon og levekår.
Organisasjonene viser til at det ved fjorårets trygdeoppgjør var enighet mellom partene om en protokolltilførsel vedrørende en prosess mellom staten og organisasjonene om levekårssituasjonen for hhv. minstepensjonister og unge uføre. Dette for å «kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettforhandling»,
Organisasjonene viser videre til at et bredt stortingsflertall bestående av både regjeringspartiene og store deler av opposisjonen i innstillingen om trygdeoppgjøret 2007 understreket «viktigheten av at partene ble enige om en protokolltilførsel som innebærer at staten og organisasjonene i samarbeid skal kartlegge utviklingen i levekår og inntekt og vurdere mulige tiltak for disse gruppene som grunnlag for Regjeringens ordinære budsjettbehandling».
Da Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2008 ble fremlagt ble det imidlertid bare kort redegjort for kontakten som etter trygdeoppgjøret og Stortingets behandling av dette har vært mellom partene. Forslag til tiltak ble verken fremmet eller varslet. Prosessen er etter hva organisasjonene forholder seg til fortsatt ikke avsluttet.
Organisasjonene krever derfor:
En økning av særtillegget for minstepensjonistene til 0,85G slik at ny minstepensjon blir 1,85G med en opptrapping til 1,98G innen 2010.
En økning av unge uføres tilleggspensjon med 0,7 pensjonspoeng, fra dagens nivå på 3,30 pensjonspoeng til 4,00 pensjonspoeng.»
Tilbodet frå staten
«Statens tilbud i trygdeoppgjøret 2008 tar utgangspunkt i at Regjeringen vil foreslå for Stortinget en opptrappingsplan av minstepensjonen til enslige pensjonister slik at den fra 1. mai 2010 utgjør to ganger folketrygdens grunnbeløp. Samtidig foreslås en styrking av ordningen med garantert tilleggspensjon til unge uføre. Tilbudet forutsetter at etterslep fra fjorårets trygdeoppgjør knyttet til alders- uføre- og etterlattepensjoner benyttes til å finansiere en ekstraordinær økning i folketrygdens minstepensjon til enslige pensjonister. Øvrig etterslep tilbakeføres til de aktuelle stønadsordningene. Økningen i folketrygdens grunnbeløp baseres på forventet lønnsvekst fra 2007 til 2008.
Forventet lønnsvekst fra 2007 til 2008 anslås til 5,5 prosent, jf. anslaget for lønnsveksten for lønnstakere i alt i Revidert nasjonalbudsjett 2008. Gjennomsnittlig grunnbeløp økes med 5,5 prosent fra 2007 til 2008. Dette innebærer at grunnbeløpet øker med 3 444 kroner fra 66 812 kroner til 70 256 kroner med virkning fra 1. mai 2008.
Avviket mellom forventet lønnsvekst lagt til grunn i trygdeoppgjøret 2007 på 4,75 prosent og faktisk lønnsvekst på 5,4 prosent fra 2006 til 2007, settes til 0,65 prosent. Det vises til rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene av 4. april 2008 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2008.
Deler av etterslepet på 0,65 prosent benyttes til å øke det ordinære særtillegget i folketrygden fra 79,33 prosent av grunnbeløpet til 94 prosent fra 1. mai 2008. Minstepensjonen for enslige pensjonister øker således med 16 476 kroner til 136 296 kroner pr. år. For ektepar der begge er minstepensjonister øker pensjonen med 31 896 kroner til 251 496 kroner pr. år.
Basert på disse forutsetningene vil Regjeringen i tillegg foreslå følgende for Stortinget:
En videre opptrapping av det ordinære særtillegget, ved at det settes til 97 prosent fra 1. mai 2009 og 100 prosent fra 1. mai 2010, slik at folketrygdens minstepensjon for enslige utgjør to ganger grunnbeløpet etter at opptrappingsplanen er gjennomført.
En styrking av ordningen med garantert tilleggspensjon til unge uføre, ved at nivået på antatte framtidige pensjonspoeng for unge uføre økes fra 3,30 til 3,50 med virkning fra 1. mai 2008. Det innebærer at personer med garantert tilleggspensjon til unge uføre får en økning på 14 112 kroner til 173 532 kroner pr. år i forbindelse med årets trygdeoppgjør.
Ved å benytte etterslep knyttet til alders,- uføre- og etterlattepensjoner fra fjorårets trygdeoppgjør til en ekstraordinær økning i folketrygdens særtillegg, vil det gjenstå etterslep knyttet til de øvrige G-regulerte ytelsene. Regjeringen vil fremme et forslag for Stortinget så snart som mulig med sikte på å tilbakeføre denne verdien til de aktuelle ordningene innenfor en provenynøytral ramme. Det vil særlig være aktuelt å heve minsteytelsene.
Når etterslepet fra fjorårets trygdeoppgjør holdes utenfor den ordinære grunnbeløpsjusteringen i 2008, vil overhenget i grunnbeløpet inn i 2009 være lavere enn det ellers ville vært. Ved trygdeoppgjøret 2009 legges derfor til grunn et overheng som om etterslepet fra trygdeoppgjøret 2007 ble benyttet til en ordinær grunnbeløpsøkning i 2008. Det vil si at overhenget fra trygdeoppgjøret 2008 og inn i 2009 er 1,97. For øvrig skal Stortingets retningslinjer for reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden legges til grunn ved oppgjøret 2009.»
Protokollane frå eit førebuande møte 14. mai 2008 og frå drøftingane 27. og 28. mai 2008 følgjer som vedlegg til proposisjonen.
I drøftingane mellom staten, Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner, Landsorganisasjonen i Noreg, Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og Akademikerne blei det semje om å leggje tilbodet frå staten til grunn for oppgjeret.
Dette inneber at:
Grunnbeløpet aukar med 3 444 kroner frå 66 812 kroner til 70 256 kroner frå 1. mai 2008. Det gir ein vekst i grunnbeløpet på gjennomsnittleg 5,5 prosent frå 2007 til 2008.
Satsen for det ordinære særtillegget blir auka frå 79,33 prosent til 94 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2008. Pensjonane til einslege minstepensjonistar aukar med 16 476 kroner til 136 296 kroner per år. For ektepar der begge er minstepensjonistar aukar samla pensjon med 31 896 kroner til 251 496 kroner per år. Ein minstepensjonist som er gift med ein tilleggspensjonist kan òg få høgare pensjon. Grunnen er at ekteparet samla skal vere sikra tilleggspensjon og særtillegg minst svarande til to gonger den ordinære satsen for særtillegget.
Det ordinære særtillegget blir trappa vidare opp til 97 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2009 og til 100 prosent av grunnbeløpet frå 1. mai 2010.
Ordninga med garantert tilleggspensjon for unge uføre fødde etter 1940 blir betra ved at medrekna framtidige pensjonspoeng blir heva frå 3,30 til 3,50 frå 1. mai 2008. Pensjonen til einslege unge uføre aukar med 14 112 kroner til 173 532 kroner per år.
Akademikerne og Unio har ein protokolltilførsel der dei mellom anna viser til at desse organisasjonane lenge har kravd ein opptrapping av minstepensjon til to gonger grunnbeløpet, men at dette skal takast over statsbudsjettet. Dei legg til grunn at Stortingets retningslinjer må bli følgt ved reguleringa i 2009.