5 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 552/2004 av 10. mars 2004 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken (samvirkingsforordningen)
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 80 nr. 2,
under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité 2,
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen 3,
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 4, på grunnlag av Forlikskomiteens felles forslag av 11. desember 2003, og
ut fra følgende betraktninger:
For å opprette Det felles europeiske luftrom må det treffes tiltak med hensyn til systemer, deres komponenter og tilknyttede framgangsmåter med henblikk på å sikre samvirkingsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken (EATMN), på vilkår som er forenlige med yting av flysikringstjenester som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 550/2004 av 10. mars 2004 om yting av flysikringstjenester i Det felles europeiske luftrom (tjenesteytingsforordningen) 5 og med organiseringen og bruken av luftrommet som fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 551/2004 av 10. mars 2004 om organisering og bruk av Det felles europeiske luftrom (luftromsforordningen) 6.
Rapporten fra høynivågruppen for Det felles europeiske luftrom av november 2000 bekreftet behovet for å fastsette tekniske forskrifter på grunnlag av «den nye metode» i samsvar med rådsresolusjon av 7. mai 1985 om en ny metode for teknisk harmonisering og standardisering 7, der grunnleggende krav, regler og standarder utfyller hverandre og er sammenhengende.
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 549/2004 av 10. mars 2004 (rammeforordningen) 8 fastsetter rammen for opprettelse av Det felles europeiske luftrom.
Rapporten fra høynivågruppen bekreftet at selv om det i de senere år er oppnådd framskritt i retning av gjennomgående drift av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, er situasjonen fortsatt ikke tilfredsstillende, med et lavt integrasjonsnivå mellom nasjonale systemer for styring av lufttrafikken og et lavt tempo i innføringen av nye driftsmodeller og den teknologi som er nødvendig for å gi den nødvendige kapasitetsøkning.
Sterkere integrasjon på fellesskapsplan vil gi økt effektivitet og lavere kostnader ved innkjøp og vedlikehold av systemer samt bedre samordning av driften.
Den framherskende bruken av nasjonale tekniske spesifikasjoner ved innkjøp har ført til fragmentering i systemmarkedet og letter ikke industrielt samarbeid på fellesskapsplan. Dermed er industrien særlig berørt, siden den i betydelig grad må tilpasse sine produkter til hvert nasjonalt marked. Denne praksisen gjør utvikling og anvendelse av ny teknologi vanskelig og forsinker innføringen av nye driftsmodeller, som er nødvendige for å øke kapasiteten.
Det er derfor av interesse for alle parter som er involvert i styringen av lufttrafikken at det utvikles en ny partnerskapsmetode som muliggjør balansert deltaking fra alle parter og stimulerer til kreativitet og deling av kunnskaper, erfaring og risiko. Et slikt partnerskap bør i samarbeid med industrien sikte mot å definere enhetlige fellesskapsspesifikasjoner som kan oppfylle flest mulig forskjellige behov.
Det indre marked er et fellesskapsmål, og tiltak som treffes i henhold til denne forordning, bør derfor bidra til en skrittvis gjennomføring av markedet innen denne sektoren.
Det bør derfor fastsettes grunnleggende krav som får anvendelse på Det europeiske nett for styring av lufttrafikken og dets systemer, deres komponenter og tilknyttede framgangsmåter.
Gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne bør utarbeides for systemer når dette er nødvendig for å utfylle eller ytterligere presisere de grunnleggende kravene. Slike bestemmelser bør ved behov også utarbeides for å lette den samordnede innføringen av nye avtalte og validerte driftsmodeller eller teknologier. Det bør sikres at disse bestemmelsene overholdes på permanent basis. Bestemmelsene bør bygge på regler og standarder utarbeidet av internasjonale organisasjoner som Eurocontrol eller ICAO.
Utarbeiding og vedtakelse av fellesskapsspesifikasjoner for Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, dets systemer, deres komponenter og tilknyttede framgangsmåter er et egnet middel til å definere de tekniske og driftsmessige vilkår som er nødvendige for å oppfylle de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne. Overholdelse av offentliggjorte fellesskapsspesifikasjoner, som forblir frivillige, skaper en antakelse om samsvar med de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
Fellesskapsspesifikasjonene bør fastsettes av europeiske standardiseringsorganer i samarbeid med Den europeiske organisasjon for utstyr til sivil luftfart (Eurocae) og av Eurocontrol, i samsvar med Fellesskapets alminnelige framgangsmåter for standardisering.
Framgangsmåtene for vurdering av samsvar eller bruksegnethet for komponenter bør bygge på bruk av moduler som omfattes av rådsbeslutning 93/465/EØF av 22. juli 1993 om modulene for de forskjellige fasene i rutinene for samsvarsvurdering og reglene for påføring og bruk av CE-samsvarsmerking til bruk i direktivene om teknisk harmonisering 9. Disse modulene bør i den grad det er nødvendig utvides av hensyn til bestemte krav fra de berørte bransjer.
Det berørte marked er lite og består av systemer og komponenter som nesten utelukkende brukes til styring av lufttrafikken og ikke er beregnet på offentligheten. Det ville derfor være uhensiktsmessig å anbringe CE-merking på komponentene, siden produsentens samsvarserklæring på grunnlag av en vurdering av samsvar og/eller bruksegnethet er tilstrekkelig. Dette bør ikke berøre ikke produsentenes forpliktelse til å anbringe CE-merking på visse komponenter for å bekrefte at de er i samsvar med andre fellesskapsbestemmelser som gjelder dem.
