9 Andre kilder til statistikk og analyser

Det er mange kilder til analyser av ulike sider av utdanning i Norge. Noe er i privat regi, mens andre er i offentlig regi. Noen sentrale kilder er listet opp her, men det finnes flere kilder.

9.1 Kompetansebehovsutvalget

Kompetansebehovsutvalget (KBU) har siden 2017 arbeidet med å frembringe og systematisere kunnskapsgrunnlaget om Norges fremtidige kompetansebehov.

Fremover skal de også analysere og peke på utfordringer, og danne grunnlag for planlegging og strategiske kompetansebeslutninger – for både myndigheter og arbeidslivet, regionalt og nasjonalt. KBU har representanter fra partene i arbeidslivet og forskere, samt en representant for fylkeskommunene.

9.2 NHOs kompetansebarometer

NHOs kompetansebarometer er en årlig undersøkelse av NHOs medlemsbedrifters kompetansebehov.32

9.3 Statistisk sentralbyrå

SSB utgir regelmessig artikler om utdanning og har på oppdrag fra KD bygget opp en rikholdig utdanningsdatabase. De utarbeider jevnlige rapporter, HelseMod og LærerMod, som fremskriver behovet for helsepersonell og lærere. Rapportene presenterer oppdaterte framskrivninger av tilbud av og etterspørsel etter ulike typer personell, gitt at situasjonen i et utgangsår holder seg stabilt. På oppdrag fra KD, AID, NFD og HOD utarbeider SSB utdanningsmodellen ADMOD, som tar sikte på å fremskrive tilbud og etterspørsel etter utdanning om lag 20 år frem i tid.

KD har også fast avtale om oppdrag fra SSB. De kan variere fra år til år, men omfatter normalt en publikasjon om nøkkeltall om norsk utdanning. Den siste er Fakta om utdanning 2022,33 (ssb.no). SSB har i tillegg ansvar for doktorgradsstatistikken i Norge.

SSB har ansvar for å gi data om norsk utdanning til UNESCO, OECD og Eurostat (UOE-data). De følger et internasjonalt klassifiseringssystem kalt the International Standard Classification of Education (ISCED), sist revidert i 2013 av UNESCOs generalkonferanse. ISCED ble først utviklet av UNESCO i 1976 og brukes til å rapportere om utdanning fra alle land i verden. Klassifiseringen har så langt blitt oppdatert i 1997, 2011 og 2013.

9.4 Grunnskolens informasjonssystem

Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge.34 GSI samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge, og har tall tilbake til 1992. Statistikken omfatter elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, fysisk aktivitet, leksehjelp, SFO, valgfag og PPT.

9.5 Utdanning.no og vilbli.no

Utdanning.no er den nasjonale nettportalen for informasjon om utdanning og yrke, med oversikt over det norske utdanningstilbudet.35 Nettstedet gir oversikt over mer enn 7000 utdanninger i Norge, fra videregående opplæring til høyere utdanning, inkludert fagskoler, folkehøgskoler og etter- og videreutdanningstilbud.

Vilbli.no36 er en informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring, og det er fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet som står bak tjenesten. vilbli.no gir informasjon om utdanningsprogram, programområder og yrker/kompetanser