3 Høringsforslaget og høringsmerknader

Dette kapittelet omfatter Miljøverndepartementets høringsforslag av juni 2001, høringsuttalelsene til forslaget og departementets merknader til høringsuttalelsene.

Kapittel 3.1 gir en oversikt over høringsforslaget og refererer hovedsynspunktene fra sentrale institusjoner og organisasjoner.

Kapittel 3.2-3.5 omhandler de enkelte hovedelementene i høringsforslaget og uttalelser knyttet til disse.

Kapittel 3.6 gir en kortfattet fylkesvis beskrivelse av de vassdrag og fjordområder som inngikk i høringsforslaget og refererer uttalelser fra regionale etater, kommuner og andre lokale instanser.

Kapittel 3.7 omhandler de økonomiske og administrative konsekvensene av høringsforslaget og uttalelser knyttet til disse.

Alle høringsuttalelsene foreligger som utrykt vedlegg.

3.1 Hovedmerknader fra sentrale høringsinstanser

3.1.1 Hovedtrekk i departementets høringsforslag av juni 2001

I høringsforslaget ble det lagt opp til at ordningen skulle etableres i to runder. I første omgang ble det lagt opp til å opprette 39 nasjonale laksevassdrag og 22 nasjonale laksefjorder. Ytterligere 12 vassdrag og fire nye fjordområder skulle vurderes i runde to. I de nasjonale laksevassdragene skulle det ikke være tillatt med nye tiltak som kunne skade laksen.

Det ble foreslått etablert 22 nasjonale laksefjorder i fordområdene utenfor 34 av de nasjonale laksevassdragene. Størrelsen på den enkelte laksefjorden tilsvarte i stor grad eksisterende midlertidige sikringssoner for laksefisk eller tiltakssonegrenser som er foreslått av et utvalg som evaluerte sikringssoneordningen i 1996. Enkelte fjordområder ble også foreslått utvidet i forhold til disse grensene.

Villaksutvalgets forslag om en stor oppdrettsfri sone i Øst-Finnmark ble foreslått erstattet av nasjonale laksefjorder i Tanafjorden og i fjordsystemet utenfor Neidenelven. 23 midlertidige sikringssoner utenfor vassdrag som ikke ble foreslått som nasjonale laksevassdrag ble foreslått opphevet. Fire midlertidige sikringssoner skulle videreføres inntil ordningen var ferdigstilt.

I laksefjordene ble det lagt opp til to ulike forvaltningsregimer: forbudssoner og restriksjonssoner. I forbudssonene skulle matfiskoppdrett av laksefisk ikke være tillatt og eksisterende virksomhet flyttes ut innen fem år. I restriksjonssonene skulle det ikke etableres ytterligere matfiskanlegg for laksefisk, og eksisterende oppdrettsvirksomhet skulle pålegges enkelte driftsrestriksjoner.

Ti av de nasjonale laksefjordene ble foreslått etablert som forbudssoner. Fem matfiskkonsesjoner samt fire FoU-konsesjoner ble berørt av forslaget. Det ble lagt opp til at utflytting som hovedregel skulle skje på frivillig grunnlag og også åpnet for en viss kompensasjon for flyttekostnadene.

Settefiskanlegg i andre vassdrag i fjordsystemet og oppdrett med marine arter og skjell ble foreslått tillatt, men med strengere regler for helsekontroll, etablering og drift.

De nasjonale laksevassdragene og laksefjordene ble foreslått opprettet av Stortinget ved plenarvedtak og skulle deretter forankres i lakse- og innlandsfiskloven, vannressursloven og oppdrettslovgivningen.

Ytterligere nasjonale laksevassdrag ble foreslått avklart i forbindelse med omleggingen av Samlet plan for vassdrag og suppleringen av Verneplan for vassdrag. Minst 12 vassdrag og fire tilhørende fjordområder skulle vurderes i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen.

Det ble lagt opp til at de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skulle være permanente, men presisert at ny kunnskap og ny teknologi kunne føre til senere justeringer i omfang og restriksjonsnivå.

3.1.2 Hovedsynspunkter fra sentrale etater og organisasjoner

Direktoratet for naturforvaltning (DN) stiller seg kritisk til forslaget og mener at det innebærer en klar svekkelse både i forhold til Villaksutvalgets forslag og i forhold til ordningen med midlertidige sikringssoner. Direktoratet anslår at høringsforslaget innebærer en reduksjon på ca 30 % i antall løpekilometer fjord/kyststrekning i forhold til dagens midlertidige sikringssoner og en reduksjon på 40 % løpekilometer fjord/kyststrekning i forhold til evalueringsutvalgets forslag.

DN mener ny kunnskap viser at behovet for nasjonale laksefjorder og sikring av laksens vandringsområder er enda viktigere nå enn da Villaksutvalget la fram sin utredning i 1999. I den forbindelse vises det til en rapport hvor villaksens situasjon i Hordaland og Sogn og Fjordane er beskrevet som kritisk. Rapporten konkluderer med at unaturlig høye påslag av lakselus og påvirkninger fra rømt oppdrettslaks sannsynligvis er en av hovedårsakene til tilbakegangen i mange bestander i disse fylkene de siste årene. DN mener i lys av dette at det er behov for mer omfattende tiltak i forhold til oppdrett enn det Villaksutvalget foreslo.

Direktoratet mener at alle nasjonale laksefjorder må være fri for lakseoppdrett. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre, må det innføres restriksjoner og konkrete driftsvilkår som gir bestandene i disse områdene særskilt beskyttelse. Området øst for Kinnarodden i Finnmark bør etableres som nasjonal laksefjord, alternativt kan det åpnes for begrenset etablering av lakseoppdrett i avgrensede områder i denne regionen. DN mener at Nordland er svært underrepresentert i høringsforslaget og at dette bidrar til en dårlig geografisk fordeling av de nasjonale laksevassdragene. I den forbindelse foreslår DN at Saltdalselva, Beiarelva og Ranaelva opprettes som nasjonale laksevassdrag og at det etableres nasjonale laksefjorder i tilknytning til disse vassdragene. Direktoratet mener videre at forslaget til nasjonale laksefjorder i Hordaland og Sogn og Fjordane er utilstrekkelig.

Fiskeridirektoratet støtter i hovedsak innføring av nasjonale laksefjorder som erstatning for det nåværende regimet med midlertidige sikringssoner. Direktoratet mener likevel at det bør avsettes midler til overvåking og effektstudier slik at ordningen kan evalueres etter henholdsvis fem, ti og 15 år. Dersom ordningen ikke viser seg å ha den tilsiktede effekten bør den vurderes opphevet til fordel for andre og mer hensiktsmessige tiltak for villaksen. Direktoratet finner det også rimelig at staten dekker omkostningene for oppdrettere som må flytte som følge av ordningen.

Statens dyrehelsetilsyn (SDT) støtter hovedprinsippet om etablering av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men mener det er grunn til å stille spørsmål ved om forslaget totalt sett vil gi villaksen bedre beskyttelse enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner. I den forbindelse vises det spesielt til forslaget om oppheving av midlertidige sikringssoner utenfor de laksevassdragene som ikke inngår i ordningen. SDT mener også at det er inkonsekvent å innføre en ordning som skal styrke vernet av de viktigste laksebestandene uten at de største og viktigste bestandene i Finnmark gis noe vesentlig bedre vern enn de har i dag.

SDT påpeker at sykdomsfaglige hensyn gir grunn til å tro at effekten av å flytte noen få matfiskanlegg vil være minimal, og at generelle tiltak vil være av langt større betydning for en effektiv beskyttelse av laksbestandene. SDT mener også at det ikke bør åpnes for nye oppdrettsanlegg med marin fisk innenfor forbudssoner før man har mer erfaring og kunnskap om effekter av denne type oppdrett.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser til at syv av de 39 vassdragene som er aktuelle i denne omgang har prosjekter i Samlet plan for vassdrag. Av disse er det først og fremst Numedalslågen som har et nyttbart potensiale som kan sies å være av regional eller nasjonal betydning. NVE legger også vekt på at de nasjonale laksevassdragene må forankres i vannressursloven på lik linje med vassdragene i Verneplan for vassdrag.

Statens forurensningstilsyn savner en kort redegjørelse for forslaget sett i forhold til forurensningsloven og EUs rammedirektiv for vann.

Norges geologiske undersøkelser slutter seg til de vurderinger som foreslås lagt til grunn ved grusuttak.

Sametinget er enig i at det opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder slik det legges opp til i høringsnotatet, og viser i den forbindelse til villaksens store betydning for bosetting og kultur i de sentrale samiske områdene. Sametinget og lokale myndigheter må trekkes inn ved utforming av regelverk for de enkelte vassdrag slik at tradisjonell bruk sikres. Oppdrett av laks i forbudssoner bør flyttes ut innen fem år, og i den forbindelse må Tanavassdraget og Tanafjorden gis høyeste prioritet. Ved eventuell flytting av anlegg må staten yte full kompensasjon til eierne samtidig som ny næringsvirksomhet må tilføres berørte lokalsamfunn ved eventuell flytting av anlegg. Sametinget mener også at det ikke bør åpnes for nye laksekonsesjoner i restriksjonssonen utenfor Neiden.

Statens naturforvaltningsråd er uenig i forslaget om å oppheve de midlertidige sikringssonene og mener at både sikrings- og tiltakssoner bør videreføres utenfor vassdrag som ikke omfattes av ordningen. Betydningen av å opprettholde sonene i Hordaland og Sogn og Fjordane fremheves spesielt.

Havforskningsinstituttet (HI) peker på at forslaget om oppheving av 23 midlertidige sikringssoner kombinert med ytterligere vekst i oppdrettsnæringen vil øke presset på laksebestandene i de aktuelle områdene. HI uttaler videre at økt oppdrettsvirksomhet i disse områdene vil føre til sterk svekking av villaksens situasjon, spesielt når det gjelder lakselus. Instituttet er også kritisk til at slakterier og settefiskanlegg tillates i nasjonale laksefjorder.

Fylkesmennene er gjennomgående kritiske til høringsforslaget. Omfanget av og begrunnelsen for kritikken varierer, men flertallet mener at situasjonen for villaksen er forverret etter at Villaksutvalget la frem sin innstilling og knytter dette til økt press fra oppdrettsnæringen. Fylkesmennene mener med få unntak at omfanget av de foreslåtte nasjonale laksefjordene er for lite til å gi villaksen økt beskyttelse i vandringsområdene i fjordene og er også svært kritiske til forslaget om å oppheve de midlertidige sikringssonene. Fylkesmennene har på denne bakgrunn foreslått både utvidelser og justeringer i ordningen, herunder flere nye nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Fylkeskommunene - med unntak av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag - slutter seg i hovedsak til høringsforslaget. De fleste fylkeskommunene er imidlertid opptatt av havbruksnæringens rammebetingelser og er kritiske til omfanget av de nasjonale laksefjordene.

Kommunene kan deles i to hovedgrupper. Kommuner som har interesser i havbruksnæringen går generelt imot opprettelse av nasjonale laksefjorder. Kommuner som har interesser i de ville laksebestandene eller som ikke har interesser i havbruksnæringen er generelt positive til høringsforslaget. Flere kommuner har foreslått nye vassdrag til ordningen.

Norske fiskeoppdretteres forening (NFF, nå FHL Havbruk) er sterkt kritisk til forslaget og mener at det ensidig fokuserer på tiltak mot oppdrettsnæringen. Dette er ikke i samsvar med Villaksutvalgets innstilling, der det fremmes et vidt spekter av tiltak rettet mot alle deler av laksens livssyklus. Foreningen mener derfor at prinsippet om byrdefordeling, som var sentralt i Villaksutvalgets innstilling, er forlatt.

NFF mener at bruk av arealbegrensninger for å redusere trusler mot villaksen har begrenset effekt som følge av laksens vandringsmønster. Det anses også som svært urimelig at en så viktig næring som oppdrettsnæringen pålegges store og dramatiske begrensninger uten at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. I den forbindelse vises det til utredningsinstruksen og de krav som stilles til utredning av økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av et forslag. Foreningen mener at utredningen i høringsforslaget er i strid med denne instruksen, og viser særlig til at konsekvensene for anlegg som foreslås flyttet er betydelig større enn det høringsnotatet har lagt til grunn.

NFF mener videre at det vitenskapelige grunnlaget for tiltaket er svært mangelfullt, og at det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å foreslå innføring av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Foreningen mener derfor at det er uforsvarlig og uansvarlig å etablere nasjonale laksefjorder på et så tynt kunnskapsgrunnlag og på bekostning av havbruksnæringens fremtidige utviklingsmuligheter. NFF er også i mot at ordningen gjøres permanent.

NFF understreker at oppdrettsnæringen vil ta sin del av ansvaret for å sikre de ville laksebestandene. I den forbindelse vil næringen prioritere generelle tiltak mot lakselus og rømning fremfor omfangsrike arealavgrensninger. For å beskytte villaksen i særlig viktig områder vil det etter NFFs mening være tilstrekkelig å utvikle funksjonelle og dynamiske forsiktighetsregler for drift av oppdrettsanlegg.

Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening (FHL) slutter seg til uttalelsen til Norske fiskeoppdretteres forening. FHL mener i tillegg at det foreslåtte tiltaket vil få store negative konsekvenser både for havbruksnæringen og for en samlet norsk fiskerinæring. FHL finner det uakseptabelt at det fremmes forslag om etablering av omfangsrike verneområder uten at det utarbeides konsekvensutredninger for en samlet fiskerinæring.

Norske Sjømatbedrifters Landsforening støtter forslaget om å opprette nasjonale laksevassdrag, men går imot forslaget om å opprette nasjonale laksefjorder. Foreningen mener det er fullt mulig å ha oppdrettsanlegg i fjordsystemene og samtidig sikre at dette ikke påfører villaksen negative effekter. Foreningen mener at man i forbindelse med nasjonale laksevassdrag kan opprettholde dagens ordning med en forbudssone på fem km, og eventuelt etablere en restriksjonssone på ytterligere fem km fra laksevassdragene.

Norges Fiskarlag er sterkt kritisk til sentrale elementer i forslaget og går imot at det opprettes nasjonale laksefjorder. I begrunnelsen er det lagt vekt på at kunnskapsgrunnlaget for tiltaket er mangelfullt, og at primærnæringene på kysten må bære belastningen mens det ikke iverksettes tiltak for å forbedre miljøet i elvene. Fiskarlaget uttrykker bekymring for at en utfasing av oppdrett i de nasjonale laksefjordene vil føre til større konsentrasjon av anlegg i andre områder, og mener dette vil øke mulighetene for arealkonflikter med kystfisket samtidig som det kan føre til større miljøbelastning og økt sykdomsrisiko hos oppdrettsfisk.

Statkraft ser positivt på tiltak som skal bevare og styrke laksbestandene og mener nasjonale laksevassdrag kan bli et godt tiltak. I den forbindelse vises det til at ordningen vil klargjøre hvilke vassdrag som skal behandles særskilt for å ivareta laksebestanden best mulig. Statkraft mener videre at rent vassdragsvern kan skje gjennom eksisterende lovverk, mens vern mot vannkraftutbygging kan skje gjennom Verneplan for vassdrag. På den bakgrunn anser Statkraft at det ikke er nødvendig med en egen vernebestemmelse for nasjonale laksevassdrag. Statkraft ber også om at regelverket knyttet til de nasjonale laksevassdragene ikke utformes slik at det utelukker fornuftig og miljøvennlig utnyttelse av vassdrag for energiproduksjon.

Energibedriftenes landsforening mener at ordningen med nasjonale laksevassdrag bør sees i sammenheng med en eventuell Verneplan V for vassdrag og ny Samlet plan for vassdrag. Foreningen mener det er lite hensiktsmessig å lage en ny verneordning for villaksen, og viser til at myndighetene i dag har flere virkemidler for å verne eller styrke miljøet i vassdrag gjennom supplering av Verneplan for vassdrag og ved bruk av vannressursloven og naturvernloven. Foreningen mener også at vassdragsreguleringer kan gjennomføres på en slik måte at det ikke skader laksen, og viser til at elver som Orkla og Namsen nå har langt større og sikrere produksjon av laks enn før regulering.

Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag (NGSL) mener forslaget innebærer en klart svekket beskyttelse av laksbestandene. Laget mener at åpning av store områder for oppdrett vil innebære at sjølaksefisket nok en gang må bære byrden for andre sektorers virksomhet, og advarer mot å gå bort fra Villaksutvalgets forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Laget viser også til at ny kunnskap tilsier at problemene for villaksen er større i dag enn da Villaksutvalget leverte sin innstilling. Øst-Finnmark må være fritt for lakseoppdrett og alle nasjonale laksefjorder må være oppdrettsfrie. Det bør ikke tillates settefiskanlegg og slakterier i de nasjonale laksefjordene, og de midlertidige sikringssonene og tiltakssonene bør bestå. NGSL mener også at Villaksutvalgets opprinnelige 50 vassdrag bør fremmes samlet.

Norske Lakseelver (NL) mener høringsforslaget innebærer en klart svekket beskyttelse av de norske laksbestandene og viser til at det skapes betydelige næringsinntekter og arbeidsplasser i distriktene med basis i høsting og forvaltning av villaks. I den forbindelse påpeker NL at rettighetshaverne og brukerne har måttet bære betydelige kostnader på grunn av tapsfaktorer som andre sektorinteresser har forårsaket. NL uttrykker også bekymring for at de problemene som oppdrettsnæringen i Hordaland og Sogn og Fjordane påfører villaksen vil spre seg til andre deler av landet.

NL mener at de nasjonale laksefjordene må være frie for alt oppdrett av laksefisk, at hele Øst-Finnmark må være fri for lakseoppdrett, at de midlertidige sikringssonene ikke må oppheves og at Villaksutvalgets opprinnelige 50 lakseelver og Beiarn må opprettes som nasjonale laksevassdrag. Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må følges opp med andre tiltak for bestandene, blant annet strengere regelverk knyttet til rømning og lakselus, styrket bekjempelse av Gyrodactylus salaris og økte midler til forskningsprogrammet for villaks. NL understreker at forvaltningen av de nasjonale laksevassdragene må baseres på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne, og at laksevassdrag som ikke tas inn i ordningen ikke må bli dårligere forvaltet enn tidligere.

