2 Drøftingane med organisasjonane om regulering av grunnbeløpet

Staten har i drøftingane med Norsk Pensjonistforbund, Landsorganisasjonen i Noreg og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon teke utgangspunkt i retningslinjene for regulering av pensjonistane sine inntekter som Stortinget vedtok 28. mai 2003, jf. Innst.S. nr. 223 (2002-2003):

«Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlege tilhøve, og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. Til grunn for reguleringa skal liggje venta inntektsutvikling for lønnstakarar i alt i reguleringsåret etter justering av grunnbeløpet for avvik mellom venta og reell lønnsauke siste år.

Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for lønnstakarar i alt. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er basert på og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar siste år og i dei seinare åra. Oversikt over utviklinga for yrkesaktive i alt baserast på materiale om lønnsutviklinga frå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»

Regjeringa meiner det her er tre forhold som er sentrale. Det eine er å sikre ein inntektsvekst minst på linje med lønstakarane, det andre er omsynet til det inntektspolitiske opplegget og det tredje er at den lønsveksten som veksten i G skal samanliknast med, skal korrigerast for særlege høve.

Regjeringa har lagt til grunn at det skal gis ein etterslepskompensasjon på 0,6 prosent for 2001 slik Stortinget har vedteke at det skal reknast.

Regjeringa sitt framlegg til etterregulering byggjer på Stortinget sine føresetnader om at 0,6 prosent skal koste 572 mill kroner. Det tyder at tillegget skal reknast av gjennomsnittsnivået for grunnbeløpet i 2002 og ha verknad frå 1. mai 2003. Etterslepstillegget frå 2001 gir ein viss overkompensasjon. Dette heng saman med, slik regjeringa tolkar stortingsfleirtalet, at lønsveksten skal korrigerast for dei tillegg som vart gitt i samanheng med «lærarpakkene». Dette er ikkje gjort i organisasjonane sine berekningar som Stortinget har lagt til grunn for si talfesting av etterslepet. Slik sett skulle etterslepet frå 2001 vore 0,2 prosentpoeng lågare.

For 2002 er lønsveksten berekna til 5,7 prosent for lønstakarar i alt. Korrigert for lærarpakka vert lønsveksten om lag 5,5 prosent. I 2002 vart det lagt til grunn ein venta lønsvekst på 5 prosent, noko som gir eit berekna etterslep på 0,5 prosent.

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 er venta lønsvekst for lønstakarar i alt sett til om lag 41/2 prosent. Justert for etterverknaden av lærarpakka gir det ein lønsvekst på om lag 4,4 prosent. Regjeringa legg til grunn at 0,6 prosent og 0,5 prosent kompensasjon for etterslep i G-veksten skal haldast utanfor i samanlikninga med lønsveksten frå 2002 til 2003. Det kan da, når det gjeld venta lønsvekst, òg vera rimeleg å halde kompensasjon for etterslep som lønstakarar har fått, utanom. Ein del av overhenget til 2003 for grupper av lønstakarar, til dømes helsepersonell og grupper i kommunesektoren, har samanheng med avtala tillegg i 2002 som var sikta inn mot å ta att etterslep. Samla sett legg regjeringa til grunn at det kan være rimeleg å nytte 4,2 prosent som anslag på lønsvekst frå 2002 til 2003 når lønsveksten skal korrigerast for særlege høve. Når ein seinare skal rekne ut eventuelt etterslep, må likevel samla lønsvekst leggast til grunn.

Det inntektspolitiske samarbeidet har som mål å medverke til at lønsveksten i Noreg kjem meir på linje med lønsveksten i andre land. For å få til det la partane i arbeidslivet til grunn at det var lønsveksten i den konkurranseutsette sektoren som skulle leggje føring for dei andre områda. Regjeringa har derfor i tilbodet til pensjonistane lagt til grunn om lag same opplegg som er brukt i statsoppgjeret, dvs at inntektsveksten i første omgang blir knytt opp mot konkurranseutsett sektor. I tillegg er det i tilbodet lagt inn ein garantiføresegn som skal ha verknad frå 1. januar 2004. Den sikrar eit tillegg som motsvarar forskjellen mellom veksten i G og den observerte lønsveksten i konkurranseutsett sektor.

Under følgjer staten sitt tilbod og organisasjonane sine krav i trygdedrøftingane 2003.

Staten sitt tilbod:

1. Til grunn for tilbudet ligger:

   1. Retningslinjene for regulering av G vedtatt av Stortinget 28.05.03.

   2. Stortingets forutsetning om at etterslep fram til 2001 skal kompenseres med en økning av G med 0,6 % svarende til en kostnad på 572 mill kr i 2003. Dette innebærer en økning av G med kr. 319 fra 1. mai 2003 (0,6 % regnet av gjennomsnittlig G for 2002).