Ibruktaking av systemer for styring av lufttrafikken bør underlegges kontroll av samsvar med de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne. Bruk av fellesskapsspesifikasjoner skaper en antakelse om samsvar med de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
En fullstendig anvendelse av denne forordning bør skje ved en overgangsstrategi utformet for å nå målene i denne forordning uten å skape uberettigede nytte- og kostnadshindringer for opprettholdelse av eksisterende infrastruktur.
Det bør innenfor rammen av gjeldende fellesskapsregelverk tas hensyn til behovet for å sikre
harmoniserte vilkår når det gjelder tilgjengelighet og effektiv bruk av det radiospektrum som er nødvendig for gjennomføring av Det felles europeiske luftrom, også med hensyn til elektromagnetisk kompatibilitet,
beskyttelse av sikkerhetskritiske tjenester mot skadelig interferens,
effektiv og hensiktsmessig bruk av frekvenser utelukkende tildelt luftfartssektoren og forvaltet av den.
Rådsdirektiv 93/65/EØF av 19. juli 1993 om definisjon og bruk av samsvarende tekniske spesifikasjoner for anskaffelse av utstyr og systemer for styring av lufttrafikken 10 er begrenset til offentlige oppdragsgiveres forpliktelser. Denne forordning har et større omfang ved at den omfatter de forpliktelser som påhviler alle aktører, herunder ytere av flysikringstjenester, luftromsbrukere, industrien og lufthavnene, og gjør det mulig både å fastsette regler som får anvendelse for alle samt å vedta fellesskapsspesifikasjoner som, til tross for at de er ikke-bindende, skaper en antakelse om samsvar med de grunnleggende krav. Direktiv 93/65/EØF, kommisjonsdirektiv 97/15/EF av 25. mars 1997 om vedtaking av Eurocontrol-standardar og om endring av rådsdirektiv 93/65/EØF om definisjon og bruk av samsvarende tekniske spesifikasjoner for anskaffelse av utstyr og systemer for styring av lufttrafikken 11 og kommisjonsforordning (EF) nr. 2082/2000 av 6. september 2000 om vedtaking av Eurocontrol-standarder og om endring av direktiv 97/15/EF 12 samt kommisjonsforordning (EF) nr. 980/2002 av 4. juni 2002 om endring av forordning (EF) nr. 2082/2000 om vedtaking av Eurocontrol-standarder bør derfor oppheves etter en overgangsperiode.
Av hensyn til rettssikkerheten er det viktig å sikre at innholdet i visse bestemmelser i Fellesskapets regelverk vedtatt på grunnlag av direktiv 93/65/EØF, fortsatt gjelder uendret. Det vil kreve en viss tid å vedta gjennomføringsbestemmelser i henhold til denne forordning som tilsvarer nevnte bestemmelser -
VEDTATT DENNE FORORDNING:
Kapittel I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Formål og virkeområde
Denne forordning omhandler, innenfor rammeforordningens virkeområde, samvirkingsevnen i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
Denne forordning får anvendelse på systemer og deres komponenter og tilknyttede framgangsmåter som omhandlet i vedlegg I.
Formålet med denne forordning er å realisere samvirkingsevne mellom forskjellige systemer, komponenter og tilknyttede framgangsmåter i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, idet det tas behørig hensyn til relevante internasjonale regler. Denne forordning har også som formål å sikre samordnet og rask innføring av nye avtalte og validerte driftsmodeller eller teknologier på området styring av lufttrafikken.
Kapittel II
Grunnleggende krav, gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne og fellesskapsspesifikasjoner
Artikkel 2
Grunnleggende krav
Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, dets systemer og deres komponenter og tilknyttede framgangsmåter skal oppfylle grunnleggende krav. Disse grunnleggende kravene er fastsatt i vedlegg II.
Artikkel 3
Gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne
Gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne skal utarbeides i ethvert tilfelle der det er nødvendig for å nå målene i denne forordning.
Systemer, komponenter og tilknyttede framgangsmåter skal være i samsvar med relevante gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne i hele deres livssyklus.
Gjennomføringsbestemmelsene for samvirkingsevne skal særlig
fastsette særlige krav som utfyller eller presiserer de grunnleggende krav, særlig med hensyn til sikkerhet, gjennomgående drift og ytelse, og/eller
beskrive, om nødvendig, alle særlige krav som utfyller eller presiserer de grunnleggende krav, særlig med hensyn til samordnet innføring av nye, avtalte og validerte driftsmodeller eller teknologier, og/eller
bestemme komponentene i forbindelse med behandlingen av systemene, og/eller
beskrive de særlige framgangsmåtene for samsvarsvurdering, eventuelt med bidrag fra de meldte organer nevnt i artikkel 8, på grunnlag av modulene fastsatt i beslutning 93/465/EØF, som skal benyttes til vurdering av komponentenes samsvar eller bruksegnethet samt til verifisering av systemer, og/eller
angi vilkårene for gjennomføring, herunder eventuelt datoen da alle berørte parter skal ha oppfylt dem.
