7 Samferdselsdepartementets vurdering

Generelt vil befolkningsøkning og økonomisk vekst kunne gi en betydelig trafikkvekst i byområdene framover, og det er store utfordringer knyttet til å kombinere god byutvikling med et godt tilpasset transportsystem. Høy kvalitet på kollektivtilbudet er en av Regjeringens hovedmålsettinger i denne sammenheng. Regjeringen ser det derfor som avgjørende at de ulike transportmidlene ses i sammenheng for å sikre god trafikkavvikling og helhetlige og miljøvennlige transportløsninger i byområdene.

Gjennom Bergensprogrammet slik det er presentert i denne proposisjonen går Regjeringen inn for et helhetlig og kapasitetssterkt transportsystem, med tilrettelegging for langsiktig satsing på økte andeler kollektivtransport.

Et av målene i Bergensprogrammet er å utbedre flaskehalser i vegsystemet og realisere gjenstående ledd i ringvegsystemet vest og øst. Ringveg vest vil være en sentral del av en slik ytre ringveg. Vegen vil avløse dagens tofelts veg som har til dels lav standard og store avviklingsproblemer. I tillegg til at prosjektet vil gi en fremkommelighetsgevinst, vil det også realisere en miljøgevinst ved at trafikk fjernes fra dagens lokalvegnett. Dette vil bedre forholdene knyttet til støy, luftforurensing samt bar­riereeffekten biltrafikk skaper i lokalsamfunnet.

Samferdselsdepartementet ser Bybanen som et viktig kollektiv- og byutviklingsprosjekt for Bergen. Bybanen vil gi en kapasitetssterk kollektivtrase for å fange opp behovet for større transportkapasitet i Bergen sør etter 2015, og gir mulighet til videre utbygging av et banenett som kan gi økt kollektivkapasitet og redusert press på vegnettet også i andre deler av byen. Uten en sterk kollektivsatsing og overgang fra bil til kollektiv vil den sterke forventede veksten i biltrafikken i Bergen føre til kraftige køvirkninger. Forslaget i nytt Bergensprogram utgjør etter Samferdselsdepartementets syn en framtidsrettet satsing for å få til et helhetlig transportsystem i Bergen.

Statens vegvesen og TØI har gjennom sine utredninger konkludert med at det ikke kan dokumenteres at Bybanen oppfyller kravene for alternativ bruk av riksvegmidler. Samferdselsdepartementet deler ikke denne oppfatningen. En aktiv kollektivsatsing, inkludert Bybanen er nødvendig for å etablere gode kollektivalternativer til biltrafikken. Det er først når et kapasitetssterkt kollektivsystem er etablert, at det ligger til rette for en mer restriktiv bilpolitikk, slik at trafikkveksten etter 2015 i større grad kan betjenes med kollektive transportmidler, og store kødannelser på vegsystemet i Bergen kan unngås. Kollektivsatsing inkludert Bybanen, kombinert med nødvendige vegutbedringer, bl.a. Ringveg vest, vil etter Samferdselsdepartementets oppfatning samlet sett gi et bedre transporttilbud enn vegutbygging alene kan gi, og dermed at behovet for framtidige veginvesteringer kan reduseres.

Samferdselsdepartementet går derfor inn for at midler til bygging av Bybanen dekkes av rammen til øvrig riksvegnett i Hordaland, dvs. gjennom ordninger med alternativ bruk av riksvegmidler. Bygging av både Ringveg vest og Bybanen har vært en forutsetning for lokalpolitisk enighet om Bergensprogrammet, og departementet mener det er av stor betydning for Bergen å få gjennomført dette programmet.

Samferdselsdepartementet legger til grunn parallellitet i utbyggingen av Ringveg vest og By­banen, gjennom at det gis klarsignal til oppstart av begge prosjektene. Hensynet til en optimal ­økonomisk løsning, plan­avklaring og rasjonell anleggsdrift må styre fremdriften av det enkelte anlegg, inkludert tidspunkt for anleggsstart. Den konkrete fremdriften i prosjektene vurderes nærmere i lys av dette.

Samferdselsdepartementet legger videre til grunn at Bergen kommune som byggherre hurtig etablerer en prosjektorganisasjon og driftsorganisasjon med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å gjennomføre et prosjekt av Bybanens størrelse og kompleksitet. Denne organisasjonen må være etablert i god tid før utbyggingen igangsettes.

Når det gjelder drift av Bybanen, vil departementet understreke at Bergen utvetydig har tatt på seg driftsansvaret for banen. Driftsansvaret omfatter både infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, som alle er et lokalt ansvar. Driftsansvaret innbefatter også et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Kommunen påtar seg driftsansvaret innenfor Bergen kommunes samlede økonomiske ramme, inkludert overføringene fra staten til enhver tid. Disse avklaringene fra Bergen har vært avgjørende for at Samferdselsdepartementet nå kan fremme saken om Bergensprogrammet, inkludert Bybanen, for Stortinget.

Som en oppfølging av forsøket med alternativ forvaltningsorganisering av transportsystemet i Bergen, vil Samferdselsdepartementet vurdere å overføre alt ansvar for kollektivtransport i Bergen til Bergen kommune som en permanent ordning. En slik løsning vil innebære at kommunen vil være ansvarlig for å fordele midler mellom ulike kollektivtilbud. Med utgangspunkt i at Bergen kan bli ansvarlig forvaltningsorgan for kollektivtransporten i Bergen, vil kommunen naturlig også ha ansvaret for driften av Bybanen.