Norges Bondelag viser til at de har sluttet seg til Villaksutvalgets innstilling og mener at ny kunnskap tilsier at tiltak som Villaksutvalget mente var minimumsløsninger ikke er tilstrekkelige til å berge villaksen i dag. Bondelaget understreker at de ikke er motstander av oppdrettsnæringen, men forutsetter at næringen bevisst og systematisk tar tak i de problemene den skaper for villaksen. Bondelaget advarer mot å tillate slakterier og oppdrett av laksefisk i de nasjonale laksefjordene og mot å frigi de midlertidige sikringssonene for laksefisk. Bondelaget mener det er uansvarlig å åpne for oppdrett av laksefisk øst for Kinnarodden, og ber om at de 12 vassdragene som nå står på venteliste tas ut av Samlet plan for vassdrag og opprettes som nasjonale laksevassdrag allerede nå. Bondelaget mener også at villaksen i Nordland og på Vestlandet har kommet svært dårlig ut i høringsforslaget.

Norges Skogeierforbund ber om at vassdrag som ikke blir definert som nasjonale laksevassdrag ikke får en dårligere forvaltning enn tidligere. Forvaltningen av de nasjonale laksevassdragene må baseres på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne. Forbundet mener at nødvendige hensyn knyttet til skogsdrift må ivaretas gjennom skogbrukets sertifisering etter Levende Skogs standarder, og går på den bakgrunn imot nye lovhjemler for å ivareta disse hensynene. Det må også være tillatt å bygge minikraftverk i nasjonale laksevassdrag, forutsatt at hensynet til villaksen blir tilstrekkelig ivaretatt. Forbundet støtter prinsippet om å opprette nasjonale laksevassdrag, og forutsetter at det også gjennomføres tiltak for å redusere negative effekter av fiskeoppdrett.

Samarbeidsrådet for naturvernsaker viser til det internasjonale ansvaret Norge har for å ivareta villaksen og mener at høringsforslaget innebærer en reell og betydelig svekkelse av villaksinteressene. Rådet mener at hele Øst-Finnmark må etableres som nasjonal laksefjord og at oppdrett av laksefisk i de nasjonale laksefjordene må være forbudt. Sikrings- og tiltakssonene må opprettholdes inntil de er faglig vurdert og evaluert, og alle vassdragene som er foreslått som nasjonale laksevassdrag må etableres i runde en. Samarbeidsrådet mener videre at det er faglig grunnlag for å supplere listen over nasjonale laksevassdrag med ytterligere vassdrag.

Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) mener at nasjonale laksevassdrag og fjorder bare vil være et godt tiltak dersom det kommer i tillegg til den beskyttelse villaksen har i dag. De 12 vassdragene som står på vent må fremmes i runde en sammen med de 39 vassdragene i høringsforslaget. I tillegg må Saltdalselva, Beiarelva, Bondalselva, Jølstra, Eidfjordvassdraget, Årdalsvassdraget og Espedalsvassdraget tas med i ordningen. NJFF mener også at høringsforslaget åpner for større bruk av skjønn hos sektormyndighetene enn det Villaksutvalget la opp til, og at vernet av villaksen dermed blir svakere. Forbundet er derfor skeptisk til at forvaltningen av nasjonale laksevassdrag legges til kommunene. NJFF mener også at det ikke må være tillatt med merdanlegg og kommersielle oppdrettsklekkerier i nasjonale laksevassdrag.

Forbundet mener at forslaget tar minst hensyn til de områdene hvor villaksen er hardest rammet i dag: Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. NJFF går også i mot at de nasjonale laksefjordene deles inn i forbudssoner og restriksjonssoner, og mener at all oppdrett av laksefisk må forbys i disse fjordene. De midlertidige sikringssonene kan ikke oppheves før de er faglig evaluert.

I tillegg til de nasjonale laksefjordene som ligger inne i høringsforslaget foreslår NJFF at det opprettes nasjonale laksefjorder på kyststrekningen øst for Kinnarodden i Finnmark, i området Malangen, Solbergfjorden - Gisundet og den midlertidige sikringssonen for Tranøybotn, samt i fjordområdene utenfor Vefsna, Saltdalselva, Beiarelva, Roksdalsvassdraget, Vosso, Eidfjordvassdraget, Årdalsvassdraget og Espedalsvassdraget. NJFF forventer også at de laksebestandene som ikke omfattes av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder blir forvaltet på minst like god måte som i dag.

Norsk Villakssenter mener at oppdrettsnæringen har potensiale til å svekke eller utrydde alle norske villaksstammer dersom den fortsetter som nå. Senteret mener det ikke bør tildeles nye oppdrettskonsesjoner øst for Kinnarodden før problemene med lakselus og rømning er løst og ber om at alle de 50 vassdragene som Villaksutvalget foreslo opprettes som nasjonale laksevassdrag i runde en. Det blir påpekt at situasjonen for villaksen på Vestlandet er ytterligere forverret etter at Villaksutvalget la fram sin innstilling og at akutte tiltak for å bekjempe rømning og lakselus må iverksettes snarest for å snu utviklingen.

Norges naturvernforbund (NNV) støtter prinsippet om å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men mener forslaget ikke er omfattende nok til at det vil snu den negative utviklingen for villaksen. Det må derfor åpnes for flere nasjonale laksevassdrag og laksefjorder enn de som nå er på listen. NNV foreslår at de 12 vassdragene som skal vurderes i runde to opprettes som nasjonale laksevassdrag i runde en sammen med Saltdalselva og Beiarelva. Området øst for Kinnarodden i Finnmark bør opprettes som nasjonal laksefjord uten oppdrettsvirksomhet, og forbudssonene i Sognefjorden, Altafjorden og Porsangen bør utvides i samsvar med forslaget fra Villaksutvalget. I områder som er spesielt utsatt for lakselus, som i Hordaland og Sogn og Fjordane, må de midlertidige sikringssonene opprettholdes inntil påvirkningene fra lakselus er nede på et akseptabelt nivå. Dersom de 12 vassdragene som er planlagt fremmet i runde to ikke opprettes som nasjonale laksevassdrag nå, må fjordområdene utenfor disse vassdragene inntil videre skjermes mot nyetablering av lakseoppdrett. Forbundet mener det er for få forbudssoner i høringsforslaget og advarer mot åpning for oppdrett av marine arter i de nasjonale laksefjordene.

Miljøstiftelsen Bellona mener at forslaget representerer et betydelig redusert vern i forhold til Villaksutvalgets anbefaling. Bellona mener det er vanskelig å vurdere helheten i forslaget når 12 vassdrag først skal vurderes etter supplering av Verneplan for vassdrag og omlegging av Samlet plan for vassdrag. Det pekes videre på at det ikke er gitt en begrunnelse for hvorfor Saltdalselva og Bondalselva er tatt ut av ordningen. Bellona mener at oppdrett av laksefisk må unngås i områder med utvandring av villsmolt så lenge man ikke har klart å løse problemet med lakselus. For å bygge opp laksbestandene i de fire Gyrodactylus salaris-infiserte vassdragene som er foreslått som nasjonale laksevassdrag må det innføres restriksjoner på linje med de øvrige nasjonale laksevassdragene. Forslaget om å opprette 22 nasjonale laksefjorder vil i liten grad redusere dagens press på villaksen når 23 midlertidige sikringssoner samtidig oppheves. Villaksutvalgets forslag om å etablere en nasjonal laksefjord øst for Kinnarodden må følges opp, og ordningen med midlertidige sikringssoner kan ikke avvikles før omfanget av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er avklart. Bellona mener at høringsforslaget innebærer en sterk reduksjon av vernet av villaksen i Nordland, og mener at både Vefsna og Saltdalselva som et minimum må opprettes som nasjonale laksevassdrag med oppdrettsfrie soner utenfor vassdragene.

WWF-Norge mener at forslaget er så utvannet i forhold til Villaksutvalgets forslag at det vil være bedre å beholde dagens forvaltningssystem fremfor å opprette nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. I følge WWF er det direkte uansvarlig å oppheve de midlertidige sikringssonene uten at et forsvarlig regime er på plass. WWF mener også at den nasjonale laksefjorden i Tanafjorden må utvides slik at hele Kongsfjord og Laksefjorden inkluderes som én forbudssone, og at det ikke bør tillates noen form for oppdrett av laksefisk eller slakterier i de nasjonale laksefjordene. Alle de 50 nasjonale laksevassdragene må etableres i runde en samtidig som sikringssonene utenfor nasjonale laksevassdrag som ikke har utløp i nasjonale laksefjorder må opprettholdes.

Fremtiden i våre hender (FIVH) mener høringsforslaget medfører et svekket vern av villaksen. Mye av effekten av nasjonale laksevassdrag vil utebli dersom det ikke etableres sikringssoner av tilstrekkelig størrelse. Organisasjonen avviser at høringsforslaget utgjør noen trussel mot oppdrettsnæringen totalt sett, og viser til at mindre enn 0,6 % av matfiskkonsesjonene må flytte og at kun fire % av oppdrettslokalitetene blir berørt av høringsforslaget. FIVH mener det må fokuseres på sikkerhet framfor videre vekst i oppdrettsnæringen, og uttaler at næringen har vist at den ikke takler miljøutfordringer som lakselus og rømninger. Organisasjonen mener det må innføres krav om konsekvensutredninger for oppdrettsnæringen, merking av all oppdrettslaks og at lakselus og rømning må omfattes av forurensningsloven.

3.1.3 Departementets merknader

Departementet har merket seg at det er bred tilslutning til forslaget om nasjonale laksevassdrag, selv om mange instanser mener at flere laksevassdrag bør være med eller at alle vassdragene bør fremmes samlet.

Departementet har også merket seg at det først og fremst er forslaget til nasjonale laksefjorder som er omstridt. Her reflekterer høringsuttalelsene de motsetningene som har preget forholdet mellom interesser knyttet til oppdrett og interesser knyttet til villaks gjennom de siste 15 årene. I den forbindelse vil departementet for det første bemerke at det både i høringsforslaget og i departementets endelige forslag er lagt vekt på få til en god avveining mellom hensynet til laksebestandene og hensynet til oppdrettsnæringen. Det må også understrekes at oppdrettsnæringen konkurrerer i et stadig mer miljøbevisst marked, og vil være tjent med at forholdet til de ville laksebestandene er godt ivaretatt gjennom etablering av nasjonale laksefjorder og andre tiltak.

Mange av instansene som uttaler seg mot forslaget til laksefjorder baserer i stor grad sine standpunkter på hensynet til muligheten for fremtidig lakseoppdrett. Departementet vil i den forbindelse vise til at regjeringen har nedsatt et eget utvalg - Regjeringsutvalget for marin verdiskapning - som skal legge en langsiktig strategi for den videre utviklingen av de marine næringene. Et av hovedelementene i denne strategien vil være å utvikle oppdrett med et bredt spekter av arter. I et slikt perspektiv vil laksefjorder med begrenset oppdrett med laksefisk være en arealressurs for den fremtidige oppdrettsnæringen.

Departementet er inneforstått med at kunnskapen om hvordan ulike aktiviteter og inngrep påvirker de ville laksebestandene ikke er fullt ut kartlagt. Det er imidlertid bred faglig enighet om at lakseoppdrett utgjør en alvorlig trussel mot laksebestandene. Evalueringen av de midlertidige sikringssonene konkluderte også med at store fjordområder med begrenset oppdrett har bidratt til å redusere omfanget av rømt oppdretteslaks i vassdragene. Det er også bred faglig enighet om at risikoen for smitteoverføring fra oppdrettslaks til villaks er langt mindre i områder med liten oppdrettsaktivitet enn i oppdrettsintensive områder. Departementet mener på denne bakgrunn at opprettelse av nasjonale laksefjorder er godt faglig forankret.

Det understrekes imidlertid at ordningen kun vil være et bidrag til å redusere de problemene som er knyttet til rømt oppdrettslaks og sykdomsspredning. Disse problemene må i all hovedsak løses ved at det iverksettes generelle tiltak overfor oppdrettsnæringen som helhet. Departementet vil også presisere at ny kunnskap, ny teknologi eller nye rammebetingelser kan tilsi fremtidige endringer i forvaltningen av de aktuelle områdene, jf kapittel 4.5.4.

Departementet har forståelse for at mange høringsinstanser ønsker en mer omfattende ordning av hensyn til villaksen. En ordning med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må imidlertid avveies i forhold til andre samfunnsinteresser.

Departementet vil for øvrig bemerke at ordningen med nasjonale laksevassdrag ikke innebærer at de øvrige laksebestandene blir nedprioritert. Det vises i den forbindelse til kapittel 2 der det er gitt en oversikt over den samlede politikken for bevaring og styrking av laksebestandene.

3.2 Høringsmerknader til nasjonale laksevassdrag

3.2.1 Kriterier for utvelgelse

Høringsforslaget

Villaksutvalgets kriterier for utvelgelse av nasjonale laksevassdrag var et viktig grunnlag for valg av nasjonale laksevassdrag i høringsforslaget. Det ble lagt spesiell vekt på å få med store laksebestander med høy produktivitet. Storlakselver og laksebestander med særskilt genetisk karakter skulle også inngå i ordningen. Det ble lagt vekt på at utvalget av vassdrag skulle ha en god geografisk fordeling.

Høringsuttalelser

Svært få instanser har uttalt seg til kriteriene for utvelgelse av nasjonale vassdrag. Fylkesmannen i Finnmark mener imidlertid at kriteriene bør utvides når ordningen skal ferdigstilles slik at også vassdragenes betydning for sjøørret og sjørøye kan vektlegges. Videre har fylkesmennene i Aust-Agder og Vest-Agder foreslått at enkelte sørlandsvassdrag der den opprinnelige bestanden er utryddet også blir tatt inn i ordningen.

Flere av høringsinstansene har kommentarer knyttet til det konkrete utvalget av vassdrag. Disse er referert i kapittel 3.6.

Departementets merknader

Kriteriene for utvelgelse av nasjonale laksevassdrag er grundig vurdert både av Villaksutvalget, fagmyndigheter og forskningsinstitusjoner, og departementet kan ikke se at høringen tilsier at disse bør endres. Departementet vil for øvrig bemerke at de reetablerte laksebestandene på Sørlandet ikke oppfyller kriteriene for valg av bestander til ordningen selv om de har stor verdi som fiskeressurs.

3.2.2 Forslag til nasjonale laksevassdrag

Høringsforslaget

Høringsforslaget la opp til at ordningen skulle opprettes i to runder, slik at aktuelle vassdrag med viktige vannkraftprosjekter kunne bli vurdert i sammenheng med omlegging av Samlet plan for vassdrag og supplering av Verneplan for vassdrag. I lys av dagens politikk for utbygging av ny vannkraft ble også syv vassdrag med prosjekter i Samlet plan for vassdrag tatt med i forslaget. Ytterligere 12 vassdrag med prosjekter i Samlet plan skulle vurderes etter at vannkraftinteressene var avklart. Det ble også varslet at det kunne være aktuelt å vurdere andre vassdrag i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen.

Det ble foreslått opprettet 39 nasjonale laksevassdrag. I forhold til Villaksutvalgets forslag ble det gjort følgende endringer: Bondalsvassdraget og Saltdalselva ble tatt ut, og ble heller ikke nevnt som aktuelle i runde to. Tre nye vassdrag - Loneelva, Roksdalsvassdraget og Kvænangselva - ble foreslått tatt inn.

37 av de vassdragene som ble foreslått i høringen fremgår av tabell 4.1. I tillegg til vassdragene i denne tabellen var Lakselv/Laukhelle i Troms og Loneelva i Hordaland med i forslaget.

Merknader til de enkelte vassdrag fremgår av kap 3.6.

Høringsuttalelsene

En rekke høringsinstanser har hatt merknader til det foreslåtte utvalget av nasjonale laksevassdrag og fremmet forslag om nye vassdrag til ordningen. Mange høringsinstanser har også kommentert forslaget om opprettelse i to runder.

Hovedvekten av fiskerettshaverorganisasjonene, sportsfiskeorganisasjonene, miljøorganisasjonene og en rekke kommuner mener at samtlige nasjonale laksevassdrag må opprettes i runde en. I den forbindelse vises det blant annet til at det er vanskelig å vurdere helheten i høringsforslaget når 12 vassdrag med fjorder skal vurderes på et senere tidspunkt. På den andre siden ønsker Energibedriftenes Landsforening å vurdere hele ordningen i sammenheng med supplering av Verneplan for vassdrag og gjennomgangen av Samlet plan for vassdrag.

Flere høringsinstanser har kommentert de endringene som er gjort i forhold til Villaksutvalgets forslag og bedt om at de to vassdragene som var tatt ut - Bondalsvassdraget og Saltdalselva - tas inn igjen. I den sammenheng har Statens naturforvaltningsråd og Miljøstiftelsen Bellona etterlyst en begrunnelse for de endringene som ble foreslått. Også Fylkesmannen i Nordland påpeker at det ikke er gitt noen begrunnelse for å ta ut Saltdalselva.

Statens dyrehelsetilsyn etterlyser en nærmere begrunnelse for hvorfor Loneelva er tatt med i forslaget, og viser til at det finnes både kultiveringsanlegg og kommersielle settefiskanlegg i vassdraget. I den forbindelse viser tilsynet til at settefiskanlegg vil medføre risiko for rømning og dermed være i strid med forslaget til beskyttelsesregime.

Kun to høringsinstanser går direkte imot at det opprettes nasjonale laksevassdrag. Bjerkreim kommune går imot at Bjerkreimsvassdraget, som ble foreslått vurdert i runde to, skal inngå i ordningen. Kommunens begrunnelse er at vassdraget har tilstrekkelig beskyttelse gjennom dagens forvaltning. Troms Fylkeskommune aksepterer ikke at Kvænangselva opprettes som nasjonalt laksevassdrag. Fylkeskommunen begrunner dette med det beskjedne kvantum laks som er fisket i Kvænangselva de siste år, og mener at opprettelse av Kvænangselva som nasjonalt laksevassdrag vil få dramatiske konsekvenser for annen næringsvirksomhet i området.

Departementets merknader

Departementet har merket seg at de fleste høringsinstansene i hovedsak slutter seg til forslaget om nasjonale laksevassdrag. En rekke høringsinstanser mener imidlertid at samtlige nasjonale laksevassdrag bør opprettes samtidig. Tilsvarende synspunkter er fremmet fra regionalt og lokalt nivå.