2. Det gis kompensasjon for etterslepet fra perioden 2001 til 2002. Etterslepet beregnes som differansen mellom reell lønnsvekst i alt fra 2001 til 2002 (TBUs beregning er 5,7 %) og venta lønnsvekst ved G-reguleringen i 2002 (5,0 %). Med henvisning til retningslinjene hvor det heter « . . . minst på linje med utviklinga for yrkesaktive, korrigert for særlige tilhøve og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for det inntektspolitiske opplegget elles..», legges det til grunn at lønnsveksten i alt skal korrigeres for tillegg i lønnsoppgjørene for lærerne som referer seg til lærerpakken og som anslås til å bety om lag 0,2 % på årslønnsveksten fra 2001 til 2002 for lønnstakere i alt. Dette gir en regulering av G på 0,5 % eller 266 kroner fra 1. mai 2003 regnet av gjennomsnittlig G for 2002.

3. Det inntektspolitiske opplegget for 2003, som partene i arbeidslivet og regjeringen er enige om, forutsetter at det er lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor som skal legges til grunn i de øvrige oppgjørene. Anslaget for lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor er satt til om lag 4 %. Det svarer til anslaget for lønnsveksten for arbeidere i industrien i LO/NHO-området og er lagt til grunn for bl.a. lønnsoppgjøret i staten. Med henvisning til de vedtatte retningslinjene for G-regulering (jfr pkt 2) gis det et tillegg i G fra 1. mai 2003 som korrigert for overheng på 1,76 % gir en vekst fra 2002 til 2003 på 4 %. Det motsvarer et tillegg på kr. 1789 fra 1. mai 2003.

4. Det avtales en reguleringsklausul som følger:

   1. Med utgangspunkt i oppdateringsrapporten til TBUs rapport nr 1 for 2004 om lønnsveksten for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor fra 2002 til 2003. Det gis et tillegg i G fra 1. januar 2004 som motsvarer forskjellen mellom anslaget for lønnsveksten og veksten i G fra 2002 til 2003. Det innkalles til møte om reguleringen mellom pensjonistenes organisasjoner og staten så snart TBUs rapport foreligger.

   2. Det inntektspolitiske opplegget for 2003 forutsetter at konkurranseutsatt sektor skal legge grunnlag for lønnsveksten i de øvrige områdene. Dersom det viser seg at lønnsveksten i alt avviker fra lønnsveksten i konkurranseutsatt sektor vil det tas hensyn til dette ved den ordinære reguleringen av G pr 1. mai 2004 i tråd med retningslinjenes bestemmelser om en inntektsutvikling minst på linje med lønnstakere i alt.

Samlet tillegg pr 1. mai 2003 blir etter dette kroner 2374. Veksten fra 2002 til 2003 blir på 4,73 %.»

Organisasjonane sitt krav:

«Organisasjonene har i sine krav lagt til grunn Stortingets forutsetninger i B. Innst.S. nr. 11 (1999-2000) om at en skal ta hensyn til både den forventede og historiske lønnsutvikling i forbindelse med fastsetting av grunnbeløpet.

Videre har organisasjonene lagt til grunn de vedtak som Stortinget har fattet i 2002 som vi vil komme tilbake til.

1. RETNINGSLINJENE FOR TRYGDEOPPGJØRET

Ved behandlingen av Innst.S. Nr. 272 (2001-2002) fra Sosialkomiteen om trygdeoppgjøret for 2002 gjorde Stortinget følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret 2003.»

Organisasjonene sendte et forslag om nye retningslinjer til Regjeringen v/Statsminister Kjell Magne Bondevik den 14. august 2002.

I svar fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet den 30. september f.å. uttalte departementet:

«Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i samråd med Finansdepartementet og Sosialdepartementet legge saken frem for Stortinget tidlig i 2003. Norsk Pensjonistforbund vil sammen med de andre berørte organisasjonene bli tatt med på råd i arbeidet med saken, slik at organisasjonenes syn blir gjort kjent for Stortinget. Hvordan dette mest praktisk kan skje, vil vi komme tilbake til.»

I St.meld. nr. 32. (2002-2003) godkjent i statsråd 30. april 2003, kommer regjeringen med en begrunnelse til at de ikke har villet fremme forslaget til nye retningslinjer for Stortinget som Stortinget har bedt om.

Organisasjonene må bare beklage at Regjeringen ikke har fremmet forslag til nye retningslinjer som forutsatt, da de argumenter som brukes i St. meld. nr. 32 er godt kjent av både Stortinget og organisasjonene.

2. ETTERSLEP/UNDERREGULERING FRA PENSJONISTOPPGJØRET 2002.

Organisasjonene viser til behandlingen av B. Innst. S. nr. 11 (2002-2003) 11. desember 2002 hvor Stortinget gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.»

Organisasjonene viser til protokollen fra det engere utvalg av 12. april 2002 hvor det fremkommer at årslønnsveksten for alle grupper fra 2000 til 2001 var 4.8 prosent for lønnstakere i alt.

