8 Innvirkning på arbeid og arbeidstaker

Elektronisk handel og samarbeid vil også ha innvirkninger på arbeidsmarkedet. De ansatte, deres arbeidsoppgaver og arbeidsplassene generelt vil oppleve eller gjennomgå endringer. Foreløpig har disse endringene i liten grad gjort seg gjeldende. Endringene vil skje over tid, og elektronisk handel og samarbeid over internett er fremdeles et relativt nytt fenomen.

Forskning på konsekvenser av elektronisk handel og samarbeid har nylig blitt startet opp i Norge. Formålet er i første omgang spørsmål som:

• Hvordan vil organisasjonene se ut og hvordan vil arbeidsoppgavene bli organisert?

• Vil teknologien fjerne eksisterende eller skape nye barrierer i de forskjellige delene av handelsnæringen?

• Vil det ligge kompetansemessige utfordringer og konsekvenser for de ansatte og lederne i disse virksomhetene?

• Hvilke nærliggende konsekvenser og muligheter er det for de ansatte, og hvor er behovet for ny kompetanse sterkest?

Disse spørsmålene er relevante i alle deler av næringslivet – også i olje- og gassindustrien.

Det foreligger ennå ikke omfattende resultater. Mens forskningen pågår må en ty til «rimelige antakelser». Det vil ikke være urimelig å forutsi at noen av de mest markante, innbyrdes avhengige konsekvenser av elektronisk handel og samarbeid for arbeidstakere er:

1. lokaliseringsendringer,

2. kompetanseendringer og

3. strukturendringer.

I dette kapittelet berører utvalget disse endringene på en overordnet måte. Det er tatt med eksempler fra forbrukerrelatert eHandel, mest fordi disse eksemplene billedliggjør den generelle utviklingen.

8.1 Lokaliseringsendringer

Aksess til informasjon og løsninger er ikke lenger knyttet til tradisjonelle PCer lokalisert i et kontormiljø. Det er etterhvert vanlig å aksessere internett også via mobile enheter. Tjenestene som kan benyttes på denne måten blir stadig mer seriøse. Selve enhetene blir også teknologisk mer avanserte, og ligner således i voksende grad på miniatyr-PCer. Selve miniatyriseringen fører til at bruken kan skje ikke bare stasjonært på kontoret, men nettopp lokaliseringsmessig mobilt – «hvor som helst», og i ulike situasjoner både fysisk og innholdsmessig.

Elektronisk handel mellom virksomheter er relativt komplisert, og dermed er kraftige, stabile og sikre digitale samband en viktig teknologisk forutsetning. Forholdene med samband forbedrer seg raskt når bredbånd i ulike varianter blir tilgjengelig. Utviklingen av digital TV vil muliggjøre integrasjonen mellom kringkasting og internetteknologi, og forholdene for sluttbruker, innholdsprodusent og tjenesteleverandør blir forbedret. Alt dette betyr at digital overføring snart kan håndteres av forbindelser som har den kapasitet og kvalitet som profesjonelle brukere med rimelighet forventer.

De to utviklingstrekkene som er kortfattet beskrevet ovenfor (sluttbrukerutstyr og samband), danner grunnlaget for den delen av informasjonssamfunnet som gjerne blir manifestert gjennom begreper som «fjernundervisning», «fjerninspeksjon», «fjernstyring», samt «telependling», «telemedisin» – og det som omtales i denne utredningen: elektronisk handel.

En annen forutsetning er det «omkringliggende», dvs. utforming av tjenester og applikasjoner for de ulike typene av maskinplattformer og for ulike typesituasjoner. Her blir modalitet et viktig begrep. Modalitet beskriver situasjonsrelaterte frihetsgrader som bør tas hensyn til, i utformingen av nettbaserte, sømløse informasjons- og tjenesteløsninger. For eksempel, avhengig av sluttbrukerens behov og arbeidssituasjon, er en viss informasjon alltid tilgjengelig, og annen informasjon kan være tilgjengelig om utstyret tillater dette.

