7 eHandelsmuligheter i olje- og gassindustrien

Hensikten med dette kapittelet er å peke på de områder der eHandel forventes å ha størst betydning for olje- og gassbransjen. I delkapittel 7.7 drøftes drivkrefter og utfordringer for h.h.v. oljeselskaper, hovedleverandører og små- og mellomstore bedrifter (SMB) mer spesifikt.

Figur 7.1 viser hvordan arbeidsformen innen norsk olje- og gassindustri har endret seg de siste årene (Norges offentlige utredninger, NOU 1999/11; Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen).

Som det framgår av figuren vil elektronisk handel bli en integrert del av for eksempel prosjektgjennomføringer.

Områder hvor eHandel vil ha betydning i olje- og gassindustrien kan deles i følgende fire hovedområder:

Datastøttet samhandling

Gjennom ny teknologi åpner det seg muligheter for samarbeid mellom ulike aktører på en mer fleksibel måte. Innen olje- og gassindustrien vil dette blant annet gjøre seg gjeldende innen:

• Samarbeid mellom oppdragsgiver, hovedleverandør og underleverandører i utbyggingsprosjekter, modifikasjoner og revisjonstanser.

• Samarbeid mellom operatør og utstyrsleverandør i forbindelse med vedlikehold av utstyr.

• Opplæring av ansatte i for eksempel sikkerhetsprosedyrer eller montering/bruk av utstyr.

Kjøp og salg av varer og tjenester

eProcurement vil være et sentralt element innen eHandel og viktige områder vil være:

• Inngåelse av rammekontrakter, hvor internett åpner for en annen type distribusjon av anbudsdokumenter.

• Katalogkjøp av varer og tjenester både innenfor og utenfor rammeavtaler.

• eHandelsauksjoner og bruk av markedsplasser.

• Trading av olje og gass.

• Salg av reservoarinformasjon.

Fjernstyring av boreoperasjoner og prosessanlegg

Fiberkabler og bredbånd gjør det mulig å overføre store datamengder på en sikker og pålitelig måte. Gjennom denne teknologien kan man få tilgang til sanntids produksjonsdata over store avstander. Dette muliggjør:

• Fjernstyring av deler av boreoperasjoner.

• Fjernstyring av deler av prosessanlegg.

• Involvering av eksperter på ulike geografiske lokasjoner i «online-problemløsing».

Kunnskapsforvaltning

Internett gjør det mulig å gi mange aktører tilgang til samme informasjon. Aktuelle områder som er viktig for norsk olje- og gassindustri er:

• Undergrunnsdata (seismologiske data) vedrørende norsk sokkel.

• Deling av informasjon knyttet til lisensene.

• Opplæring.

7.1 Utbygging og engineering

I perioden 1985-1990 var investeringene i olje- og gassvirksomheten om lag 30 milliarder kroner per år. Etter 1990 har investeringene økt betydelig og var i årene 1997-1999 på 60-70 milliarder per år. Det er ventet at investeringene i kommende år vil være lavere, i størrelsesområdet 40-50 milliarder kroner per år. (Se figur 7.2).

7.1.1 Datastøttet samhandling

Tradisjonelt har ansatte fra oljeselskapene og fra de store underleverandører, vært fysisk lokalisert på samme kontorsted når installasjonen har vært under prosjektering. Internett sammen med programvare som gjør det mulig å formidle kompliserte 3-dimensjonale tegninger understøtter datadeling og nye samarbeidsformer. Dette åpner for et utvidet samarbeid mellom oljeselskaper, hovedleverandører og underleverandører. Tekniske problemstillinger og statusrapportering vil være tilgjengelig i sanntid. Alle deltagende selskaper og personer får en kontinuerlig oppdatering, og man er ikke lenger låst til å sitte på samme lokasjon for å få til et tilfredsstillende samarbeid og oppfølging.

De store hovedleverandørene kan etablere virtuelle prosjektrom der oppdragsgiver og underleverandører gis tilgang til nøkkeldata knyttet til det aktuelle prosjektet. Virtuelle prosjektrom vil redusere behovet for å samles fysisk og åpner for at man kan knytte til seg fagekspertise på en annen måte enn tidligere. På dokumentasjonssiden (kunnskapsforvaltning) vil denne teknologien ha stor betydning da det innebærer at alle aktørene vil ha tilgang til samme dokumentasjon. Feil som oppstår grunnet endringer i underlagsdokumentasjon bør kunne reduseres. Dette medfører også at sluttdokumentasjonen er korrekt og tilgjengelig for senere drifts- og modifikasjonsarbeid.

