3 Protokoll fra drøftingene mellom Regjeringen og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Landsorganisasjonen i Norge om regulering av grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai 2003
Drøftingene om årets trygdeoppgjør ble gjennomført ved møter 27., 28. og 29. mai 2003.
Følgende har vært tilstede på ett eller flere av møtene:
Fra Norsk Pensjonistforbund: Einar Strand, Sidsel Bauck, Einar Skaar, Reidar Tjøstheim, Torolf Støyva, Ørnulf Thune, Kjell Samuelsen, Arild Daleng og Rune Bugge Persson
Fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon: Arnt Holte, Liv Arum, Peter Hjort og Stian Oen
Fra LO: Per Gunnar Olsen, Irene Frenger, Øystein Nilsen og Per Overrein
Fra Sosialdepartementet: Statsråd Ingjerd Schou, Anniken Hauglie, Tomas Berg og Anita M. Sivertsen.
Fra Finansdepartementet: Statssekretær Kari Olrud Moen og Inge Skeie
Fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet:Statsråd Victor D. Norman, Lars Arne Ryssdal, Nils Ola Widme, Arnulf Leirpoll, Roger Nordhagen og Solveig Lie.
Organisasjonene viste i møte 27. mai kl. 16 00 til brev fra organisasjonene til Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 14. mai 2003 og la fram følgende krav:
«Organisasjonene har i sine krav lagt til grunn Stortingets forutsetninger i B. Inst. S. Nr. 11 (1999-2000) om at en skal ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet.
Videre har organisasjonene lagt til grunn de vedtak som Stortinget har fattet i 2002 som vi vil komme tilbake til.
1. RETNINGSLINJENE FOR TRYGDEOPPGJØRET
Ved behandlingen av Innst.S. nr. 272 (2001-2002) fra Sosialkomiteen om trygdeoppgjøret for 2002 gjorde Stortinget følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret.
Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret 2003.»
Organisasjonene sendte et forslag om nye retningslinjer til Regjeringen v/Statsminister Kjell Magne Bondevik den 14. august 2002.
I svar fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet den 30. september f.å. uttalte departementet:
«Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samråd med Finansdepartementet og Sosialdepartementet legge saken frem for Stortinget tidlig i 2003. Norsk Pensjonistforbund vil sammen med de andre berørte organisasjonene bli tatt med på råd i arbeidet med saken, slik at organisasjonenes syn blir gjort kjent for Stortinget. Hvordan dette mest praktisk kan skje, vil vi komme tilbake til.»
I St.meld. nr. 32. (2002-2003) godkjent i statsråd 30. april 2003, kommer regjeringen med en begrunnelse til at de ikke har villet fremme forslaget til nye retningslinjer for Stortinget som Stortinget har bedt om.
Organisasjonene må bare beklage at Regjeringen ikke har fremmet forslag til nye retningslinjer som forutsatt, da de argumenter som brukes i St. meld. nr. 32 er godt kjent av både Stortinget og organisasjonene.
2. ETTERSLEP/UNDERREGULERING FRA PENSJONISTOPPGJØRET 2002.
Organisasjonene viser til behandlingen av B. Innst. S. nr. 11 (2002-2003) 11. desember 2002 hvor Stortinget gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.»
Organisasjonene viser til protokollen fra det engere utvalg av 12. april 2002 hvor det fremkommer at årslønnsveksten for alle grupper fra 2000 til 2001 var 4.8 prosent for lønnstakere i alt.
I protokollen fremkommer det videre at partene hadde lagt til grunn en beregnet lønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper å bli på 4 prosent, slik at underreguleringen av grunnbeløpet fra 2000 til 2001 ble på 0.8 prosent.
Ved trygdeoppgjøret 2002 ble det gitt et tillegg på 5.2 prosent, med en beregnet årslønnsvekst for alle grupper til å bli på 5 prosent, slik at det faktiske etterslep for 2000 til 2001 ble på 0.6 prosent.