Ved utarbeiding, vedtakelse og revisjon av gjennomføringsbestemmelsene for samvirkingsevne skal det tas hensyn til anslåtte kostnader og nytte ved de tekniske løsninger som gjør det mulig å overholde bestemmelsene, med henblikk på å bestemme den mest holdbare løsningen, idet det tas behørig hensyn til opprettholdelse av et anerkjent høyt sikkerhetsnivå. En vurdering av kostnader og nytte for disse løsningene for alle berørte parter skal ledsage hvert utkast til gjennomføringsbestemmelse for samvirkingsevne.
Gjennomføringsbestemmelsene for samvirkingsevne skal fastsettes etter framgangsmåten nevnt i artikkel 8 i rammeforordningen.
Artikkel 4
Fellesskapsspesifikasjoner
Med henblikk på å nå målene for denne forordning kan det fastsettes fellesskapsspesifikasjoner. Slike spesifikasjoner kan være
europeiske standarder for systemer eller komponenter, sammen med relevante framgangsmåter, utarbeidet av europeiske standardiseringsorganer i samarbeid med Eurocae etter fullmakt fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 nr. 4 i europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og tekniske forskrifter 13 og etter de overordnede retningslinjene for samarbeid mellom Kommisjonen og standardiseringsorganene undertegnet 13. november 1984,
eller
spesifikasjoner utarbeidet av Eurocontrol for saker som gjelder driftsmessig samordning mellom ytere av flysikringstjenester, på anmodning fra Kommisjonen etter framgangsmåten nevnt i artikkel 5 nr. 2 i rammeforordningen.
Overholdelse av de grunnleggende krav og/eller gjennomføringsregler skal antas for systemer, sammen med tilknyttede framgangsmåter, eller komponenter som overholder relevante fellesskapsspesifikasjoner og hvis referansenumre er offentliggjort i Den europeiske unions tidende.
Kommisjonen skal offentliggjøre henvisningene til europeiske standarder nevnt i nr. 1 bokstav a) i Den europeiske unions tidende.
Kommisjonen skal offentliggjøre henvisningene til Eurocontrol-spesifikasjonene nevnt i nr. 1 bokstav b) i Den europeiske unions tidende etter framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr. 2.
Dersom en medlemsstat eller Kommisjonen anser at samsvar med en offentliggjort fellesskapsstandard ikke sikrer samsvar med de grunnleggende krav og/eller gjennomføringsreglene for samvirkingsevne som fellesskapsspesifikasjonene er ment å dekke, får framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr. 2 anvendelse.
Ved mangler i de offentliggjorte europeiske standarder kan det etter framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr .2 etter samråd med komiteen nedsatt i henhold til artikkel 5 i direktiv 98/34/EF vedtas at de berørte standarder helt eller delvis trekkes tilbake fra de publikasjoner der de finnes, eller i endringer av disse.
Ved mangler i offentliggjorte Eurocontrol-spesifikasjoner kan det etter framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr .2 vedtas at de berørte spesifikasjoner helt eller delvis skal trekkes tilbake fra de publikasjoner der de finnes, eller i endringer av disse.
Kapittel III
Samsvarskontroll
Artikkel 5
EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet for komponenter
Komponenter skal følges av en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet. Elementene i denne erklæringen er gjengitt i vedlegg III.
Produsenten, eller dennes representant etablert i Fellesskapet, skal med en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet sikre og erklære at vedkommende har anvendt bestemmelsene fastsatt i de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
Samsvar med de grunnleggende krav og relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne skal antas for de komponenter som følges av EF-erklæringer om samsvar eller bruksegnethet.
De relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne skal eventuelt identifisere de oppgaver forbundet med vurdering av samsvar eller bruksegnethet for komponenter som skal utføres av de meldte organer nevnt i artikkel 8.
Artikkel 6
EF-verifiseringserklæring for systemer
Systemer skal underkastes EF-verifisering ved yteren av flysikringstjenester i samsvar med relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne for å sikre at de overholder de relevante krav i denne forordning og gjennomføringsreglene for samvirkingsevne når de integreres i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
Før et system tas i bruk, skal den relevante yter av flysikringstjenester utarbeide en EF-verifiseringserklæring som bekrefter samsvar, og skal framlegge den for den nasjonale tilsynsmyndighet sammen med tekniske data. Elementene i denne erklæringen og de tekniske dataene er gjengitt i vedlegg IV. Den nasjonale tilsynsmyndighet kan kreve at ytterligere opplysninger som er nødvendige for å kontrollere samsvaret, framlegges.
De relevante gjennomføringsbestemmelser for samvirkingsevne skal eventuelt identifisere de oppgaver forbundet med verifisering av systemer som skal utføres av de meldte organer nevnt i artikkel 8.
EF-verifiseringserklæringen berører ikke eventuelle vurderinger som den nasjonale tilsynsmyndighet kan ha behov for å utføre av andre årsaker enn samvirkingsevne.