7.1.2 Kjøp og salg av varer og tjenester

Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel er i dag karakterisert ved at utbyggeren tildeler en hovedkontrakt (en såkalt EPC-kontrakt) til en hovedleverandør. Hvordan elektronisk handel mellom aktørene i en utbyggingsfase kommer til å utvikle seg i fremtiden, vil delvis være avhengig av hvilken kontraktstruktur som kommer til å være rådende. På den ene side er det vanskelig å forestille seg at store hovedkontrakter som inneholder beskrivelser og tekniske løsninger til en verdi av flere milliarder kroner skal bli konkurrert og tildelt over internett. På den annen side kan utviklingen av ulike portaler, markedsplasser og mekanismer som reverserte auksjoner medføre at kontraktsstrukturen vil endre seg.

Selve anbudsprosessen, også når det gjelder store utbyggingskontrakter, vil foregå ved hjelp av programvare som er tilpasset internett. Dette vil være en fortsettelse av det som allerede skjer via elektronisk overføring i dag og være godt tilpasset datastøttet samhandling (jf. delkapittel 7.1.1).

Utstyrs- og materialleveranser og diverse støttetjenester synes å bli det første kjøpt inn over internett. Slike kjøp kan enten skje som avrop på en rammeavtale eller som engangskjøp. Elektroniske markedsplasser forventes å spille en viktig rolle i denne sammenheng, både i forbindelse med inngåelse av avtaler og ved senere transaksjoner i forbindelse med avtalen. Type vare eller tjeneste vil avgjøre om det er de internasjonale, vertikale markedsplassene eller om det er regionale, horisontale markedsplasser som benyttes. De horisontale markedsplassene vil først og fremst dekke enkle varer og tjenester som ikke er bransjespesifikke (for eksempel kontormateriell eller mekanisk forbruksmateriell).

De store aktørene (oljeselskapene og hovedleverandørene) vil være interessert i å utvikle/investere i og benytte seg av elektroniske markedsplasser for å kunne oppnå både reduserte priser og reduserte transaksjonskostnader. Utviklingen av elektronisk handel er i dag i stor grad drevet av disse aktørene. En betydelig del av leveransene til norsk sokkel går til norsk landbasert virksomhet. En viktig del er alle leveransene fra lokale mindre leverandører (SMBer), ofte geografisk nært hovedleverandørens verksted eller landanlegget som bygges ut (f.eks. Kollsnes).

Selv om geografisk nærhet også i fremtiden kommer til å være en konkurransefordel er det viktig at også SMBene setter seg i stand til å utnytte de muligheter elektronisk handel innebærer.

7.2 Vedlikehold og modifikasjoner

I motsetning til i utbyggingsfasen gjøres en vesentlig del av innkjøpene i driftsfasen av feltoperatørene. Den rådende kontraktstrukturen innen vedlikehold og modifikasjoner er at de store hovedleverandørene konkurrerer om store rammeavtaler. Disse gjelder vanligvis for 3-5 år med en mulighet til forlengelse i ytterlige 3 år. Rammeavtaler gjør at det skapes et tett og langvarig samarbeid mellom oljeselskapene og hovedleverandørene

7.2.1 Datastøttet samhandling

Siden store deler av vedlikeholdsarbeidet er dekket av langvarige rammeavtaler, vil deling av informasjon i stor grad kunne skje gjennom en-til-en forbindelser mellom operatør og leverandør. Etableringen av bredbåndsnett mellom offshore- og landbaserte installasjoner (nærmere beskrevet i delkapittel 7.3) vil gjøre det mulig å ha tilgang til sanntidsdata på land. Dette gjør at utstyrsleverandører vil kunne utøve tilstandskontroll og overvåking, samt gi driftsteknisk støtte uten at de er fysisk tilstede. Man kan se for seg virtuelle problemløsningsteam bestående av operatørens eksperter som sitter i et kontrollrom på land, leverandørens eksperter som sitter i egne lokaler, og offshorepersonellet, som alle til enhver tid har tilgang til de samme dataene.