Departementet ser det som viktig at Stortinget får anledning til å vurdere det totale omfanget av ordningen i sammenheng med behandlingen av Samlet Plan for vassdrag og supplering av Verneplan for vassdrag. Departementet legger også vekt på at vassdrag som fremmes som nasjonale laksevassdrag både skal ha vært gjennom en grundig faglig vurdering og vært vurdert av relevante aktører i en omfattende høringsrunde. På denne bakgrunn vil departementet i denne proposisjonen ikke foreslå andre vassdrag enn de som inngikk i høringsforslaget.

Flere av de vassdragene som er foreslått av høringsinstansene vil for øvrig bli vurdert når ordningen skal ferdigstilles, jf kapittel 4.6.

3.2.3 Beskyttelsesregime

Høringsforslaget

Villaksutvalget la til grunn at alle tiltak og aktiviteter som kunne innebære en risiko for laksebestandene skulle være forbudt. Vassdragene er imidlertid svært ulike, og effekten av et tiltak vil variere fra vassdrag til vassdrag. For å unngå unødige restriksjoner ble det derfor lagt opp til en fleksibel forvaltning der den konkrete virkningen av et tiltak ville avgjøre hvordan det skulle behandles. Dette innebar at når et tiltak ville få en nærmere angitt virkning i vassdraget ville det ikke være tillatt. I øvrige tilfeller skulle tiltaket vurderes nærmere i henhold til det aktuelle regelverket.

Høringsnotatet inneholdt en tabell med oversikt over alle aktuelle tiltak og grenser for når tiltaket ikke bør tillates. Det ble presisert at grunnormen for vurderingene var at ingen tiltak som kan skade laksen skulle tillates i nasjonale laksevassdrag. Det ble også lagt opp til at retningslinjene skulle nedfelles i nye forskrifter. Betydningen av gode kommunale planprosesser ble også understreket.

For å unngå restriksjoner på aktiviteter som kun vil være til skade når det er villaks i vassdraget, ble det lagt opp til noe lempeligere restriksjoner i vassdrag som er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Det ble også varslet at reguleringene i fisket skal baseres på de samme prinsippene som i øvrige laksevassdrag, men at det ville bli lagt vekt på å bedre det faglige grunnlaget for reguleringene av fisket i de nasjonale laksevassdragene. Forslaget la også opp til at de nasjonale laksevassdragene skulle prioriteres i det øvrige arbeidet med å styrke laksebstandene.

Høringsuttalelsene

Få høringsinstanser har uttalt seg til forslaget om beskyttelsesregime i vassdragene.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter prinsippet om en individuell vurdering av tiltak, men mener det likevel må kunne fastsettes absolutte forbud mot inngrep som har særlig skadelig effekt, for eksempel grusuttak.

Miljøstiftelsen Bellona mener at det må opereres med samme restriksjonsnivå i de gyroinfiserte vassdragene som i de øvrige nasjonale laksevassdragene.

Norges Geologiske Undersøkelser slutter seg til det foreslåtte restriksjonsnivået med hensyn til grusuttak, og mener det gir mulighet for at deler av grusressursene i de aktuelle vassdragene kan utnyttes uten at det oppstår skade på miljøet i vassdraget.

Norges Jeger og Fiskerforbund (NJFF) mener at forslaget åpner for større bruk av skjønn utøvd av sektormyndighetene og at dette vil gi laksen svakere beskyttelse enn det Villaksutvalget la opp til. Beskyttelsen bør være i samsvar med Villaksutvalgets forslag og merdanlegg og settefiskanlegg bør ikke tillates i nasjonale laksevassdrag. Vassdrag som er smittet av Gyrodactylus salaris må behandles likt med de øvrige nasjonale laksevassdragene. Sekundært må eventuelle unntak kun omfatte tiltak som raskt kan opphøre og som med sikkerhet ikke vil medføre en varig påvirkning når laksen vender tilbake. NJFF mener også at åpne merdanlegg ikke må tillates i nasjonale laksevassdrag.

NJFF mener at det må skilles klarere mellom tiltak som iverksettes av hensyn til villaksen og tiltak som iverksettes for andre formål. I den forbindelse påpeker NJFF at retningslinjene for inngrep er utformet slik at det nærmest vil være umulig å utføre biotopforbedrende tiltak i de nasjonale laksevassdragene.

Norges skogeierforbund mener at nødvendige hensyn knyttet til skogsdrift må ivaretas gjennom skogbrukets sertifisering etter Levende Skogs standarder, og går på den bakgrunn imot nye lovhjemler for å ivareta disse hensynene. Forbundet mener også at det må være tillatt å bygge minikraftverk i nasjonale laksevassdrag forutsatt at hensynet til villaksen blir tilstrekkelig ivaretatt.

Norske Fiskeroppdretteres Forening og Norges Fiskarlag mener at restriksjonsnivået i vassdragene er svakere enn det som er foreslått for laksefjordene og at dette endrer det byrdefordelingsprinsippet, som ble lagt til grunn for Villaksutvalgets forslag.

Departementets merknader

Departementet har merket seg at få høringsinstanser har uttalt seg til forslaget om beskyttelsesregime i vassdragene. Intensjonen med de endringer som er gjort i forhold til Villaksutvalgets innstilling er å unngå restriksjoner på aktiviteter og tiltak som ikke nødvendigvis vil være til skade for villaksen. Nye tiltak som kan skade laksen vil imidlertid ikke bli tillatt. Departementet mener derfor at det foreslåtte beskyttelsesregimet vil gi laksebestandene like god beskyttelse som Villaksutvalgets forslag og finner ikke grunn til å endre denne delen av forslaget.

Biotopforbedring kan i noen tilfelle grense opp mot tiltak som i henhold til det foreslåtte beskyttelsesregimet ikke vil bli tillatt. Departementet vil presisere at tiltak hvor formålet er å fremme laksbestandene i utgangspunktet ikke omfattes av restriksjonene. Slike tiltak må behandles på vanlig måte i henhold til bestemmelser i medhold av lakse- og innlandsfiskloven og vannressursloven.

3.3 Høringsmerknader til nasjonale laksefjorder

Svært mange høringsinstanser har hatt merknader til forslaget om nasjonale laksefjorder. Merknadene er knyttet til de konkrete forslagene, kriteriene for opprettelse, geografisk omfang og restriksjoner i forhold til oppdrett.

Merknader som er knyttet til den enkelte laksefjord er omtalt i kapittel 3.6.

3.3.1 Forslag til nasjonale laksefjorder

Høringsforslaget

Villutvalget foreslo at det ble opprettet ni nasjonale laksefjorder der matfiskoppdrett av laksefisk skulle være forbudt. I tillegg foreslo utvalget at de midlertidige sikringssonene skulle videreføres utenfor 17 nasjonale laksevassdrag som ikke munnet ut i en nasjonal laksefjord.

Utgangspunktet i høringsforslaget var at det skulle etableres en nasjonal laksefjord utenfor alle nasjonale laksevassdrag. Dette innebar at antallet laksefjorder ble sterkt utvidet i forhold til Villaksutvalgets forslag.

På grunn av utvidelsen av antall fjorder ble det ikke lagt opp til oppdrettsfrie soner i alle nasjonale laksefjorder. I stedet ble det foreslått to ulike restriksjonsnivåer i forhold til oppdrett: forbudssoner og restriksjonssoner. Begrepet nasjonal laksefjord fikk dermed en annen betydning enn det Villaksutvalget la til grunn.

Det ble foreslått 22 nasjonale laksefjorder i tilknytning til 34 av de nasjonale laksevassdragene. Avgrensningen av fjordområdene var i stor grad basert på de midlertidige sikringssonene. Det ble foreslått ti forbudssoner, hvorav fem var kombinert med en restriksjonssone. 12 laksefjorder ble foreslått etablert som rene restriksjonssoner. Til sammen ble det foreslått etablert 17 restriksjonssoner.

Villaksutvalgets forslag om en oppdrettsfri sone øst for Kinnarodden i Øst-Finnmark ble foreslått erstattet med to nasjonale laksefjorder, én i Tanafjorden og én i fjordsystemene utenfor Neidenvassdraget.

Villaksutvalgets forslag om en nasjonal laksefjord øst for Jomfruland ble foreslått erstattet av en nasjonal laksefjord utenfor Numedalslågen. I forhold til Villaksutvalgets forslag ble det også gjort flere andre justeringer i omfanget av laksefjordene.

Utenfor Komagelva, Vestre Jakobselv, Roksdalsvassdraget og Enningdalsvassdraget ble det ikke foreslått en nasjonal laksefjord. Grunnen var at Roksdalsvassdraget og Komagelva munner ut i åpne sjøområder, og at Iddefjorden utenfor Enningdalsvassdraget er delt på langs av riksgrensen mot Sverige. Hensynet til mulig etablering av ny oppdrettsvirksomhet i Varangerfjorden førte til at det ikke ble foreslått en nasjonal laksefjord utenfor Vestre Jakobselv. Det ble heller ikke foreslått en laksefjord utenfor Loneelva da denne sonen først skulle avklares samtidig med Vossavassdraget i runde to.

Ordningen med midlertidige sikringssoner ble foreslått avviklet og erstattet av nasjonale laksefjorder. Som følge av dette ble 23 midlertidige sikringssoner som ikke var knyttet til et nasjonalt laksevassdrag foreslått opphevet.

Høringsuttalelser

Uttalelsene til forslaget om nasjonale laksefjorder går i svært ulike retninger. Enkelte høringsinstanser går imot hele ordningen, mens andre mener at omfanget er altfor lite til å gi villaksen økt beskyttelse.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening, Norges Fiskarlag, Norske Fiskeoppdretteres Forening og Norske Sjømatbedrifters Landsforening går imot ordningen med nasjonale laksefjorder. Disse organisasjonene mener at kunnskapsgrunnlaget er for svakt til å innføre en ordning med såpass store konsekvenser for havbruksnæringen fremtidige utviklingsmuligheter. De mener også at byrdefordelingsprinsippet i Villaksutvalgets innstilling er forlatt ved at høringsforslaget ensidig legger store restriksjoner på oppdrettsnæringen.

Statens dyrehelsetilsyn mener det er grunn til å stille spørsmål ved om den foreslåtte ordningen totalt sett vil gi villaksen bedre vern enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner.

Direktoratet for naturforvaltning, Fremtiden i våre hender, Miljøstiftelsen Bellona, Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges naturvernforbund, Norsk Villakssenter, Norske lakseelver, Samarbeidsrådet for naturvernsaker og WWF-Norge mener at omfanget av ordningen med nasjonale laksefjorder må utvides. Disse høringsinstansene mener at høringsforslaget er svakere enn Villaksutvalgets forslag og også svakere enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner.

Direktoratet for naturforvaltning, Miljøstiftelsen Bellona og Norges Jeger- og fiskerforbund påpeker at Nordland er grovt underrepresentert i høringsforslaget. Miljøstiftelsen Bellona mener at oppdrett av laksefisk må unngås i områder med utvandring av villsmolt så lenge man ikke har løst problemet med lakselus, og etterspør en begrunnelse for at det ikke er opprettet nasjonal laksefjord utenfor fem av de foreslåtte nasjonale laksevassdragene.

Direktoratet for naturforvaltning, Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, Norges Bondelag og Norske lakseelver mener at ny kunnskap som er fremkommet etter at Villaksutvalget la frem sitt forslag tilsier mer omfattende tiltak i forhold til oppdrett enn det Villaksutvalget foreslo.

Flertallet av fylkesmennene mener at høringsforslaget er dårligere enn Villaksutvalgets forslag og svakere enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner. De påpeker også at ny kunnskap tilsier mer omfattende tiltak enn det Villaksutvalget la opp til.

Fylkeskommunene, med unntak av Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag, slutter seg i hovedsak til forslaget om å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. De fleste fylkeskommunene påpeker imidlertid at det er viktig å gi havbruksnæringen gode rammebetingelser og er derfor kritiske til omfanget av de nasjonale laksefjordene.

En rekke høringsinstanser mener at det ikke bør være lakseoppdrett øst for Kinnarodden i Finnmark, og viser i den forbindelse til Villaksutvalgets forslag.

Departementets merknader

Departementet viser til at høringsforslaget var basert på en omfattende prosess der alle fagmyndigheter var trukket inn. Direktoratenes anbefalinger ble senere grundig vurdert av Miljøverndepartementet, Fiskeridepartementet, Landbruksdepartementet og andre berørte departementer. Forslaget til nasjonale laksefjorder var derfor basert på avveininger mellom hensynet til villaksen og hensynet til oppdrettsvirksomhet i de aktuelle områdene.

Departementet kan se at rent faglige hensyn tilsier at ordningen burde vært mer omfattende. Dette gjelder særlig avgrensningen i fjordene. På den annen side tilsier hensynet til etablert oppdrettsvirksomhet og utviklingsmuligheter i de berørte kommunene at forslaget burde vært mindre omfattende. Høringsforslaget var derfor etter departementets mening basert på gode avveininger mellom disse interessene.

Departementet mener at høringsforslaget innebærer at byrdene mellom de ulike aktørene i sjø og elv er rimelig godt fordelt. Nye tiltak som kan skade laksen i vassdragene skulle ikke tillattes og det ble avstått fra flere vannkraftprosjekter. Departementet kan derfor ikke se at beskyttelsesregimet i vassdragene er svakere enn det som ble foreslått i fjordene.

3.3.2 Kriterier for avgrensning

Høringsforslaget

Avgrensningen av den enkelte laksefjord tok utgangspunkt i dagens ordning med midlertidige sikringssoner for laksefisk (jf kapittel 2.8.1). Ordningen ble evaluert i 1996, og evalueringsutvalgets forslag til justerte sikringssonegrenser og opprettelse av tiltakssoner var en viktig del av vurderingsgrunnlaget ved fastsetting av grensene.

I forslaget ble det lagt vekt på at det enkelte område skulle være tilstrekkelig stort til å gi laksen økt beskyttelse. Vassdragets størrelse, fjordens størrelse og utforming samt muligheten for å få til naturlige geografiske avgrensninger ble også vektlagt. Størrelsen på forbudssonene ble vurdert i lys av at det var lagt opp til restriksjonssoner utenfor flere av disse sonene.

Utenfor de vassdragene hvor det ikke ble foreslått en nasjonal laksefjord ble det satt krav om at oppdrettsvirksomhet ikke skulle etableres nærmere enn fem km fra munningen til det nasjonale laksevassdraget.

Høringsuttalelser

Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til kriteriene for avgrensning av de nasjonale laksefjordene. Flere har imidlertid fremhevet at evalueringsutvalgets forslag til justerte grenser i de midlertidige sikringssonene må tillegges større vekt.

Departementets merknader

Departementet kan ikke se at det er grunn til å ende kriteriene for avgrensning av den enkelte laksefjord eller at enkelte av kriteriene bør tillegges større vekt enn andre.

3.3.3 Beskyttelsesregime

Høringsforslaget

Settefiskanlegg i andre vassdrag i fjordsystemet og oppdrett med marine arter og skjell ble foreslått tillatt, men med strengere regler for helsekontroll, etablering og drift.

I forhold til oppdrett ble det foreslått to ulike forvaltningsregimer i de nasjonale laksefjordene: forbudssoner og restriksjonssoner.

I forbudssonene skulle det ikke være tillatt med matfiskoppdrett med laksefisk, og eksisterende anlegg skulle med ett unntak (Tanafjorden) flyttes ut innen fem år etter at sonen var opprettet. Det ble lagt opp til at utflytting som hovedregel skulle skje på frivillig grunnlag og åpnet for en viss kompensasjon for flyttekostnadene.

I restriksjonssonene skulle det ikke tillates nye konsesjoner for matfiskanlegg for laksefisk. Eksisterende anlegg kunne drives videre, men med strengere kontroll og særskilte driftsrestriksjoner for å redusere risikoen for rømning og sykdomssmitte. Etablering av nye lokaliteter for eksisterende konsesjoner skulle tillates hvis det var nødvendig for generasjonsadskillelse og brakklegging. Nye lokaliteter skulle etableres mer enn fem km fra munningen til det nasjonale laksevassdraget. I den foreslåtte restriksjonssonen utenfor Neidenvassdraget ble det som eneste unntak også åpnet for noe nyetablering av matfiskeoppdrett.

Forslaget la opp til at produksjonsøkning som følge av endrede nasjonale rammebetingelser, herunder økt fôrkvote, skulle skje utenfor restriksjonssonene. Det skulle maksimalt være tillatt å bruke fôr tilsvarende konsesjonens fôrkvote. Ved bruk av felleskvote skulle det ikke være tillatt å overføre deler av fôrkvoten til oppdrettsanlegg i restriksjonssonen.

Det ble også foreslått enkelte restriksjoner på annen oppdrettsvirksomhet i laksefjordene. Settefiskanlegg og slakterier for laksefisk skulle pålegges tiltak for å redusere risikoen for rømning og sykdomssmitte. Ventemerder i tilknytning til slakterier og tilvirkningsanlegg skulle ikke være tillatt. Annen oppdrettsvirksomhet skulle pålegges enkelte mindre restriksjoner for å begrense risikoen for spredning av sykdommer. Oppdrett med marine arter skulle tillates, men det ble lagt vekt på at oppdrett med marine arter skulle utvikles i takt med kunnskap om risikoen for spredning av sykdom fra marine arter til laksefisk.

Utenfor de fire laksevassdragene hvor det ikke ble foreslått en nasjonal laksefjord ble det foreslått en minsteavstand på fem km fra elvemunning til nærmeste oppdrettsanlegg.

Høringsuttalelser

Høringsuttalelsene går i to hovedretninger. Høringsinstansene som representerer villaksinteressene mener det er behov for langt strengere restriksjoner, mens høringsinstansene som representerer havbruksnæringen ønsker å lempe på restriksjonene.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener at forvaltningsregimet i restriksjonssonene ikke vil innebære noe nytt når det gjelder restriksjonsnivå, driftsvilkår, kontroll og reaksjonsformer i forhold til etablert praksis i midlertidige sikringssoner. DN mener primært at alle nasjonale laksefjorder må være fri for lakseoppdrett. Dersom dette ikke lar seg gjennomføre mener DN at det må innføres restriksjoner og driftsvilkår som gir bestandene i disse områdene reelt bedre beskyttelse.

