6 Tiltak

Tiltakene i denne strategien skal identifisere og fjerne hindre for at kvinner og menn skal ha like muligheter til å etablere seg i yrket og i tillitsmannsapparatet. Regjeringen vil på denne bakgrunn styrke likestillingen i fiskeriene med følgende tiltak:

6.1 Styrke kunnskapen om kvinners muligheter i fiskerinæringen

Arbeidet med denne strategien har avdekket at kunnskapen om kvinners plass i fiskeriene og hvordan kvinner bør rekrutteres og sikres en fremtid i næringen, er fragmentarisk og for svakt integrert i blant annet næringsutviklingspolitikk og distriktspolitikk. Et hovedgrep for å bedre på dette, i tillegg til de øvrige tiltakene i strategien, er derfor å styrke kunnskapsgrunnlaget om betydningen av kvinner som rekrutteringsbase for fiskeriene, den distriktsmessige og regionale betydningen av dette samt hvordan andelen kvinner kan økes i denne næringen.

• Regjeringen ved Nærings- og fiskeridepartementet vil finansiere et eller flere tiltak innenfor en totalramme på 1,5 mill. kroner. Disse kan blant annet omfatte tiltak som vil bidra til å øke kunnskapen om kvinner i fiskeriene, øke rekrutteringen av kvinner i fiskeriene, og bidra til etablering av nettverk for kvinnelige fiskere.

6.2 Holdningsskapende arbeid

Holdningsskapende arbeid fremholdes av kvinner i næringen som grunnleggende. Det påpekes at det er helt nødvendig med holdningsendring og fokus på holdninger til kvinner i alle ledd i næringen, også kvinner som fiskere.

6.2.1 Stortingsmeldinger og offentlige utredninger (NOUer)

• Regjeringen vil at kvinnelige fiskeres perspektiv på utviklingen i fiskerinæringen skal vies plass i stortingsmeldinger som omhandler rammevilkår for fiskerinæringen.
• Det er sentralt for påvirkning til og utformingen av fiskeripolitikken at også kvinner med fiskerbakgrunn er representert i offentlige utvalg. Regjeringen vil være bevisst at det i offentlige utvalg som gjelder fiskeriforvaltning og rammevilkårene for næringen bør oppnevnes kandidater blant kvinnelige fiskere.

6.2.2 Undervisningssektoren

Det er et mål at jenter også får kjennskap til fiskeryrket og utdannelsesmuligheter i sjømatnæringen gjennom undervisning. Å øke kunnskapen om fiskeri- og sjømatnæringen og muligheter for å søke seg til denne sektoren, bør starte tidlig.

Det kan vurderes å opprette en ny ordning hvor det gis støtte til tiltak i regi av ideelle organisasjoner eller stiftelser som driver med kulturformidling og holdningsskapende arbeid innenfor fiskeri og sjømatsektoren, eventuelt å utarbeide et eget tiltak for rekruttering til fiskeri- og sjømatsektoren, som også bidrar til å fremme jenter i sektoren.

• Regjeringen vil som en del av tiltaket i pkt. 6.1 vurdere tiltak rettet mot undervisningsinstitusjoner, eventuelt også andre målgrupper, innenfor tema som kan bidra til at kvinners rolle i fiskeri- og sjømatnæringa blir vektlagt i større grad enn nå. Dette innebærer også innsikt i kjønnsdiskriminerende atferd.

6.2.3 Lærlingeplasser

Regjeringen har allerede i år økt lærlingekvotene fra 1,6 tonn torsk til 2,1 tonn torsk per lærling. Dagens ordning med lærlingekvoter evalueres nå av Fiskeridirektoratet, og denne evalueringen skal følges opp av departementet.

• For å bidra til at flere kvinner får ta del i ordningen med lærlingekvoter vil regjeringen vurdere om en andel av lærlingekvoten skal tilfalle kvinner eller om kvinner skal prioriteres ved å bli tildelt en høyere kvote eller på annen måte ha målrettede tiltak for å øke kvinneandelen.

6.2.4 Lederopplæring

Nofimas rapport viser at Forsvaret har høstet to viktige erfaringer med kvinner i arbeidsmiljøet. For det første har menn som har hatt kvinner i sitt arbeidsmiljø tillit til at kvinner er i stand til å løse samme oppgaver som menn, og for det andre påpekes det at ledelse som har lav toleranse for mannssjåvinistiske holdninger bidrar til å bedre trivsel for kvinner og menn. Det kan derfor være et egnet virkemiddel, at ansatte, spesielt i ledende stillinger i fiskeflåten, gis muligheter til å bli skolert om hvordan de skal opptre for å rekruttere og beholde begge kjønn som fiskere.

Et likestilt arbeidsliv innen fiskerinæringen forutsetter også at styrer i faglige interesseorganisasjoner etterstreber økt likestilling i egne organisasjoner.

• Regjeringen vil oppfordre fiskeriorganisasjonene til å ha fokus på likestillings- og diskrimineringsloven og at vi alle har et ansvar for å forebygge og hindre diskriminering, og at i arbeidslivet påhviler dette ansvaret alle arbeidsgivere.
• Regjeringen vil oppfordre fiskeriorganisasjoner til å utvikle kurs med vekt på likestilling og holdningsskapende arbeid for å bevisstgjøre medlemmene i organisasjonen og for at det skal blir lettere for kvinner å bli aktive i slike organisasjoner.

6.2.5 Oppfordring/stimulering til å delta i åpen gruppe

Rekruttering av kvinner til åpen gruppe viser seg å være bedre i Finnmark og i Rogaland enn i andre fylker. Det som synes å appellere til kvinner, er ordninger som gir tilgang på verdifulle fiskerier kystnært, for eksempel kongekrabbe i Finnmark og leppefiske i Rogaland.

