2 Basisteknologier for elektronisk handel – internett og EDI

Elektronisk handel er basert på bruken av netteknologi. Tidligere var elektroniske handelstransaksjoner utelukkende basert på lukkede nett. EDI-løsninger (EDI; Electronic Data Interchange) er et kjent eksempel på dette. Elektronisk datautveksling er standarder og teknologi for overføring av strukturerte data mellom datasystemer. Det er snakk om rendyrket maskin-til-maskin-kommunikasjon, og formidling av strukturert og skjematisk informasjon. Innen varehandel kan dette bety plassering av ordre, fakturering, eller formidling av tolldeklarasjoner mellom speditører og Tollvesenet. EDI-løsninger er ofte ukjent for den store publikum, men de er til gjengjeld viktige for enkelte bransjer. Transportsektoren er et eksempel på en storbruker av EDI. Med andre ord er EDI-løsninger på ingen måte utdaterte eller uinteressante, men som etablert og nettopp lukket teknologi trekker den til seg mindre oppmerksomhet enn hva internett for tiden gjør.

En viktig forutsetning for at alle kan handle på nettet er at nettet er åpent. Åpne nett er elektroniske nettverk med fri tilgang for publikum, de har en kjent tilknytningsmåte og det må være mulig å knytte seg til nettet ved hjelp av forholdsvis enkel teknologi. Internett er åpent og kanskje derfor den mest omtalte bæreren av tjenester knyttet til elektronisk handel. Selv om interessen for tiden styres mot internettbasert eHandel mellom virksomheter, har den enorme interessen sitt utgangspunkt i forbrukerrettet elektronisk handel, altså noe et åpent nett kan tilby.

Hensikten med dette avsnittet er å belyse noen av de mest sentrale «internett-begrepene» på en overordnet, pragmatisk måte slik at leseren oppnår en tilstrekkelig forståelse om hvordan teknologien virker, og hva slags funksjoner de forskjellige elementene eller «byggeklossene» har

Internett er ingen egen infrastruktur (jf. fysisk transportnettverk og elektroniske overføringskanaler som f.eks. tele-, data og kringkastingsnett). I praksis er internett et verdensomspennende logisk nettverk av datamaskiner (stormaskiner, PCer osv.), eller heller kanskje sammenknyttede datanettverk som kan være alt fra organisasjoners lokalnett til nasjonale stamnett og internasjonale basisnett. Basert på et sett med unike adresser som entydig identifiserer alle maskiner som er tilknyttet nettet, kan internett framstå som en logisk helhet. Det logiske nettet kan være en kombinasjon av mange ulike fysiske nett (f.eks. lokalnett og telenett), og benytte ulike teletjenester. Viktig er også å huske at ingen eier internett.

Internett har sin opprinnelse i universitets- og forskningsmiljøene, og det ble til å begynne med introdusert som en løsning for å formidle trafikk mellom nett som var forskjellige og fysisk separate. Derfor heter det nettopp «inter nett». Dette skjedde på 70- og 80-tallet. I dag har internett over 400 millioner brukere på verdensbasis ( www.nua.com/surveys/how_many_online/index.html). Mellom 2 og 2,5 millioner nordmenn over 15 år har nå tilgang til internett, enten hjemme, på arbeid eller skole. Alle internett-tall er omtrentlige siden det i praksis ikke er mulig å telle antall brukere, eller holde orden på hvor mange maskiner som finnes og hvor.

Internett bygger på leide telelinjer. Altså, der hvor det er «telefonforbindelser», kan man i prinsippet kjøre internett; en trenger selvfølgelig en del utstyr og programvare, samt konkret tilgang til nettet. Aksessleverandør leverer tilknytning til internett. Disse blir også kalt internett-tjenesteleverandører (ISP; Internet Service Provider). I tillegg til aksess, leverer disse som regel også en rekke andre tjenester, som for eksempel alle typer av elektroniske overføringer, samt digital levering av immaterielle produkter. Disse bestilles og overføres gjennom nettet i form av bits. Eksempler på tjenester som kan leveres på denne måten (dvs. over nettet til mottakeren) er banktjenester, konsulenttjenester og legekonsultasjoner, samt kjøp og salg av aksjer, musikk, film, bilder, programvare, fonter, billetter, skjemaer og lovtekster.

