4 EØS-komiteens beslutning

EØS-komiteen vedtok 2. juni 2006 i beslutning nr. 67/2006 at vedlegg XIII, Transport, til EØS-avtalen skal endres ved innlemming av de fire rettsaktene i avtalen.

EØS-komiteens beslutning inneholder fortale og fire artikler. Dessuten er det knyttet tre felles erklæringer fra partene til EØS-komitébeslutningen.

I fortalen er det tatt inn et punkt der EFTA-statene slutter seg til erklæringen som er vedtatt av medlemsstatene i EU angående samarbeid knyttet til militære spørsmål.

Artikkel 1 fastsetter at de fire rettsaktene skal innlemmes i vedlegg XIII til EØS-avtalen med de tilpasninger som fremgår av teksten.

Ifølge artikkel 2 skal teksten til forordningene på islandsk og norsk gis gyldighet og kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen skal gjelde fra 3. juni 2006, forutsatt at komiteen har mottatt alle meldinger i samsvar med artikkel 103 nr. 1 i avtalen. 1

Artikkel 4 fastsetter at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og i EØS-tillegget til Den europeiske tidende.

Tilpasningenetil de fire rettsaktene fremgår av artikkel 1:

For det første fremgår det at EFTA-statene skal delta fullt ut, men uten stemmerett, i Kommisjonskomiteen. På samme måte som medlemsstatene i EU kan EFTA-statene delta med to representanter i komiteen, fra hhv. sivil og militær side. Deltagelsen her er viktig for Norge, gitt komiteens sentrale rolle i samarbeidet om et felles europeisk luftrom-konseptet, både mht. regelverksutvikling og som et forum for policyutvikling og drøfting av det konkrete samarbeidet. I den forbindelse er det et poeng at nabostatssamarbeid er et viktig aspekt av et felles europeisk luftrom-konseptet, og Norges nærmeste nabostat er alle medlemsstater i EU. Der rettsaktene fastsetter at spørsmål om korrekt gjennomføring m.v. av regelverk skal behandles i Kommisjonskomiteen vil saker angående EFTA-stater formelt sett bli behandlet i en tilsvarende EFTA-komité. Men Kommisjonskomiteen vil uansett være et forum for faglig diskusjon av slike spørsmål for alle berørte stater - bl.a. fordi det i mange tilfeller kun er Norge blant EFTA-statene som er direkte berørt.

Det er videre tatt inn en tilpasning til samme forordningen som innebærer at alle berørte EU- og EFTA-stater, samt Kommisjonen og ESA, skal konsulteres hvis det er aktuelt å opprette en grensekryssende funksjonell luftromsblokk mellom en EU-stat og en EFTA-stat. I praksis er dette mest aktuelt for Norge, siden Island ligger utenfor det geografiske virkeområdet til luftromsforordningen.

De tre erklæringene knyttet til EØS-komitébeslutningen gjelder følgende forhold:

• Likebehandling av berørte parter fra EFTA-statene i forbindelse med virksomheten i industriens rådgivende organ. Dette er et organ der det sitter representanter for samtlige berørte instanser innenfor luftfartsbransjen, representert ved bransjeorganisasjoner e.l.

• At EU-kommisjonen og ESA skal holde god kontakt, og utveksle informasjon som de mottar i forbindelse med gjennomføringen av regelverkene i lovgivningspakken, bl.a. i forbindelse med Kommisjonens regelmessige evaluering av hvordan flysikringstjenesten fungerer.

• Det internasjonale avtaleverket som gjelder for finansiering av lufttrafikktjenesten i Island. Erklæringen fastslår at avtaleverket er i overensstemmelse med målsettingene for avgiftsregelverket i et felles europeisk luftrom.