7.2.2 Kjøp og salg av varer og tjenester

Inngåelse av rammeavtaler vil kunne skje gjennom reverserte auksjoner over internett.

Avrop av varer eller tjenester vil enten foregå via en en-til-en-forbindelse mellom kjøper og selger, eller via en elektronisk markedsplass. Avhengig av hvilke varer eller tjenester som handles, vil dette kunne foregå via enten de vertikale, bransjespesifikke markedsplassene, eller via mer lokale horisontale markedsplasser.

En betydelig del av varer og tjenester i forbindelse med vedlikeholds- og modifikasjonskontrakter kjøpes inn fra lokale, mindre leverandører (SMBer), geografisk nær oljeselskapenes driftsorganisasjoner eller hovedleverandørenes vedlikeholds- og modifikasjons prosjekter. Som for utbygging, er det derfor viktig at SMBer utvikler kompetanse og planlegger for utnyttelse av eHandel.

7.3 Driftsoperasjoner

Ny teknologi åpner for nye muligheter å organisere driften av offshoreinstallasjoner. Tradisjonelle oljeplattformer består i prinsippet av tre hovedenheter: produksjonsenhet, boreenhet og boligkvarter. De ulike enhetene er i noen tilfeller samlet på en plattform, andre ganger fordelt på ulike installasjoner. Utviklingen går i retning av at de tre enhetene i større grad blir separert. Produksjonsenhetene plasseres i mindre og flere undervannsinstallasjoner som fjernstyres (se figur 7.3).

En viktig forutsetning for en slik utvikling er at man kan etablere en pålitelig sanntidsoverføring av data fra den enheten som fjernstyres, til «kontrollrommet». Slik fjernstyring gjøres i dag av flere anlegg i Nordsjøen. Ny teknologi, blant annet fiber/bredbånd, gjør det mulig å overføre større datamengder samtidig og forsterke dagens utvikling. Dette vil gjøre det mulig å fjernstyre fra land deler av de operasjonene (boring, produksjon og vedlikehold) som i dag utføres med offshorebemanning. Et viktig arbeid i denne sammenheng er å knytte eksisterende og kommende installasjoner i Nordsjøen sammen i en nettverksstruktur med bredbånd (se figur 7.4).

I det øyeblikk man har tilgang til pålitelig sanntidsinformasjon fra offshore installasjoner på land åpner det seg flere muligheter for å effektivisere arbeidet. Dette krever imidlertid nye arbeidsprosesser som integrerte tverrfaglige team, ny arbeidsdeling offshore/land og ny arbeidsdeling operatør/ekstern ekspertise/serviceselskap.

7.4 Seismikk, reservoar, boring, brønn

Sikker overføring av sanntidsdata fra borerigger til land vil gjøre det mulig å styre boring og reservoarutnyttelse på en ny måte. Produksjonsoptimalisering vil i større grad kunne realiseres ved at ekspertteam på land har tilgang til sanntidsinformasjon fra brønnene. Tettere integrering av produksjonsoptimalisering og brønnstyring forventes å gi raskere og bedre beslutninger, reduserte kostnader og økt produksjon.

Uttesting av slik teknologi er i gang. I tillegg til å etablere løsningene teknologisk kreves det gjennomgang av roller og tydelig ansvarsdeling mellom de ulike aktørene. Dette gjelder spesielt sikkerhet og beredskap.

Virksomheten på norsk sokkel er preget av langsiktige rammeavtaler mellom boreselskaper og operatørene. Effektivisering av informasjonsflyten mellom aktørene vil derfor i stor grad være preget av integrering av «backend»-systemene hos operatør og boreselskap på bilateral basis. Vertikale markedsplasser spesielt rettet mot boring (f.eks. www.wellogix.com) vil ha mindre relevans, med mindre man går vekk fra de langsiktige rammeavtalene som benyttes i dag.

Ny teknologi gjør det mulig å samle og dele store datamengder på en annen måte enn tidligere. Ett eksempel på dette er Petrobank som er en nasjonal database for seismikk, brønndata og deler av produskjonsrapporteringen til OD. Denne type databaser bidrar til en effektivisering av verdikjeden ved at data kan lagres og oppdateres ett sted. Det kreves imidlertid at det etableres en struktur som kan sikre at innsyn kan styres i henhold til «eierskap» til dataene. SOIL (nærmere omtalt i delkapittel 5.3) muliggjør deling av elektronisk informasjon på en sikker måte.