3. ORGANISASJONENS KRAV TIL TRYGDEOPPGJØRET 2003.
Organisasjonene viser til behandlingen av B. Innst. S. nr. 11 (2002-2003) 11. desember 2002 hvor Stortinget gjorde følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.»
A. årslønnsveksten fra 2001 til 2002.
Regjeringen har denne gang ikke innkalt det engere utvalg for drøfting av årslønnsveksten fra 2001 til 2002.
Ut fra dette viser vi til tall fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Det tekniske beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til å bli 5.7 prosent.
Ved trygdeoppgjøret 2002 ble den beregnede årslønnsvekst å bli på 5 prosent.
Ut fra dette fremkommer det et etterslep fra 2001 til 2002 på 0.7 prosent.
B. Beregnet årslønnsvekst fra 2002 til 2003
Lønnsoppgjørene for 2003 er enda ikke ferdige, men organisasjonene viser til St.meld. nr. 1 (2002-2003) hvor Regjeringen anslår årslønnsveksten for alle grupper fra 2002 til 2003 til 5%.
C. Organisasjonenes samlede krav.
1. Etterslep fra 2000 til 2001 | 0,6 % |
2. Etterslep fra 2001 til 2002 | 0,7 % |
3. Beregnet årslønnsvekst 2002 til 2003 | 5,0 % |
Samlet krav til økningen av gjennomsnittlig årsgrunnbeløp | Totalt 6,3 % |
Eller kr. 3 630,- fra 1. mai 2003 (6.70 %) |
Staten la 29. mai kl. 03.30 fram følgende:
«Tilbud i trygdeoppgjøret 2003:
Til grunn for tilbudet ligger:
Retningslinjene for regulering av G vedtatt av Stortinget 28.05.03.
Stortingets forutsetning om at etterslep fram til 2001 skal kompenseres med en økning av G med 0,6 % svarende til en kostnad på 572 mill kr i 2003. Dette innebærer en økning av G med kr. 319 fra 1. mai 2003 (0,6 % regnet av gjennomsnittlig G for 2002).
Det gis kompensasjon for etterslepet fra perioden 2001 til 2002. Etterslepet beregnes som differansen mellom reell lønnsvekst i alt fra 2001 til 2002 (TBUs beregning er 5,7 %) og venta lønnsvekst ved G-reguleringen i 2002 (5,0 %). Med henvisning til retningslinjene hvor det heter « . . .minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlige tilhøve og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for det inntektspolitiske opplegget elles..», legges det til grunn at lønnsveksten i alt skal korrigeres for tillegg i lønnsoppgjørene for lærerne som referer seg til lærerpakken og som anslås til å bety om lag 0,2 % på årslønnsveksten fra 2001 til 2002 for lønnstakere i alt. Dette gir en regulering av G på 0,5 % eller 266 kroner fra 1. mai 2003 regnet av gjennomsnittlig G for 2002.
Det inntektspolitiske opplegget for 2003, som partene i arbeidslivet og regjeringen er enige om, forutsetter at det er lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor som skal legges til grunn i de øvrige oppgjørene. Anslaget for lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor er satt til om lag 4 %. Det svarer til anslaget for lønnsveksten for arbeidere i industrien i LO/NHO-området og er lagt til grunn for bl.a. lønnsoppgjøret i staten. Med henvisning til de vedtatte retningslinjene for G-regulering (jfr pkt 2) gis det et tillegg i G fra 1. mai 2003 som korrigert for overheng på 1,76 % gir en vekst fra 2002 til 2003 på 4 %. Det motsvarer et tillegg på kr. 1789 fra 1. mai 2003.
Det avtales en reguleringsklausul som følger:
Med utgangspunkt i oppdateringsrapporten til TBUs rapport nr 1 for 2004 om lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor fra 2002 til 2003. Det gis et tillegg i G fra 1. januar 2004 som motsvarer forskjellen mellom anslaget for lønnsveksten og veksten i G fra 2002 til 2003. Det innkalles til møte om reguleringen mellom pensjonistenes organisasjoner og staten så snart TBUs rapport foreligger.