Fiskeridirektoratet mener at det ikke er rimelig med totalforbud mot bruk av ventemerder. Direktoratet er også kritisk til landbasert lakseoppdrett i de nasjonale laksefjordene, og mener videre at staten bør dekke omkostninger for oppdrettere som må flytte som følge av ordningen.

Fiskeridirektoratet region Finnmark mener det er inkonsekvent at minimumsavstanden fra elvemunning til nærmeste oppdrettsanlegg utenfor nasjonale laksevassdrag også skal gjelde marin fisk, og viser i den forbindelse til at veterinærmyndighetene anvender en minsteavstand på to km mellom lakse- og torskelokaliteter.

Fylkesmannen i Finnmark mener at forbudet mot oppdrett utenfor nasjonale laksevassdrag som ikke munner ut i en nasjonal laksefjord (Komagelva og Vestre Jakobselv) må fastsettes individuelt og kunne utvides ut over fem km.

Havforskningsinstituttet er kritisk til at slakterier og settefiskanlegg skal tillates i nasjonale laksefjorder. Instituttet mener at lakselus i dag er den viktigste trusselfaktoren fra oppdrett og at de foreslåtte tiltakene ikke vil gi fullgod beskyttelse. Instituttet ser det som viktig å få kontroll over lakselussituasjonen og intensivere arbeidet med å redusere rømninger parallelt med at ordningen innføres.

Statens dyrehelsetilsyn og Norges Naturvernforbund er kritiske til å åpne for oppdrett av marin fisk innenfor forbudssoner før man har mer erfaring og kunnskap om effekter av denne type oppdrett. Tilsynet mener i tillegg at effekten av å flytte noen få matfiskanlegg vil være minimal og at generelle tiltak, særlig i forhold til lakselus, vil være av langt større betydning for en effektiv beskyttelse av villaksen.

Sametinget mener at oppdrett av laks i forbudssoner må flyttes innen fem år, og ber om at Tanavassdraget og Tanafjorden på grunn av sin særlige betydning må gis høyeste prioritet. Sametinget går også imot at det åpnes for nye laksekonsesjoner i restriksjonssonen utenfor Neiden.

Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, Norges Bondelag, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver og WWF-Norge mener det må være forbud mot lakseoppdrett i de nasjonale laksefjordene. Disse organisasjonene er også kritiske til at slakterier og settefiskanlegg tillates i nasjonale laksefjorder.

En rekke kommuner og berørte oppdrettere har også uttalt seg om beskyttelsesregimet i de nasjonale laksefjordene, jf nærmere omtale i kapittel 3.6.

Departementets merknader

Flere høringsinstanser mener at det ikke bør være lakseoppdrett i de nasjonale laksefjordene slik Villaksutvalget foreslo. Med den utvidelsen av antall laksefjorder som det ble lagt opp til høringsforslaget betyr dette at 76 oppdrettslokaliteter må flytte ut av laksefjordene. Dette er langt mer vidtgående enn Villaksutvalgets forslag, og er etter departementets mening lite realistisk. Et betydelig antall oppdrettsbedrifter og lokalsamfunn ville i så fall bli berørt, og de samfunnsmessige konsekvensene ville blitt betydelige. For de mindre fjordenes del vil det også vanskelig kunne hevdes at utflytting av oppdrettsanlegg vil ha vesentlig positiv betydning for villaksen.

I lys av høringen har departementet kommet til at konsekvensene av forslaget om å opprette ti forbudssoner, og dermed flytte fem matfiskkonsesjoner og fire FoU-konsesjoner ut av disse sonene, vil være urimelig store for de oppdretterne som blir berørt. Forbudet om forbudssoner er derfor ikke videreført. Flere høringsinstanser har også påpekt at forslaget om forbud mot ventemerder i laksefjordene vil innebære betydelige merkostnader for de berørte slakteriene. Departementet har tatt hensyn til dette.

Departementet ser ikke grunn til å endre de øvrige elementene i det forslaget som har vært på høring. Det foreslåtte restriksjonsnivået er basert på en bred faglig gjennomgang, og har i likhet med forslaget for øvrig vært grundig vurdert og avveiet. Det vises til nærmere omtale i kap 4.4.2.

3.4 Høringsmerknader til midlertidige sikringssoner for laksefisk

Høringsforslaget

Høringsforslaget la opp til at ordningen med midlertidige sikringssoner skulle avvikles og avløses av nasjonale laksefjorder. Som følge av dette ble det foreslått at 23 midlertidige sikringssoner skulle oppheves. Fire midlertidige sikringssoner ble foreslått videreført inntil vassdragene i sonene var avklart i runde to.

Høringsuttalelser

De fleste av de som har uttalt seg om midlertidige sikringssoner går til dels sterkt imot forslaget om å oppheve de midlertidige sikringssonene utenfor vassdrag som ikke inngår i ordningen. Statens naturforvaltningsråd, fylkesmennene i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Nordland, Troms og Finnmark, Norsk Villakssenter, Miljøstiftelsen Bellona og Samarbeidsrådet for naturvernsaker mener at de midlertidige sikringssonene må beholdes.

Direktoratet for naturforvaltning, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Norges Jeger- og Fiskerforbund påpeker at høringsforslaget representerer en reduksjon i antall løpende kilometer fjord/kyststrekning på omtrent 30 % i forhold til ordningen med midlertidige sikringssoner fra 1989. Norges Bondelag, Norske Lakseelver, Norges Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag, Framtiden i våre hender og WWF-Norge mener at en frigivelse av disse fjordområdene til lakseoppdrett vil føre til en ytterligere svekkelse av den norske villaksen.

Flere av høringsinstansene viser også til den dramatiske situasjonen for laksebestandene på Vestlandet der rømt oppdrettslaks og lakselus anses å være en betydelig tapsfaktor.

Statens dyrehelsetilsyn stiller spørsmål ved om den foreslåtte ordningen totalt sett vil gi villaksen bedre beskyttelse enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner, og legger her særlig vekt på forslaget om å oppheve midlertidige sikringssoner utenfor vassdrag som ikke inngår i ordningen.

Havforskningsinstituttet peker på at forslaget om oppheving av 23 midlertidige sikringssoner kombinert med ytterligere vekst i oppdrettsnæringen vil øke presset på laksebestandene i disse områdene. Instituttet uttaler videre at dersom det legges oppdrettsvirksomhet til disse områdene vil ordningen med nasjonale laksefjorder føre til en sterk svekking av villaksens situasjon i Norge.

Nordland fylkeskommune støtter forslaget om at de midlertidige sikringssonene oppheves.

Departementets merknader

Departementet har merket seg de sterke innvendingene mot forslaget om å oppheve 23 midlertidige sikringssoner, og er enig i at det er flere grunner til at disse sonene ikke bør oppheves nå. Det foreslås derfor at alle sikringssoner som ikke erstattes med nasjonale laksefjorder blir videreført, og at sikringssonene avklares i forbindelse med ferdigstillingen av ordningen, jf kapittel 4.6.

3.5 Høringsmerknader til juridisk forankring og fremtidig forvaltning

3.5.1 Opprettelse ved plenarvedtak

Høringsforslaget

I høringsforslaget ble det lagt til grunn at ordningen skulle opprettes av Stortinget ved plenarvedtak, slik at Stortinget selv bestemte hvilke vassdrag og fjorder som skulle inngå i ordningen og fastsatte rammer for forvaltningen av områdene. Dette ble særlig begrunnet med at forslaget til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder ville kreve avveining mellom viktige samfunnsinteresser, og med at ordningen da ville komme raskt på plass.

Høringsuttalelser

Få av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget om opprettelse ved plenarvedtak.

Nordland Fylkeskommune ber om at ordningen legges fram for Stortinget til grundig politisk behandling.

Norske Fiskeoppdretteres Forening går sterkt imot bruk av plenarvedtak, og mener dette betyr at videre oppfølging gjøres uten folkevalgt styring. Foreningen viser i den forbindelse til at den er skeptisk til de byråkratiske prosesser som vanligvis følger verneplaner, og gir uttrykk for at mangel på demokratiske innretninger i møte med tidligere forelagte verneplaner har satt skremmende spor i historien.

Norske Lakseelver og Noregs Grunneigar- og Sjølaksefiskarlag mener at Norges internasjonale ansvar i henhold til Konvensjonen om biologisk mangfold bør omtales som en del av grunnlaget for å opprette ordningen.

Departementets merknader

Departementet viser til at opprettelse ved plenarvedtak innebærer at Stortinget selv beslutter hvilke konkrete vassdrag og fjordområder som skal opprettes og fastsetter rammer for forvaltningen av disse områdene.

Departementet vil også bemerke at Norges internasjonale forpliktelser ikke innebærer at det må opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Betydningen av internasjonale konvensjoner er derfor ikke direkte relevant for vurderingen av det rettslige grunnlaget for ordningen.

Departementet kan på denne bakgrunn ikke se at høringen gir grunnlag for å endre forslaget om opprettelse ved plenarvedtak.

3.5.2 Forankring i lover og forskrifter

Høringsforslaget

I forslaget ble det lagt opp til at ordningen skulle nedfelles i lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og i oppdrettslovgivningen. I den forbindelse ble det vist til St.meld. nr. 33 (1999-2000), der det ble lagt opp til at ordningen skulle forankres i et hensiktsmessig lovverk og at forvaltningen av områdene skulle skje i henhold til dagens ansvarsfordeling mellom sektormyndighetene. Det ble også vist til at dagens regelverk ikke fullt ut vil kunne regulere de tiltakene som følger av de foreslåtte beskyttelsesregimene. Nye bestemmelser som pålegger private plikter, for eksempel krav om utredningsplikt eller opplysningsplikt, ville også kreve lovforankring. En så overordnet og sentral nyordning som nasjonale laksevassdrag og laksefjorder burde også synliggjøres i de mest sentrale lovene som skulle regulere ordningen.

De nærmere detaljene i forvaltningsregimene skulle nedfelles i forskrifter. I forbindelse med iverksettingen skulle det også vurderes å fastsette saksbehandlingsforskrifter og faglige retningslinjer.

Høringsuttalelser

Svært få høringsinstanser har kommentert forslaget til juridisk forankring og forvaltning.

Nord-Trøndelag fylkeskommune er skeptisk til at nasjonale laksevassdrag forankres i lakse- og innlandsfiskeloven og vannressursloven, og mener at nye og mindre inngrep bør kunne ivaretas gjennom dagens lovverk og i forvaltningen etter plan- og bygningsloven, lakse- og innlandsfiskloven og vannressursloven.

Norges Vassdrags- og energidirektorat mener det kan være aktuelt å gi de nasjonale laksevassdragene samme status som vernede vassdrag, men med strengere regler for inngrep som kan skade laksen. Direktoratet viser i den forbindelse til at kommunene ikke vil være tjent med at vernede vassdrag forvaltes etter ulike lovverk avhengig av intensjonene med vernet.

Statens Dyrehelsetilsyn mener det er nødvendig å fastsette forskrifter og klare saksbehandlingsprosedyrer for å sikre en enhetlig forvaltningspraksis og bedre beskyttelse mot sykdom innenfor sonene.

Departementets merknader

Departementet ser ikke grunn til å endre forutsetningen om at plenarvedtaket skal følges opp gjennom forankring i lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og oppdrettslovgivningen og gjennom forskrifter i medhold av disse lovene. Denne forutsetningen er i første rekke basert på en grundig vurdering av hvor langt gjeldende bestemmelser i de ulike lovene kan gi de aktuelle laksebestandene den beskyttelsen det er lagt opp til.

3.5.3 Lokal forvaltning

Høringsforslaget

I forslaget ble det lagt vekt på at ordningen skulle ha en god forankring lokalt. I den forbindelse ble det vist til at kommuner og rettighetshavere har et viktig ansvar for forvaltningen av villaks på lokalt nivå, og signalisert at det kan bli aktuelt å innføre ordninger som i større grad forplikter til driftsplanlegging i de nasjonale laksevassdragene.

Høringsuttalelser

Flere høringsinstanser har tatt opp problemstillinger knyttet til lokal forvaltning og forankring.

Nord-Trøndelag fylkeskommune mener at det ikke er behov for en så sentralisert forvaltning og detaljert regelstyring som dagens villaksforvaltning er underlagt. Fylkeskommunen gir uttrykk for at miljøforvaltningens rolle bør være å fastsette overordnede rammer, og at de løpende forvaltningstiltakene bør overlates til rettighetshaverne.

Norges Jeger- og Fiskerforbund er skeptisk til at avgjørelses- og kontrollmyndighet legges til kommunalt nivå og mener at kommunene i hovedsak ikke har nødvendig kompetanse og ofte vil velge det som er mest næringsvennlig uten å ta hensyn til føre var - prinsippet og bærekraftig utvikling.

Norges Skogeierforbund mener at forvaltningen av nasjonale laksevassdrag må baseres på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne og at omleggingen til lokal forvaltning må gjennomføres i tråd med vedtatte målsettinger. Skogeierforbundet mener også at driftsplanbasert forvaltning må legges til grunn både i vassdrag med sterke bestander og i vassdrag med sviktende tilbakevandring.

Norsk Villakssenter har forstått høringsforslaget slik at forvaltningen av nasjonale laksevassdrag skal legges til kommunalt nivå og anser dette som en fornuftig løsning forutsatt at kompetansen heves i kommunene. Villakssenteret foreslår at det prøves ut nye forvaltningsmodeller basert på et sektorovergripende regionalt samarbeid rundt noen utvalgte laksevassdrag og laksefjorder.

Norske Lakseelver legger vekt på at forvaltningen av nasjonale laksevassdrag må være basert på driftsplaner utarbeidet av fiskerettshaverne og forutsetter at omleggingen til lokal fiskeforvaltning følges opp både i nasjonale laksevassdrag og i andre vassdrag.

Departementets merknader

Departementet vil peke på at den generelle omleggingen til lokal driftsplanbasert forvaltning er godt i gang og vil bli videreført i tråd med vedtatte målsettinger. I de nasjonale laksevassdragene vil det imidlertid være spesielt viktig å få på plass en god lokal forvaltning innenfor klare offentlige rammer. Driftsplanene vil også legge godt til rette for aktiv bruk av plan- og bygningsloven. Departementet vil derfor legge særlig vekt på å tilrettelegge for driftsplanlegging i de nasjonale laksevassdragene, jf kapittel 4.5.3.

3.5.4 Gjennomføring av ordningen

Høringsforslaget

I forslaget ble det framhevet at det ville ta tid å få på plass de nødvendige lov- og forskriftsendringene, men at plenarvedtaket ville gi tilstrekkelig grunnlag for forvaltningen av områdene i overgangsperioden.

I forslaget ble det også signalisert at det var aktuelt å se nærmere på behovet for å revidere konsesjonsvilkårene i nasjonale laksevassdrag som allerede er berørt av kraftutbygging, og at det var aktuelt å gjennomføre restaureringstiltak i noen av vassdragene. Også i forhold til oppdrettsnæringen ble det vist til behovet for å gjennomføre flere tiltak.

Høringsforslaget la til grunn at reguleringene i fisket skulle vurderes i lys av at det vil bli stilt noe strengere krav til beslutningsgrunnlaget for reguleringene. Det ble også presisert at bestandene som omfattes av ordningen skal prioriteres i det øvrige arbeidet med å styrke laksebestandene.

Forslaget la opp til at ordningen skulle være permanent. Samtidig ble det presisert at både ny kunnskap og ny teknologi kunne tilsi endringer i omfang og restriksjonsnivå. Ordningen skulle også evalueres.

Høringsuttalelser

Det er i første rekke forslaget om at de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal være permanente, og spørsmål knyttet til evaluering av ordningen, som er kommentert i høringen.

Fiskeridirektoratet mener det er for tidlig å gjøre ordningen med nasjonale laksefjorder permanent. Direktoratet viser til at ordningen er basert på føre var - prinsippet fordi effektene av ordningen ikke er faglig dokumentert. Direktoratet foreslår derfor at det avsettes midler til overvåking og effektstudier, og mener forskningsinstitusjonene bør inviteres til å utforme forslag til metoder som kan legges til grunn for en faglig evaluering etter henholdsvis fem, ti og 15 år. Dersom ordningen viser seg ikke å ha effekt, bør den vurderes opphevet og erstattes med andre beskyttelsestiltak.

Norske Fiskeoppdretteres Forening viser til behovet for kunnskapsoppbygging og mener det ikke er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag for å innføre nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Foreningen understreker at man finner det så vel uforsvarlig som uansvarlig å etablere nasjonale laksefjorder på et så tynt kunnskapsgrunnlag og på bekostning av havbruksnæringens utviklingsmuligheter.

Statens dyrehelsetilsyn mener at de laksebestandene som blir omfattet av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder på sikt vil få bedre vern ved at ordningen gjøres permanent. Tilsynet stiller likevel spørsmål ved om den foreslåtte ordningen totalt sett vil gi villaksen bedre vern enn dagens ordning med midlertidige sikringssoner.

Sør-Trøndelag fylkeskommune er skeptisk til at ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder innføres permanent. Det pekes på at ny kunnskap og teknologi kan endre grunnlaget for forslaget, og at det på sikt bør gjøres endringer i omfanget. Fylkeskommunen mener derfor at ordningen bør tas opp til ny vurdering etter for eksempel 15 år.

Troms fylkeskommune ber om en grundig evaluering av ordningen med nasjonale laksefjorder etter for eksempel fem år. Fylkeskommunen viser til at det er stor uenighet om effekten av ordningen og mener at kunnskapsgrunnlaget for innføring av en permanent ordning ikke er tilstede.

Departementets merknader

Departementet kan ikke se at det er framkommet vesentlige argumenter som tilsier at ordningen ikke skal være permanent. Hensikten med forslaget er å gi de aktuelle bestandene en langsiktig beskyttelse og den forutsetter også et nytt og omfattende forvaltningsregime som omfatter flere sektorer.

Innvendingene mot en permanent ordning er utelukkende knyttet til de nasjonale laksefjordene og begrunnet med at kunnskapen om effektene av tiltaket ikke er god nok. Denne begrunnelsen er kommentert i kap. 3.1.3.

3.6 Fylkesvis oversikt over høringsuttalelser til foreslåtte vassdrag og fjorder

I det følgende er det gitt en kortfattet fylkesvis oversikt over de vassdrag og fjordområder som inngikk i høringsforslaget og et sammendrag av regionale og lokale høringsuttalelser knyttet til disse områdene. Departementets merknader til uttalelsene fremgår av kapittel 3.6.12.