Artikkel 7
Beskyttelsestiltak
Dersom den nasjonale tilsynsmyndighet fastslår at
en komponent som følges av en EF-erklæring om samsvar eller bruksegnethet, eller
et system som følges av en EF-verifiseringserklæring,
ikke overholder de grunnleggende krav og/eller relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne, skal den, idet den tar hensyn til behovet for å sikre driftssikkerhet og -kontinuitet, treffe alle nødvendige tiltak for å begrense anvendelsesområdet til den/det berørte komponent eller system, eller forby enheter som hører inn under dens ansvarsområde å bruke komponenten eller systemet.
Den berørte medlemsstat skal umiddelbart underrette Kommisjonen om slike eventuelle tiltak og begrunne dem, idet det særlig angis hvorvidt manglende oppfyllelse av de grunnleggende krav etter dens mening skyldes
manglende evne til å oppfylle de grunnleggende krav,
feil anvendelse av gjennomføringsreglene for samvirkingsevne og/eller fellesskapsspesifikasjoner,
mangler i gjennomføringsreglene for samvirkingsevne og/eller fellesskapsspesifikasjoner.
Kommisjonen skal snarest mulig rådføre seg med de berørte parter. Etter en slik rådføring skal Kommisjonen underrette medlemsstatene om sine konklusjoner og om hvorvidt den anser at tiltakene som den nasjonale tilsynsmyndighet har truffet, er berettiget.
Dersom Kommisjonen fastslår at tiltakene som den nasjonale tilsynsmyndighet har truffet, ikke er berettiget, skal den anmode den berørte medlemsstat om å sørge for at de trekkes tilbake umiddelbart. Den skal umiddelbart underrette produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet.
Dersom Kommisjonen fastslår at manglende oppfyllelse av grunnleggende krav skyldes feil anvendelse av gjennomføringsreglene for samvirkingsevne og/eller fellesskapsspesifikasjonene, skal den berørte medlemsstat treffe hensiktsmessige tiltak mot utstederen av erklæringen om samsvar eller bruksegnethet eller EF-verifiseringserklæringen, og skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette.
Dersom Kommisjonen fastslår at manglende oppfyllelse av de grunnleggende krav skyldes mangler ved fellesskapsspesifikasjonene, får framgangsmåtene nevnt i artikkel 4 nr. 6 eller 7 anvendelse.
Artikkel 8
Meldte organer
Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om hvilke organer de har utpekt til å utføre oppgaver knyttet til vurdering av samsvar eller bruksegnethet omhandlet i artikkel 5 og/eller verifiseringen omhandlet i artikkel 6, idet hvert organs ansvarsområde og identifikasjonsnummer tildelt av Kommisjonen angis. Kommisjonen skal i Den europeiske unions tidende offentliggjøre listen over organer, deres identifikasjonsnumre og ansvarsområder, og skal holde listen à jour.
Medlemsstatene skal anvende kriteriene gjengitt i vedlegg V ved vurdering av organer som skal meldes. Organer som oppfyller vurderingskriteriene i de relevante europeiske standarder, skal anses å oppfylle nevnte kriterier.
Medlemsstatene skal trekke tilbake meldingen av et meldt organ som ikke lenger oppfyller kriteriene nevnt i vedlegg V. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene om dette.
Uten at kravene i nr. 1, 2 og 3 berøres, kan medlemsstatene vedta å utpeke organisasjoner som er godkjent i samsvar med tjenesteytingsforordningens artikkel 3, som meldte organer.
Kapittel IV
Sluttbestemmelser
Artikkel 9
Revisjon av vedleggene
Vedlegg I og II kan tilpasses til den tekniske eller driftsmessige utvikling etter framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr. 3.
Artikkel 10
Overgangsordninger
Fra 20. oktober 2005 får de grunnleggende krav anvendelse på ibruktaking av systemer og komponenter i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, med mindre annet er fastsatt i de relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
Alle systemer og komponenter i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken som er i bruk, skal oppfylle de grunnleggende krav innen 20. april 2011, med mindre annet er fastsatt i de relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
Dersom systemer i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken er bestilt eller bindende avtaler om dem er inngått
før datoen for denne forordnings ikrafttredelse, eller eventuelt
før ikrafttredelsesdatoen til én eller flere relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne,
slik at overholdelse av de grunnleggende krav og/eller relevante gjennomføringsregler for svirkingsevne ikke kan garanteres innen tidsfristen nevnt i nr. 1, skal den berørte medlemsstat oversende Kommisjonen detaljerte opplysninger om de grunnleggende krav og/eller gjennomføringsregler for samvirkingsevne der det er konstatert usikkerhet om samsvar.
Kommisjonen skal rådspørre de berørte parter og deretter treffe beslutning etter framgangsmåten i rammeforordningens artikkel 5 nr. 3.
Artikkel 11
Oppheving
Direktiv 93/65/EØF og 97/15/EF og forordning (EF) nr. 2082/2000 og 980/2002 oppheves 20. oktober 2005.
Artikkel 12
Ikrafttredelse
Denne forordning trer i kraft den tjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.
Utferdiget i Strasbourg, 10. mars 2004.
For Europaparlamentet | For Rådet |
P. COX | D. ROCHE |
President | Formann |
Vedlegg I
Liste over systemer for flysikringstjenester
For denne forordnings formål inndeles Det europeiske nett for styring av lufttrafikken i åtte systemer:
Systemer og framgangsmåter for styring av luftrommet.
