4 Forhold som påvirker likestilling i fiskeryrket
4.1 Kultur og tradisjon – familierelasjon
Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, og regjeringen arbeider i den forbindelse med en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsliv som løfter sentrale problemstillinger knyttet til dette.
Gutter og jenter tenker fremdeles tradisjonelt når de skal velge utdanning og yrke. 2 Til tross for at de skandinaviske land regnes likestilte og skårer høyt på FNs likestillingsindeks, er arbeidsmarkedet kjønnsdelt. Andelen kvinner som jobber deltid er stor, sammenliknet med menn. I tillegg jobber kvinner og menn fortsatt innenfor ulike sektorer og næringer, og det er systematiske forskjeller i kvinners og menns yrkesvalg. Selv om flere kvinner etter hvert velger utdannelse og yrker som tidligere var mannsdominert, jobber fremdeles 1/3 av alle sysselsatte kvinner i yrker innen helse og sosialtjenester. Dette fremgår av statistikker på hjemmesidene til Barne- ungdom og familiedirektoratet sine hjemmeisider (bufdir.no).
Historisk har kvinner hatt en viktig, men ofte lite synlig rolle i fiskerinæringen. Gjennom sitt arbeid i husholdet, som bakkemannskap for fisket og som økonomisk bidragsytere til husholdet, har kvinnenes innsats vært helt avgjørende for fiskeriaktiviteten (Gerard 1983, Pettersen 1997). Tradisjonelt var det kvinnene som hadde ansvaret for barn, hushold og gårdsdriften, mens mennene var på fiske. Det har aldri vært mange kvinnelige fiskere, men det har vært en viss økning de siste årene som har fortsatt frem til i dag.
Kvinners lave deltakelse i fiskeryrket har mange og sammensatte årsaker. I tillegg til at fiskeryrket har vært fysisk tungt, som i andre mannsdominerte yrker, har det også vært preget av en røff omgangstone, som ikke kan betegnes som inkluderende for kvinner og for menn utenfor dette miljøet.
Innsats mot seksuell trakassering er åpenbart relevant også for denne sektoren. Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen om å utarbeide en stortingsmelding om seksuell trakassering med en bred gjennomgang av alle arbeidsfelt, og dette vil bli fulgt opp. Det følger for øvrig av likestillings- og diskrimineringsloven § 26 første ledd at arbeidsgivere skal søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
Blant de kvinner som velger fiskeryrket er det grunn til å tro at familiebakgrunn innen fiskeri er en viktig faktor på samme måte som tilfellet er for menn.
Nofima sin gjennomgang viser at rederier i den store kystflåten, og havfiskeflåten som har eller har hatt kvinner i mannskapet, er gjennomgående positive til dette. Teknologi har i stor grad fjernet behovet for tunge løft og den generelle oppfatningen er at kvinner er mer nøyaktige og kvalitetsbevisste i jobben. Dette fremheves spesielt på fartøy med fabrikker for produksjon av fryst fisk. Det nevnes også som positivt at arbeidsmiljøet blir bedre og omgangstonen mindre røff. Tilbakemeldingen fra kvinnelige fiskere på disse fartøyene er at de ikke oppfatter seg som forskjellsbehandlet. I den grad arbeidsmiljø og ledelse nevnes som et problem, er det generelt; personalledelse har i liten grad vært prioritert i fiskeflåten, og det bør gjøres, i henhold til informantene.
Tilbakemeldingen når det gjelder den minste kystflåten, der kvinner er fartøyeiere og skippere, er mer variert. Mens noen føler seg respekterte, er det andre som utsettes for nedsettende bemerkninger og som føler seg nedvurdert. Dette er holdninger de møter fra andre fiskere, utstyrsleverandører og finansieringsinstitusjoner.
Forhold til livsfasebaserte omsorgsoppgaver i en småbarnsfase framheves av kvinner som utfordringer når det gjelder å gå inn i og å bli værende i fiskeyrket. Spesielt nevnes perioden med graviditet og amming som utfordrende, og særlig for hushold der bare mor er fisker. Ordningen med muligheten for å benytte leieskipper gjør at fartøyet kan holdes i drift.
For fiskere er foreldrerollen ofte vanskelig å kombinere med åpningstider i barnehage, SFO og skole. Når både mor og far er fiskere er man avhengige av venner og familie for å ivareta barna. På større fartøy kan lang turnus være problematisk å kombinere med barn og i særdeleshet små barn i ammealder.
Disse omstendighetene reflekteres i at flest kvinnelige fiskere er mellom 40 og 60 år, og få er under 30 år.
