6 Forslag til revidert finansierings- og investeringsplan
Tabell 6.1 Revidert finansieringsplan. Mill. 2005-kr
St.prp. nr. 76 | Revidert forslag | ||||
2002-11 | 2002-05 | 2006-09 | 2010-15 | Sum | |
Statlige midler øvrige riksveger | 1 540 | 390 | 690 | 680 | 1 760 |
Statlige midler til stamveger | 400 | 200 | 130 | 0 | 330 |
Bompenger | 2 490 | 620 | 2 390 | -30 | 2 980 |
Fylkeskommunale midler | 160 | 30 | 60 | 30 | 120 |
Kommunale midler | 110 | 40 | 40 | 30 | 110 |
Sum | 4 700 | 1 280 | 3 310 | 710 | 5 300 |
Tabell 6.1 viser forslag til revidert finansieringsplan for Bergensprogrammet, sammenlignet med finansieringsplanen i St.prp. nr. 76 (2001-2002). For perioden 2002-2005 er regnskapstall og vedtatte budsjetter lagt til grunn. I tillegg er det stilt til disposisjon 200 mill. kr fra tidligere bompengeinnkreving i Bergen som er disponert til tiltak i perioden 2002-2005.
Tabell 6.2 Revidert investeringsplan. Mill. 2005-kr
St.prp. nr. 76 | Revidert forslag | ||||
2002-11 | 2002-05 | 2006-09 | 2010-15 | Sum | |
Vegtiltak øvrige riksveger | 1 320 | 300 | 1 130 | 40 | 1 470 |
Vegtiltak stamveger | 400 | 200 | 130 | 0 | 330 |
Kollektivtrafikktiltak | 1 390 | 280 | 1 710 | 0 | 1990 |
GS, TS, miljø, planlegging, bomstasjoner | 890 | 420 | 270 | 240 | 930 |
Tiltak i Bergen sentrum | 700 | 80 | 70 | 430 | 580 |
Sum | 4 700 | 1 280 | 3 310 | 710 | 5 300 |
For perioden 2006-2015 er det lagt til grunn statlige midler som forutsatt i Statens vegvesens forslag til handlingsprogram for øvrige riksveger.
Vestlandsrådet har i møte 4. mars 2005 sluttet seg til den foreslåtte fordelingen av investeringsrammen til øvrige riksveger Hordaland. Hordaland fylkeskommune har i møte i fylkestinget 4. mai 2005 stilt seg bak Vestlandsrådets vedtak, men tar forbehold om at fordelingen må behandles på nytt dersom de årlige bevilgningene blir redusert i perioden. Opplegget innebærer at om lag 50 pst. av investeringsrammen til øvrige riksveger i perioden 2002-2015 vil gå til prosjekter og tiltak i Bergen.
Det er ikke lagt til grunn kommunale eller fylkeskommunale bidrag etter 2011, da det ikke er fattet vedtak om slike tilskudd.
Tabell 6.2 viser revidert forslag til fordeling av investeringsrammen på de ulike satsingsområdene i Bergensprogrammet, sammenlignet med finansieringsplanen i St.prp. nr. 76 (2001-2002).
I det reviderte forslaget til finansierings- og investeringsplan er det lagt til grunn at bompengeselskapet vil ta opp lån for å kunne finansiere en parallell utbygging av Bybanen og Ringveg vest. På denne bakgrunn er det foretatt grove vurderinger av renteutgifter i hele perioden 2002-2015. Dersom den framdriftsplanen som er lagt til grunn for Ringveg vest og/eller Bybanen skulle vise seg å være for optimistisk, vil behovet for lånefinansiering reduseres, og renteutgiftene vil følgelig bli lavere. Dette kan gi rom for å gjennomføre flere mindre investeringstiltak enn det som foreløpig er lagt til grunn.
Bompengepakker er i sin natur mer fleksible enn bompengeinnkreving til enkeltprosjekter. Hvis kostnadsoverslaget på noen av enkeltprosjektene øker, kan dette innebære at andre prosjekter ikke blir bygd. Hvis prosjektene blir rimeligere enn beregnet, vil det bli plass til flere tiltak i pakken. Alle kostnadsøkninger forutsettes løst innenfor den reviderte rammen for Bergensprogrammet.
Den reviderte finansierings- og investeringsplanen legger opp til en parallell utbygging av prosjektene Ringveg vest og Bybanen. Samferdselsdepartementet forutsetter også at anleggene drives rasjonelt. De årlige bevilgningene vil komme i det enkelte års statsbudsjett.
Begge prosjektene er store og kostnadskrevende, og kostnadsoverskridelser på disse prosjektene vil kunne få store konsekvenser for prioriteringen av de mindre prosjektene i pakken. Det er derfor en forutsetning at det ikke startes opp nye prosjekter i Bergensprogrammet ut over Bybanen og Ringveg vest før utbyggingen av disse er kommet så langt at man har full oversikt på kostnadsutviklingen i prosjektene og inntektsutviklingen fra bompengeinnkrevingen. Tidspunkt for anleggsstart på det tredje store prosjektet, Skansentunnelen, må vurderes i lys av disse forhold.