7.5 Lisenssalg og lisenssamarbeid

Mangfoldet i lisensstrukturen medfører at mange aktører skal ha tilgang på de samme lisensdataene. En felles database for alle økonomiske/regnskapsmessige data, med styrt tilgangskontroll vil kunne bidra til en sterk effektivisering av administrasjonen av aktivitetene på norsk sokkel.

Et konkret samarbeid mellom aktørene på norsk sokkel for å etablere en felles database for lisensinformasjon er i gang. LicenseWeb (se figur 7.5) er en virtuell samarbeidsarena for de i olje- og gassbransjen som arbeider med informasjon fra de omkring 250 lisensene på norsk sokkel.

Markedsplasser for kjøp og salg av lisenser over internett er et annet satsingsområde. Den mest kjente er Indigopool som er eid av ett av verdens største serviceselskaper, Schlumberger. Gjennom Indigopool er det mulig å kjøpe/selge/bytte lisenser over hele verden. Det foregår ca. 9000 slike transaksjoner per år, hvorav 1000 utenfor USA. Utvalget er usikker på om det er tilstrekkelig transaksjonsvolum for å kunne rettferdiggjøre egne markedsplasser for ren lisenshandel. Likevel vil det være positivt og kostnadseffektivt å benytte eHandelsteknologi til felles datarom, standard kontrakter osv.

7.6 Trading

7.6.1 Trading av olje og gass i bulk markedet (wholesale)

Trading og handel med olje- og gassprodukter vil i stor grad bli påvirket av utviklingen i informasjonsteknologi. Trading er særdeles kommunikasjonsintensiv og egner seg godt til informasjonsteknologiens raske utvikling. Norge er en betydelig aktør i tradingmarkedet. Med en oljeeksport på mer enn 3 millioner fat per dag, og et årlig gassalg til Europa på rundt 90 milliarder sm3 vil det være avgjørende å ta del i den teknologiske og kommersielle utviklingen.

eHandel vil innebære en utvikling i retning av:

• Lave inngangsbarrierer for nye aktører. Dette vil skape høyere likviditet og sterkere konkurranse i markedet.

• Vesentlig bedre aksess til informasjon, dvs. markedet blir mer transparent.

• Nye markedsplasser bygges og utfordrer de etablerte (f.eks. NYMEX og IPE).

• Barrierene mellom handelsvarene rives ned og geografiske barrierer reduseres.

• Mer sofistikerte verktøy innen risikostyring og informasjon vil utvikles og brukes.

• Nye handelsprodukter utvikles (derivater, hedgeprodukter, lokasjonshandler, bytteprodukter osv.).

For spekulativ trading (paper-trading inkl. framtidspriser, derivater, byttehandler osv.) av produkter bruker fortsatt de etablerte aktørene, som NYMEX og IPE i stor grad telefon og direkte kommunikasjon. Dette gjelder også i for OTC-handel (direkte handel mellom to selskaper). Utviklingen vil tvinge de etablerte selskaper og handelsformer over mot eHandelsløsninger.

Nye aktører og markedsplasser har framtvunget en betydelig endring fra relativt enkle produksjonsmarkedsplasser til avanserte handelsplasser med komplekse produktderivater og finansielle opsjoner på de underliggende produkter. EnronOnline ( www.enrononline.com), Intercontinental Exchange, Houstonstreet, Altra og Tradecapture er alle eksempler på slike markedsplasser.

For fysisk trading eller handel i spotmarkedet er den samme utviklingen til stede, selv om store deler av volumene fortsatt holdes utenfor markedsplassene av de store produsentene. Dette henger sammen med et ønske de store aktørene har til å holde på informasjon. Sannsynligvis vil utviklingen mot åpnere markedsplasser derfor gå senere innen den fysiske handelen, og eHandelsmuligheter vil fokuseres mot kostnadseffektivisering av informasjonsflyten (dokumenthåndtering).

For gassmarkedet i Europa er tradingvirksomheten først og fremst avhengig av en deregulering i markedet. I øyeblikket er det kun England som har et utviklet tradingmarked for gass. Internett har så langt ikke kunnet påvirke dereguleringshastigheten, men der deregulering har skjedd, har man sett de samme utviklingstrekk som beskrevet ovenfor for oljeprodukter. USA er et godt eksempel på dette.