Departementets endelige forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er beskrevet og kartfestet i vedlegg 1.

3.6.1 Østfold

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Enningdalselva er et av svært få laksevassdrag av noen størrelse i Sørøst-Norge. Vassdraget er tilnærmet urørt, har god produksjon og en tidligvandrende laksestamme som er moderat berørt av ytre påvirkninger. Hele vassdraget med unntak av Mjølnerødfoss inngår i verneplan IV for vassdrag.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Østfold, Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten, Østfold fylkeskommune, Halden kommune, Sarpsborg kommune og Moss kommune.

Fylkesmannen i Østfold støtter forslaget om å opprette Enningdalselva som nasjonalt laksevassdrag og ber om at Villaksutvalgets forslag om å opprette en nasjonal laksefjord øst for Jomfruland følges opp. Fylkesmannen mener også at Mjølnerødfossen bør vernes.

Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten har ingen merknader til forslaget om å opprette Enningdalsvassdraget som nasjonalt laksevassdrag, men påpeker at Mjølnerødfossen bør vernes.

Østfold Fylkeskommune er positive til forslaget om å gi Enningdalsvassdraget status som nasjonalt laksevassdrag.

Sarpsborg kommune mener at Oslofjorden bør opprettes som nasjonal laksefjord. Moss kommune ser positivt på opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Halden Kommune er enig i at Enningdalselva opprettes som nasjonalt laksevassdrag.

3.6.2 Buskerud, Vestfold og Telemark

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Numedalslågen regnes blant de fem viktigste lakseelvene i Norge. Deler av vassdraget inngår i Verneplan for vassdrag. To prosjekter i den lakseførende delen av vassdraget inngår i Samlet plan for vassdrag. Øvrige prosjekter i Samlet plan ligger ovenfor lakseførende strekning og berører laksebestanden i liten grad.

Svennerbassenget ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Numedalslågen. Svennerbassenget omfatter en kyststrekning på ca 60 km. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra sørspissen av Sandøy i Tjøme, sør for Rauer og Svenner til sørspissen av Jomfruland og inn til Strømtangen sør for Kragerø.

I forhold til den midlertidige sikringssonen var den nasjonale laksefjorden utvidet både østover ved Tønsbergfjorden og vestover ved Jomfruland. Villaksutvalget foreslo for øvrig en stor oppdrettsfri laksefjord i Oslofjorden.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Vestfold, Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Buskerud fylkeskommune, Skien kommune og Kragerø kommune.

Fylkesmannen i Buskerud mener at hele Skagerrakkysten bør opprettes som nasjonal laksefjord og påpeker at forslaget om å opprette Svennerbassenget som nasjonalt laksevassdrag ikke vil medføre nevneverdig konflikt for de områdene som berører Buskerud.

Fylkesmannen i Vestfold støtter forslaget og er positiv til at Numedalslågen er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og Svennerbassenget som nasjonal laksefjord. Fylkesmannen mener likevel primært at ytre Oslofjord bør opprettes som nasjonal laksefjord.

Fiskeridirektoratet region Skagerrakkysten går imot forslaget om å opprette Svennerbassenget som nasjonal laksefjord, subsidiært at det ikke blir tillatt med oppdrettsvirksomhet nærmere enn fem km fra elvemunningen. Regionkontoret begrunner dette med at laksestammen i Numedalslågen er kultivert på grunn av årlige fiskeutsettinger og ikke oppfyller formålet med ordningen.

Buskerud Fylkeskommune har ingen merknader til høringsforslaget.

Skien kommune mener at hele fjordregionen fra grensen mot Sverige til Agderfylkene bør være oppdrettsfri. Kragerø kommune har ingen kommentar til høringsforslaget.

3.6.3 Rogaland

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Ogna er en av Rogalands fire beste lakseelver. Vassdraget kalkes og har nå en stabilt høy produksjon av lakseunger. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Det er ingen Samlet plan-prosjekter i vassdraget.

Håelva er en av Rogalands fire beste lakseelver. Elven har stabilt høy produksjon av ungfisk. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Figgjo har siden midten av 1980-tallet vekslet med Håelva om å ha størst fangstutbytte i Rogaland. Elven har også vært blant landets ti beste i senere år. Vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Kysten Jæren-Dalane ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til bestandene i de nasjonale vassdragene Ogna, Håelva og Figgjo og omfatter en kyststrekning på ca 130 km. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Tungenes fyr ved Stavanger og følger grunnlinjen sørover til Åna-Sira. I forhold til den midlertidige sikringssonen var den nasjonale laksefjorden utvidet med ca 25 km.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Rogaland, Fiskeridirektoratet region Rogaland, Rogaland fylkeskommune, Gjesdal kommune, Eigersund kommune, Sokndal kommune, Bjerkreim kommune, Klepp kommune, Hå kommune, Suldal kommune, Sauda kommune, Lyse Produksjon AS, Suldal Elveeigarlag, Årdal Elveeigarlag og Ogna Senkningslag.

Fylkesmannen i Rogaland er imot å fjerne de midlertidige sikringssonene i Vindafjorden og i Høgsfjorden og mener at Bjerkreimselva og Suldalslågen må opprettes som nasjonale laksevassdrag i denne runden. I tillegg ønsker fylkesmannen at Espedalselva og Årdalselva opprettes som nasjonale laksevassdrag med tilhørende nasjonal laksefjord.

Fiskeridirektoratet region Rogaland mener at oppdrettsvirksomhet som er etablert innen de enkelte soner må kunne fortsette, men har forståelse for at det ikke gis tillatelse til eller at det settes begrensninger på etablering av ny virksomhet i disse sonene. Regionkontoret påpeker at det på sikt kan være aktuelle lokaliteter i området fra Egersund til grensen til Vest-Agder.

Rogaland Fylkeskommune slutter seg til at Figgjoelva, Håelva og Ognaelva med tilhørende kyststrekning fra Tungenes til Åna-Sira gis status som henholdsvis nasjonale laksevassdrag og nasjonal laksefjord.

Eigersund kommune støtter forslaget om å etablere Kysten Jæren-Dalane som nasjonal laksefjord med forbudssone. Sokndal kommune mener at etablering av Kysten Jæren-Dalane som nasjonal laksefjord med forbudssone ikke vil virke sterkt hemmende på kommunens planer for oppdrettsnæringen. Suldal kommune er positiv til at Suldalslågen og Sandsfjorden ikke er tatt med i høringsforslaget i denne omgang. Gjesdal kommune mener at eventuelle restriksjoner som følge av opprettelse av Figgjo som nasjonalt laksevassdrag ikke må hindre nødvendige tiltak som ønskes utført for sentrale deler av Ålgård sentrum. Bjerkreim kommune går imot forslaget om å opprette Ogna som nasjonalt laksevassdrag og mener at tiltak for å sikre vassdraget mot forsuring og sykdom må intensiveres og at kultiveringsarbeidet må videreføres innenfor gjeldende lovverk. Hå kommune slutter seg i hovedsak til forslaget til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, men påpeker at etablering av nasjonale laksevassdrag ikke må hindre normal jordbruksdrift i området. Klepp kommune er positiv til etablering av nytt forvaltningsregime av villaks etter modell av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder. Sauda kommune har ingen merknader til høringsforslaget.

Årdal Elveeigarlag mener at Årdalselva bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag og at Årdalsfjorden bør opprettes som nasjonal laksefjord. Suldal Elveeigarlag mener at Suldalslågen bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag i runde en og ikke avvente en avklaring gjennom Samlet plan for vassdrag. Laget mener at Sandsfjorden ut til Foldøy må videreføres som sikringssone.

Ogna senkningslag representerer grunneiere langs vassdraget og mener det er nødvendig å senke og forbygge elven i de nedre partiene for å motvirke flom, erosjon og tilgroing av elven. Tiltakene må kunne gjennomføres selv om Ogna blir et nasjonalt laksevassdrag.

Lyse Produksjon AS vurderer det slik at deres rettigheter for videre drift av et mindre kraftverk i Ogna ikke ser ut til å bli påvirket dersom vassdraget får status som nasjonalt laksevassdrag. Lyse Produksjon viser til at det foreligger flere mulige kraftutbyggingsprosjekter i Bjerkreimselva som de har rettigheter i, og forutsetter at de blir involvert i den videre prosessen dersom Bjerkreimselva blir foreslått som nasjonalt laksevassdrag.

3.6.4 Hordaland

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Etneelva er i dag Hordalands viktigste lakseelv og har nå størst turistmessig og næringsmessig betydning av elvene i fylket. Bestanden består hovedsakelig av små- og mellomlaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Loneelva har en særpreget, spesielt småvokst laksestamme med betydelig innslag av gytelaks under en kilo. Bestanden regnes fortsatt som en av de få livskraftige laksebestandene i Hordaland. Ett prosjekt er til vurdering i Samlet plan for vassdrag.

Etnefjorden-Ølsfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale vassdraget Etneelva, og omfatter en fjordstrekning på ca 14 km og en sidearm på ca fem km. Grense for den nasjonale laksefjorden var foreslått fra Innbjoa over Romsa til Skånevikstranda. I forhold til den midlertidige sikringssonen var den nasjonale laksefjorden forlenget med ca fem km.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Hordaland, Fiskeridirektoratet region Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, Fagråd for anadrome laksefisk i Vossavassdraget, Vaksdal kommune, Osterøy kommune, Ullensvang Herad, Jondal kommune, Eidfjord kommune, Fagrådet for Eidfjordvassdraget, Voss kommune, Kvam Herad og Fossen AS samt fellesuttalelse fra Kinso elveeigarlag, Grunneigarlaget for Granvinsvassdraget, Eio elveeigarlag, Veig elveeigarlag og Nedre Oddadalen elveeigarlag.

Fylkesmannen i Hordaland mener at dagens ordning med midlertidige sikringssoner gir vesentlig bedre beskyttelse av laksbestandene i Hordaland enn det høringsforslaget innebærer og ber om at høringsforslaget trekkes tilbake. Alternativt bør dagens sikringssoner, spesielt i Hardangerfjorden, videreføres og utvides. Fylkesmannen viser til at sikringssonene har vært meget effektive når det gjelder å begrense rømt oppdrettslaks i gytebestandene i de innerste og viktigste lakseelvene, særlig i Hardangerfjorden. Fylkesmannen mener at det store potensialet som ligger i laksevassdragene Eio og Vosso tilsier at disse bør fremmes som nasjonale laksevassdrag nå.

Fiskeridirektoratet region Hordaland er overrasket over at Loneelva er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og synes det er urimelig dersom eventuelle restriksjoner ved etablering av nasjonalt laksevassdrag skal hindre de etablerte settefiskkonsesjonene.

Hordaland Fylkeskommune slutter seg til ordningen med nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, herunder at Etnefjorden - Ølsfjorden får status som nasjonal laksefjord og at Etneelva og Loneelva får status som nasjonale laksevassdrag. Fylkeskommunen er enig i at sikringssonen i indre Sørfjordbassenget (Osterøy) blir videreført, men ser det ikke som ønskelig å opprette hele Osterfjord-bassenget som nasjonal laksefjord når ordningen skal ferdigstilles.

Vaksdal kommune mener at Vossavassdraget bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag i runde en, og at de gjeldende sikringssonene og tiltakssonene i Osterøyfjorden bør opprettholdes og gjøres om til nasjonal laksefjord. Osterøy kommune er positiv til at Loneelva opprettes som nasjonalt laksevassdrag, men går imot å opprette en nasjonal laksefjord i Osterøyfjorden. Jondal kommune støtter forslaget om å oppheve den midlertidige sikringssonen i Hardangerfjorden. Eidfjord kommune støtter arbeidet med opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og mener at Hardangerfjorden må utelates fra oppdrettsvirksomhet. Voss kommune støtter forslaget om at Vossavassdraget opprettes som nasjonalt laksevassdrag og mener at den midlertidige sikrings- og tiltakssonen i fjordsystemet utenfor vassdraget må opprettholdes og vurderes utvidet.

Kvam Herad mener at forholdene må legges til rette slik at oppdrettere i og utenfor sikringssonene får samme vilkår for produksjonsutvikling. Ullensvang Herad går imot oppheving av midlertidig sikringssone i indre Hardangerfjord.

Fagrådet for Eidfjordvassdraget frarår at sikringssonen i Hardangerfjorden blir opphevet.

Fossen AS og Bognøy Fiskeoppdrett mener at Osterøyfjordbassenget ikke bør defineres som nasjonal laksefjord, men at man kan definere en sone i indre deler av fjordbassenget og eventuelt en sone på fem km fra munningen av Loneelva.

Kinso elveeigarlag, Grunneigarlaget for Granvinsvassdraget, Eio elveeigarlag, Veig elveeigarlag og Nedre Oddadalen elveeigarlag går i en fellesuttalelse sterkt imot å oppheve den midlertidige sikringssonen i indre Hardangerfjord, og viser til at fire av de viktigste laksebestandene i fylket ligger i denne sonen.

3.6.5 Sogn og Fjordane

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Vikja er et lite laksevassdrag med en betydelig andel mellomlaks. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Flåmselva er et høyfjellsvassdrag der 60 % av nedbørsfeltet ligger høyere enn 1250 m. Elven har en vesentlig andel storlaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Årøyelva har spesielt storvokst laks. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag. Ett prosjekt inngår i Samlet plan for vassdrag.

Gaula er et av de største vassdragene på Vestlandet og er ikke berørt av kraftutbygging. Det blir fanget mest mellomlaks og smålaks i elven. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Eidselva er kjent for sin tidligvandrende og storvokste laksestamme. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Oldenelva er kjent for stor laks og er en ettertraktet sportsfiskeelv. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Stryneelva er et typisk storlakselv. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Sognefjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Årøyelva, Vikja og Flåmselva. Grense for restriksjonssonen ble satt mellom Videhammeren og Nesholmen. Grense for forbudssonen var satt fra Kyrkjebø og sørøst ned mot odden ved Dyrdal. Den nasjonale laksefjorden var utvidet med ca 57 km i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Dalsfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Gaula. Dalsfjorden ble foreslått som restriksjonssone, og omfatter en fjordstrekning på ca 25 km. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått satt fra Holmdal til Strømsnes. Den nasjonale laksefjorden ble utvidet med ca 11 km i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Nordfjord ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i de nasjonale laksevassdragene Eidselva, Oldenelva og Stryneelva. Nordfjord omfatter en kyststrekning på ca 75 km med flere fjordarmer. Nordfjord ble foreslått delvis som forbudssone og delvis som restriksjonssone.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Fiskeridirektoratet region Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane Fylkeskommune, Askvoll kommune, Stryn kommune, Gloppen kommune, Eid kommune, Vågsøy kommune, Bremanger kommune, Gaular kommune, Solund kommune, Fjaler kommune, Lærdal kommune, Aurland kommune, Vik kommune, Årdal kommune, Hyllestad kommune, Gulen kommune, Flora kommune, Førde Elveeigarlag, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Hyen Laks AS, Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund region Sogn og Fjordane samt Sogn og Fjordane Energi.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane støtter forslaget om å opprette nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, men mener at høringsforslaget ikke er tilstrekkelig til å hindre ytterligere negative effekter på villaksen. Fylkesmannen påpeker at grensene for de nasjonale laksefjordene ideelt sett bør gå helt ut til fjordmunningen og at Lærdalselva og Nausta bør etableres som nasjonale laksevassdrag og Førdefjorden som nasjonal laksefjord i runde en.

Fiskeridirektoratet region Sogn og Fjordane mener at landbasert oppdrett av laks og ørret bør tillates i nasjonale laksefjorder. Etaten ser på etablering av landbaserte matfiskanlegg som mer bærekraftig enn oppdrett i marine sjøbaserte anlegg og blåskjellanlegg lokalisert i sjøområder.

Sogn og Fjordane Fylkeskommune er negativ til innføring av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder i den form og det omfang som høringsforslaget legger opp til i fylket. Fylkeskommunen mener at høringsforslaget går bort fra byrdefordelingsprinsippet som Villaksutvalget la til grunn og i stedet legger all byrde på oppdrettsnæringen.

Askvoll kommune går imot forslaget om å opprette restriksjonssone i Dalsfjorden. Subsidiært foreslår kommunen at grensa for restriksjonssonen flyttes innover i fjorden. Stryn kommune støtter forslaget om å opprette Nordfjord som nasjonal laksefjord og Eidselva, Oldenelva og Stryneelva som nasjonale laksevassdrag. Gloppen kommune går imot at indre Nordfjord opprettes som forbudssone og viser til at problemer knyttet til rømning og oppblomstring av lakselus er minimale inne i fjordene. Eid kommune har ingen innvendinger til at Eidselva og Nordfjorden får status som nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Vågsøy kommune mener at den båndlegging som høringsforslaget medfører er urimelig. Bremanger kommune mener at sonene må flyttes lenger innover i fjorden og foreslår at forbudssone settes fra Lote til Anda og restriksjonssonen fra Hestenesøyra til Hunvik. Gaular kommune har ingen merknader til forslaget om å opprette Gaula som nasjonalt laksevassdrag og innerste del av Dalsfjorden som nasjonal laksefjord. Solund kommune går imot forslaget om å innføre nasjonale laksefjorder i Sogn og Fjordane, og mener at oppdrettsnæringen på Vestlandet rammes uforholdsmessig hardt i høringsforslaget. Fjaler kommune går imot forslaget om å opprette nasjonal laksefjord i Dalsfjorden og mener at grensen for en eventuell restriksjonssone må gå lenger inn i fjorden tilsvarende dagens midlertidige sikringssone. Lærdal kommune, Aurland kommune, Vik kommune og Årdal kommune støtter høringsforslaget, men mener at en rekke andre tiltak i tillegg må settes i verk for å redde restbestandene av villaks i Sogn. Hyllestad kommune mener at opprettelse av Sognefjorden som nasjonal laksefjord får negative konsekvenser for lakseoppdrett i kommunen og i verste fall vil føre til at de tre anleggene som ligger i den foreslåtte restriksjonssonen må avvikle driften. Gulen kommune mener at de nasjonale laksefjordene i Sognefjorden må gjøres mindre og at forslaget legger urimelige begrensninger på oppdrettsnæringen. Flora kommune går imot forslaget om å opprette nasjonale laksefjorder og mener høringsforslaget legger for store restriksjoner på oppdrettsnæringen.