I protokollen fremkommer det videre at partene hadde lagt til grunn en beregnet lønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper å bli på 4 prosent, slik at underreguleringen av grunnbeløpet fra 2000 til 2001 ble på 0.8 prosent.

Ved trygdeoppgjøret 2002 ble det gitt et tillegg på 5.2 prosent, med en beregnet årslønnsvekst for alle grupper til å bli på 5 prosent, slik at det faktiske etterslep for 2000 til 2001 ble på 0,6 prosent.

3. ORGANISASJONENS KRAV TIL TRYGDEOPPGJØRET 2003.

Organisasjonene viser til behandlingen av B. Innst.S. nr. 11 (2002-2003) 11. desember 2002 hvor Stortinget gjorde følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive.»

A. årslønnsveksten fra 2001 til 2002.

Regjeringen har denne gang ikke innkalt det engere utvalg for drøfting av årslønnsveksten fra 2001 til 2002.

Ut fra dette viser vi til tall fra det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Det tekniske beregningsutvalg har beregnet årslønnsveksten fra 2001 til 2002 til å bli 5.7 prosent.

Ved trygdeoppgjøret 2002 ble den beregnede årslønnsvekst å bli på 5 prosent.

Ut fra dette fremkommer det et etterslep fra 2001 til 2002 på 0.7 prosent.

B. Beregnet årslønnsvekst fra 2002 til 2003

Lønnsoppgjørene for 2003 er enda ikke ferdige, men organisasjonene viser til St.melding nr. 1 (2002-2003) hvor Regjeringen anslår årslønnsveksten for alle grupper fra 2002 til 2003 til 5%.

C. Organisasjonenes samlede krav.

Protokollane frå møta i det engere utvalet 24. mai og frå drøftingane 27., 28. og 29. mai 2003 følgjer som vedlegg til proposisjonen.

Frå regjeringa vart det lagt stor vekt på at ein i årets trygdeoppgjer skulle kome fram til ein avtale med pensjonistane sine organisasjonar. Det var håp om at dette skulle vore mogleg når Stortinget gjennom dei nye retningslinjene hadde lagt grunnlag for at organisasjonane kunne vere trygge for parallelliteten med lønstakarane.

Drøftingane med organisasjonane har likevel vore vanskelege. Avstanden var stor, og som det går fram av kravet, la organisasjonane til grunn ein inntektsvekst for 2003 på 5 prosent Organisasjonane slutta seg til berekningane av etterslepet når det gjaldt tala på 0,6 prosent og 0,5 prosent. Dette er presisert i protokollen frå drøftingane, men og at ein ikkje kom fram til semje om kva kostnadsramma for tillegget skulle være. Når det gjaldt tillegget for 2003, nådde ein ikkje fram

Framlegget tyder at grunnbeløpet i folketrygda vert auka med kroner 2 374 frå kroner 54 170 til kroner 56 544. Dette gir ei auke i gjennomsnittleg grunnbeløp frå 2002 til 2003 på 4,73 prosent. Pensjonen for dei einslege minstepensjonistane vil auke med kroner 4 260 per år til kroner 101 400 pr år. For eit minstepensjonistektepar aukar pensjonen med kroner 12 984 pr år til kroner 180 192 pr år. Utrekninga tek også omsyn til at grunnpensjonen for ektepar auka frå 0,75 G til 0,8 G frå 1. mai 2003.

Gjennom auken i grunnpensjon for ektepar og sambuande, har Stortinget allereie vedteke ei inntektsauke for pensjonistane. Den er kostnadsrekna til om lag 960 mill. kroner på årsbasis og slår ut med knapt 0,5 prosent i inntektsvekst frå 2002 til 2003. Dette er rett nok ikkje eit tillegg som alle får, men når det til dømes gis tillegg til lågtlønte i lønsoppgjera så får heller ikkje alle det, men det vert rekna inn i den samla ramma for oppgjera. Det er likevel ikkje regjeringa si meining at dette tillegget skal reknast inn i ramma for årets trygdeoppgjer, men det høyrer med når ein vurderer regjeringa sitt framlegg. Endringa vil føre til at inntektsveksten for pensjonistane i år vert om lag 5,2 prosent før eventuell etterregulering frå 1. januar og 1. mai neste år. Utviklinga i pensjonistane si inntekt som gruppe er vist i tabell 4.1.

Regjeringa meiner at tilbodet organisasjonane fekk var eit godt tilbod. Tilbodet gir ein inntektsvekst på linje med det som er anslaget for konkurranseutsett sektor og som det er semje om at alle oppgjer for lønstakarane skal sikte mot. Den særlege reguleringsklausulen sikrar at dei ikkje må vente til 1. mai 2004 dersom føresetnadene ikkje slår til. Slik vert det tatt omsyn både til formuleringane «.. minst på linje med ..» og «.. i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles» i retningslinjene. Boks 4.1 syner korleis endringar i G og grunnpensjon for ektefellar og sambuande har påverka inntektsutviklinga til pensjonistar jamført med lønstakarar i alt.