8 Ressurser og datakilder
Dette kapitlet gir en oversikt over relevante datakilder og ressurser som kan bidra til å belyse kompetansebehovene, arbeidsmarkedssituasjonen, kvaliteten i utdanningene, og informasjon om blant annet studietilbud, søkere og studenter.
8.1 Tilstandsrapportene for høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning
HK-dir produserer tilstandsrapporter for både høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning på oppdrag fra KD. Disse rapportene samler tall for søkning, antall studenter, gjennomstrømning og uteksaminerte kandidater, internasjonalisering, ansatte og kjønnsbalanse med mer, og peker på trender over tid. Analysene er basert på et omfattende datagrunnlag fra flere ulike kilder. Rapportene tar også for seg enkelttema som belyses ekstra. Eksempelvis er 2022-rapporten for universitet og høyskole-sektoren dedikert til mangfold og arbeidsdeling i UH-sektoren, mens fagskole-rapporten tar for seg høyere yrkesfaglig utdanning i 2021 fra ulike perspektiv, for eksempel studentprofil, fagområder og utdanningstilbud og finansiering.
Departementene får tilsendt tilstandsrapportene hver vår, her vil det finnes en kvalitetssikret beskrivelse som kan brukes i meldinger og annet formelt arbeid.
8.2 Kandidatundersøkelsene
KD bestiller minimum hvert tredje år en kandidatundersøkelse om dem som uteksamineres fra fagskoleutdanning. Det er en spørreundersøkelse som sendes til alle som har tatt fagskoleutdanning i en spesiell periode, og de spørres 1-2 år etter utdanning er gjennomført. Den siste undersøkelsen er NIFU-rapport 2020: 12.
For universitet- og høyskolekandidatene har det blitt foretatt kandidatundersøkelser siden 1972, mest systematisk for kandidater fra høyere grad. Det finnes to typer undersøkelser, halvtårsundersøkelser og
spesialundersøkelser. Halvtårsundersøkelsen gjennomføres i utgangspunktet på oddetallskull og spørreskjemaet blir sendt til kandidater som ble uteksaminert i vårsemesteret samme år. Halvtårsundersøkelsene fungerer som en
“temperaturmåler” på arbeidsmarkedet, og gir blant annet informasjon om hvor lett/vanskelig det er for nyutdannede å få innpass i arbeidslivet.
Spesialundersøkelsene gjennomføres i utgangspunktet på partallskull annet hvert år 2–3 år etter at kandidatene er uteksaminert. Disse undersøkelsene tar gjerne opp flere temaer enn halvtårsundersøkelsene og fokuserer som regel på bestemte grupper. Frem til 2022 har begge undersøkelsene blitt utført av NIFU. Enkelte universiteter og høyskoler har også gjennomført egne undersøkelser av egne kandidater.
I tillegg til de nasjonale kandidatundersøkelsene deltar KD i en europeisk kandidatundersøkelse – European Graduate Tracking.27 Undersøkelsen skal etter planen gjennomføres hvert fjerde år, med første gjennomføring i 2022. Den europeiske kandidatundersøkelsen inkluderer per nå bare kandidater fra høyere utdanning, men det er en ambisjon at kandidater fra fag- og yrkesopplæring også skal inkluderes i prosjektet. NIFU har ansvaret for gjennomføringen i 2022.
8.3 Arbeidsgiverundersøkelsene
På oppdrag fra KD har NIFU gjennomført en arbeidsgiverundersøkelse som kartlegger arbeidsgiveres vurdering av nyansatte relativt kort tid etter at de er ferdige med masterutdanninger, bachelorutdanninger, fireårig lærerutdanning og fagskoleutdanninger. I tillegg til å belyse arbeidsgivernes erfaringer med relevansen og kvaliteten på den kompetansen nyansatte har tilegnet seg gjennom studiene, er rekrutteringsbehov er et annet viktig tema. Sluttrapporten er NIFU-rapport 2019: 3. Undersøkelsen vil bli gjentatt, det planlegges for publisering av en ny rapport i 2023. Enkelte universiteter og høyskoler har også utført arbeidsgiverundersøkelser for egne kandidater.
8.4 Samordna opptak
Samordna opptak (SO) er et service- og koordineringsorgan for opptak til de fleste fagskoleutdanninger og grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler. De publiserer hver vår sluttstatistikk som viser hvor mange som har søkt og blitt tatt opp til høyere utdanning gjennom Samordna opptak foregående år.28
Samordna opptak omfatter ikke masterutdanninger, videreutdanninger og doktorgradsutdanninger. Statistikk om dette finnes i DBH, se omtale nedenfor.
Sluttstatistikken fra SO leveres på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, men er tilgjengeliggjort for media og publikum. Sluttrapporten viser blant annet antall søkere, kjønns- og aldersfordeling, søking per utdanningsområder og geografisk fordeling ved de ulike lærestedene som er med i det samordnede opptaket.
Tallene er oppdatert til og med registrering av søkere som møter opp til studiestart (møttregistreringen). Møtt-tallene samles inn i januar når lærestedene har det endelige resultatet av årets opptak klart.
8.5 Database for statistikk om høyere utdanning DBH og DBH-F
Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) driftes av HK-dir, og har nasjonal statistikk om et bredt spekter av informasjon om universiteter og høyskoler. DBH ble opprettet av Kunnskapsdepartementet i 1991 og inneholder data om søkere, opptak, studenter, kandidater, utdanning, forskning, personale, museum, areal, økonomi og selskapsdata.
DBH Fagskolestatistikk (DBH-F) er en nasjonal database for statistikk om fagskoleutdanning som omfatter alle fagskoler i Norge.29 Databasen ble etablert på initiativ fra KD og inneholder opplysninger fra 2011. Alle rapporteringskravene er fremsatt av Kunnskapsdepartementet for styring og samordning av fagskolesektoren og på vegne av de viktige aktørene i sektoren, som SSB, Lånekassen, NOKUT, HK-dir, Nasjonalt fagskoleråd og fagskolene selv.
8.6 NAVs bedriftsundersøkelse
NAVs bedriftsundersøkelse undersøker hvilke forventninger bedriftene har i forhold til sysselsettingsutviklingen det kommende året, om bedriftene har mislyktes i å rekruttere arbeidskraft de siste tre månedene og om dette skyldes for få kvalifiserte søkere på stillingene. På bakgrunn av disse svarene estimeres en mangel på arbeidskraft for landet som helhet, for ulike regioner, samt enkeltnæringer og for ulike yrker.
8.7 Studiebarometeret
Studiebarometeret for universitets- og høyskolestudentene er gjennomført av NOKUT på oppdrag fra KD siden 2013.3330 Denne undersøkelsen blir sendt til alle annet- og femteårsstudenter i landet (annet år av bachelorutdanning, siste år på master) og gir et viktig bilde av studentenes opplevelse av utdanningskvaliteten.
Fagskoleundersøkelelsen er gjennomført siden 2017. Gjennom en nettportal kan man sammenligne studentenes syn på kvaliteten ved ulike studieprogram.31