Førde Elveeigarlag ber om at Førdefjorden etableres som nasjonal laksefjord og at elvene Nausta og Jølstra etableres som nasjonale laksevassdrag.

Sogn og Fjordane Energi har ingen merknader til at vassdrag i Verneplan I-V for vassdrag inngår i ordningen, men mener det ikke er grunnlag for å inkludere vassdrag der det foreligger kraftutbyggingsprosjekter i Samlet plan for vassdrag. Konsekvensene av å innføre nasjonale laksevassdrag bør utredes videre, og det må etableres ordninger som gir kraftselskapene reell kompensasjon for kostnader og tap av framtidig næringsaktivitet på grunn av vern.

Hyen Laks går ikke mot etablering av nasjonale laksefjorder, men kan ikke se at opprettelse av nasjonale laksefjorder vil ha noen effekt. Bedriften mener at myndighetene må evaluere effekten av sikringssonene før de vedtar nasjonale laksefjorder.

Norsk nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund region Sogn og Fjordane ber på vegne av medlemmer i Aqua Farms i Sognefjorden om at restriksjonene knyttet til nasjonale laksefjorder vurderes på nytt.

Høgskulen i Sogn og Fjordane slutter seg til de tiltak som miljøvernmyndighetene ønsker å iverksette for å ta vare på biologisk mangfold i Norge.

3.6.6 Møre og Romsdal

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Ørstaelva er et middels stort vassdrag med stort produksjonspotensiale, men med negativ fangstutvikling. Bestanden domineres av smålaks. I Samlet plan for vassdrag inngår en utvidelse av eksisterende anlegg og en ny overføring. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Rauma var før påvisning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris blant de 20 beste elvene på landsbasis. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Driva har vært en av de aller beste laks- og sjøørretelvene i landet og med stor gjennomsnittsvekt på laksen. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris har redusert fangstene dramatisk. Deler av vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag. To prosjekter inngår i Samlet plan for vassdrag.

Surna har de siste 20 årene vært fylkets største laks- og sjøørretførende vassdrag og blir rangert blant landets femten beste laksevassdrag. Andelen storlaks er betydelig. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag.

Ørstafjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Ørstaelva. Ørstafjorden er ca ti km lang, og ble foreslått som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden var foreslått fra Grønvikskjær til Pålskjæret. Den nasjonale laksefjorden tilsvarte den midlertidige sikringssonen.

Romsdalsfjorden indre del ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Rauma. Romsdalsfjorden indre del omfatter en fjordstrekning på ca 20 km og ble foreslått som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Otterstad til Sekken på øya av samme navn og fra Romdalvik til Vågsstranda. Den nasjonale laksefjorden var noe utvidet i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Sunndalsfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Driva. Sunndalsfjorden ble foreslått som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Fjøseid til Merraberget. Laksefjorden hadde samme geografiske omfang som den midlertidige sikringssonen.

Halsafjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i det nasjonale laksevassdraget Surna. Halsafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km og ble foreslått som restriksjonssone. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått satt ytterst i fjorden ved Furunes. Den nasjonale laksefjorden var utvidet med ca 20 km i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Norges Naturvernforbund i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal Fiskeoppdretterlag, Rinndal kommune, Surnadal kommune, Surnadal Elveeigarlag, Surnadal Jeger- og Fiskerforening, Samarbeidsorganet for Surna, Halsa kommune, Sunndal kommune, Tingvoll kommune, Rauma kommune, Nesset kommune, Sykkylven kommune, Stordal kommune, Oppdal kommune og Ørsta kommune.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal er positiv til utvidelsen av sonen i Halsafjorden. Fylkesmannen ønsker i tillegg en forbudssone utenfor Surna, og foreslår en utvidelse av sonen i Sunndalsfjorden slik at denne strekker seg nordover til utløpet av Tingvollfjorden. Videre foreslår fylkesmannen at Bondalselva tas med som nasjonalt laksevassdrag og at Hjørundfjorden blir restriksjonssone i tråd med evalueringsutvalgets innstilling. Fylkesmannen foreslår videre at Strandaelva opprettes som nasjonalt laksevassdrag og at Storfjorden opprettes som nasjonal laksefjord med Synnulvsfjorden og Geirangerfjorden som forbudssoner.

Fiskeridirektoratet region Møre og Romsdal foreslår at yttergrensen for restriksjonssonen i Halsafjorden trekkes innover i fjorden og at grensen settes mellom Aksneset og Båtvikneset. Regionkontoret foreslår videre at yttergrensen for restriksjonssonen i Romsdalsfjorden trekkes noen hundre meter innover i fjorden slik at to lokaliteter for oppdrett av anadrom laksefisk blir liggende utenfor restriksjonssonen.

Møre og Romsdal fylkeskommune støtter høringsforslaget, men mener at restriksjonssonen i Halsafjorden bør følge samme grense som midlertidig sikringssone og at restriksjonssonen i Romsdalsfjorden indre del bør flyttes innover slik at anleggene til Rauma Stamfisk AS blir liggende utenfor restriksjonssonen.

Rinndal kommune støtter forslaget om å opprette Surna som nasjonalt laksevassdrag. Kommunen mener at kun deler av Halsafjorden bør opprettes som nasjonal laksefjord, og at avgrensningen til dagens sikringssone er tilstrekkelig. Surnadal kommune støtter forslaget om å opprette Surna som nasjonalt laksevassdrag og Halsafjorden som nasjonal laksefjord. Halsa kommune foreslår at kommunene rundt Halsafjorden og Sunndalsfjorden samarbeider om en felles plan for oppdrett i sjøområdene og at det etableres samme forvaltningsregime for disse to fjordområdene. Sunndal kommune er positiv til at Driva får status som nasjonalt laksevassdrag, men mener at hensynet til sjøørreten også bør inkluderes i formålet. Kommunen mener at den foreslåtte nasjonale laksefjorden i Sunndalsfjorden bør utvides med Tingvollfjorden ut til Krifast og at oppdrettsvolumet av laksefisk ikke økes ytterligere. Tingvoll kommune går imot forslaget om å utvide restriksjonssonen i Halsafjorden. Kommunen går inn for å opprettholde dagens midlertidige sikringssoner og mener det må innføres like strenge vilkår for oppdrettsvirksomheten i Sunndalsfjorden som i Halsafjorden. Rauma kommune ønsker at grensen for laksefjorden i Romsdalsfjorden indre del settes slik at to lokaliteter faller utenfor restriksjonssonen og ber om at grenselinjen som ligger i kommuneplanen (Vågstrand - Oksen) legges til grunn. Nesset kommune mener at Eira og Auravassdraget må bli vurdert som nasjonale laksevassdrag og at ordningen med midlertidige sikringssoner bør videreføres. Sykkylven kommune er imot at sikringssonen i Storfjorden oppheves og etterlyser en konsekvensvurdering av å oppheve sonen. Stordal kommune støtter høringsforslaget. Ørsta kommune er positiv til at Ørstaelva er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og Ørstafjorden som nasjonal laksefjord. Kommunen ber om at Bondalselva tas med som nasjonalt laksevassdrag og at Hjørundfjorden tas med som nasjonal laksefjord. Oppdal kommune støtter forslaget om å opprette Driva som nasjonalt laksevassdrag.

Norges Naturvernforbund i Møre og Romsdal mener at hele Sunndals- og Tingvollfjorden bør underlegges skjerpede restriksjoner på oppdrettsvirksomheten og ønsker en reduksjon i oppdrettsvolumet i denne fjorden.

Møre og Romsdal Fiskeoppdretterlag krever at grensen for en eventuell restriksjonssone i Halsafjorden legges på linje med nåværende midlertidig sikringssone. Laget ber om at grensen for Romsdalsfjorden indre del trekkes innover i fjorden til en linje fra neset øst for Vågstranda til Oksneset.

Surnadal Elveeigarlag, Surnadal Jeger- og Fiskerforening og Samarbeidsorganet for Surna støtter forslaget om å opprette Surna som nasjonalt laksevassdrag og Halsafjorden som nasjonal laksefjord. For å skjerme utvandrende smolt fra Surna foreslås det at yttergrensen for den nasjonale laksefjorden trekkes ut til Vinjefjorden (Korsnes - Steinstien).

3.6.7 Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag framstilles samlet fordi forslaget om å opprette en nasjonal laksefjord i Trondheimsfjorden berører begge fylkene.

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Stordalselva og Nordalselva er to atskilte vassdrag som løper sammen i munningsområdet mot sjøen i Åfjorden. Stordalselva er blant de fem beste laksevassdrag i Midt-Norge. Vassdraget har et betydelig innslag av storlaks. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag, og har heller ingen prosjekter i Samlet plan. Nordalselva inngår i Verneplan for vassdrag.

Gaula er ett av landets beste laksevassdrag og ligger jevnlig blant de tre beste vassdragene i landet på fangststatistikken. Gaula utgjør sammen med de øvrige vassdragene i Trondheimsfjorden ett av verdens viktigste produksjonsområder for atlantisk laks. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Stjørdalsvassdraget har gjennom de siste 30 årene vært blant de ti beste lakseelvene i landet. Sidevassdragene Forra og Sona inngår i Verneplan III for vassdrag. To prosjekter inngår i Samlet plan for vassdrag.

Figga er kjent for sin tidligvandrende laksestamme med korte, klumpete og storvokste individer. Vassdraget er infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris, men har et betydelig produksjonspotensiale. Vassdraget inngår ikke i Verneplan for vassdrag, og har heller ingen prosjekter i Samlet plan.

Steinkjervassdraget er et utpreget lavlandsvassdrag. En sideelv, Byaelva, er kjent som en storlakselv og har i tillegg en storvokst sjøørretstamme. Laksebestanden er angrepet av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Årgårdsvassdraget er sammensatt av tre omtrent jevnstore elver og regnes som et av landets beste smålaksvassdrag. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag.

Åfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Stordalselva og Nordalselva. Åfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 17 km og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Langhaugan over Snåttra og Rognen lykt til Hestneset. Høringsforslaget var identisk med den midlertidige sikringssonen.

Trondheimsfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i Gaula, Stjørdalselva, Figga og Steinkjervassdraget. Trondheimsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 130 km og ble foreslått som forbudssone. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Agdenes fyr til Brekstad. Høringsforslaget var identisk med forslaget fra Villaksutvalget og den midlertidige sikringssonen.

Namsfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Årgårdsvassdraget. Namsfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km og ble foreslått som forbudssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått mellom Kårbringeskjær til Knappholman, i Nord-Namsen innenfor en rett linje fra Husvika til Kaldklauv, og i Nordsundet innenfor kommunegrensa mellom Fosnes og Namsos. Høringsforslaget var identisk med den midlertidige sikringssonen.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Fiskeridirektoratet region Trøndelag, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Trøndelag Fiskeoppdretterlag, Verdal kommune, Fellesuttalelse fra kommunene Agdenes, Rissa, Ørland, samt Agdenes Næringsforum og Fosen Aquasenter, Bjugn kommune, Åfjord kommune, Meldal kommune, Orkdal kommune, Midtre Gauldal kommune, Steinkjer kommune, Meråker kommune, Lakseutvalget for Namsenvassdraget som representerer kommunene Namsos, Overhalla, Grong og Høylandet, Namsos kommune, Namdalseid kommune, Lakserådet i Namdalen og NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag støtter i prinsippet forslagene til nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder, men ber om at konsesjoner til oppdrett av skalldyr og sjøbasert oppdrett av marin fisk i de nasjonale laksefjordene «fryses» i påvente av forskning for å avklare risikoen for overføring av smitte til ville bestander av laksefisk. Det samme bør gjøres i forhold til tillatelser til etablering av slakterier for marin fisk. Fylkesmannen ber også om at anlegg for oppdrett av skalldyr og sjøbasert oppdrett av marin fisk blir flyttet ut av de nasjonale laksefjordene dersom forskningen viser at oppdrett med skalldyr og marin fisk innebærer høy risiko for overføring av fiskesykdommer til ville bestander av laksefisk.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag støtter forslaget om at Trondheimsfjorden og Namsfjorden gis status som nasjonale laksefjorder og at Stjørdalsvassdraget, Årgårdsvassdraget, Steinkjervassdraget og Figga gis status som nasjonale laksevassdrag. Fylkesmannen tilrår at også Namsen tas med som nasjonalt laksevassdrag i denne omgang.

Fiskeridirektoratet region Trøndelag går imot forslaget om å flytte ut de tre konsesjonene i Trondheimsfjorden, og ønsker i stedet andre tiltak som kan redusere risikoen oppdrettsnæringen innebærer for villaksen.

Sør-Trøndelag Fylkeskommune støtter hovedtrekkene i høringsforslaget. Fylkeskommunen er imidlertid skeptisk til at ordningen med nasjonale laksefjorder og laksevassdrag innføres permanent og mener den bør tas opp til ny vurdering etter for eksempel 15 år.

Nord-Trøndelag fylkeskommune mener det ikke er behov for å opprette nasjonale laksefjorder og ønsker i stedet å videreføre de midlertidige sikringssonene for Trondheimsfjorden og Namsfjorden. Dersom Trondheimsfjorden og Namsfjorden opprettes som nasjonale laksefjorder i henhold til høringsforslaget, må det presiseres at fremtidig vernestatus i disse fjordene ikke må avskjære områdene fra oppdrett med andre arter enn atlantisk laks.

Åfjord kommune er sterkt tvilende til om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil redde villaksen. Verdal kommune ber om at Verdalsvassdraget blir med på listen over nasjonale laksevassdrag og støtter det pågående arbeidet for å sikre levevilkår for villaksstammer i fjorder og vassdrag. Rissa kommune og Bjugn kommune støtter forslaget til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Meldal kommune og Orkdal kommune mener at Orkla må opprettes som nasjonalt laksevassdrag. Midtre Gauldal kommune vil i utgangspunktet ikke gå imot høringsforslaget og forutsetter at ordningen forvaltes med forståelse for lokale interesser. Steinkjer kommune slutter seg til det prinsipielle grunnlaget for nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og er tilfreds med at Steinkjervassdraget og Figga foreslås som nasjonale laksevassdrag og Trondheimsfjorden som nasjonal laksefjord. Kommunen mener intensjonen med ordningen uthules vesentlig ved at Verdalselva og Namsen ikke opprettes som nasjonale laksevassdrag i runde en. Meråker kommune har ingen merknader til høringsforslaget. Namsos kommune støtter uttalelsen fra Lakseutvalget for Namsenvassdraget. Namdalseid kommune har ingen kommentarer til høringsforslaget. Agdenes kommune, Rissa kommune, Ørland kommune, Agdenes Næringsforening og Fosen Aquasenter mener at den ytre linjen for forbudssonen i Trondheimsfjorden må flyttes mellom Ravnåsen i Agdenes kommune og Rødberg i Rissa kommune.

Trøndelag fiskeoppdretterlag mener det er bekymringsfullt at Namsen ikke er foreslått som nasjonalt laksevassdrag. Laget mener at ordningen med de midlertidige sikringssonene i Trondheimsfjorden og Namsenfjorden må videreføres i en periode på ti år med påfølgende evaluering framfor opprettelse av nasjonale laksefjorder. Laget mener at tiltakene i vassdragene må styrkes og påpeker at det ligger et betydelig potensiale for videre verdiskapning fra lakseoppdrett.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU konstaterer at deres FoU-konsesjoner ikke vil bli berørt hvis Trondheimsfjorden blir en nasjonal laksefjord.

Lakseutvalget for Namsenvassdraget er skuffet over at Namsenvassdraget ikke foreslås opprettet som nasjonalt laksevassdrag nå, og mener at det er Namsenvassdraget som er den reelle og faglige begrunnelsen for at Namsenfjorden foreslås opprettet som nasjonal laksefjord.

Lakserådet i Namdalen er positive til ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og støtter forslaget om at Namsenfjorden gis status som forbudssone i forhold til matfiskanlegg.

3.6.8 Nordland

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Roksdalsvassdraget har en stor og livskraftig bestand av smålaks med innslag av mellomlaks. Vassdraget er det mest produktive laksevassdraget i Nordland målt pr arealenhet. For tiden har vassdraget den mest tallrike bestanden av villaks i fylket. Vassdraget er lite berørt av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan IV for vassdrag. Det er ingen midlertidig sikringssone i fjorden utenfor vassdraget og det ble ikke foreslått å opprette en nasjonal laksefjord utenfor vassdraget.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Bodø kommune, Grane kommune, Vefsn kommune, Hattfjelldal kommune, Hemnes kommune, Rana kommune, Beiarn kommune, Saltdal kommune, Fauske kommune, Skjerstad kommune, Salten Regionråd, Saltdal Elveeierlag og Saltdal Jeger- og Fiskerforening.

Fylkesmannen i Nordland tilrår at Vefsna, Saltdalselva og Beiarelva opprettes som nasjonale laksevassdrag. Dersom det er aktuelt å ta med flere vassdrag bør også Ranavassdraget, Sausvassdraget og Åbjøra tas med i ordningen og fjordområdene utenfor disse vassdragene gis status som nasjonale laksefjorder. Ordningen med midlertidige sikringssoner bør videreføres og utvides slik at alle sonene blir tilstrekkelige store til å beskytte bestandene.

Nordland Fylkeskommune er enig i at det opprettes nasjonale laksevassdrag og laksefjorder for å sikre villaksen i Norge. Fylkeskommunen støtter at Roksdalsvassdraget opprettes som et nasjonalt laksevassdrag og at Vefsna vurderes som nasjonalt laksevassdrag når ordningen skal ferdigstilles. Fylkeskommunen ber i tillegg om at Beiarelva vurderes som nasjonalt laksevassdrag. Fylkeskommunen støtter forslaget om å oppheve de midlertidige sikringssonene.