Systemer og framgangsmåter for styring av lufttrafikkstrømmen.
Systemer og framgangsmåter for lufttrafikktjenester, særlig systemer for behandling av flygedata, systemer for behandling av overvåkingsdata og systemer for menneske/maskin-grensesnitt.
Kommunikasjonssystemer og framgangsmåter for kommunikasjon bakke til bakke, luft til bakke og luft til luft.
Systemer og framgangsmåter for navigasjon.
Systemer og framgangsmåter for overvåking.
Systemer og framgangsmåter for luftfartsinformasjonstjenester.
Systemer og framgangsmåter for bruk av værvarslingsinformasjon.
Vedlegg II
Grunnleggende krav
Del A: Alminnelige krav
Disse kravene omfatter hele nettet og gjelder i sin alminnelighet for hvert av systemene identifisert i vedlegg I.
1. Gjennomgående drift
Systemer for styring av lufttrafikken og deres komponenter skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at gjennomgående drift av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken er sikret, til alle tider og for alle faser av flygingen. Gjennomgående drift kan særlig komme til uttrykk i form av informasjonsutveksling, herunder relevante opplysninger om driftsstatus, felles forståelse av informasjon, sammenlignbar behandlingsytelse og tilknyttede framgangsmåter som muliggjør felles driftsytelse avtalt for hele eller deler av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
2. Støtte til nye driftsprinsipper
Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, dets systemer og deres komponenter skal på en samordnet måte støtte nye avtalte og validerte driftsprinsipper som forbedrer kvaliteten og effektiviteten til flysikringstjenester, særlig med hensyn til sikkerhet og kapasitet.
Potensialet til nye prinsipper, for eksempel samarbeidsbaserte beslutningsprosesser, økt automatisering og alternative metoder for delegering av ansvar for separasjon, skal undersøkes idet det tas hensyn til den tekniske utvikling og sikkerheten ved innføringen, etter validering.
3. Sikkerhet
Systemer i og drift av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken skal oppnå avtalt høye sikkerhetsnivåer. Avtalte metoder for sikkerhetsstyring og rapportering skal utarbeides for dette formål.
Når det gjelder relevante bakkebaserte systemer, eller deler av disse, skal disse høye sikkerhetsnivåene styrkes ved sikkerhetsnett, som skal samsvare med avtalte felles ytelsesegenskaper.
Det skal fastsettes et harmonisert sett med sikkerhetskrav for utforming, ibruktaking, vedlikehold og drift av systemer og deres komponenter for både normal og redusert drift med sikte på å oppnå avtalte sikkerhetsnivåer for alle faser av flygingen og for hele Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
Systemene skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter, på en slik måte at oppgavene som pålegges kontrollpersonalet, er forenlige med menneskelige evner ved både normal og redusert drift, og er forenlige med kravene til sikkerhetsnivå.
Systemene skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede framgangsmåter, på en slik måte at de er frie for skadelige forstyrrelser i sitt normale driftsmiljø.
4. Sivil/militær samordning
Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, dets systemer og disses komponenter skal støtte gradvis innføring av sivil/militær samordning, i den grad det er nødvendig for effektiv styring av luftrom og lufttrafikkbevegelser samt sikker og effektiv bruk av luftrommet for alle brukere, ved anvendelse av prinsipper for fleksibel bruk av luftrommet.
For å nå disse målene skal Det europeiske nett for styring av lufttrafikken, dets systemer og disses komponenter støtte rettidig deling av korrekt og sammenhengende informasjon for alle faser av flygingen, mellom sivile og militære parter.
Det skal tas hensyn til nasjonale sikkerhetskrav.
5. Miljøhensyn
Systemer i og drift av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken skal ta hensyn til behovet for å minimere miljøvirkningene i samsvar med Fellesskapets regelverk.
6. Prinsipper for systemers logiske oppbygning
Systemene skal utformes og gradvis integreres i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken med henblikk på å oppnå sammenhengende og stadig mer harmonisert validert logisk oppbygning under stadig utvikling.
7. Prinsipper for systemers utforming
Systemene skal utformes, bygges og vedlikeholdes ut fra gode tekniske prinsipper, særlig med hensyn til modularitet, som muliggjør utbyttbarhet for komponenter, høy tilgjengelighet og redundans og feiltoleranse for kritiske komponenter.
Del B: Særlige krav
Disse kravene gjelder særskilt for hvert av systemene og utfyller eller presiserer de alminnelige kravene.
1. Systemer og framgangsmåter for styring av luftrommet
1.1. Gjennomgående drift
Opplysninger om pretaktiske og taktiske aspekter ved luftromstilgjengeligheten skal stilles til rådighet for alle berørte parter på en korrekt måte og i rett tid, slik at det sikres effektiv tildeling og bruk av luftrommet for alle luftromsbrukere. Det skal tas hensyn til nasjonale sikkerhetskrav.
2. Systemer og framgangsmåter for styring av lufttrafikkstrømmen
2.1. Gjennomgående drift
Systemer og framgangsmåter for styring av lufttrafikkstrømmen skal støtte deling av korrekt, sammenhengende og relevant strategisk, pretaktisk og taktisk - etter relevans - flyinformasjon som dekker alle faser av flygingen og gir mulighet for dialog med henblikk på å oppnå optimalisert bruk av luftrommet.