Utviklingen i tradingmarkedet vil bli sterkt påvirket av internetteknologien. Likevel er det mye som tyder på at en rekke av de nye initiativer, nye produkter, nye aktører og nye markedsplasser ikke vil overleve i et fullt konkurranseutsatt marked. Til syvende og sist vil det avgjørende være tilstrekkelig likviditet i produkter og markeder, og ikke myndighetenes tiltak for deregulering eller antall markedsplasser.

7.6.2 Markedsføring og handel med energiprodukter i sluttbrukermarkedet

Internett og elektronisk kommunikasjon har allerede i stor utstrekning gjort sitt inntog i konsument- og industri-/forretningsmarkedet for energiprodukter. Figur 7.6 gir en forenklet illustrasjon på hvordan handelsarenaene fungerer og hvilke elementer som i størst grad endres som følge av eHandel.

Til tross for at tradisjonell markedsføring og kommunikasjon fortsatt vil være vanlig spesielt i markedssegmenter som er preget av monopolstrukturer, har det utviklet seg nye markedsplasser for kjøp og salg ev energiprodukter. En rekke av de etablerte aktørene har også laget sine egne elektroniske løsninger. For industrikunder og større privatkunder ser man en utvikling der leverandører og nye markedsaktører tilbyr serviceavtaler og tilleggstjenester. Dette gjøres delvis for å holde på kundene og delvis for å skape nye forretningsmuligheter. eHandel er ofte en integrert del av slike løsninger.

Et utviklingstrekk er framveksten av såkalte «multiutilities». En «multiutility» utvikler, gjennom bruk av avanserte internettløsninger og en stor kundebase, tilbud om salg av alle typer energiprodukter, bank- forsikringstjenester, forbruksvarer og lignende. I Norge er denne utviklingen kommet lengst innen elektrisitet. Energiprodukter er typiske handelsvarer eller «commodities» med meget lav barriere for nye aktører til å delta i kjøps- og salgsprosessen. Dette vil bety at med deregulering og eHandelens nye forretningsløsninger, vil man oppleve en betydelig skjerpet konkurranse i årene framover.

7.7 Drivkrefter og utfordringer for aktørene i olje- og gassbransjen

Konsekvenser og muligheter for den enkelte bedrifts forretningsvirksomhet vil være forskjellig avhengig hvilke markeder man opererer i og hvilke roller bedriften har innen bransjen. I dette kapittelet har utvalget gitt en vurdering av drivkrefter og utfordringer sett fra henholdsvis oljeselskaper, store hovedleverandører og leverandørindustrien med fokus på SMBer.

7.7.1 Oljeselskaper

Oljeselskapene vil først og fremst være opptatt av:

• Lavere kostnader.

• Redusert kapitalbinding.

• Mer effektiv samhandling.

• Markedspenetrering.

• Utvikle sine posisjoner m.h.t. trading og markedsføring av energiprodukter.

Som en konsekvens av dette vil det være stor fokus på anskaffelses- og forsyningskjedene og effektivisering av samarbeid både internt og mellom bedrifter. Oljeselskapene vil på denne måten oppnå:

• Reduserte transaksjonskostnader.

• Transparens i markedet (beste tilbud).

• Disiplinering av egen organisasjon.

• Bedre informasjon og styring i hele verdikjeden.

• Effektive samhandlingsarenaer og utvikling av kompetanse innenfor prosjektering og i driftsfasen av olje- og gassutbygginger.

• Styrking av både interne samhandlingsarenaer og mellom partnere, eiere, myndigheter og leverandørbedriftene.

• Å fremstå som teknologisk avanserte selskap.

Oljeselskapene vil være opptatt av å få på plass standarder og verktøy som muliggjør dette. Oljeselskapene vil derfor framstå som aktive deltagere i etablering og bruk av bl.a. markedsplasser samt ta i bruk eHandel tidlig. Oljeselskapene vil også ha insentiv til å bidra til at leverandørindustrien tar i bruk eHandelsløsninger.

Med hensyn til markedet for energiprodukter vil oljeselskapene søke å beholde markedsandeler og beskytte markedssensitiv informasjon. Begge disse ambisjonene utfordres av eHandel. Oljeselskapene vil derfor være opptatt av å få på plass egne salgskanaler over internett (netshops) og alene eller sammen med andre etablere løsninger for å tilby «multiutility»-salg i markedet.