Bodø kommune slutter seg til forslaget om å opprette nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Vefsn kommune mener at Vefsna bør opprettes som nasjonalt laksevassdrag nå og at Vefsnfjorden bør få status som nasjonal laksefjord. Hattfjelldal kommune støtter forslaget til utvelgelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Grane kommune tar høringsnotatet til etterretning. Hemnes kommune aksepterer at Røssågavassdraget, Leirelva, Bjerkaelva og Sørfjorden/Ranafjorden ikke er foreslått som nasjonale laksevassdrag eller laksefjorder, men mener at de midlertidige sikringssonene må beholdes og ved behov utvides og justeres. Rana kommune ønsker å opprettholde den midlertidige sikringssonen for laksefisk i Ranafjorden. Beiarn kommune tar til etterretning at Beiarelva ikke er med blant de 39 vassdragene som foreslås opprettet som nasjonale laksevassdrag i første omgang. Kommunen ønsker at den midlertidige sikringssonen i Beiarfjorden opprettholdes. Saltdal kommune er tilfreds med at den midlertidige sikringssonen i Saltdalsfjorden foreslås opphevet og slutter seg til de vurderinger som er lagt til grunn for at Saltdalselva ikke skal inngå i ordningen. Fauske kommune har ingen merknader til høringsforslaget. Skjerstad kommune merker seg at Saltdalselva og Skjerstadfjorden er tatt ut av forslaget til nasjonale laksevassdrag og laksefjorder og legger dette til grunn i den videre planleggingen.

Salten Regionråd slutter seg til de tiltak som fremmes for å sikre de ville laksebestandene.

Saltdal Elveeierlag finner det merkelig at kun ett vassdrag er foreslått som nasjonalt laksevassdrag i Nordland. Elveeierlaget ber om at Saltdalselva opprettes som nasjonalt laksevassdrag og at det opprettes en nasjonal laksefjord i Skjerstadfjorden helt ut til og med Saltstraumen.

Saltdal Jeger- og Fiskerforening er bekymret over at det kun er foreslått ett nasjonalt laksevassdrag i Nordland og foreslår at Saltdalsvassdraget opprettes som nasjonalt laksevassdrag og Skjerstadfjorden som nasjonal laksefjord.

3.6.9 Troms

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Laukhelle-Lakselv er det tredje beste laksevassdraget i Troms fylke. Fangstene er dominert av smålaks. Vassdraget er lite påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Målselva er det beste laksevassdraget i Troms og er vanligvis blant de femten beste laksevassdragene i landet. Målselva er en storlakselv. Sidevassdraget Dividalselva, som ligger i øvre del av Målselv, renner gjennom Dividalen nasjonalpark. Deler av vassdraget er vernet og inngår i Verneplan I for vassdrag. En annen sideelv, Barduelva ovenfor Altevatn, inngår i Verneplan III for vassdrag.

Reisavassdraget er det nest største laksevassdraget i Troms fylke. Reisaelva er et storlaksvassdrag og har også gode bestander av sjørøye og sjøørret. Øvre del av vassdraget renner gjennom Reisa nasjonalpark. Vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Kvænangselva er et lite smålaksvassdrag som ikke er påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Solbergfjorden - Gisundet ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Laukhelle - Lakselv. Solbergfjorden - Gisundet omfatter en fjordstrekning på ca 40 km, og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Nordre grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått til å gå i Gisundet ved Gibostad, sørlig grense ble foreslått fra Finnlandsneset til Kvitfloget. Den nasjonale laksefjorden var betydelig utvidet i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Malangen ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Målselva. Malangen omfatter en fjordstrekning på ca 35 km og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Grensen for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Tennskjer til Ansnes. Laksefjorden hadde den samme geografiske avgrensningen som den midlertidige sikringssonen i området.

Reisafjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Reisavassdraget. Reisafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 23 km og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Maurnes til Meiland. Den nasjonale laksefjorden hadde det samme geografiske omfanget som den midlertidige sikringssonen i området.

Kvænangen ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Kvænangselva. Kvænangen omfatter en fjordstrekning på ca ti km og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Bukta til Ravelsnes. Det er ikke etablert en midlertidig sikringssone utenfor vassdraget, men i evalueringsrapporten ble det foreslått en tiltakssone med samme geografiske omfang som forslaget til nasjonal laksefjord.

Følgende har avgitt uttalelse:

Fylkesmannen i Troms, Fiskeridirektoratet region Troms, Troms Fylkeskommune, Midt-Troms Regionråd, Utviklingssenteret i Midt Troms, Nordreisa kommune, Målselv kommune, Dyrøy kommune, Tranøy kommune, Lenvik kommune, Balsfjord kommune og Kvænangen kommune.

Fylkesmannen i Troms påpeker at sonene må være tilstrekkelig store dersom de skal ha tilsiktet effekt. Fylkesmannen mener videre at det bør være forbudssoner i de foreslåtte nasjonale laksefjordene utenfor Målselva, Reisaelva og Laukhelle-Lakselva. Videre foreslår Fylkesmannen at de nasjonale laksefjordene utenfor Målselva og Laukhelle-Lakselva slås sammen til en stor sone. Fylkesmannen ser det som svært uheldig at tre midlertidige sikringssoner i Troms foreslås opphevet, og viser til at disse sonene har stor betydning for å ivareta bestander av både laks, sjørøye og sjøørret. Fylkesmannen slutter seg til forslaget om nasjonale laksevassdrag i fylket.

Fiskeridirektoratet region Troms mener at ordningen må tas opp til evaluering når ny kunnskap gir grunnlag for dette. Regionkontoret mener at de foreslåtte nasjonale laksefjordene i Troms har liten betydning for utviklingen av havbruksnæringen i fylket sett under ett, men påpeker at enkeltaktører som ligger inne i de foreslåtte sonene blir pålagt restriksjoner som kan bety økte utgifter.

Troms Fylkeskommune kan ikke akseptere at Kvænangen blir opprettet som nasjonalt laksevassdrag og Solbergfjorden-Gisundet som nasjonal laksefjord. Fylkeskommunen ber også om at ordningen med nasjonale laksefjorder blir grundig evaluert, for eksempel fem år etter etablering.

Nordreisa kommune mener at grensen for restriksjonssonen i Reisafjorden må flyttes til Bonnikaholmen - Meiland, slik at fjorden også i fremtiden kan benyttes til lakseoppdrett. Målselv kommune støtter at Målselva opprettes som nasjonalt laksevassdrag og Malangen som nasjonal laksefjord. Dyrøy kommune mener at restriksjonssonen i Solbergfjorden må begrenses og flyttes nordover til en rett linje mellom Nordneset ved Russevåg i Lenvik kommune til Bjørga på fastlandet ved grensen mellom Sørreisa og Dyrøy kommune. Tranøy kommune har ingen merknader til at Laukhelle-Lakselv gis status som nasjonalt laksevassdrag. Kommunen foreslår at sørlig grense for Solbergfjorden - Gisundet flyttes til en linje trukket fra Nordneset ved Russevåg i Lenvik kommune til Bjørga på fastlandet i grensen mellom Dyrøy og Sørreisa kommune. Kommunen mener videre at ordningen med nasjonale laksefjorder bør gjøres midlertidig og evalueres etter fem år. Lenvik kommune foreslår at den sørlige grensen for nasjonal laksefjord i Solbergfjorden - Gisundet flyttes nordover til en linje trukket fra Nordneset ved Russevåg på Senja til Bjørga på fastlandet ved grensen mellom Sørreisa og Dyrøy kommune. Balsfjord kommune mener at forslaget om nasjonal laksefjord i Malangen er uakseptabelt. Kvænangen kommune kan ikke akseptere en fredning av Kvænangsfjorden.

Midt-Troms Regionråd godtar forslaget om nasjonalt laksevassdrag i Målselva og nasjonal laksefjord med restriksjonssone i Malangen. Rådet mener det ikke er grunnlag eller vitenskapelig belegg for å opprette Solbergfjorden og Gisundet som nasjonal laksefjord, og viser til at dette vil få store næringsmessige konsekvenser for denne regionen. Regionrådet mener at de nasjonale laksefjordene ikke må gjøres permanente, men at behovet for sonene må vurderes løpende.

Utviklingssenteret i Midt-Troms mener det ikke er vitenskapelig belegg for å opprette Solbergfjorden og Gisundet som permanent nasjonal laksefjord. Senteret mener det er tilstrekkelig at den midlertidige sikringssonen utenfor Laukhelle-Lakselva opprettholdes.

3.6.10 Finnmark

Følgende vassdrag og fjorder var foreslått:

Altaelva er årlig blant de beste i landet regnet etter fangsutbytte, og er svært kjent for sin storlaksstamme og spesielle vassdragsnatur. Vannkraftutbyggingen i vassdraget har vært svært kontroversiell, også i forhold til villaksen. Alta- Kautokeinovassdraget oppstrøms Masi og sideelven Eibyelva inngår i Verneplan II for vassdrag.

Repparfjordelva er nummer fem i Finnmark regnet etter fangstutbytte, og blant landets 20 beste elver. Vassdraget er lite påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Stabburselva er en av de betydeligste lakseelvene i Finnmark. Elven er kjent for sin storvokste laks og det er tatt laks på opptil 29 kg. Stabburselva er lite påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Lakselva er Finnmarks fjerde beste lakseelv og vanligvis blant de 20 beste elvene i landet. Elven er kjent for sin storvokste laks og det er tatt laks på opptil 32 kg. Hele vassdraget inngår i Verneplan III for vassdrag.

Børselva har et betydelig innslag av storlaks. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Langfjordelva er ubetydelig påvirket av menneskelige inngrep. Laksebestanden består i hovedsak av smålaks og mellomlaks. Vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Tana har Norges og verdens desidert største avkastning av atlantisk laks. Tana har stor laks og er kjent for å inneha verdensrekorden for atlantisk laks (36 kg). Elven danner grense mot Finland over en strekning på 25 mil og forvaltes i henhold til en egen overenskomst med Finland. Elvefisket utøves med mange forskjellige redskaper. Hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.

Komagelva er tilnærmet upåvirket av inngrep. Fangstene er betydelig redusert siden 1970-årene uten at årsaken er kjent. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Vestre Jakobselv rangeres blant de ti beste lakseelvene i Finnmark. Laksebestanden er forholdsvis storvokst. Fangsten varierer betydelig med vannføringen. Vassdraget er lite påvirket av inngrep. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Neidenelva er Finnmarks tredje beste og blant landets ti beste laksevassdrag. Fisket i vassdraget forvaltes i henhold til en egen overenskomst med Finland. Det tradisjonsrike Käpälä-fisket i Skoltefossen er særlig kjent. Hele vassdraget inngår i Verneplan I for vassdrag.

Altafjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Altaelva. Fjorden omfatter en strekning på ca 37 km og ble foreslått opprettet som forbudssone og restriksjonssone. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden var foreslått fra Klubbneset til Storekorsnes.

Repparfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Repparfjordelva. Repparfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 12 km og ble foreslått opprettet som restriksjonssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Tappen til Klubbukt. Den nasjonale laksefjorden hadde samme geografiske omfang som den midlertidige sikringssonen.

Porsangen ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i Lakselva, Stabburselva og Børselva. Porsangen omfatter en kyststrekning på ca 80 km og ble foreslått opprettet som forbudssone og restriksjonssone. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden gikk på utsiden av store Tamsøya langs kommunegrensen mot Nordkapp kommune.

Tanafjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestandene i Tana og Langfjordelva. Tanafjorden omfatter en fjordstrekning på ca 62 km og ble foreslått opprettet som forbudssone. Grense for den nasjonale laksefjorden ble foreslått fra Russevika til Skarvneset. Tanafjorden inngikk i Villaksutvalgets forslag om en oppdrettsfri sone øst for Kinnarodden. Den nasjonale laksefjorden hadde samme geografiske omfang som den midlertidige sikringssonen.

Neidenfjorden og Bøkfjorden ble foreslått opprettet som nasjonal laksefjord av hensyn til laksebestanden i Neidenelva. Neidenfjorden og Bøkfjorden omfatter en fjordstrekning på ca 35 km og ble foreslått opprettet som forbudssone og restriksjonssone. Ytre grense for den nasjonale laksefjorden i Kjøfjorden ble foreslått fra neset øst for utløpet av elven Skoalaidvakki, rundt Kjøøya til neset øst for den lille bukten Geresgåppi. I Bøkfjorden ble grensen for den nasjonale laksefjorden foreslått fra Bøkfjord Fyr, over ytre del av Kjelmøya og til Raigebakti. Neidenfjorden og Bøkfjorden inngikk i Villaksutvalgets forslag om en oppdrettsfri sone øst for Kinnarodden. Den nasjonale laksefjorden var utvidet i forhold til den midlertidige sikringssonen.

Følgende har avgitt uttalelse:

Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen, Fylkesmannen i Finnmark, Fiskeridirektoratet region Finnmark, Tana kommune, Sør-Varanger kommune, Berlevåg kommune, Porsanger kommune, Nordkapp kommune, Måsøy kommune, Kvalsund kommune, Alta kommune, Hammerfest kommune, Vadsø kommune, Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget, Skjåneslaks AS, Langfjordlaks AS og Altafjord Oppdrett AS.

Den norsk-finske grensevassdragskommisjonen viser til at vern av villaksbestandene i Tanavassdraget har vært et sentralt mål i grensevassdragssamarbeidet mellom Norge og Finland. Kommisjonen mener at oppdrettsanlegg utgjør en trussel mot villaksen i grensevassdragene og anbefaler at oppdrettsanleggene i Tanafjorden flyttes. Flyttingen bør gjennomføres slik at Skjånes-samfunnet ikke mister arbeidsplasser i tilknytning til anlegget og at tapet kompenseres fullt ut.

Fylkesmannen i Finnmark støtter hovedtrekkene i høringsforslaget. Fylkesmannen er også enig i at Tanafjorden opprettes som nasjonal laksefjord, men etterlyser en dialog med eieren av anlegget om frivillig flytting og en utredning av hvilke følger dette i så fall vil få for Skjånes-samfunnet. For å unngå unødige unntaksordninger og samtidig ha muligheten åpen for nyetablering av oppdrett i Bøkfjorden foreslår Fylkesmannen at forbudssonen utvides til sørspissen av Kjelmsøya, samtidig som restriksjonssonen tas bort. Fylkesmannen mener også at forbudet mot oppdrett utenfor de nasjonale laksevassdragene som ikke munner ut i en nasjonal laksefjord (Komagelva og Vestre Jakobselv) må fastsettes individuelt og kunne utvides ut over fem km. De midlertidige sikringssonene for laksefisk utenfor vassdrag som ikke er gitt status som nasjonale laksevassdrag må videreføres i påvente av en vurdering av disse vassdragenes endelige vernestatus.

Fiskeridirektoratet region Finnmark mener at restriksjonssonene er vilkårlig plassert og kan ikke se at det finnes faglige argumenter for sonenes størrelse. Regionkontoret mener at strengere krav til rømningssikkerhet og helsekontroll i restriksjonssonene bør gjelde samtlige anlegg, og at dette generelt sett vil gi laksbestandene bedre beskyttelse enn forslaget om restriksjonssoner. Forslaget om å forby bruk av slaktemerder i restriksjonssonene anses også som uheldig. Regionkontoret viser til at restriksjonssonen i Porsangen er utvidet i forhold til den midlertidige sikringssonen, og mener dette er ubegrunnet. I den forbindelse vises det også til at de midtre delene av Porsangerfjorden har gode oppdrettslokaliteter. Regionkontoret mener videre at det er ulogisk at Tanafjorden opprettes som forbudssone når Skjåneslaks får fortsette sin virksomhet i Hopsfjorden. Det vil være derfor være mest ryddig å gi Hopsfjorden status som restriksjonssone. Regionkontoret støtter forslaget om å oppheve den midlertidige sikringssonen i Kongsfjorden og viser til et oppdrettsselskap i Båtsfjord som har behov for lokaliteter i området for å få en god og sikker driftsstruktur.

Vadsø kommune slutter seg i hovedsak til forslaget om nasjonale laksevassdrag i Varanger. Kommunen foreslår at det ikke tillates oppdrettsvirksomhet av laksefisk nærmere enn tre km fra elvemunningene til Vestre Jakobselv og Komagelva, og ikke fem kilometer slik forslaget lyder. Hammerfest kommune er uenig i forslaget til grense for nasjonal laksefjord i Repparfjorden og foreslår at grensen flyttes innover og settes fem km fra elveutløpet.

Alta kommune støtter forslaget om å opprette Alta som nasjonalt laksevassdrag. I nasjonale laksevassdrag hvor laksebestanden er truet eller svekket som følge av kraftutbygging, bør drift og manøvreringsreglement kunne revideres ut i fra ny kunnskap om laksestammens utvikling. Kommunen kan slutte seg forslaget om opprette Altafjorden som nasjonal laksefjord dersom grensen for forbudssonen trekkes fra et punkt 3,5 km sør for Langnesholmen ved Langnes i vest til Altneset i øst. Kommunen går imidlertid imot at restriksjonssonen skal omfatte sjøarealet fra Klubbneset i vest til Storekorsnes i øst og inn til forbudssonen. Kommunen går også imot de restriksjoner som legges på oppdrett, slakting, mottak, tilvirkning og foredling av marine arter i nasjonale laksefjorder. Kommunen går også imot at det legges begrensninger på adgangen til å bygge nytt lakseslakteri som erstatning for eksisterende slakterier. Kostnadene knyttet til flytting av oppdrettsanlegg ut av forbudssonen må kompenseres fullt ut av staten gjennom tildeling av nye konsesjoner og erstatning for infrastrukturtiltak.

Kvalsund kommune viser til at kommunen ikke har andre egnede lokaliteter for oppdrett av anadrom laksefisk enn Repparfjorden og mener at grensen derfor bør flyttes innover i fjorden til fem km fra munningen av Repparfjordelva. Måsøy kommune går imot å etablere de foreslåtte restriksjonssonene i Altafjorden, Repparfjorden og Porsangen. Kommunen støtter Villaksutvalgets forslag om å opprette nasjonal laksefjord med forbudssone øst for Kinnarodden. Nordkapp kommune aksepterer at det opprettes nasjonale laksevassdrag med forbudssoner slik de er foreslått i høringsforslaget, men går imot at det opprettes restriksjonssoner i tillegg til forbudssonene. Porsanger kommune støtter at Børselva, Lakselva og Stabburselva opprettes som nasjonale laksevassdrag. Kommunen går imidlertid imot at Porsangerfjorden opprettes som nasjonal laksefjord, og foreslår i stedet at den midlertidige sikringssonen omgjøres til midlertidig forbudssone i påvente av faglig dokumentasjon. Berlevåg kommune anbefaler at Kongsfjorden opprettes som nasjonal laksefjord ved at den nåværende sikringssonen gjøres permanent.