Når tjenestene og applikasjonene blir realisert multimodalt og sømløst, vil sluttbrukerne kunne aksessere samme informasjon eller samme tjeneste uavhengig av utstyr eller nettverk. Tjenestene er intelligente nok til selv å tilpasse seg til aktuelt utstyr. Det vil si at informasjon og tjenester, inklusive elektronisk handel, må kunne kanaliseres gjennom ulikt sluttbrukerutstyr (for eksempel PC- og TV-baserte løsninger, mobile løsninger osv.), over potensielt heterogent nettverksinfrastruktur, til ulike målgrupper tilpasset ulike arbeids- og livssituasjoner. Viktige dimensjoner er med andre ord: hvem en er (f.eks. ingeniør, ekspeditør, saksbehandler, forhandler, mv.), hva en gjør (for eksempel tegne, forhandle, handle, inspisere, studere mv.), hvor en er (for eksempel hjemme, på kontoret, på flyplassen, inne i et skipsskrog, på postkontoret, på universitetet mv.) og hvilken situasjon en er i varig eller midlertidig, som organisasjon eller individ (individer: for eksempel bevegelseshemmet, syk, på flyttefot; organisasjoner: for eksempel fusjonering).

Dette stiller store krav til utformingen av applikasjoner og tjenester. Kravet til «sømløshet» mellom ulike modaliteter kan illustreres ved hjelp av figur 8.1 hvor den mest avanserte varianten av en informasjonstjeneste fås tak i gjennom en vanlig PC, den minst avanserte ved hjelp av en håndholdt enhet. Et enkelt eksempel knyttet til elektronisk handel er produktinformasjon. Avhengig av utstyr kan denne variere fra enkel numerisk informasjon til illustrasjoner og levende bilder. En ingeniør som inspiserer et skip kan ha behov for å bestille reservedeler i inspeksjonssituasjonen, ved hjelp av mobilt utstyr. Senere kan samme person endre bestillingen ordinært fra sin stasjonære kontor-PC.

Innhold er grunnmuren i de fleste tjenester, også i forbindelse med elektronisk handel. Kriteriene er mange når det gjelder hvordan informasjonstjenestene i slike omgivelser skal utformes eller hvordan innholdsproduksjonen skal styres. Kompleksiteten vedrørende modalitet gjør det viktig å betrakte kravene fra flere perspektiv. Da kan følgende betraktninger være til hjelp:

Sluttbrukerne representerer det siste leddet i informasjonstjenesters verdikjede. For dem er det viktig at elektronisk informasjon er

• lett å finne og lett å bruke,

• korrekt (oppdatert),

• basert på tilgjengelig teknologi (typisk internett), og

• i mange situasjoner gratis, og i kommersielle situasjoner riktig priset.

Særlig for den mobile sluttbruker vil utformingen av informasjonstjenester være av sentral betydning siden mobilt utstyr introduserer mange praktiske begrensninger som for eksempel liten skjerm, lite tastatur og også noe ustabile nettverk i bakgrunnen.

For eieren av informasjonen (eller den som publiserer den) er det viktig

• lett å kunne utgi og oppdatere informasjon,

• å kunne håndtere ulike versjoner av informasjonen,

• å kunne operere uten tilgang til «sær» eller urimelig dyr programvare (for eksempel teksteditor), og

• å kunne operere uten dyp eller detaljert teknologisk kunnskap for informasjonshåndteringen.

Sett fra tjenesteleverandørs perspektiv er følgende viktig:

• kapasitet til å gjøre tjenester globalt tilgjengelige over forskjellige transportinfrastrukturer

• evnen til å utforme disse tjenestene og tjenestefunksjonaliteten slik at de kan tilpasses ulike brukers ulike situasjoner og utstyr.

Når mobiliteten øker, øker også «sammenblandingen» av situasjoner. Den rendyrkede skillelinjen mellom arbeid og fritid viskes delvis bort, og dette gjelder også aktivitetenes karakter. For eksempel gjøres ikke lenger læring kun på skolen og på universiteter, men oftere og oftere i forbindelse i arbeidet, såkalt livslangt. Dette bringer oss videre mot temaer som er essensielt knyttet til elektronisk handel, og som omtales i mer detalj andre steder i utredningen.

8.2 Kompetanseendringer

eHandel og eSamarbeid vil stille nye krav til kompetanse. Internett er et raskt medium som krever rask respons for eksempel i forbindelse med kjøp og salg. En forventer bl.a. at ePost blir svart på, og at viktige meldinger bekreftes (store deler av handelskommunikasjon er enten ePost i utgangspunktet, eller informasjon som fra et webskjema i brukergrensesnittet konverteres til ePost). Slike aspekter av elektronisk kommunikasjon må læres, særlig når det handler om interaksjon og utøvelse av funksjoner som tidligere har vært papirbaserte eller muntlige.