Internett gjør det mulig å utveksle data mellom maskiner ved å bruke en utvekslings- og overføringsprotokoll kalt TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol). Protokoller er konvensjoner for håndtering av en bestemt type forbindelse, dvs. spesifikasjoner av regler for hvordan datamaskiner kommuniserer med hverandre – et felles «språk» mellom alle datamaskinene som er knyttet til nettet. En protokoll forteller bl.a.:

• hvordan man oppretter en forbindelse,

• hvem man er og hvem man vil snakke med (med andre ord finner fram i nettet),

• overfører filer,

• kontrollerer at dataene overføres riktig og

• fordeler trafikken på en mest mulig effektiv måte i nettet.

For klarhetens skyld er det i denne sammenheng formålstjenlig å avklare to andre begreper som ofte brukes i internettsammenheng, nemlig intranett og ekstranett. Intranett betegner interne bedriftsnett som benytter IP-protokollen, og som strømlinjeformer virksomhetens interne forretningstransaksjoner. Intranett er et lukket nett. Ekstranett er en utvidelse av virksomhetens intranett til utvalgte forretningspartnere. Det er sikre nettverk bestående av samarbeidende virksomheters nett, typisk lokalisert utenfor intranettenes brannmurer.

Et av de viktigste internett-tjenestene har lenge vært elektronisk post (ePost), og er det fremdeles. ePost er ofte en del av funksjonaliteten i forbindelse med virksomheters og individers mer avansert bruk av internett, nemlig World Wide Web.

Den eksplosive veksten av internett skyldes sannsynligvis nettopp World Wide Web eller Verdensveven (ofte forkortet WWW eller bare web). World Wide Web er også en tjeneste på internett som gjør det enkelt å få tilgang til data som andre har gjort tilgjengelig for brukerne av internett. Det egentlig er snakk om er såkalte hypermediaservere og navigasjonsprogram (nettlesere, browsere).

Funksjonaliteten i World Wide Web er basert på et adresseformat (URL; Universal Resource Locator) for informasjonssider i nettet (det man kaller web-sider), og en protokoll for å overføre slike sider (HTTP; Hyper Text Transfer Protocol). Denne protokollen forteller hvordan nettlesere (f.eks. Netscape Communicator, Internet Explorer og den norske Opera) håndterer forbindelsen til web-tjenerne i nettet. En adresse i World Wide Web er en peker til en side med tekst, bilder, lyd og eventuelt felter som skal fylles ut og behandles av et program på web-tjeneren. Slike felter blir ofte benyttet når det er blitt lagt til rette for bestilling av varer eller søking av informasjon. Nettleser «finner» mao. web-steder eller internettadresser og på denne måten tillater brukeren å se dokumenter med bilder, animasjoner, videosekvenser, høre lyd, og å interagere med dokumenter. Teksten på en web-side kan også inneholde pekere («lenker») til andre web-sider (derfor navnet «hypermedia»).

Karakteristisk for web-sider har «lenge» vært at de har vist mest statisk informasjon. For å fange opp dynamiske og interaktive aspekter, er det blitt utviklet nye teknologier. Programmeringsspråket Java er et eksempel på dette. Java gjør det mulig å kjøre «fremmede» programmer på brukersiden, dvs. hos klienten. Et lite eksempel på en typisk Java-funksjon er rullende tekst i et vindu på en web-side.

Klienttjenerbegrepet benyttes ofte i forbindelse med datanettverk når det er hensiktsmessig å fordele oppgaver mellom de ulike maskinene. Oppdelingen i klienter og tjenere refererer både til organiseringen av et nettverk av datamaskiner, og til organisering av de enkelte applikasjoner og tjenester som kjører på disse maskinene. Man kan for eksempel kjøre presentasjonsdelen av en applikasjon på den enkelte brukers maskin og således håndtere grensesnittet lokalt, samtidig som man kjører for eksempel databaseapplikasjonen på en felles databasetjener. Med andre ord, klienter svarer til brukersiden som benytter tjenester som tilbys av en server.

I en Java-sammenheng betyr dette følgende: på klientsiden kjøres et nettleserprogram, for eksempel Netscape. Java-programmene som også kjøres på klientsiden kan lese og skrive til prosesser på serversiden, og en fast oppsatt forbindelse sørger for at det er mulig kontinuerlig å sende og behandle data mellom klienten og tjeneren. En slik mulighet øker interaktiviteten som er en forutsetning for spennende handelsapplikasjoner hvor koordinering og stadige oppdateringer av informasjon er nødvendig. Ett eksempel på dette er en elektronisk auksjon hvor budrundene gjøres unna raskt, i interaktiv modus.