7.7.2 Hovedleverandører

Hovedleverandørene vil ha mange av de samme målene som oljeselskapene med hensyn på å effektivisere verdikjeden i forbindelse med anskaffelser, penetrere markeder og oppnå større grad av samhandling mellom seg og sine kunder og leverandører og internt i egne organisasjoner.

Alle hovedleverandører er i ferd med å etablere internettbaserte løsninger for samarbeid (prosjektering og oppfølging) mellom oljeselskaper, hovedleverandører og underleverandører. Etablering av virtuelle prosjektteam, samhandling på tvers av geografiske barrierer og sikring av dokumentasjon i sanntid er alle verktøy som allerede er i utstrakt bruk. Hovedleverandørene er pådrivere i denne utviklingen.

Hovedleverandørene konkurrerer i forkant av en utbyggingsfase i stor grad på tekniske løsninger, og kostnader/pris. Det vil derfor være i hovedleverandørenes interesse at deres underleverandører får hjelp til å etablere sin virksomhet basert på internettkommunikasjon.

Mulighetene for at det skal skje omfattende samarbeid i olje- og gass industrien i Norge innenfor det å utvikle felles særnorske løsninger for eHandel synes derimot mindre realistisk. Årsaken er at hovedleverandørene er deler av større internasjonale selskaper.

7.7.3 Små og mellomstore bedrifter (SMB)

Innførelse av elektronisk handel vil kunne få store konsekvenser for mange små og mellomstore bedrifter. Utnytter bedriftene de muligheter eHandel gir kan det utvikles til et konkurransefortrinn og bedriftene kan enklere og rimeligere nå ut til nye markeder. Bedrifter som ikke følger med i utviklingen vil kunne oppleve at de utestenges fra muligheten til å by hos enkelte kunder.

eHandel vil globalisere økonomien, noe som resulterer i at norsk industri vil oppleve at det kommer nye konkurrenter inn på hjemmemarkedet. Utvalget er av den oppfatning at relasjoner, lokal tilhørighet og kort fysisk vei til markedet forsatt vil ha betydning, men i mindre grad enn tidligere.

Det en frykt hos en del mindre leverandører at de må være til stede på flere markedsplasser, både horisontale og vertikale, for å nå sine kunder. Dette vil medføre høye kostnader gjennom investeringer i oppgradering av informasjonssystemer, vasking og kvalitetssikring av produktinformasjon, samt i kompetanseoppbygging.

Det vil være ressurskrevende og lite kostnadseffektivt for SMBer å forholde seg til mange markedsplasser med forskjellig grensesnitt. En koordinert tilrettelegging for eHandel fra oljeselskapene og hovedleverandørenes side, vil kunne åpne for at småbedrifter kan delta i sentrale arbeidsprosesser med sin kompetanse, uten å samtidig måtte bygge opp betydelig teknisk infrastruktur, informasjonssystemer og eHåndtering selv.

Utvalget er av den oppfatning at bransjen bør tilstrebe en forenkling og samordning innen eHandel. Siden de fleste operatører på norsk sokkel har gått sammen om utviklingen av markedsplassen Trade-Ranger vil den sannsynligvis bli en sentral markedsplass for norsk sokkel og norsk oljeindustri. Det bør legges til rette for at Trade-Ranger og andre oljerelaterte markedsplasser og en horisontal regional markedsplass enkelt kan benyttes i et samspill. Utvikling av en norsk horisontal markedsplass med fokus på enkelhet og lav inngangsbarriere vil kunne være et sentralt virkemiddel for å støtte SMBene.

Utvalget vil sterkt anbefale SMBer å etablere en strategi for hvordan selskapet skal ta i bruk eHandel, hvordan man skal bygge opp egenkompetanse, hvilke arbeidsprosesser internt som blir endret, samt å overvåke sitt eget marked i forhold til eHandel. eHandel vil i stor grad være drevet av de store aktørene og det vil derfor være viktig for SMBene å være i nær dialog med sine viktigste kunder i forhold til deres krav og forventninger.

Utvalget er av den oppfatning at fordelene er betydelig større enn ulempene ved å ta i bruk eHandel også for SMBer. Samtidig finner utvalget det viktig å advare mot å foreta betydelige investeringer innen eHandel uten at det er foretatt grundige analyser i forkant.