2 Endrede økonomiske forutsetninger i Bergensprogrammet

2.1 Reduksjoner på inntektssiden

I St.prp. nr. 76 (2001-2002) var det lagt til grunn en årlig nettoinntekt fra bomringen på om lag 250 mill. kr, eller om lag 2 500 mill. kr i hele bompengeperioden (omregnet til 2005-prisnivå).

Inntektene i 2002-2004 har blitt vesentlig lavere enn forutsatt som følge av forsinket innføring av AutoPASS og høyere rabattbruk enn forventet. Inntektssvikten disse tre årene er på til sammen om lag 230 mill. kr. Dersom man legger til grunn en årlig nettoinntekt fra bomringen på om lag 200 mill. kr i resten av den forutsatte innkrevingsperioden, vil dette gi en inntektssvikt på til sammen om lag 350 mill. kr. Samlet vil dette gi en inntektssvikt på om lag 580 mill. kr i hele bompengeperioden 2002-2011.

I tillegg er det i perioden 2002-2005 stilt til disposisjon om lag 200 mill. kr fra tidligere bompengeinnkreving i Bergen.

I St.prp. nr. 76 (2001-2002) er det forutsatt at de statlige bevilgningene til Bergensprogrammet skal utgjøre 50 pst. av den fylkesfordelte rammen til Hordaland, anslått til 1 540 mill. kr i perioden 2002-2011. Behandlingen av St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015 innebærer at det må legges til grunn en noe lavere fylkesfordelt ramme til Hordaland. Med forutsetningen om at 50 pst. av den fylkesfordelte rammen til Hordaland skal gå til Bergensprogrammet, vil den samlede statlige rammen bli på om lag 1 340 mill. kr i perioden 2002-2011, eller om lag 200 mill. kr lavere enn opprinnelig forutsatt.

I St.prp. nr. 76 (2001-2002) var det lagt til grunn 164 mill. kr i fylkeskommunale midler til Bergensprogrammet i tiårsperioden. Gjennom behandlingen av fylkesvegplanen for perioden 2002-2011 er fylkeskommunens bidrag redusert til 115 mill. kr.

2.2 Økninger på kostnadssiden

Kostnadssiden i Bergensprogrammet har økt betydelig. Dette skyldes at kostnadsoverslagene for noen av de største prosjektene i Bergensprogrammet har økt. I tillegg har noen gjennomførte prosjekter hatt vesentlige kostnadsoverskridelser, blant annet byggingen av kollektivfelt langs Flyplassvegen. I forbindelse med byggingen av Bybanen er det dessuten nødvendig å gjennomføre noen tiltak på tilgrensende vegnett som opprinnelig ikke var prioritert innenfor Bergensprogrammet. Den samlede kostnadsøkningen er anslått til i størrelsesorden 900 mill. kr.

2.3 Krav om parallell utbygging av Ringveg vest og Bybanen

I St.prp. nr. 76 (2001-2002) ble det lagt til grunn at prosjektene Ringveg vest og Bybanen kunne starte opp i 2005. I forbindelse med behandlingen av Bergensprogrammet uttalte flertallet i samferdselskomiteen følgende, jf. Innst. S. nr. 45 (2002-2003):

«Flertallet vil peke på fordelene av parallellitet i utbygging og ferdigstilling av kollektivprosjekt og vegprosjekt. En rask planavklaring er viktig for å oppnå en slik parallellitet. Det avgjørende må likevel være å oppnå mest mulig rasjonell fremdrift og raskest mulig ferdigstilling av prosjektene.»

Bergen kommune går inn for at prosjektene Ringveg vest og Bybanen skal bygges ut parallelt. Forutsetningen om parallell utbygging av Ringveg vest og Bybanen innebærer at det vil være nødvendig å finansiere utbyggingen gjennom låneopptak som nedbetales med bompenger. Størrelsen på låneopptakene, og dermed også finansieringskostnadene, er avhengig av framdrifts- og forbruksplan for de to prosjektene. Den konkrete fremdriften i prosjektene vurderes nærmere også ut fra en optimal økonomisk løsning.