6 Økonomiske og administrative konsekvenser

De viktigste økonomiske og administrative konsekvensene av rettsaktene er knyttet til kravet om sertifisering av tjenesteytere innenfor flysikringsvirksomheten, samt krav i samband med gjennomføring av prinsippene angående finansiering og fastsetting av avgiftene for bruk av lufttrafikktjenesten. På noe sikt er også kravene til teknisk utstyr m.v. av vesentlig betydning. Dette er konsekvenser som dels berører utøverne av flysikringstjenestene og dels berører den nasjonale tilsynsmyndigheten.

Det er vurdert om nevnte prinsipper og gjennomføringsregelverket på avgiftssiden, som for tiden er under utarbeiding i EU, vil medføre endringer i det norske takstregulativet som regulerer betalingen for Avinors tjenester for så vidt angår flysikringstjenesten. Den delen av flysikringstjenesten som kontrollerer og styrer flytrafikken mellom lufthavnene, underveistjenesten, finansieres i dag gjennom en egen underveisavgift. Tårntjenesten,som styrer trafikken rundt og på de enkelte lufthavnene, finansieres gjennom Avinors øvrige inntekter, dvs. avgifter for bruk av lufthavnene (start- og passasjeravgift) og kommersielle inntekter. Det er først og fremst underveisavgiften som blir berørt av avgiftsregelverket innenfor et felles europeisk luftrom. Innflygings- og tårntjenesten kan fortsatt finansieres av mer generelle lufthavnavgifter og andre inntekter så lenge de er objektivt begrunnet.

I dag finner det sted en relativt omfattende kryssubsidiering innen tårntjenesten på lufthavnene til Avinor. For Regjeringen har det vært sentralt at hensynet til distriktene blir akseptert som en objektiv begrunnelse for at denne kryssubsidieringen kan fortsette. Samferdselsdepartementet har vært i kontakt med EU-kommisjonen i forbindelse med at rettsaktene skal innarbeides i EØS-avtalen. I et brev til Samferdselsdepartementet har Kommisjonen bekreftet at det vil være mulig å videreføre dagens kryssubsidiering.

Etter det norske takstregulativet gis det avgiftsfritak fra underveisavgiften for enkelte kategorier brukere av underveistjenesten, bl.a. statsluftfartøy og flyginger i forbindelse med søk- og redningstjenesten. Verdien av disse avgiftsfritakene utgjør rundt 13 mill. kr. i året og er i det alt vesentlige knyttet til militære flyginger. Utkastet til Kommisjonsforordning angående avgiftsregelverket for et felles europisk luftrom åpner for at mesteparten av disse flygingene fortsatt kan gis avgiftsfritak hvis dette er ønskelig. Utkastet åpner også for at fritakene kan finansieres innen Avinor hvis dette er formålstjenelig. Men inntektstapet kan da ikke belastes andre brukere av flysikringstjenestene. Forutsetningen er derfor at en benytter andre inntekter enn inntekter fra lufttrafikktjenesten. Sivile fly som er leid inn på militær kontrakt, kan imidlertid ikke lenger gis avgiftsfritak. Dette vil medføre en økt årlig kostnad for Forsvaret på rundt 0,5 mill. kr. Det er av flere grunner nødvendig å sette i gang arbeid med å reforhandle avtaleverket på luftfartsområdet mellom forsvarssektoren og samferdselssektoren, bl.a. rammeavtalen mellom Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Aspekter som angår rettsaktene i et felles europeisk luftrom vil bli tatt med i denne prosessen.

Forsvaretvil ellers få nye oppgaver i forbindelse med gjennomføringen av Kommisjonsforordningen om fleksibel bruk av luftrommet. 1 Forsvarsdepartementet har varslet at dette kan koste Forsvaret inntil 3,5 mill. kr i året. Økte kostnader for Forsvaret vil bli dekket over Forsvarsdepartementets budsjett. Regjeringen vil komme tilbake til budsjettkonsekvensene for Forsvaret i de årlige budsjettproposisjonene.

Luftfartstilsynetvil blant annet få oppgaven med å sertifisere virksomheter som utfører flysikringstjeneste, føre tilsyn med at reglene for betaling for lufttrafikktjenestene blir etterlevd. Videre vil Luftfartstilsynet få ansvar for å sikre interoperabilitet mellom trafikksentralene, og forestå strategisk pregede myndighetsoppgaver ved gjennomføringen av kommisjonsforordningen om «fleksibel bruk av luftrommet». Tilsynet har varslet at de nye oppgavene kan føre til en varig økning i driftskostnadene på ca. 4,0 mill. kr. årlig. Driftskostnadene i Luftfartstilsynet blir dels dekket over statsbudsjettet og dels gjennom gebyr på tilsynets tjenester. Regjeringen vil komme tilbake til finansieringen av de nye oppgavene for Luftfartstilsynet i de årlige budsjettproposisjonene.

Kostnadene som er omtalt ovenfor vil bli dekket over Samferdselsdepartementets budsjett.

Avinor ASer i dag faktisk eneleverandør av de fleste lufttrafikktjenester i Norge. Regjeringen legger til grunn at Avinor AS vil bli gitt en formell enerett til å yte de lufttrafikktjenestene selskapet yter allerede i dag, slik de nye reglene krever. Det legges videre til grunn at en slik enerett gis for en avgrenset tidsperiode, slik at en kan vurdere eneretten på nytt når perioden er slutt. Det samme gjelder for de øvrige selskapene som yter lufttrafikktjenester i Norge i dag. Samtidig vil Regjeringen sikre seg at både Avinor AS og de øvrige tjenesteyterne tar hensyn blant annet til nasjonal beredskap ved å knytte vilkår til tildelingen. (Jfr. også omtale i kapittel 5, under overskriften «Gjennomføring i intern rett».)

Meteorologisk institutt (DNMI) utfører i dag all flyværtjeneste i Norge, og har en avtale med Avinor AS om levering av disse tjenestene fram til 31. desember 2009. DNMI har i tillegg en oppsigelig avtale om levering av flyværtjenester til Forsvaret. Selv om DNMI i dag er enerådende på det norske markedet, finnes andre mulige leverandører av slike flyværtjenester. Forordning 550/2004 gir Norge rett, men ikke plikt, til å gi en leverandør av flyværtjenester enerett til å yte slike tjenester her i landet. Regjeringen legger til grunn at dette spørsmålet blir drøftet i samband med gjennomføringen av rettsakten i Norge.

Både Avinor og Meteorologisk institutt har startet prosesser for å bli sertifisert i tråd med det nye regelverket. For disse to virksomhetene vil sertifiseringen innebære en engangskostnad på anslagsvis 6,5 mill. kr. I tillegg kommer årlige vedlikeholdskostnader på rundt 2 mill. kr. Virksomhetene er selvfinansierte. Kostnadene vil derfor bli dekket gjennom brukerbetaling.