4.2 Rekruttering og frafall
Kvinner ser i langt mindre grad enn menn ut til å bli oppfordret i skole og lokalmiljø til å bli fiskere. Erfaringene viser at kvinner og menn har like muligheter til å skaffe seg plass på en båt, men at det er lettere å skaffe plass på fiskebåt, for både menn og kvinner, dersom man kommer fra et fiskemiljø. Rekrutteringen til fiskeryrket skjer vanligvis gjennom nettverk, og ved å ta kontakt med rederier.
Motivasjonsfaktorer som blir fremhevet av kvinner og menn for å velge fiskeyrket, er friheten det gir, selvstendigheten, naturopplevelser, sans for kroppsarbeid og spenning. Mens en negativ faktor er at yrket oppfattes mer attraktivt for menn enn kvinner. En større andel av kvinner enn menn gir uttrykk for at valg av partner har betydning for å velge fiskeryrket.
Mens kvinner stort sett har erfaring som fisker, produksjonsmedarbeider eller fra byssa, så har langt flere menn i tillegg erfaring som skipper, styrmann, chief, motormann, maskinist, nettmann, trålbas, m.m. Kun et fåtall kvinner har samme type erfaringer som menn. Kompetansen kvinner og menn har ervervet om bord, er ulik og dette kan påvirke senere jobbkarriere (Grimsrud, Nystrand og Otterlei, 2015).
4.3 Fiskeriregelverk
Stortingets næringskomité legger vekt på at regelverket skal legge til rette for at det ikke er spesielle hindre som i praksis gir ett kjønn ulemper i tilgangen til yrket.
En gjennomgang av fiskeriregelverket viser at regelverket er kjønnsnøytralt og at kvinner således som utgangspunkt har like muligheter som menn. Likeledes vil kvinner og menn som ønsker å bli fiskere, ha like muligheter og utfordringer.
Som nevnt innledningsvis er det etablert en rekke ordninger som skal legge til rette for rekruttering til næringen. Disse skiller ikke på om du er kvinne eller mann. Det viser seg likevel at ordningen med rekrutteringskvote ikke har truffet like godt for kvinner som menn på grunn av aldersbegrensningen.
Sjarkflåten har en særlig rolle i kvotesystemet blant annet fordi den representerer et startsted for unge som vil etablere seg som fartøyeier, driver kystnært fiske og leverer til lokale mottak. Åpne grupper i fiskeriene muliggjør fiske for dem som driver i mindre skala der fiske ikke nødvendigvis er hovedinntekt. Åpne grupper representerer også en mulighet for ungdom til etablering i fiske i liten skala uten betydelige kostnader. Åpne grupper kan således være et første skritt mot å satse på fiske som levevei. Fartøyene i åpen gruppe får andeler av mange viktige kvoteregulerte fiskerier, som blant annet torsk, sei og hyse nord for 62°N, kongekrabbefisket og leppefiske. Kystfiskekvoten er nært knyttet til åpen gruppe.
Deltakerloven og regler fastsatt i medhold av loven oppstiller en rekke krav for å kunne eie fiskefartøy og for å få tildelt konsesjon eller deltakeradgang. Loven oppstiller objektive krav og er ikke-diskriminerende.
Deltakerlovens § 4 stiller krav om ervervstillatelse for alle som vil drive ervervsmessig fiske og vilkårene for å få ervervstillatelse følger av § 6. Ervervstillatelse kan bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst på eller med norsk fartøy i minst tre av de siste fem årene og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket, det såkalte aktivitetskravet.
Aktive fiskere blir som hovedregel registrert på blad B i fiskermanntallet. Fiskermanntallet er et register over personer som er bosatt i Norge og som har fiske eller fangst i havet som hovednæring (blad, B) eller fiske eller fangst som binæring (blad A).3
Det er også mulig å opparbeide grunnlag for å få ervervstillatelse dersom man oppfyller vilkårene for å bli administrativ reder. Lovens formulering – «på eller med norsk fartøy» – er ment å åpne for at det kan gis ervervstillatelse til den såkalte «administrerende reder». Det betyr at man som eier av et fiskefartøy ikke behøver å jobbe om bord i fiskefartøyet, men kan jobbe på land. Formuleringen innebærer at det ikke stilles krav om at vedkommende fysisk er til stede om bord i fartøyet, ved at man kan bli oppført i fiskermanntallet blad B som administrativ reder. Avgjørelsen av om en søker kan bli regnet som administrerende reder vil bli tatt etter en skjønnsmessig vurdering av omstendighetene i det enkelte tilfelle, hvor det legges vekt på den enkelte eiers nærhet til driften av fartøyet og utøvelsen av fiske, og rederiet må være av en viss størrelse. Det er et krav at rederens hovedaktivitet er drift av fiskebåtrederi, det skal være en ledende stilling og at man eier minimum 10 % av rederiet, jf. instruks av 30. april 2014 om praktiseringen av ordningen med administrerende reder.
