6 Råd og interesseorganisasjoner

6.1 Kompetansepolitisk råd

Kompetansepolitisk råd består av regjeringen, partene i arbeidslivet, Voksenopplæringsforbundet (VOFO) og UHR. Rådet ble nedsatt i 2017, og skal følge opp Nasjonal kompetansepolitisk strategi og videreføre samarbeidet mellom regjeringen, partene i arbeidslivet og andre interessenter. Det blir skrevet rapporter på oppdrag for Kompetansepolitisk råd som blir publisert på Regjeringen.no.22

6.2 Nasjonalt fagskoleråd

Nasjonalt fagskoleråd er KDs rådgivende organ for høyere yrkesfaglig utdanning. Det består av representanter fra partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner, fagskolene og studentene. Rådet skal arbeide med videreutvikling av fagskolesektoren og fremme samarbeid mellom fagskolesektoren og arbeidslivet. De skal blant annet fremme fagskolenes samlede interesser og bidra til fleksible fagskoletilbud tilpasset den enkelte student og arbeidslivets behov. De skal også ivareta kontakt med arbeidslivet for å gi råd om kompetansebehov innen aktuelle fagområder.23

Det er seks fagråd organisert for fagskoleutdanning og disse dekker tekniske fag, maritime fag, digitale og kreative fag, helse- og oppvekstfag, grønne fag og økonomiske- og administrative fag.

6.3 Universitets- og høgskolerådet (UHR)

Universitets- og høgskolerådet (UHR) er en medlems- og interesseorganisasjon for akkrediterte institusjoner under lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005.24 UHR skal fremme universiteter og høyskolers interesser, bidra til samordning og arbeidsdeling i sektoren og skape gode møteplasser for universiteter og høyskoler, nasjonale myndigheter, samt andre nasjonale og internasjonale aktører. UHR er organisert i strategiske enheter som er nasjonale samordningsarenaer for medlemsinstitusjonene, og de gir råd til UHRs styre.

De fellesstrategiske enhetene dekker oppgaver som er felles for institusjonene; utdanning, forskning, innovasjon, administrasjon, bibliotek og museer.

UHRs fagstrategiske enheter, med tilhørende nasjonale fagorganer, dekker institusjonenes fagområder innenfor humaniora, matematikk, naturvitenskap, teknologi, samfunnsfag, samisk, kunst, design, arkitektur, samt helse- og sosialfagutdanning og lærerutdanning. Det er de respektive nasjonale fagorganene som har ansvaret for nasjonale retningslinjer som angir innholdet i de ulike lærerutdanningene og i ingeniørutdanningene. Retningslinjene er på nivået under de forskriftsfestede rammeplanene, og er ikke forskrifter.

Retningslinjenivået ivaretas på den måten av sektoren selv, som skal bidra til at utdanningene er dynamiske slik at de til enhver tid kan tilpasses samfunnets behov i samfunnet. UHR har ikke ansvaret for de nasjonale retningslinjene for helse- og sosialfagutdanningene.

6.4 Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA)

Alle institusjoner som tilbyr høyere utdanning, skal ha et råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Formålet med rådet er å styrke og strukturere institusjonenes samarbeid med arbeidslivet, for å sikre at forskningsaktiviteten og studieporteføljen utvikles i tråd med samfunnets behov, og bygger på et relevant og oppdatert kunnskapsgrunnlag. RSA skal bidra til å synligjøre universitetene og høyskolenes betydning for samfunns- og arbeidsliv, og videreutvikle denne.

6.5 Regionale kompetansefora

Det er satt nasjonale mål for kompetansepolitikken. Regjeringen har sammen med partene i arbeidslivet utarbeidet en nasjonal kompetansepolitisk strategi.25 Denne understreker at samhandling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er viktig.

Regionalt folkevalgt nivå sitt kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle er styrket og det skal legges bedre til rette for regionalt samarbeid mellom ulike aktører. Mange aktører har ansvar for å realisere kompetansepolitikk, men ingen alene har ressursene til å løse disse komplekse utfordringene.

Kompetanseforum er en samarbeidsarena for aktørene for å realisere kompetansepolitikken regionalt. Gjennom nasjonal kompetansepolitisk strategi har partene i arbeidslivet, både i privat og offentlig sektor, forpliktet sine medlemmer til deltakelse. Samarbeidet skal sikre dialog for å finne de regionale behovene og løsningene samt ansvars – og oppgavefordeling for å nå resultater.

For å gi retning til samfunnsutviklingen, mobilisere og koordinere innsats regionalt har staten gitt fylkeskommunene et ansvar, utover å bidra med sine relevante virksomheter. Dette ansvaret gjør det naturlig for fylkeskommunene å ta et spesielt ansvar for å stille ressurser til rådighet til drift av kompetanseforaene.