Lufttrafikksituasjonen over Europa

I løpet av det siste tiåret har lufttrafikken i europeisk luftrom økt med mer enn 50 %. Europeisk luftrom trafikkeres i dag av tett oppunder 8,5 millioner flyginger i året og opp mot 28 000 flyginger på de mest travle dagene. Kapasiteten i lufttrafikkstyringen i luftrommet over Europa har hittil stort sett klart å holde tritt med trafikkøkningen, selv om det har vært perioder med omfattende forsinkelser i flytrafikken.

Anslag over fremtidig trafikkvekst tyder på at det blir minst en fordobling av flytrafikken i Europa innen 2020. Initiativet fra EU til denne lovgivingspakken har blant annet som målsetning å forebygge omfattende forsinkelser i flytrafikken i årene fremover. Det er videre behov for å åpne opp for en mer dynamisk forvaltning av luftrommet. Behovet er størst for den øvre del av luftrommet som benyttes ved overflyginger. Det innebærer bl.a. felles sivil/militær planlegging av bruken av luftrommet, og at militære treningsområder kun stenges for sivil flytrafikk i den tiden det faktisk foregår øvinger der.

Organisering og styring av luftrommet over Europa

Frem til i dag har hver stat i Europa opprettholdt sin organisering av lufttrafikkstyringen på ren nasjonal basis. Bare i liten grad har det så langt i Europa vært mellomstatlig samarbeid når det gjelder organisering av lufttrafikktjenester med grenseoverskridende ansvar. Kontrollen med flyene overleveres fra en nasjonal lufttrafikksentral til en annen underveis, og det europeiske luftrommet er inndelt i et stort antall av relativt små luftromsblokker. Trafikksentralene opererer på basis av forskjellige systemer og etter ulike regler, og prosedyrene for kommunikasjon og overføring av ansvaret for flygingene er ikke optimale.

Et viktig unntak fra nasjonal lufttrafikkstyring i Europa er kontrollen med det øvre luftrommet over Benelux-landene og nordvestlige deler av Tyskland. Det er Eurocontrol 1 som utfører lufttrafikktjenesten her, med en trafikksentral lokalisert i Maastricht i Nederland. Det er tatt initiativ til tilsvarende samarbeid andre steder i Europa, bl.a. innen Norden. Det er for tiden kun Danmark og Sverige som er involvert i sistnevnte. Ingen av disse samarbeidsplanene har så langt blitt gjennomført. Slike initiativ til regionalt samarbeid/samordning er viktige for den praktiske gjennomføringen av et felles luftrom.

Organiseringen og den tekniske utrustning for lufttrafikktjenesten i Norge er jevnt over sammenlignbar med den som preger situasjonen ellers i Europa. Men flytrafikken er vesentlig tettere i Sentral-Europa enn i ytterkanten av Europa, slik som i Skandinavia. For områder der trafikken ikke er like tett, vil det være viktigere å fokusere på andre effekter knyttet til et felles luftrom enn det å øke kapasiteten i trafikkavviklingen og redusere forsinkelsene. Det er ikke minst tale om forventninger om å oppnå enda sikrere trafikkstyring gjennom nye systemer og koordinerte prosedyrer.