Aktivitetskravet gjelder ikke ved erverv av fartøy under 15 meter, jf. forskrift av 7. desember 2012 om ervervstillatelse, jf. § 2.
For selskap eller sammenslutning gjelder at ervervstillatelse bare kan gis dersom personer som oppfyller aktivitetskravet, innehar mer enn 50 % av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten, jf. § 6 annet ledd.
Arv og generasjonsskifte reguleres av deltakerlovens § 7 annet ledd. Overtas et fartøy ved arv, skal det gis en tidsbegrenset ervervstillatelse inntil aktivitetskravet i § 6 første ledd er oppfylt, dersom arvemottakeren ikke oppfyller kravet. Dersom det gjelder generasjonsskifte, foretas det en skjønnsmessig vurdering dersom det skal gis tidsbegrenset ervervstillatelse. Midlertidig ervervstillatelse gis i inntil fem år uten at det stilles krav til tidligere aktivitet. Ved periodens utløp må aktivitetskravet oppfylles. Både kvinner og menn som ikke oppfyller aktivitetskravet har full anledning til tidsbegrenset å overta fartøy/rederi i henhold til arveloven, men må oppfylle aktivitetskravet ved utgang av denne perioden for ikke å måtte avhende fartøyet til aktører som oppfyller aktivitetskravet. Dette sikrer arvingenes økonomiske interesser og barns mulighet til å overta rederiet, samtidig som deltakerlovens bestemmelser ivaretas.
Det er ingen formelle hinder for at kvinner/døtre kan kvalifisere seg til å overta rederi på lik linje med sønner, eller at kvinner registrert i fiskermanntallet (blad B) kan erverve fiskefartøy både under og over 15 meter og på den måten få adgang til deltakerregulerte fiskerier.
I de adgangsbegrensede fiskeriene er det generelle, formelle hindre mot å delta, men det er ikke kjønnsbaserte formelle hindre som hindrer kvinner å overta eller anskaffe fartøy hverken i lukket gruppe eller i adgangsbegrensede fiskerier.
I åpen gruppe har reglene om å bruke leieskipper (annen skipper enn fartøyeier) blitt innskjerpet. Eier må derfor som hovedregel stå om bord i fartøyet (som høvedsmann) under utøvelsen av fisket. Dette vilkåret førte til at kvinner som pga. graviditet, fødsel og amming ikke kunne stå i fiske, ville miste retten til å være i åpen gruppe. Nærings- og fiskeridepartementet rettet dette opp da problemstillingen ble reist og åpnet for at det ble tillatt å bruke leieskipper blant annet ved graviditet og to år etter barnefødsel, eller når man er i foreldrepermisjon eller har omsorg for barn med langvarig sykdom, jf. deltakerforskriften § 134. Dette gjør det mulig for kvinner og menn som eier fartøy i åpen gruppe å holde fartøyet i drift i en livsfase der omsorg for små barn ikke lar seg kombinere med fiskeryrket.
4.4 Kvinner i styrende organer
Kjønnssammensetningen i styrer og administrasjon i fiskernes interesseorganisasjoner og organisasjoner opprettet i medhold av lov, viser at det er svært få kvinner i styrene. Styrende organer i interesseorganisasjoner velges blant medlemsmassen, men når det gjelder fiskesalgslagene så forutsetter loven at de skal eies og ledes av fiskere og fiskernes organisasjoner.
Deltakelsen i fiskeriorganisasjonene og salgslagene viser en stor dominans av menn som tillitsvalgte, mens kvinner er ansatte i administrasjonen. Norges Kystfiskarlag og Pelagisk forening har hatt størst andel kvinnelige tillitsvalgte og kvinnelige ansatte. Norges Kystfiskarlag har som eneste interesseorganisasjon vedtektsfestet at det skal sitte kvinner i styret; 3 % av medlemmene er kvinner og 3 av 13 styremedlemmer er kvinner.
I Norges Fiskarlag er det ingen kvinner som er tillitsvalgt i Landsstyret, eller som vararepresentanter. I perioden 2007–2015 var det én kvinne av 14 representanter i Landsstyret, og i perioden 2009–2011 var én kvinne 2. vararepresentant.
I Fiskebåtredernes forbund har ett av 10 styremedlemmer vært kvinne i perioden 2015–2020, og det har etter 2019 også vært to kvinnelige vararepresentanter.