For å lette letingen av informasjon i nettet, finnes det ulike søkemotorer. Disse er programvare som hjelper brukeren i å finne fram i nettet, ofte ved hjelp av søkeord eller kombinasjoner av disse. Når man får «treff» får man ofte et sammendrag av treffet, dvs. en kort beskrivelse av innholdet eller tekniske forutsetninger som gjelder for å kunne nedlaste den aktuelle web-siden (for eksempel hvilken versjon av en nettleser som det er nødvendig å ha). Eksempler på kjente internasjonale søkemotorer er Yahoo ( www.yahoo.com) og Alta Vista ( www.altavista.digital.com).

Nettleverandørene bruker ofte profesjonelle designere til utformingen av web-sider, og de har hensiktsmessige verktøy for å gjøre selve tekst- og bildebehandlingen og som skal til (for eksempel bearbeiding av tekst fra vanlige tekstbehandlere over til HTML-språket).

HTML (Hyper Text Markup Language) er regler for hvordan elektroniske dokumenter skal «tagges» eller merkes for World Wide Web, og som gjør at teksten kan for eksempel inneholde pekere til annen tekst eller bilder eller til databaser. En HTML-merket tekst kan se ut som vist i figur 2.1.

Eksemplet viser et enkelt lite utdrag, uten noen av de mange finesser som betegner mer avanserte Web-sider (f.eks. pekere til andre web-sider). Profesjonelle merker («tagger») teksten med egnede HTML-verktøy. De har også verktøy for effektiv tilrettelegging av multimedianformasjon, for eksempel digitalisering av video- og lydsekvenser.

XML (eXtensible Markup Language) en utvidelse av HTML som brukes i World Wide Web for å kunne spesifisere strukturert informasjon eller strukturerte dokumenter. Med et strukturert dokument menes et dokument med en logisk, abstrakt struktur. Det er innholdet som gir struktur, ikke presentasjonen eller layouten. Et strukturert dokument har både et innhold og en beskrivelse av hvilken rolle innholdet spiller i dokumentet, for eksempel om det er en tittel, en fotnote osv. Markeringsspråk brukes til å identifisere strukturer i informasjonen. Sammenliknet med HTML tilbyr XML en mye større fleksibilitet: i XML kan brukeren selv definere nye tagger som gir informasjon om hva tekstelementet inneholder. Således kan et program forstå hvilke data et XML-dokument inneholder. I HTML derimot er det ikke mulig å forstå hva dokumentet som helhet eller et element merket med en tagg inneholder. Dokumentstrukturene i XML kan være vilkårlig komplekse. Taggene definerer elementer som i sin tur kan inneholde andre tagger og elementer. I XML-teknologien går det et skarpt skille mellom innhold/struktur og layout/presentasjon. Innholdet lagres for seg, og er strukturelt merket ved hjelp av tagger. Selve presentasjonen, dvs. hvordan dokumentet skal se ut for eksempel i nettleseren, defineres separat 1.

XML fører oss tilbake til EDI-løsninger. Som nevnt baserer tradisjonell EDI seg på lukkede nett for transport av meldinger og tjenester relatert til bl.a. sikkerhet. Det er flere grunner til interessen for å bruke internett og internetteknologi som transportbærer for EDI 2:

• Tilknytning til og bruk av internett er rimelig i forhold til tradisjonelle formidlingssentraler.

• Programvare og utstyr for internetteknologi er forholdsvis rimelig.

• Brukerne har internettilknytning og -programvare for andre formål, og ønsker å kunne bruke dette i stedet for å skaffe eget abonnement, utstyr og programvare for EDI-applikasjoner.

• Internettet får mer og mer karakter av en global infrastruktur: sannsynligheten for at potensielle kunder eller handelspartnere kan nås over internett er stadig økende.

• Internettet er praktisk talt enerådende som plattform for elektronisk handel.

• Internettbasert teknologi (f.eks. web, XML, Java) åpner for nye typer applikasjoner, spesielt interaktive.

• Internett oppfattes som mer «spennende» enn tradisjonell EDI, og bedriftene som tar det i bruk fremstår kanskje som mer framtidsrettede.

• Web-løsninger har vanligvis ganske lav brukerterskel, og det er en viss forventning om at internettbaserte løsninger skal være raskere og enklere å komme i gang med enn tradisjonelle EDI-løsninger.

I noen tilfeller er nok forventningene litt overdrevne, og det avhenger også av den konkrete situasjonen hvilken gevinst en kan hente, men i mange situasjoner er internett nok et godt alternativ til tradisjonelle plattformer for EDI særlig om sikkerhetsnivået (sikring) er tilstrekkelig – i og med at internett er åpnet, er det ikke like sikkert som løsninger som kjører i lukkede nett. (Se kapittel 5 for mer detaljert presentasjon av sikring.)