Det inntektspolitiske opplegget for 2003 forutsetter at konkurranseutsatt sektor skal legge grunnlag for lønnsveksten i de øvrige områdene. Dersom det viser seg at lønnsveksten i alt avviker fra lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor vil det tas hensyn til dette ved den ordinære reguleringen av G pr 1. mai 2004 i tråd med retningslinjenes bestemmelser om en inntektsutvikling minst på linje med lønnstakere i alt.
Samlet tillegg pr 1. mai 2003 blir etter dette kroner 2374. Veksten fra 2002 til 2003 blir på 4,73 %.»
Organisasjonene sluttet seg til punkt 1 og 2 i det framlagte tilbudet, for så vidt gjelder prosentsatsene 0,6 og 0,5. Derimot fant man ikke å kunne akseptere punkt 3 og 4. Begge parter konstaterte at det ikke ble oppnådd enighet om regulering av grunnbeløpet pr 1. mai 2003.
For øvrig vises det til protokoll fra 21. mai 2003.
Protokolltilførsel fra Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge:
Norsk Pensjonistforbund og Landsorganisasjonen i Norge er enig i punkt 1 a, om at retningslinjene for regulering av G vedtatt i Stortinget 28.05.03, etterfølges til punkt og prikke uten avvik.
NPF og LO er enige om at etterslepet fram til 2001 skal kompenseres med en økning på 0,6 %. Imidlertid er NPF og LO uenige i den måten utregningen er foretatt på i Regjeringens tilbud.
Til punkt 2 har NPF og LO ingen merknad når det gjelder etterslep for 2001 og 2002 med en regulering på 0,5 %, etter at det er justert for «lærerpakken».
Også for denne prosentsats er feilaktig utregning gjort gjeldene i Regjeringens regnemåte.
Til punkt 3, står NPF og LO fast på at Regjeringens anslag for lønnsveksten i 2003 er satt for lavt med 4 %. I de vedtatte retningslinjer for regulering av G vedtatt i Stortinget 28.05.03 er det forutsatt at lønnsveksten baseres på statsbudsjettets anslag. Anslaget fra NPF og LO var basert på St.meld. nr. 1 (2002-2003) hvor det var forutsatt at lønnsveksten for 2003 vil bli 5 %, mens det i St.meld. nr. 2 (2002-2003) er dette tallet revidert til 4,5 % lønnsvekst.
Det er således en markert uenighet mellom partene som svarer til 0,5 %, i henhold til revidert Nasjonalbudsjett som etter NPF og LOs utregning svarer til vel 1 milliard kroner i pensjonistenes disfavør.
I tillegg til dette kommer feilregningen av de to etterslepene. Disse feilene beløper seg til ca 850 millioner kroner. Dette betyr med andre ord at hvis pensjonistene fra 2000 til 2003 skal ha samme utvikling som de nye retningslinjene forutsetter, må pensjonen i 2003 økes med ca 1,8 milliarder kroner på årsbasis utover Regjeringens forslag.
Protokolltilførsel fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon:
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) kan ikke akseptere Regjeringens tilbud til regulering av G idet vi mener forventet lønnsvekst for alle grupper (lønnstakere i alt) kommende år skal legges til grunn, slik det fremkommer i forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2003 (St.meld. nr. 2 (2002-2003)). FFO fastholder derfor at Regjeringens anslag for lønnsveksten på 4,5 % skal legges til grunn for reguleringen.
For øvrig slutter FFO seg til LO og Norsk Pensjonistforbunds protokolltilførsel.
Oslo, 29. mai 2003
Norsk Pensjonistforbund | Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon |
Landsorganisasjonen i Norge | Arbeids- og administrasjonsdepartementet |