5 Vurdering
5.1 Tradisjon, kultur og holdninger
Gjennomgangen av likestillingssituasjonen i fiskeriene, herunder gjeldende regelverk, faktisk deltakelse som reder, mannskap mv. og tilgjengelig undersøkelser og beskrivelser av hvordan kvinner og menn lever sine liv langs kysten i dag, gir et sammensatt bilde av utfordringen med å oppnå større likestilling i fiskeryrket.
Når andelen som eies av kvinner i adgangsbegrensede fiskerier er vedvarende lav, ser dette ut til å ha to hovedforklaringer. Ved arv selger kvinnelige arvinger seg som hovedregel ut av rederiet og tar med seg sin formuesandel ut av næringen. Dette gir et bilde av kvinners egen interesse for å ta jobb på fiskefartøy eller i rederiet. I tillegg er det få kvinner som er kvalifisert (aktivitetskrav) og interessert i å kjøpe fartøy i adgangsbegrensede fiskerier. I åpne fiskerier, som leppefiske i Rogaland og Hordaland og kongekrabbefiske i Finnmark, ser det ut som at muligheten til å utøve fisket kystnært med gode inntektsmuligheter appellerer til kvinner.
Deler av fiskerinæringen preges av et tradisjonelt mannsmiljø som gjør at kvinner ikke alltid føler seg like verdsatte og velkomne som menn i fiskeyrket. Trolig har denne siden av fiskerinæringen vært sterkt medvirkende til å befeste mer tradisjonelle kjønnsrollemønstre når det gjelder kvinner og menns forhold til fiskerinæringen.
Informasjon som Nofima har mottatt fra sin referansegruppe viser imidlertid at holdningene blant de unge i næringen synes å være annerledes, selv om det er lenge siden det ble innført like rettigheter for kvinner og menn. Det vises til erfaringer om at unge jenter og gutter som arbeider sammen på fiskefartøy har en gjensidig respekt for hverandre og en god omgangstone.
Det kan således synes som om negative holdninger til kvinnelige fiskere er et generasjonsproblem, men det er ikke nødvendigvis slik at kjønnstradisjonelle valg blant eldre kan tilskrives negative holdninger til kvinner, og at endring vi ser blant unge kan tilskrives mer likestilte holdninger. Forklaringer på hvorfor unge tar kjønnsdelte utdanningsvalg er komplekse, og forskningen viser at det er mye som spiller inn når disse valgene tas6. For den enkelte som skal ta et utdanningsvalg, handler det ikke nødvendigvis om negative holdninger til hva en kvinne eller mann kan gjøre, men det er noen type yrker som framstår som mer selvfølgelige og relevante enn andre. Dette henger blant annet sammen med stereotypiske oppfatninger av kjønnene.
Deler av arbeidsmarkedet i Norge er kjønnsdelt, og ungdoms valg av utdannelse bærer fremdeles preg av det. Dette er særlig tydelig innen fiskeri, hvor andelen jenter som velger VG 2 Fiske og fangst bare er 11,3 %. At det har vært lav interesse for fiske- og fangstutdannelse innenfor videregående opplæring har mange årsaker, hvor en av dem er at jenter i mindre grad enn gutter blir oppfordret til å utdanne seg innenfor fiskeyrket. Til tross for at prosentandelen er lav, er andelen doblet de siste ti årene, og dette er en positiv utvikling.
Kvinner er representert i deler av fiskerinæringen, men i liten grad som fiskere. Selv om det er et mål å øke kvinneandelen, viser historien at fiskeryrket er av en art som innebærer at kvinner fortsatt vil velge bort dette yrket til fordel for andre karrieremuligheter. De som velger fiskeyrket, så vel kvinner som menn, legger vekt på selvstendigheten det gir, frihet, fangst og naturopplevelser. Samtidig er fiskeryrket et yrke som ikke passer for alle, uavhengig av kjønn.
Erfaringer viser ifølge Nofimas rapport at kvinner om bord i den store kystflåten og havfiskeflåten ikke opplever å bli forskjellsbehandlet, og rederiene er positive til å ha kvinner om bord. Informanter som Nofima har benyttet, opplyser at kvinner utfører i det vesentlige samme arbeidsoppgaver som menn, er mer kvalitetsbevisste og nøyaktige enn menn, og i tillegg er det å ha begge kjønn representert generelt sett positivt for arbeidsmiljøet. I den minste kystflåten oppleves større forskjellsbehandling, og det skyldes antageligvis holdninger kvinner møter i dette miljøet.
Mangfold er viktig, også i fiskerinæringen, men mangfold krever også åpenhet. Ofte kan det ukjente eller uvanlige bli møtt med skepsis og negative holdninger. Kvinnelige fiskere eller kvinner som ønsker å bli fiskere, opplyser at de møter slike holdninger. Tydelige holdninger kan man forholde seg til, langt vanskeligere er holdninger som innebærer stengsler som man ikke ser. Slike er det også en utfordring å rette opp. Situasjonen når en part er i mindretall, krever at mannlige kollegaer, organisasjoner, leverandører, finansieringskilder mv. opptrer overfor og behandler så vel kvinner som menn likt og med samme respekt. Det påhviler som nevnt arbeidsgiver en plikt til å jobbe aktivt med likestilling, jf. aktivitets- og redegjørelsespliktene etter likestillings- og diskrimineringsloven.