• Regjeringen vil legge til rette for at sjarkflåten som fisker i åpen gruppe også i fremtiden skal ivareta rollen som startsted for unge jenter og gutter.

6.3 Tiltak for å øke rekruttering av kvinner som fiskere og fiskebåtredere

Regjeringen ønsker å bidra til at unge gis muligheter til å høste kunnskap og å få praktisk erfaring fra fiskerinæringen, slik at inntekter fra fiskerivirksomhet kan bidra til å finansiere inntreden i lukkede fiskerier. Det er viktig å kontinuerlig rekruttere nye fiskere som kan bygge kompetanse og utvikle næringen.

Regjeringen legger vekt på at rekruttering til fiskeryrket i hovedsak skal skje gjennom generelle ordninger, der alle som ønsker å gå inn i fisket, skal ha like muligheter. Når like muligheter likevel viser seg å begrense kvinners reelle mulighet til å delta, er det viktig for regjeringen å ta hensyn til det.

• Regjeringen vil følge med på at det ikke er særskilte hindringer i fiskeriregelverket som begrenser kvinners deltakelse.

6.3.1 Rekrutteringskvoter/rekrutteringskvotebonusordning

En søknadsbasert ordning som omfatter en ekstrakvotebonus for fem fiskere under 30 år skal implementeres fra 2022. Ifølge statistikken vil ikke denne være like treffende for jenter som for gutter, i og med at jenter er eldre når de trer inn i fiskeryrket. Dersom ordningen skal bidra til en reell rekruttering også for jenter kan det vurderes om det bør settes en annen aldersgrense for jenter enn for gutter.

Dette må vurderes i lys av likestillings- og diskrimineringsloven § 11, som gir bestemmelser om adgang til positiv særbehandling. Særbehandlingen må være egnet til å fremme lovens formål, det må være et rimelig forhold mellom formålet man ønsker å oppnå og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere, og særbehandlingen må opphøre når formålet med den er oppnådd.

• Regjeringen vil i forbindelse med utformingen av rekrutteringsordningen med ekstrakvotebonus vurdere om aldersgrensen for kvinner bør være høyere enn 30 år.

6.3.2 Ungdomskvote/ungdomstillegg

Ungdomstillegg innebærer at ungdom under 30 år som er majoritetseier i fartøy som fisker i åpen gruppe, får en tilleggskvote, i 2021 på 4 tonn torsk. Også her er det få kvinner som søker. Dette er et kvotetillegg for ungdom, og det er et poeng at ikke aldersgrensen må være for høy. Ordningen har til hensikt å legge til rette for at ungdom skal kunne etablere seg i fiske utenfor høye kostnader. I og med at jenter kommer inn i fiskerinæringen senere enn gutter kan det likevel være grunnlag for å vurdere om aldersgrensen for jenter bør heves.

• Regjeringen vil arbeide for å gjøre ordningen og mulighetene innenfor ordningen kjent for unge kvinner og oppfordre flere unge kvinner til å benytte ordningen.
• Regjeringen vil vurdere om aldersgrensen som gjelder for kvotetillegg for fiskere under 30 år bør heves for kvinnelige fiskere.

6.3.3 Tilrettelegging i livsfaser

Livsfaseorientert personalpolitikk fremheves som et virkemiddel for å rekruttere flere kvinner. Regjeringen mener ansvaret for å sikre en bedre livsfasetilpasset personalpolitikk eller gode turnusordninger, ligger hos fartøyeier og rederier. Det må arbeides for større aksept for at kvinner og menn tar ut nødvendige permisjoner, og at fedres deltakelse i omsorgsarbeid også kan gi kvinner større anledning til å utøve sitt yrke som fisker.Regjeringen forventer at arbeidsgivere følger opp aktivitets- og redegjørelsesplikten i likestillings- og diskrimineringsloven.

• Regjeringen vil be fagorganisasjonene om å henstille til sine medlemmer å legge opp til en mer livsfasetilpasset personalpolitikk for sine ansatte.

6.4 Styrende organer

Likestillings- og diskrimineringslovens § 28 fastsetter rammer for kjønnsbalanse i offentlige utvalg som; styrer, råd, nemnder eller delegasjoner. For utvalg med 10 medlemmer eller flere skal hvert kjønn være representert med minst 40 %. Regelen gjelder ikke for utvalg mv. som etter lov bare skal ha medlemmer fra direkte valgte forsamlinger. For utvalg i folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner gjelder bestemmelsene i kommuneloven.

6.4.1 Frivillige fagorganisasjoner

Når det gjelder frivillige fagorganisasjoner, kan myndighetene kun henstille til at det velges flere kvinner.

• Regjeringen vil oppfordre og henstille fagorganisasjoner til å rekruttere kvinner til tillitsverv i sine ideelle organisasjoner.

6.4.2 Lovregulerte organisasjoner

Fiskesalgslagene rekrutterer sine representantskapsmedlemmer, styremedlemmer og medlemmer av arbeidsutvalget fra sin medlemsmasse. Kun personer som er definert som fiskere kan ha disse vervene. Så lenge kvinner utgjør en så liten andel av fiskerne, og det ikke foreligger vedtak eller andre bestemmelser som pålegger at kjønnsperspektivet skal ivaretas, er det sannsynlig at den nesten fullstendige manndominansene i styrende organer og utvalg, vil vedvare. Fiskesalgslagene bør derfor aktivt søke muligheter for å likevel rekruttere kvinner til sine styrer, råd og utvalg for å sikre representativitet fra begge kjønn.

• Regjeringen vil oppfordre salgslagene om å endre vedtektene slik at det fastsettes at begge kjønn skal være representert i de styrende organer og i sentrale utvalg og nemnder.