Tana kommune mener at hovedtrekkene i Villaksutvalgets forslag om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder må følges opp. Kommunen mener at det ikke bør etableres nye matfiskanlegg for laksefisk i Øst-Finnmark og at Skjånes-anlegget må flyttes ut fra Tanafjorden. Som del av dette bør det satses på oppdrett med andre arter. Kommunen mener generelt at nye fjordområder ikke må åpnes for lakseoppdrett før man har garanti for at det ikke vil ha negative konsekvenser for villaksen.

Sør-Varanger kommune er enig i at en forbudssone utenfor Neidenelva kan være et hensiktsmessig virkemiddel og har ingen innvendinger til den foreslåtte sonen så lenge den ikke vil være til hinder for å etablere matfiskanlegg og settefiskanlegg for marine arter i området. Kommunen går imidlertid imot at det opprettes en restriksjonssone utenfor forbudssonen i Bøkfjorden og mener at restriksjonssonen i denne fjorden ikke må være til hinder for etablering av nye matfiskkonsesjoner.

Laksebreveierforeningen for Tanavassdraget er generelt positive til høringsforslaget, men hadde håpet at Villaksutvalgets forslag ville bli fulgt opp. Foreningen viser til at Tanadalen er det største sammenhengende samiske bosettingsområdet i verden, og at laksefisket i lang tid har vært den sentrale faktor i samisk kultur og identitet ved vassdraget. Foreningen anmoder om at oppdrettsanleggene i Tanafjorden blir flyttet.

Skjåneslaks AS mener det ikke er faglig dokumentert at oppdrett av laks i Tanafjorden vil utgjøre noen risiko for Tanalaksen og foreslår at høringsforslaget trekkes eller reduseres kraftig i omfang.

Altafjord Oppdrett AS mener at mange av tiltakene vil medføre så vidt store ekstrakostnader for selskapet at det kan bli nødvendig å nedlegge virksomheten

Langfjordlaks AS protesterer sterkt på forslaget om å opprette en nasjonal laksefjord med restriksjonssone i Langfjorden og mener at dette tiltaket vil ha marginale miljømessige effekter for villaksen.

Volden Group AS stiller seg kritisk til mangelen på distriktspolitisk tenkning i høringsforslaget, og viser til at opprettelse av Altafjorden som nasjonal laksefjord vil få store konsekvenser for anlegget i Kåfjord. Det påpekes at selskapet fratas sine utviklingsmuligheter uten kompensasjon, og at bedriften de senere årene har vært avstengt fra nye konsesjoner. Selskapet mener videre at myndighetene ikke har grunnlag for å «kaste» bedriften ut av sonen uten bedre dokumentasjon for skader som forvoldes av driften. De selskapene som er referert ovenfor er også sterkt kritiske til forslaget om forbud mot bruk av ventemerder i tilknytning til eksisterende slakterier.

3.6.11 Andre uttalelser

Fylkesmannen i Aust-Agder er skuffet over at den positive utviklingen i Agder-fylkene ikke er omtalt i Villaksutvalgets innstilling eller i høringsforslaget. Selv om Aust-Agder ikke blir direkte berørt av forslaget, mener fylkesmannen det er bekymringsfullt at høringsforslaget innebærer en reduksjon av båndlagte kyst- og fjordstrekninger både langs Vestlandskysten og i Oslofjorden. Fylkesmannen mener at Tovdalselva og Otra bør etableres som nasjonale laksevassdrag.

Fylkesmannen i Vest-Agder bemerker at den vellykkete utviklingen på Sørlandet ikke er omtalt i høringsforslaget, og mener at Mandalselva bør inngå i ordningen med nasjonale laksevassdrag som en representant for vassdrag med reetablerte laksebestander med høy produktivitet. Fylkesmannen er også bekymret for at ordningen kan slå uheldig ut fordi de midlertidige sikringssonene oppheves og det dermed åpnes for nyetablering av lakseoppdrett som kan gi uheldige konsekvenser for Mandalselva.

Mandal kommune i Vest-Agder mener at Mandalselva kan være representant for lakseelver med en reetablert bestand med høy produktivitet i systemet av nasjonale laksevassdrag. Vennesla kommune anmoder om at Nedre Otra og Kristiansandsfjorden vurderes som aktuelle i runde to.

Vilt- og fiskeutvalget i Vestby kommune i Akershus er betenkt over at høringsforslaget setter mange av minimumskravene i Villaksutvalgets utredning til side, og mener at spesielt bestandene i Finnmark vil være truet slik forslagene nå foreligger.

Else-Beth S. Wahl, som representerte Norske lakseelever i Villaksutvalget, kan ikke akseptere forslaget fordi det avviker fra utvalgets forslag til nasjonale laksefjorder og viser for øvrig til uttalelsen fra Norske lakseelver.

3.6.12 Departementets merknader

Departementet har merket seg at ordningen med nasjonale laksevassdrag har bred oppslutning på regionalt og lokalt nivå. Forslaget til nasjonale laksefjorder er derimot omstridt. I forhold til denne delen av forslaget går det et markert skille mellom høringsinstanser som har direkte eller indirekte interesser i villaks og høringsinstanser som har interesser i oppdrettsnæringen.

I den forbindelse vil departementet bemerke at hovedformålet med de nasjonale laksefjordene er å gi laksen økt beskyttelse mot oppdrett i noen utvalgte områder. Samtidig har det vært lagt vekt på å ivareta hensynet til oppdrettsnæringen i de aktuelle områdene. Høringsforslaget ble derfor utformet slik at hensynet til lokale og regionale oppdrettsinteresser i stor grad ble ivaretatt. Dette er også videreført og i noen tilfeller forsterket i departementets endelige forslag, jf kapittel 4.4.

Departementet mener at ytterligere tilpasning til lokale og regionale oppdrettsinteresser vil gi grunn til å stille spørsmål ved om ordningen med nasjonale laksefjorder vil oppfylle målsettingen om økt beskyttelse for de ville laksebestandene. Departementet har derfor ikke funnet å kunne foreta ytterligere tilpasninger til oppdrettsnæringen ut over de endringene som er gjort i det endelige forslaget.

3.7 Høringsmerknader til økonomiske og administrative konsekvenser

3.7.1 Hovedtrekk i høringsforslaget

I høringsforslaget ble vist til at villaksen representerer store nasjonale verdier, både som næringsgrunnlag i distriktene, som genetisk ressurs for oppdrettsnæringen, som kilde til rekreasjon og naturopplevelse og som et viktig element i samisk kultur. Ordningen ville dermed ha stor positiv betydning på mange viktige områder.

I forslaget ble det også vist til at konsekvensene av ordningen måtte vurderes ut fra dagens forvaltningsregimer. Et stort flertall av de foreslåtte vassdragene var varig vernet mot kraftutbygging, og ordningen med nasjonale laksefjorder var langt på vei i samsvar med de midlertidige sikringssoner for laksefisk.

Forslaget la til grunn at de økonomiske konsekvensene for annen næringsvirksomhet ville være relativt beskjedne. I vassdragene ville ordningen til en viss grad få konsekvenser for andre berørte næringsinteresser ved at det ikke kunne utføres nye tiltak til skade for laksen. Det ble videre pekt på at begrensning på nyetablering av oppdrett med laksefisk kunne medføre negative økonomiske konsekvenser i enkelte lokalsamfunn, og at flytting av enkeltanlegg og innføring av restriksjoner på anlegg innenfor restriksjonssonene ville få økonomiske konsekvenser for de berørte oppdrettsbedriftene. Det ble også vist til at oppheving av 23 midlertidige sikringssoner ville åpne for nyetablering av lakseoppdrett i andre områder.

Høringsforslaget la til grunn at forslaget ikke ville få vesentlige administrative konsekvenser og at forvaltningen av områdene i all hovedsak ville kunne løses innenfor dagens rammer. Det ble også antatt at konsekvensene for annen næringsvirksomhet i distriktene ville være begrenset.

3.7.2 Høringsuttalelser

Økonomiske konsekvenser - verdier av villaksen

Direktoratet for naturforvaltning (DN) påpeker at opprettelse av laksevassdrag og laksefjorder ikke bare er et vernetiltak, men at det knytter seg store kulturelle og rekreasjonsmessige verdier, næringsinteresser og sysselsettingseffekter til villaksen. DN viser i den forbindelse til en analyse som antyder at den samfunnsøkonomiske nytteverdien av å sikre og styrke laksebestandene i de 50 laksevassdragene som Villaksutvalget foreslo som nasjonale laksevassdrag er ca 1.5 mrd kroner årlig, og at den samlede nåverdien av disse laksebestandene er estimert til minst 20 mrd kroner. DN viste også til en undersøkelse fra 1989 der den lokale sysselsettingseffekten av villaksen i Namsen ble anslått til mer enn 50 årsverk i kommunene Grong og Overhalla.

Norges Fiskarlag understreker at laksen og laksefiske i sjø og elv utgjør en betydelig ressurs for mange enkeltpersoner i mange lokalsamfunn. Laget mener at sjølaksefisket som følge av strengere regulering på sikt kan bli faset ut fordi fisket nasjonalt og regionalt ikke har noen økonomisk betydning, og mener at dette skyldes reguleringene i laksefisket.

Også Norges skogeierforbund viser til undersøkelsen fra 1989 om sysselsettingseffekten i Grong og Overhalla. Forbundet påpeker at fisketurisme er en viktig inntektskilde for mange, og viser til at en rekke undersøkelser i ulike elver dokumenterer at salg av laksefiske og tilhørende varer og tjenester årlig genererer inntekter på flere titalls millioner i flere vassdrag. Forbundet mener at dette må tas med i betraktningen når samfunnsinteresser skal avveies mot villaksinteressene.

Norske lakseelver (NL) viser til at bærekraftig bruk av villaksressursen gir grunnlag for en distriktsnæring der fiskeretten er fordelt på mange hender og verdiskapningen og arbeidsplassene forblir i lokalsamfunnet. NL mener at næringspotensialet i Norge er stort og lite utnyttet. Som eksempel vises det til at den gjennomsnittelige førstehåndsverdien av laksefisket i Norge (fiskekort, mat og overnatting) er på 320 kroner pr døgn, mens tilsvarende tall fra den skotske lakseelven Tweed er i størrelsesorden 4500 kroner.

Økonomiske konsekvenser av opprettelse av nasjonale laksevassdrag

Norges vassdrags- og energidirektorat viser til at syv av de 39 vassdragene som er aktuelle i denne omgang har prosjekter i Samlet plan for vassdrag. Av disse er det først og fremst Numedalslågen som har et nyttbart potensiale som kan sies å være av regional eller nasjonal betydning.

Økonomiske konsekvenser av opprettelse av nasjonale laksefjorder

Fiskeridirektoratet mener at de økonomiske konsekvensene av å innføre nasjonale laksefjorder vil være moderate for norsk oppdrettsnæring som helhet. Direktoratet påpeker imidlertid at ulempene og de økonomiske kostnadene vil bli betydelige for de oppdretterne som blir mest berørt. Direktoratet mener det er rimelig at storsamfunnet bidrar til å dekke merkostnader som følge av ordningen.

Sametinget mener at staten må yte full kompensasjon til eierne, og ny næringsvirksomhet må tilføres de berørte lokalsamfunnene, for eksempel i form av omstillingsmidler hvis det blir aktuelt å nedlegge eller flytte anlegg som følge av forslaget.

Fylkesmannen i Sogn og Fjordane mener at utgifter til flytting av anlegg fra forbudssonen bør kompenseres fullt ut, og at det bør gis en viss økonomisk kompensasjon for merkostnader som følge av restriksjonene på eksisterende anlegg i restriksjonssonene.

Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til at 1300 km² av et samlet produksjonsareal for oppdrett i fylket på ca 1900 km² er direkte eller indirekte foreslått fredet. Fylkeskommunen mener derfor at Sogn og Fjordane i nasjonal sammenheng blir usedvanlig hardt rammet økonomisk.

Norske fiskeoppdretteres forening (NFF) er svært uenig i høringsforslagets utsagn om at de økonomiske konsekvensene for den enkelte oppdretter i utgangspunktet ikke antas å være vesentlige og mener dette tenderer mot grov uforstand eller informasjon mot bedre vitende. Slik forslaget om forbudssoner og restriksjonssoner fremstår vil det føre til store merkostnader for oppdrett, slakting og foredling innenfor sonene. NFF mener videre at utredningsinstruksen er brutt ved at høringsnotatet ikke inneholder en samlet oversikt over de næringsmessige og distriktsmessige konsekvensene av forslaget. Det er blant annet beregnet at kostnadene ved å bygge opp to lokaliteter fra bunnen av for det ene anlegget i en foreslått forbudssone i Sogn og Fjordane ligger på ca 23 millioner kroner. NFF påpeker også at et selskap som ligger i restriksjonssonen vil ha merkostnader ved gjennomføring av pålegg, samt tap av muligheter for effektiv organisering og ekspansjonsmuligheter som vil være en konkurransevridende tapsfaktor. I dette tilfellet er det beregnet et verditap tilsvarende ca 25 millioner kroner.

Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening støtter Norske fiskeoppdretteres forening, og finner det uakseptabelt at regjeringen fremmer forslag om etablering av omfangsrike verneområder uten at det utarbeides tilhørende konsekvensutredninger for en samlet fiskerinæring.

Hyen Laks AS viser til beregninger som er gjort i KPMG Consultings rapport «Konsekvenser for enkeltbedrifter ved innføring av restriksjonssoner og forbudssoner i Sogn og Fjordane». Her er totale investeringer ved flytting til eksponerte kystlokaliteter beregnet til 23 160 000 kroner. Hyen Laks AS mener at når staten først gir konsesjon for oppdrett i et område og senere vil tvinge virksomheten ut av området, må staten betale de kostnadene den selv har forårsaket. Altafjord fisk AS viser til at mange av tiltakene som følge av restriksjonssone i Altafjorden vil medføre så store ekstrakostnader for selskapet at det kan bli nødvendig å nedlegge virksomheten.

Fossen AS mener at selv om det skulle være dokumentert eller overveiende sannsynlig at matfiskoppdrett av laks og ørret påvirker laksbestandene negativt er konsekvensene av det fremlagte forslaget altfor store i et nasjonalt verdiskapningsperspektiv.

Skjåneslaks AS påpeker at innleiing av brønnbåter vil øke kostnadene ved slakting med flere millioner kroner i året.

Utviklingssenteret i Troms representerer næringer i Senjaregionen med tilknytning til oppdrett av marine arter og mener at de økonomiske konsekvensene for havbruksnæringen må utredes.

Volden Group AS påpeker at flytting av store deler av produksjonen lenger ut i Altafjorden vil få store økonomiske konsekvenser både i form av økte investeringskostnader og økte driftskostnader. Selskapet mener dette må kompenseres med adgang til tre nye konsesjoner for å veie opp for umiddelbare og fremtidige tap.

Noen få kommuner har også uttalt seg om økonomiske konsekvenser. Alta kommune mener at staten må kompensere fullt ut ved å tildele nye konsesjoner og gi erstatning for infrastrukturtiltak når oppdrettsanlegg flyttes ut av forbudssoner. Hyllestad kommune anser restriksjonene i høringsforslaget som så uklart definerte at det er umulig å beregne økonomiske konsekvenser. Gjesdal kommune etterlyser opplysninger om de økonomiske konsekvensene ved en eventuell lokal forvaltning av de nasjonale laksevassdragene. Porsanger kommune mener det bør iverksettes en analyse av konsekvensene for samfunn, miljø og næringsmessige forhold før det tas beslutning om vern av laksefjorder og laksevassdrag i kommunen.

Administrative konsekvenser

Svært få har uttalt seg om de administrative konsekvensene av forslaget. Statens dyrehelsetilsyn er enig i at det er nødvendig å fastsette forskrifter og klare saksbehandlingsprosedyrer for å sikre en enhetlig forvaltningspraksis. Tilsynet mener imidlertid at arbeidsbelastningen på regionalt nivå allerede er så stort at prioritering av helsekontroll i de aktuelle områdene vil måtte skje ved å velge bort andre prioriterte oppgaver.

3.7.3 Departementets merknader

Departementet vil bemerke at utredningsinstruksen er en generell intern instruks til forvaltningen om å fremstille de økonomiske, administrative og andre konsekvenser av blant annet meldinger og forslag som skal legges fram for Stortinget. Dette må ikke forveksles med de lovpålagte og mer omfattende konsekvensutredningskrav som følger av plan- og bygningsloven og tilhørende forskrifter.

Departementet kan ikke se at bestemmelsene i utredningsinstruksen ikke er fulgt. Basert på foreliggende informasjon og helhetlige vurderinger ble det foretatt en grundig gjennomgang av konsekvensene av hovedelementene i ordningen.

Forslaget ble også sendt på høring for å få bedre kunnskap om de lokale konsekvensene før det endelige forslaget til Stortinget ble utarbeidet. Alle høringsuttalelsene er vurdert og lagt til grunn for utformingen av departementets forslag.

Av de syv vassdragene som har prosjekter i Samlet plan for vassdrag, er det først og fremst Numedalslågen som har et nyttbart potensial for kraftproduksjon. I nasjonal sammenheng betyr dette lite.

Departementet har merket seg uttalelsene fra oppdrettsbedrifter og lokalsamfunn som ble berørt av forslaget om å pålegge utflytting. Som følge av at høringsforslaget synes å få store økonomiske konsekvenser for flere berørte bedrifter, vil ingen anlegg bli pålagt å flytte ut av laksefjordene, jf kapittel 4.4.2.

Departementet mener at høringsforslaget ikke innebærer særlige nasjonale konsekvenser for den videre utvikling av oppdrettsnæringen. I den forbindelse vises det til det pågående arbeidet med å utvikle oppdrett med andre arter, jf departementets merknad under kapittel 3.1.3.

Flere høringsinstanser mener at særskilte restriksjoner i forhold til lakselus og rømning vil innebære store merkostnader for oppdrettsbedrifter i sonen. Departementet kan ikke se at det er belegg for dette. Det vises her til at de aktuelle bestemmelsene vil bli vurdert i lys av nye generelle tiltak overfor hele næringen og at konsekvensene vil bli nærmere vurdert i forbindelse med utformingen av nye forskifter. Det er for øvrig ikke aktuelt å innføre restriksjoner som vil innebære betydelige merkostnader.

Flere høringsinstanser har kommentert forslaget om forbud mot ventemerder i laksefjordene og påpekt at dette vil innebære betydelige merkostnader for de berørte slakteriene. Departementet har tatt hensyn til dette, jf kapittel 4.4.2.