3. Systemer og framgangsmåter for lufttrafikktjenester
3.1. Systemer for behandling av flygedata
3.1.1. Gjennomgående drift
Systemer for behandling av flygedata skal være driftskompatible med hensyn til rettidig deling av korrekt og sammenhengende informasjon, og en felles en driftsforståelse av denne informasjonen, for å sikre en sammenhengende og konsistent planleggingsprosess og ressurseffektiv taktisk samordning i hele Det europeiske nett for styring av lufttrafikken i alle faser av flygingen.
For å oppnå sikker, smidig og hurtig behandling i hele Det europeiske nett for styring av lufttrafikken skal ytelsen til systemer for behandling av flygedata være likeverdig og egnet til et gitt miljø (overflate, terminalområde (TMA), strekning), med kjente trafikkforhold og ved drift etter et avtalt og validert driftsprinsipp, særlig med hensyn til behandlingsresultatenes nøyaktighet og feiltoleranse.
3.1.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Systemer for behandling av flygedata skal muliggjøre gradvis innføring av avanserte, avtalte og validerte driftsprinsipper for alle faser av flygingen.
Høyautomatiserte verktøy skal ha egenskaper som muliggjør sammenhengende og effektiv pretaktisk og taktisk behandling av flygeinformasjon i deler av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
Luftbårne og bakkebaserte systemer og deres komponenter som støtter nye, avtalte og validerte driftsprinsipper, skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at de har samvirkingsevne med hensyn til rettidig deling av korrekt og sammenhengende informasjon og en felles forståelse av den aktuelle og forventede driftssituasjonen.
3.2. Systemer for behandling av overvåkingsdata
3.2.1. Gjennomgående drift
Systemer for behandling av overvåkingsdata skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at det gir den nødvendige ytelse og tjenestekvalitet i et gitt miljø (overflate, TMA, strekning), med kjente trafikkforhold, særlig i form av de beregnede resultaters nøyaktighet og pålitelighet og informasjonens korrekthet, integritet, tilgjengelighet, kontinuitet og rettidighet på kontrollstadiet.
Systemer for behandling av overvåkingsdata skal muliggjøre rettidig deling av relevant, nøyaktig, konsistent og sammenhengende informasjon mellom dem og sikre optimaliserte operasjoner i forskjellige deler av Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
3.2.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Systemer for behandling av overvåkingsdata skal muliggjøre gradvis ibruktaking av nye kilder for overvåkingsinformasjon på en måte som bedrer den samlede tjenestekvaliteten.
3.3. Systemer for menneske/maskin-grensesnitt
3.3.1. Gjennomgående drift
Menneske/maskin-grensesnitt for bakkebaserte systemer for styring av lufttrafikken skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at det gir alt kontrollpersonale et gradvis harmonisert arbeidsmiljø, herunder funksjoner og ergonomi, som oppfyller de nødvendige krav med hensyn til ytelse for et gitt miljø (overflate, TMA, strekning), med kjente trafikkegenskaper.
3.3.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Menneske/maskin-grensesnittsystemer skal muliggjøre gradvis innføring av nye, avtalte og validerte driftsprinsipper og økt automatisering på en slik måte at det sikres at oppgaver som er pålagt kontrollpersonalet, forblir forenlig med menneskelige evner under både normal og redusert drift.
4. Systemer og framgangsmåter for kommunikasjon bakke til bakke, luft til bakke og luft til luft
4.1. Gjennomgående drift
Kommunikasjonssystemene skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at den nødvendige ytelse oppnås innen et gitt utsnitt av luftrommet eller for en bestemt anvendelse, særlig med hensyn til kommunikasjonens behandlingstid, integritet, tilgjengelighet og funksjonskontinuitet.
Kommunikasjonsnettet i Det europeiske nett for styring av lufttrafikken skal være slik at det oppfyller kravene til tjenestekvalitet, dekning og redundans.
4.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Kommunikasjonssystemene skal støtte innføring av avanserte, avtalte og validerte driftsprinsipper for all faser av flygingen.
5. Systemer og framgangsmåter for navigasjon
5.1. Gjennomgående drift
Navigasjonssystemer skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at den nødvendige vannrette og loddrette navigasjonsytelse oppnås, særlig med hensyn til nøyaktighet og funksjonskapasitet, for et gitt miljø (overflate, TMA, strekning), med kjente trafikkforhold og ved drift etter et avtalt og validert driftsprinsipp.
6. Systemer og framgangsmåter for overvåking
6.1. Gjennomgående drift
Overvåkingssystemene skal utformes, bygges, vedlikeholdes og drives etter egnede og validerte framgangsmåter på en slik måte at den nødvendige ytelse som gjelder for et gitt miljø (overflate, TMA, strekning), oppnås, med kjente trafikkforhold og ved drift etter et avtalt og validert driftsprinsipp, særlig med hensyn til nøyaktighet, dekning, rekkevidde og tjenestekvalitet.
Overvåkingsnettet innen Det europeiske nett for styring av lufttrafikken skal være slik at det oppfyller krav til nøyaktighet, rettidighet, dekning og redundans. Overvåkingsnettet skal gjøre det mulig å dele overvåkingsdata for å bedre driften i hele Det europeiske nett for styring av lufttrafikken.