5.2 Rekruttering av kvinner til fiskeyrket
Kvinner har en særstilling i livsbaserte omsorgsoppgaver som krever tilrettelegging av en slik karakter at kvinner kan stå om bord under for eksempel graviditeten. Er kvinnen ansatt på en båt, faller dette ansvaret på arbeidsgiver. Mange av de kvinnelige fiskerne eier sin egen båt og er selvstendig næringsdrivende, og som for andre selvstendige næringsdrivende faller ansvaret da på dem selv. Det er ikke en enestående situasjon for kvinnelige fiskere. Også for menn vil det kunne være en utfordring, samt andre yrker med turnusordninger hvor det er vanlig med kortere eller lengre tid borte fra hjemmet.
I åpen gruppe har myndighetene lagt til rette for at kvinner i foreldrepermisjon kan ha leierskipper i to år. Dette innebærer at man kan holde fartøyet og virksomheten i drift i den perioden man er hjemme med omsorg for barn, selv om det innebærer at inntektene må deles med leieskipper. Dette er en god ordning som bidrar til å legge til rette for å kombinere fiskeryrket med det å få barn.
Lærlingekvoter ble innført for å styrke rekrutteringen til fiskerinæringen, og er en del av en yrkesfaglig utdannelse. Fylkeskommunen tildeler lærlingekvoter til fartøy som tar om bord lærlinger som har godkjent lærlingekontrakt i faget fiske og fangst.
En mulighet for å gjøre det mer attraktivt å ta imot lærlinger som er jenter, kan være at de tilgodesees med en større andel lærlingekvote enn gutter. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved hvordan en slik forskjellsbehandling av jenter og gutter som blir tildelt lærlingekvoter vil påvirke holdningene dem imellom, og om gutter vil synes det er greit å få mindre enn jentene, eller om en slik forskjellsbehandling vil stimulere til ytterligere negative holdninger mot jenter. Signaleffekten av et slikt tiltak kan være at oppmerksomheten og fokus på behovet for bedre likestilling i fiskeryrket vil øke, samtidig så må man være oppmerksom på at denne type tiltak vil kunne virke mot sin hensikt.
Forskjellsbehandling er ikke i strid med loven dersom den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. likestillings- og diskrimineringsloven § 9. Å tilgodese jenter innenfor lærlingekvoten kan slik vi vurderer det anses som lovlig forskjellsbehandling, da det fortsatt innenfor lærlingekvoteordningen kan tildeles kvoter til gutter med lik verdi som de får i dag. Ordningen med rekrutteringskvoter ble innført i 2009 og varte til 2019. Ordningen har gitt flere anledning til å etablere seg som fartøyeiere. Aldergrensen for å kunne søke rekrutteringskvote har vært 30 år, og som tallene viser, er de fleste kvinner eldre enn menn når de starter fiske, bl.a. pga. omsorgsforpliktelser.
Rekrutteringsordningen som gjaldt frem til 2019, er erstattet av en ny rekrutteringsbonusordning som ble foreslått i Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for økt verdiskaping og som er vedtatt av Stortinget. Denne er todelt og innebærer for det første at fartøy i åpen gruppe eid av fiskere under 30 år gis et kvotetillegg fra gruppekvoten til åpen gruppe. Ut over dette skal det fra 2022 etableres en ytterligere kvotebonusordning for fiskere under 30 år med eget fartøy. Ordningen vil over en 5-års-periode gi fartøy eid av om lag 25 unge fiskere et bredere kvotegrunnlag i åpen gruppe. Kvoteavsetninger til rekrutteringskvotebonusordningen hentes fra den samlede avsetningen til ekstrakvoter.
Ut fra de tallene som er hentet inn av Nofima, fremgår det at de fleste kvinner er eldre enn 30 år når de starter som fisker. Dersom kvotebonusordningen skal gjelde for fiskere under 30 år, vil dette i realiteten kunne ekskludere kvinner fra å søke om kvote. Det kan således være en mulighet å ha ulik aldersgrense for kvinner og menn som søker på ordningen.
5.3 Representasjon i styrer og utvalg
Kvinner er så å si ikke representert i styrer i fiskernes interesseorganisasjoner. Organisasjonenes ledelse gjenspeiler medlemsmassen, og lav kvinnelig medlemsmasse gir lav kvinnelig representasjon i styrer. Gitt at mange kvinner er representert innenfor andre deler av fiskerinæringen, for eksempel innenfor fiskeriakademiske fagfelt, salgsledd, i byråkrati og fiskeripolitikk, så er ikke mangelen at kvinner ikke har fiskerifaglig kompetanse. Mangelen er at den kompetansen kvinner innehar, ikke benyttes innenfor styrende organer i fiskeriorganisasjoner.
Norge har vært et foregangsland når det gjelder å utvikle regelverk7 om kjønnskvotering i styrer, og det er fastsatt regler om kjønnsfordelingen i både offentlige og private styrer, for å sikre en bedre kjønnsbalanse mellom kvinner og menn. Det stilles blant annet krav til styremedlemmene i private allmennaksjeselskaper, store samvirkeforetak, statsforetak, helseforetak, interkommunale selskaper, og aksjeselskaper hvor kommuner eller fylkeskommuner eier mer enn to tredjedeler av aksjene. Internasjonalt har denne type regelverk skapt mye oppmerksomhet, og det store spørsmålet har vært om kjønnskvotering har vært vellykket. Forskning viser at man kan slå fast at kvotering har bidratt til flere kvinner i styresammensetning når dette er lovregulert8.
Det er fremhevet av referansegruppen at selv om kvinner deltar i offentlige utvalg i henhold til de krav som gjelder for kjønnsrepresentasjon i offentlige utvalg mv., er disse kvinnene som regel hentet fra akademia og representerer ikke kvinnelige fiskere. Kvinnelige fiskere bør i større grad involveres i arbeid som gjelder å utrede rammevilkår for næringen. Dette er en problemstilling som myndighetene må ha bevissthet om ved opprettelsen av nye offentlige utvalg mv.