Særlig av salgs- og kjøpsfunksjonen krever nettets (potensielle) interaktivitet en «nyinnføring» i – for så vidt kjente – handelsmodeller og -mekanismer, inklusive mekanismer for prisdannelse. Den nye praksisen bli påvirket for eksempel av

• nettauksjoner,

• «push»-løsninger (for eksempel automatisk varsling),

• det som kalles for omvendte auksjoner eller «collecting demand» (kjøperen stiller et visst beløp til disposisjon, og nettforhandleren finner fram det beste tilbudet innen beløpsgrensen) og

• agentteknologier (agenten sendes ut i nettet, og den henter inn utvalgt informasjon fra hele nettet for eksempel ifm. prissammenligninger).

Nettet som et raskt, interaktivt medium vil trolig gjøre at konsepter av denne type kommer til å vinne mer og mer terreng. Dette gjenspeiles i kompetansekravene.

I tillegg til nye modeller og mekanismer ser vi også nye produktkategorier. Salg av immaterielle produkter – tjenester eller såkalte «bits» – vil stille økte kompetansekrav til mange organisasjoner. Særlig vil beskyttelse og ivaretakelse av opphavsrettigheter kreve ny kompetanse, og det vil også prising av handelsvaren gjøre. Hva som er lovlig innhold og hvilke salgsvarer som lovlig kan omsettes krever også juridisk kompetanse.

Arbeidstakere som må forholde seg til nye aktører, på nye måter. Behovet for kompetanseoppbygging gjelder ikke bare teknologien, men forretningsprosesser som helhet.

Internetteknologien får kontaktpunktene til å flytte på seg. Når kunden tradisjonelt har henvendt seg utelukkende til markeds- eller salgsavdelingen, vil nettkunden i økende grad kunne velge å kontakte it-avdelingen, dels i forbindelse med konkrete teknologirelaterte problemer (for eksempel integrasjon av kjøperens og selgerens eHandelsløsninger), dels for brukerstøtte. Dette betyr i ytterste konsekvens at IT-avdelingens ansatte bør være skolert i kundehåndtering.

Gjennom nye arbeidsprosesser og kommunikasjonsutstyr vil krav til ny kompetanse også endre seg i de operative miljøene. Arbeidsplasser offshore vil bli preget av en vesentlig mer effektiv kommunikasjon med stort effektiviseringspotensiale. Dette effektiviseringspotensiale kan kun realiseres gjennom systematisk opplæring av personalet.

8.3 Strukturendringer

Strukturendringer i denne sammenheng refererer til at arbeidsoppgaver forsvinner eller gjennomføres et annet sted enn før. Internetteknologi gjør det mulig å dele data/informasjon på en annen måte enn tidligere. Dette betyr at fysisk lokasjon ikke lenger er så viktig.

Konkret vil dette kunne gi seg utslag i måten man jobber på, og hvem som utfører hvilke oppgaver. I forbindelse med problemløsing vil dette åpne for at ekspertteam som geografisk sitter et annet sted, vil kunne analyser sanntidsdata og komme med anbefalinger til løsninger. Dette vil kunne åpne for en mer effektiv utnyttelse av kritisk kompetanse.

Sikker tilgang til sanntidsdata gjør det også mulig å kunne styre enkelte offshoreoperasjoner fra land. Dette vil føre til en endring av det arbeidsmønsteret man ser i dag.

Det er viktig å se denne utviklingen i et riktig tidsperspektiv. Det kan så langt ikke rapporteres om noen arbeidsledighet som har sin opprinnelse i eSamarbeid eller eHandel. Disse endringene er foreløpig forholdsvis vage, og på samme måten som i kompetansesammenheng der forskningsresultater mangler, finnes det foreløpig ikke nok fakta (for eksempel statistikk) for å fastslå utviklingstrekk som fakta som gjelder over tid. Mange påstår at internetthandel får leveransekjedene til å «kollapse». Men innenfor olje- og gassmarkedet vil dette neppe skje. Majoriteten av leveransene til olje- og gassmarkedet er ikke standard produkter. Men for leverandører av standard forbruksvarer vil store endringer skje, da denne typen produkter sannsynligvis i økende grad vil bli kjøpt inn over internettbaserte markedsplasser.

Totalt sett er strukturendringer så langt, og herunder nye yrker og nye arbeidsplasser, et marginalfenomen. Langt mer utfordrende er håndteringen av nye krav til kompetanse spesielt rettet mot samarbeid mellom bedrifter og internt i bedrifter. I den operative delen av virksomheter vil eHandel kunne føre til noe nedbemanning, og støttefunksjoner vil måtte forsterkes tilsvarende.