7. Systemer og framgangsmåter for luftfartsinformasjonstjenester
7.1. Gjennomgående drift
Det skal gradvis stilles til rådighet nøyaktig, rettidig og sammenhengende flygeinformasjon i elektronisk form, basert på et avtalt og standardisert datasett.
Nøyaktig og sammenhengende flygeinformasjon, særlig med hensyn til luftbårne og bakkebaserte komponenter eller systemer, skal stilles til rådighet i rett tid.
7.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Stadig mer nøyaktig, fullstendig og ajourført flygeinformasjon skal stilles til rådighet og brukes i rett tid for å støtte løpende effektivitetsforbedring i bruken av luftrom og lufthavner.
8. Systemer og framgangsmåter for bruk av værvarslingsinformasjon
8.1. Gjennomgående drift
Systemer og framgangsmåter for bruk av værvarslingsinformasjon skal bedre konsistensen og rettidigheten for leveringen av den og kvaliteten på presentasjonen av den, ved hjelp av et avtalt datasett.
8.2. Støtte for nye driftsprinsipper
Systemer og framgangsmåter for bruk av værvarslingsinformasjon skal gjøre at den blir raskere tilgjengelig og kan brukes raskere, til støtte for løpende effektivitetsforbedring i bruken av luftrom og lufthavner.
Vedlegg III
Komponenter
EF erklæring
om samsvar
om bruksegnethet
1. Komponenter
Komponentene angis i gjennomføringsreglene for samvirkingsevne i samsvar med artikkel 3 i denne forordning.
2. Omfang
EF-erklæringen omfatter
enten vurdering av om en komponent i seg selv isolert sett er i samsvar med fellesskapsspesifikasjonene som skal overholdes, eller
vurdering/bedømmelse av en komponents bruksegnethet, som ledd i styringen av lufttrafikken.
Framgangsmåtene for vurdering som de meldte organer anvender i utformings- og produksjonsfasene, skal bygge på modulene som er fastsatt i beslutning 93/465/EØF, i samsvar med vilkårene fastsatt i de relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
3. Innhold i EF-erklæringen
EF-erklæringen om samsvar eller bruksegnethet og følgedokumentene skal være datert og undertegnet.
Erklæringen skal være skrevet på samme språk som instruksjonene og skal inneholde følgende opplysninger:
henvisninger til forordningen,
navn og adresse for produsenten eller dennes representant etablert i Fellesskapet (oppgi firma og full adresse samt, for representanten, også produsentens firma),
beskrivelse av komponenten,
beskrivelse av framgangsmåten som følges for å erklære samsvar eller bruksegnethet (artikkel 5 i denne forordning),
alle relevante bestemmelser som komponenten overholder, særlig bruksvilkår,
dersom det er relevant, navn og adresse for meldt(e) organ(er) som har medvirket i framgangsmåten som er fulgt for samsvar eller bruksegnethet, samt prøvingssertifikatets dato, og eventuelt, varigheten av og vilkår for sertifikatets gyldighet,
dersom det er relevant, henvisning til fellesskapsspesifikasjoner som er fulgt,
angivelse av underskriftsberettiget med fullmakt til å inngå forpliktelser på vegne av produsenten eller produsentens representant etablert i Fellesskapet.
Vedlegg IV
Systemer
EF-verifiseringserklæring for systemer
Framgangsmåte for verifisering av systemer
1. Innhold i EF-verifiseringserklæringen for systemer
EF-verifiseringserklæringen og følgedokumentene skal være datert og undertegnet. Denne erklæringen skal være skrevet på samme språk som de tekniske dataene og skal inneholde følgende opplysninger:
henvisninger til forordningen,
navn og adresse til yteren av flysikringstjenester (firma og full adresse),
kort beskrivelse av systemet,
beskrivelse av framgangsmåten som er fulgt i forbindelse med systemets samsvarserklæring (artikkel 6 i denne forordning),
navn og adresse for meldt organ som har utført oppgaver i forbindelse med verifiseringen, dersom det er relevant,
henvisninger til dokumenter i de tekniske dataene,
dersom det er relevant, henvisninger til fellesskapsspesifikasjonene,
alle relevante foreløpige eller endelige bestemmelser som systemene skal overholde, særlig, dersom det er relevant, eventuelle driftsbegrensninger eller -vilkår,
EF-erklæringens gyldighetstid, dersom den er foreløpig,
underskriverens identitet.
2. Framgangsmåte for verifisering av systemer
Verifisering av systemer er en framgangsmåte der en yter av flysikringstjenester kontrollerer og erklærer at et system er i samsvar med denne forordning og kan tas i bruk i henhold til denne forordning.
Systemet kontrolleres for hvert av følgende aspekter:
alminnelig utforming,
utvikling og integrasjon av systemet, herunder særlig montering av komponenter og alminnelige tilpasninger,
integrasjon av driftssystemet,
særlige bestemmelser om vedlikehold av systemet, dersom det er relevant.
Dersom relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne krever deltaking fra et meldt organ, skal det meldte organ, etter å ha utført de oppgaver det er pålagt i henhold til regelen, utarbeide et samsvarssertifikat for oppgavene det har utført. Dette sertifikatet er beregnet på yteren av flysikringstjenester. Denne tjenesteyteren utarbeider så EF-verifiseringserklæringen beregnet på den nasjonale tilsynsmyndighet.