I salgslagene er menn tillitsvalgte og kvinner administrativt ansatt, også i lederstillinger. Fiskesalgslagene eies av fiskerne, og er med hjemmel i Fiskesalgslagsloven opprettet for å sikre fiskerne en forsvarlig førstehåndsomsetning og oppgjør for fangst. Det er forbudt å omsette marin fisk i Norge utenom salgslagene. Det følger av fiskesalslagslova § 4 første ledd at: «Departementet kan godkjenne eit samvirkeforetak, jf. samvirkelova, som fiskesalslag. Berre fiskarar eller organisasjonar av fiskarar kan vere medlemmer i eitfiskesalslag.» Det følger imidlertid av samvirkelova § 69 et krav om representasjon av begge kjønn i styret. Det er visse krtiterier som må være oppfylt for at kravet om kjønnsrepresentasjon skal gjelde. Kravet gjelder ikke for samvirkeforetak med færre enn 1000 medlemmer, eller der et av kjønnene utgjør mindre enn fem prosent av medlemmene. Selv om loven ikke krever representasjon av begge kjønn der menn utgjør mer enn 95 prosent av medlemsmassen, bør det likevel arbeides for å få flere kvinner inn i styrene, blant annet ved å endre vedtektene.
4.5 Nettverk
Det har i liten grad vært noe nettverk, organisasjoner, utvalg eller lignende for kvinner som har hatt som mål å prioritere å få flere kvinner til å bli fiskere. I perioden 1991–2004 drev Fiskerinæringens kvinneutvalg nettverksbygging og ulike kompetansegivende kurs rettet mot kvinner i fiskerinæringen.
Først i 2017 ble det tatt initiativ til å etablere en organisasjon/nettverk for aktive kvinnelige fiskere som skal jobbe for likestilling, sosiale rettigheter og rekruttering av flere kvinner inn i fiskeryrket, og per mai 2021 er det en organisasjon under etablering på bakgrunn av dette initiativet.
Et godt nettverk for kvinnelige fiskere som informerer og ivaretar kvinners interesser som fisker eller fremtidig fisker, har vært verdsatt blant kvinnelige aktører, og vil kunne være et viktig bidrag for få flere kvinner inn i næringen. Slike nettverk bør det derfor legges til rette for.
4.6 Flere kvinner som fiskebåtreder i lukkede fiskerier
Det er ikke kjønnsbaserte formelle hindre for kvinner å overta eller anskaffe fartøy i lukket gruppe eller i adgangsbegrensede fiskerier. Andelen som eies av kvinner i adgangsbegrensede fiskerier, er uendret lav. Som vist til ovenfor skal åpen gruppe gi unge fiskere, uavhengig av kjønn, en mulighet til å komme seg inn i fisket, høste erfaring og bygge seg opp med sikte på å kunne ta steget videre over i lukket gruppe. Videre er det viktig å ikke bare fokusere på muligheten for å eie eget fiskefartøy, men også det å bli mannskap på fiskefartøy. En annen mulighet til å øke kvinneandelen er at døtre motiveres til å overta rederi.
Det er kapitalkrevende å kjøpe fartøy med deltakeradganger eller konsesjoner i lukkede fiskerier. Dette er en barriere for både gutter og jenter, og det er derfor etablert særskilte tiltak for å legge til rette for rekruttering gjennom muligheten for å fiske i åpne grupper og kvotebonusordninger for ungdommer. En utfordring som er reist av enkelte kvinnelige fiskere, er å få finansiering til kjøp av fiskefartøy og at de blir utsatt for diskriminering på grunn av kjønn.
Det kan være relevant i denne sammenheng å vise til Handlingsplan for kvinnelige gründere fra 20195. Her fremkommer det at flere studier viser at kvinner møter større problemer enn menn med å få tilgang til kapital, og at det kan være flere grunner til det. Det står blant annet at: «Vi vet at kvinner oftere etablerer virksomheter i næringer med lavere veksttakt, noe som gjør det vanskeligere å tiltrekke seg kapital. I tillegg kan investorer foretrekke å investere i gründere som ligner på dem selv når det gjelder utdanning og bakgrunn. Når utdanning og erfaring også er kjønnsdelt, kan dette også føre til at menn hovedsakelig investerer i menn.»
Nofima nevner Innovasjon Norge i sin rapport, og de er en aktuell finansieringsinstitusjon også for fiskere. Deres ordninger for finansiering og risikoavlastning er kjønnsnøytrale, og innrettes etter vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet, addisjonalitet og statsstøtteregelverkets ulike bestemmelser. Det arbeides like fullt også der med holdningsskapende arbeid for å fremme kvinners likeverdige tilgang til støtte.