7 Godkjenning av utenlandske utdanninger og yrkeskvalifikasjoner

Det går et vesentlig skille mellom godkjenning av utdanning etter universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og opplæringsloven (godkjenning av utdanning) og godkjenning av kvalifikasjoner for utførelse av bestemte yrker (yrkesgodkjenning).

7.1 Yrkesgodkjenning – yrkeskvalifikasjonsdirektiv

Når myndighetene har lovregulert et yrke, er det nødvendig med yrkesgodkjenning. Lovregulering betyr her at det er satt kvalifikasjonskrav til yrket i lov eller forskrift, eller at det er reservert en yrkestittel eller yrkesutøvelse for dem med en viss utdanning. Yrkesgodkjenning er noe annet enn godkjenning av utdanning.

Fri bevegelighet for arbeidstakere og tjenesteytere innenfor EØS er ett av hovedprinsippene i EØS-avtalen. For å lette mobiliteten er det vedtatt forskjellige direktiver om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner, inkludert yrkeskvalifikasjonsdirektivet.26 Direktivet omfatter alle regulerte yrker unntatt for yrker som omfattes av særdirektiver som advokatdirektivene, revisordirektivet, og direktiver innenfor jernbane, sjø- og luftfart.

Utgangspunktet for yrkeskvalifikasjonsdirektivet er at en yrkesutøver som er kvalifisert til å utøve et yrke i én stat, er kvalifisert til å utøve det samme yrket i en annen stat. I tillegg er det satt minimumskrav til noen utdanninger (medisin, sykepleie, farmasi, jordmor, tannlege, veterinær og arkitekt). Direktivet er rettet mot arbeidsmarkedet og ikke mot utdanningssystemet. Direktivet gjelder bare hvis man allerede er fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i en EØS-stat. Den som blir yrkesgodkjent, får rett til å praktisere yrket i den staten som har godkjent søknaden, og benytte yrkestittel som benyttes i staten. Det er også et krav om at en skal foreta en forholdsmessighetsprøving før vedtakelse av nye bestemmelser om regulering av yrker, nærmere regler om dette er gitt i direktiv 2018/958/EU.

I tillegg er det inngått andre avtaler om yrkesgodkjenning med Sveits, gjennom EFTA-konvensjonen og Storbritannia gjennom handelsavtalen med Storbritannia, Norge, Island og Liechtenstein.

7.2 Godkjenning av utenlandsk utdanning

Dette kapitlet gjelder godkjenning av utenlandsk utdanning med det norske utdanningssystemet som sammenligningsgrunnlag. Godkjenning for utøvelse av regulerte yrker er omtalt over, i kap. 7.1 om yrkesgodkjenning. Mange utenlandske utdanninger som ikke kan godkjennes for utøvelse av noe bestemt yrke i Norge, fordi de er beregnet på et annerledes organisert arbeidsliv enn det norske, vil kunne godkjennes etter universitets- og høyskoleloven eller fagskoleloven.

7.2.1 Godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Når utenlandsk utdanning skal godkjennes etter universitets- og høyskoleloven, må det også sikres at forpliktelsene som følger av konvensjon om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning i Europaregionen (Lisboa- konvensjonen, utarbeidet av UNESCO og Europarådet og vedtatt 1997), oppfylles. Dette gjelder både den generelle ordningen for godkjenning av høyere utdanning som i dag ligger til NOKUT, og faglige godkjenninger som foretas av universitetene og høyskolene.

I nordisk sammenheng er det vedtatt en egen erklæring, kalt Reykjavik- erklæringen, for oppfølgingen av Lisboakonvensjonen mellom de nordiske land.

I 2019 ble det vedtatt en ny globale UNESCO-konvensjon for godkjenning av utenlandsk høyere utdanning. Norge ratifiserte denne konvensjonen i 2020, men den har ikke tredd i kraft ennå.

7.2.1.1 Generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning foretas av NOKUT ut 2022, fra 1.1.23 av HK-dir. Ordningen er ment å være til hjelp for søkere som ønsker å dokumentere sin kompetanse overfor potensielle arbeidsgivere for stillinger der det ikke er stilt spesielle krav til yrkesutøvelse i lov eller forskrift. Ved generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning blir det vurdert om nivået og omfanget av den utenlandske utdanningen kan godkjennes som likestilt med norsk høyere utdanning. I tillegg må det verifiseres at dokumentene og utstedende institusjon er ekte. Vedtak om generell godkjenning er basert på en vurdering av den utenlandske høyere utdanningen ut fra kunnskap om utdanningssystemet i det aktuelle landet. Det faglige innholdet i utdanningen vurderes ikke.

7.2.1.2 Faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning

Faglig godkjenning av utenlandsk høyere utdanning foretas av universitetene og høyskolene og er hovedsakelig ment for dem med utenlandsk utdanning som ønsker å studere videre i Norge. Begrepet dekker flere ulike godkjenningsordninger. Det de har til felles, er at de innebærer en faglig sammenligning av den utenlandske utdanningen med emner eller studieprogram den norske institusjonen som mottar søknaden, selv gir. Det vanligste er å få utenlandsk høyere utdanning godkjent som del av et studieprogram ved et universitet eller en høyskole. I tillegg er det mulig å søke om en faglig jevngodhetsvurdering av en utenlandsk grad, med påfølgende rett til å bruke tittelen som er fastsatt for den norske utdanningen den er jevngod med. Det siste er vanligst for søkere med ingeniør- eller økonomiutdanning fra utlandet, fordi mange arbeidsgivere krever slik godkjenning for ansettelse i bestemte yrker.

7.2.2 Generell godkjenning av utenlandsk fagskoleutdanning

Ordningen er hjemlet i lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven). Lovbestemmelsen er utformet så den tilsvarer den om generell godkjenning av utenlandsk høyere utdanning, men tilpasset ulikhetene i både utdanningssystemer og regulering mellom universitets- og høyskolesektoren og fagskolesektoren. Den er ikke omfattet av internasjonale konvensjoner.

Formålet med de generelle godkjenningsordningene er å hjelpe arbeidssøkende til å dokumentere egne kvalifikasjoner fra utlandet slik at de lettere skal kunne få jobb i yrker der det ikke er satt krav i lov eller forskrift for utøvelsen av yrket. Eksempel på et slikt yrke er arbeid i departement.

7.2.3 Godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring

Denne oppgaven er hjemlet i opplæringslova § 3-4 a. Ordningen ble etablert i 2016 og innebærer at personer med utenlandsk fag- eller yrkesopplæring kan få godkjent denne som sidestilt med norsk fag- eller svennebrev eller vitnemål.

Ordningen utvides gradvis, til stadig flere land og fag- og svennebrev. I godkjenningsordningen blir utenlandsk fag- og yrkesopplæring vurdert opp mot, og sidestilt med, norsk fag- eller svennebrev.

En opplæring godkjennes som sidestilt når den har samme nivå og omfang og inneholder mange av de vesentlige faglige elementene som det norske faget. Et viktig formål med ordningen er å bekjempe arbeidslivskriminalitet.