3. Tekniske data
De tekniske data som følger EF-verifiseringserklæringen, skal inneholde alle nødvendige dokumenter om systemets egenskaper, herunder bruksvilkår og//begrensninger, samt dokumenter som dokumenterer samsvar for komponenter, dersom det er relevant.
Som et minstemål skal følgende dokumenter vedlegges:
angivelse av de relevante deler av de tekniske spesifikasjoner som er brukt ved anskaffelsen for å sikre overholdelse av relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne, og, dersom det er relevant, fellesskapsspesifikasjonene,
listen over komponenter nevnt i artikkel 3 i denne forordning,
kopier av EF-erklæringen om samsvar eller bruksegnethet som nevnte komponenter skal være utstyrt med i henhold til artikkel 5 i denne forordning, eventuelt sammen med en kopi av rapportene fra prøvingene og undersøkelsene utført av de meldte organer,
dersom et meldt organ har deltatt i verifisering av systemet eller systemene, et sertifikat kontrasignert av organet som erklærer at systemet er i samsvar med denne forordning, og angir eventuelle forbehold som er registrert under utførelsen og ikke frafalt,
dersom et meldt organ ikke har deltatt, en rapport over prøvinger og installeringskonfigurasjoner som er utført med henblikk på å sikre samsvar med de grunnleggende krav og eventuelle særlige krav i de relevante gjennomføringsregler for samvirkingsevne.
4. Framleggelse
De tekniske dataene skal være vedlagt EF-verifiseringserklæringen som yteren av flysikringstjenester inngir til den nasjonale tilsynsmyndigheten.
Tjenesteyteren skal oppbevare en kopi av de tekniske dataene så lenge systemet er i drift. De skal sendes til eventuelle andre medlemsstater som ber om det.
Vedlegg V
Meldte organer
Organet, dets leder og personalet som er ansvarlig for å utføre kontrollene, kan ikke direkte eller som representanter delta i utforming, produksjon, markedsføring eller vedlikehold av komponenter eller systemer eller i bruken av dem. Dette utelukker ikke muligheten for utveksling av tekniske opplysninger mellom produsenten eller konstruktøren og organet.
Organet og personalet som er ansvarlig for kontrollene, skal utføre kontrollene med størst mulig faglig integritet og størst mulig teknisk kompetanse, og skal være fri for press og stimulering, særlig av økonomisk art, som kan påvirke deres bedømmelse eller resultatene av deres undersøkelser, særlig fra personer eller grupper som har interesse av kontrollresultatene.
Organet skal råde over det personale og utstyr som er nødvendig for på en ordentlig og rask måte å kunne utføre det tekniske og administrative arbeidet som er knyttet til kontrollene; det skal også ha tilgang til det utstyr som er nødvendig for særskilte kontroller.
Personalet som har ansvar for inspeksjonen, skal ha
god teknisk og faglig opplæring,
tilfredsstillende kjennskap til kravene ved de inspeksjonene de utfører, og tilstrekkelig erfaring med slike operasjoner,
den nødvendige ferdighet i å utarbeide erklæringer, registre og rapporter som dokumenterer at inspeksjonene er utført.
Det skal sikres at inspeksjonspersonalet er upartisk. Deres avlønning skal ikke være avhengig av antallet utførte inspeksjoner eller av resultatene av disse inspeksjonene.
Organet skal tegne ansvarsforsikring, med mindre medlemsstaten overtar ansvaret i henhold til nasjonal lovgivning eller medlemsstaten selv er direkte ansvarlig for inspeksjonene.
Organets personale skal ha taushetsplikt om alle opplysninger det får kjennskap til ved utføringen av sine oppgaver i henhold til denne forordning.
Fotnoter
EFT C103E av 30.4.2002, s.41.
EFT C241 av 7.10.2002, s.24.
EFT C278 av 14.11.2002, s.13.
Europaparlamentsuttalelse av 3.september 2002 (EUT C272E av 13.11.2003, s.325), Rådets felles holdning av 18.mars 2003 (EUT C129E av 3.6.2003, s.26) og Europaparlamentets holdning av 3.juli 2003 (ennå ikke offentliggjort i EUT). Europaparlamentsresolusjon av 29.januar 2004 og rådsbeslutning av 2.februar 2004.
Se EUT L 96 av 31.3.2004, s. 10.
Se EUT L 96 av 31.3.2004, s. 20.
EFT C136 av 4.6.1985, s.1.
Se EUT L 96 av 31.3.2004, s. 1.
EFT L220 av 30.8.1993, s.23.
EFT L187 av 29.7.1993, s.52. Direktivet sist endret ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.1882/2003 (EUT L284 av 31.10.2003, s.1).
EFT L95 av 10.4.1997, s.16. Direktivet sist endret ved forordning (EF) nr.2082/2000 (EFT L254 av 9.10.2000, s.1).
EFT L254 av 9.10.2000, s.1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr.980/2002 (EFT L150 av 8.6.2002, s.38).
EFT L204 av 21.7.1998, s.37. Direktivet sist endret ved direktiv 98/48/EF (EFT L217 av 5.8.1998, s.18).