3 Tallenes tale
Tallene nedenfor baseres på Nofimas rapport 15/2021. Statistikken viser at kvinners deltakelse i relevant utdannelse for fiskeryrket, som fisker og i fiskeriorganisasjonenes bestemmende organer, er lav.
I videregående utdanningsprogram innenfor retning fiske og fangst var kvinneandelen i undervisningsåret 2020–2021 kun 11,3 % på landsbasis, mot 5 % i 2013–2014. Selv om andelen kvinner fortsatt er lav, så er det en positiv utvikling at det har skjedd en dobling av andelen kvinner i denne perioden.
Ordningen med lærlingekvoter gjør at lærlingen får med seg en kvote til båten han eller hun har lærlingplass på. I 2020 var 11 av 207 lærlingekvoter tildelt kvinner.
I årene fra 2010 til 2019 ble det tildelt 123 deltakeradganger som rekrutteringskvoter til fiskere under 30 år, av disse ble kun 2 rekrutteringskvoter tildelt kvinner.
Fra Fiskermanntallet kan man se at andelen kvinnelige deltidsfiskere (blad A) i gjennomsnitt har vært 3,3 % fra 2008 til 2019, og kvinnelige heltidsfiskere (blad B) har vært 2,7 %. Statistikken viser også at gjennomsnittsalderen for når kvinnelige heltids- og deltidsfiskere kommer inn i fisket er lavere for menn enn for kvinner. Kvinner er i gjennomsnitt eldre når de blir registrert i de respektive manntallene. Dette kan trolig forklares med at kvinner starter sin fiskerkarriere senere enn menn på grunn av omsorgsoppgaver. De blir også værende i yrket i kortere tid enn menn. Gjennomstrømmingen i fiskeyrket er større for kvinner enn menn, og når nye kvinner rekrutteres inn i yrket så skjer ikke nyrekrutteringen nødvendigvis på samme sted som frafallet. Menn blir i snitt værende dobbelt så lenge i yrket som kvinner.
Når det gjelder fordelingen av kvinnelige fiskere i ulike fylker, ser vi store forskjeller mellom fylker. Finnmark skiller seg ut i med 7 % og 13 % som henholdsvis kvinnelige heltids- og deltidsfiskere. Rogaland har også en relativ høy andel (10 %) kvinnelige deltidsfiskere. Kvinner eier på landsbasis 4,3 % av fartøyene i åpne fiskerier, og 3,9 % av fartøyene i lukkede fiskerier.
I stortingsmeldinger og NOUer de siste 20 årene er kvinnerettede tiltak innenfor fiskeri nevnt i liten grad. Unntaket er St.meld. nr. 51 (1997–1998) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring, som omtaler kvinner i fiskerinæringen generelt og betydningen av kvinnearbeidsplasser i fiskerisamfunn og kvinner i ledelse. Kvinner nevnes så vidt i andre relevante meldinger med kort henvisning til kvinners betydning for arbeidsplasser i fiskeindustrien. Kvinners rettigheter omtales i noen NOUer, for eksempel (NOU 2008:5) Retten til Fiske i havet utenfor Finnmark som diskuterer konkrete tiltak for å øke andelen kvinnelige fiskere. Kvinner, jenter og kjønn nevnes lite i relevante utredninger hvor temaet hadde vært naturlig i en diskusjon.
Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå satt halvparten av fiskerne med fiskeinntekt tilbake med over 600 000 kroner i skattbart overskudd fra fiskeri. Om lag 1 200 fiskere hadde mellom 1 og 2 millioner kroner i næringsinntekt, og 90 fiskere hadde næringsinntekt på over 4 millioner kroner. I alt utgjorde samlet næringsinntekt fra fiske 5,6 milliarder kroner i 2017, og litt over 5 milliarder omfatter dem med fiske som hovednæring.
Gjennomsnittlig bruttoinntekt for kvinnelige fiskere var 515 000 kroner, mens mennene hadde 905 000 kroner i 2017. Til sammenligning var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn cirka 476 000 kroner samme år. Månedslønnen for fiskere i 2020 var kr 42 420 for menn og kr 34 370 for kvinner.